Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
7. Oppsummering mål og tiltak
Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg
Biomasse 2010
Andel rømt laks Kilde: NINA 2011
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett 2011
Indikator og terskelverdier for varige genetiske endringar Tidsserie andel rømt laks om hausten i ei rekkje elvar Naturleg streifing anslått til rundt 5% Modellar tyder på vesentlige genetiske endringer ved > 20% oppdrettsfisk i elven Brukte terskelverdier: Risiko (sannsynlighet) Terskelverdi Høy > 20% rømt laks i elven Moderat 5-20% rømt laks i elven Lav < 5% rømt laks i elven
Fylkesvis vurdering innslag av rømt laks (2008-2010) Fylke #lakseelver # Elver under-søkt årlig % oppdr. per fylke 2008-2010 Vurdering (basert på 5 og 20% terskelverdi for rømt laks) Østfold 2 1 51.0 Moderat. En stor elv, Glomma, trekker til seg oppdrettsfisk Oslo og Akershus 1 0-1 0.0 Kun en elv ett år Buskerud 3 0 Ingen data Vestfold 3 0-1 4.1 Lavt innslag i en liten elv undersøkt Telemark 2 1 13.1 Moderat innslag i en elv undersøkt Aust Agder 3 1-2 15.3 Moderat innslag av oppdrettsfisk Vest Agder 8 1-2 0.3 Lavt innslag av oppdrettsfisk Rogaland 30 4-6 9.0 Lavt innslag i Jærelvene, høyere i Ryfylke. Moderat. Hordaland 24 1-4 39.1 Mye oppdrettsfisk Sogn og Fjordane 32 5-6 20.0 Mye oppdrettsfisk Møre og Romsdal 63 3-5 16.0 Moderat innslag Sør Trøndelag 58 4 7.8 Moderat innslag, men bedre situasjon inne i Trondheimsfjorden Nord Trøndelag 28 2-3 9.1 Moderat innslag av oppdrettsfisk Nordland 103 2-3 12.8 Variable data og mange svekkete bestander, vurderes til moderat Troms 34 1-5 6.3 Lite data fram til 2010 da 5 elver ble undersøkt, vurderes til moderat Finnmark 37 2-4 16.6 Moderat innslag av oppdrettsfisk
Oppsummert
Osterfjordbestandane Er det genetiske endringar I individuelle populasjonar over tid? Er det endringar I genetisk (geografisk) struktur over tid? Ekso Lone Dale Voss o Osterøy Arna
Geografisk og genetisk avstand
>3000 laks fra 21 elver Historisk og nye prøve Analysert med: 22 mikrosatelitter Kevin A. Glover 1*, María Quintela 2, Vidar Wennevik 1, François Besnier 1, Anne G. E. Sørvik 1, Øystein Skaala 1
Resultat frå mikrosatelittar variasjon innafor bestandar Temporal genetisk forandring observert i 6 av 21 bestandar (29%) Vosso Opo Lone, V. Jakobelva, Figgjo + Berbyelva Alle har har fått nye alleler, og hatt rømt laks Temporal genetisk stabilitet observert i 15 elver Nokre av desse har hatt ein del rømt laks F. Eks Etne og Namsen
Resultat frå Mikrosatelittar Variasjon mellom bestandane Global Fst = verdi for differensiering mellom populasjoner Høyere verdi = meir differensiert Data-sett Historisk Fst Nye Fst Forandring Alle 21 populasjoner Reduksjon 6 forandret populasjoner 6 uforandret populasjoner Reduksjon Ingen
For Norskekysten som helhet er imidlertid store områder vurdert å være utenfor bæreevnen i 2010 2 1 3 4 5 6 7 Undersøkelseslokaliteter 8 9 10 11 12 13 1.Porsangerfjord, Finnmark 2.Altafjord, Finnmark 3.Vik, Nordland 4.Folda, Nordland 5.Vefsnfjord, Nordland 6.Namsenfjorden, Nord-Trøndelag 7.Trondheimsfjord, Sør-Trøndelag 8.Romsdalsfjord, Møre og Romsdal 9.Ålesundfjorden, Møre og Romsdal 10.Sognefjorden, Sogn og Fjordane 11.Vosso, Hordaland 12.Hardangerfjord og Ryfylket 13.Sandnesfjord
Nasjonal lakselusovervåkning Hardanger 2010 Trålfangst Garnfangst Garnfangst
Nasjonal lakselusovervåkning 2010
Nasjonal lakselusovervåkning: oppsummering 2010 Med de bekjempelsesregimene som nå er til rådighet, kan det se ut som om infeksjonspresset på sjøørret utover juni og juli er overskrevet langs spesielt vestlandet, og til dels også på nordvestlandet. Laksesmolten fra de samme områdene ser de fleste siste år (i motsetning til på slutten av 90-tallet) imidlertid ut til å slippe unna det verste infeksjonspresset (med forbehold om seint utvandrende laksesmolt fra Vestlandet). Dette kommer sannsynligvis av de synkroniserte vinter og våravlusningene som greier å holde infeksjonspresset lavt under hovedutvandringa til laksesmolten i mai.
Lakselus: effekt på bestandar av sjøaure? Havforskingsinstituttet Guddalselva
Fokus: 1. Eksperimentelle studiar: Overleving, tilvekst, diett hos F,H,W 2. På pulsen: Smolt, aure og laks, sjøoverleving, rømt fisk, bunndyr
Meir enn 80-90 % av oppvandra sjøaure i Guddalselva har skada ryggfinne Typisk luseskad e 100 Relativ fordeling (%) 80 60 40 20 Massiv skadet RF Noe skadet RF Litt skadet RF Ingen skade RF 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Årleg smolttal har vore mellom 633 og 1615, med signifikant lågare tal i åra 2005-2011 enn i 2001-2004 (t-test, t = 3,25, p = 0,01) 2000 1600 Tal auresmolt 1200 800 400 R 2 = 0,38 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Tendens til fallande oppvandring av sjøaure i Guddalselva i perioden 2000-2011 Tal fisk registrert i fella 160 140 120 100 80 60 40 20 0 R 2 = 0,3187 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Teljing av gytefisk og rømt fisk er problematisk
Overvaking av utsett fisk, villfisk eller rømt oppdrettslaks i vassdrag