REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, trinn 1-7

KANDIDAT 3607 PRØVE REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, trinn 1-7 Emnekode REL106 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 28.05.2018 09:00 Sluttid 28.05.2018 15:00 Sensurfrist 18.06.2018 02:00 PDF opprettet 13.03.2019 08:41 Opprettet av Rebecca Stride 1/8

REL106 generell informasjon Emnekode: REL106 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk 2, trinn 1-7 Dato: 28.05.2018 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Læreplan i KRLE. Tilgjengelig i oppgavesettet Merknader: Kandidaten skal besvare 3 av 4 oppgaver. De tre oppgavene må hver for seg være bestått for at hele eksamenen skal kunne godkjennes ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 REL106 oppgave V18 1. Gjør rede for noen særtrekk ved læren i Jehovas vitner, deriblant gudsforståelsen. Gjør deretter rede for noen innslag i skolehverdagen som kan bli vanskelige for elever fra Jehovas vitner og drøft hvordan du vil arbeide med tilpasset opplæring og differensiering i et par slike tilfeller. 2. Gjør rede for og drøft kriterier for bruk av musikk i KRLE-undervisningen. 3. Gjør kort rede for bakgrunnen for reformasjonen på 1500-tallet. Beskriv hovedpunktene i Martin Luthers kritikk. Drøft deretter hvilken betydning Luther hadde for fremveksten og gjennomføringen av reformasjonen. 4. Gjør rede for noen særtrekk ved læren i Bahai, deriblant enhetstenkningen. Skriv ditt svar her... Oppgave 1) I denne oppgaven vil jeg starte med å gjøre rede for gudsforståelsen, menneskesynet og virkelighetsforståelsen innenfor læren i Jehovas vitner. Jeg vil i denne redegjøringen sammenlikne deler av læren med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (JKK), ettersom disse religionene har mye til felles. Samtidig vil deler av praksisen også bli nevnt, ettersom lære og praksis henger nært sammen. Jeg velger å tolke utfordrende innslag i skolehverdagen både som faglige og sosiale utfordringer. Dermed vil drøftingen ta utgangspunkt i markering av fødselsdager og undervisning knyttet til julehøytiden. Jeg vil i denne sammenhengen drøfte hvordan hensynet til den enkelte må balanseres med hensynet til fellesskapet. Altså hvordan tilpasset opplæring og differensiering kan benyttes for å fremme prinisppene om inkludering og likeverdig opplæring. Læren er den viktigste dimesjonen i Jehovas vitner, og legger grunnlaget for praktiseringen av troen. Lære og praksis henger sammen i alle relgioner, men Jehovas vitner legger særlig vekt på å leve i tråd med bibelens ord. Bibelen er med andre ord den viktigste kilden til læren, og bibelsynet er konservativt. Jehovas vitner har en egen oversettelse (Ny-verden oversettelsen) som tolker bibelens utsagn noe annerledes enn i andre bibeloversettelser (eks den norske kirken). Samtidig blir bladet Vakttårnet gitt ut to ganger i måneden, som er med på å trekke frem sentrale temaer for den aktuelle perioden. Dette bladet er felles internasjonalt, ettersom jehovas vitner er sterkt teokratisk styrt. Altså er læren lik i store deler av verden og internasjonalt 2/8

blir organisasjonen styrt av det styrende råd i New York. I forhold til gudsforståelsen avviser Jehovas vitner i likhet med JKK treenighetslæren. De mener at Jesus Kristus ikke er Gud, men at det er hans sønn, som er skapt direkte av han. De har dermed mange like egenskaper, men de er ikke to ulike uttrykk for den samme guden, slik man tenker i de fleste andre kristne retningene (ortodoks, katolsk, protestantisk). De avviser likevel JKK sitt syn på at Jesus og Gud har fysiske og identiske kropper. Jesus er Guds sønn, som har fått mydighet av sin far til å styre på jorda. Videre er det riktige navnet på Gud JHWH, som kommer fra hebraisk. Oversatt med vokaler (ettersom hebraisk ikke inneholdt vokaler), blir dette Jehova. Derav navnet Jehovas vitner. Her kommer også selvforståelsen inn i bildet, ettersom Jehovas vitner anser seg selv som den eldste monoteistiske relgionen, med abel som det første vitnet. Fra et utenfra-perspektiv ble organisasjonen opprettet i 1870 av Charles T Russel. Videre anser vitnene seg selv som de eneste rette kristne, noe som kan være problematisk i undervisningssammenheng. Dette gjelder også utenfra-perspektivet, ettersom mange kristne ikke anser Jehovas vitne som kristne, på grunn av deres avvisning av treenighetslæren. Likevel vil noen, da kanskje faglig utenforstående kunne anerkjenne dem som kristne, på grunn av deres bruk av bibelen. Videre er synet på mennesket også en sentral del av læren. Mennesket er født med arvesynd fra syndefallet, og må derfor i dette livet tilegne seg kunnskap om den rette troen slik at man vil kunne oppnå frelse. Frelse er med andre ord i stor grad styrt av egeninnsats, selv om det også er Guds gave til menneskene (gjennom Jesus). Det er Jesus som til slutt avgjør hvem som blir frelst i løpet av dommes dag. Mennesket er samtidig skapt i Guds bilde, og et personlig forhold mellom Gud og menneskene er sentralt. Gud er en barmhjertig og god gud som bryr seg om hver enkelt. Dermed har gudssynet flere likhetstrekk med andre kristne retninger, til tross for at de er uenige om treenigheten. Menneskesynet er nært knyttet til virkelighetsforståelsen, som går ut på at menneskene nå lever i de siste tider før Jesus gjenkomst. Jesus kom nemlig usynlig tilbake til jorden i 1914, før han igjen dro opp til himmelen for å være leder i den himmelske regjeringen. Tidligere mente man dommens dag ville skje mens generasjonen fra 1914 levde, men man har nå utvidet dette til at det vil komme nå snart. Det er flere tegn på dette, nemlig klimaforandringer, krig, naturkatastrofer, fattigdom osv. Fra et utenfra-perspektiv kan dette virke svært negativt, men dette betyr ikke at vitnene ikke bryr seg om livet her og nå. Tvert i mot er dette svært vitktig for å tilegne seg den rette kunnskapen om den rette troen. Her kommer også den andre delen av navnet Jehovas vitner inn, nemlig at man skal vitne om Jehova. Dermed er feltarbeid en sentral del av hverdagen, som går ut på at man går sammen (ofte to og to) for å forkynne troen til andre ikke-troende. Til tross for at man under dommens dag vil bli dømt på vegne av hvordan man har levd, vil menneskene få tid til også her å gjøre seg kjent med den rette troen. Dommens dag er nemlig en periode på 1000 år, hvor menneskene vil bli fristet av Satan og dermed bli satt på prøve. Jesus og "den salvede klasse" vil være dommere over livet etter døden. "Den salvede klasse" er betegnelsen på 144.000 utvalgte mennesker fra starten av religionen frem til dommens dag, som sammen med Jesus får ta del i den himmelske regjering. De vil da være dommere under dommedagen, hvor utfallet enten er et evig liv på en paradisisk jord, eller tilintetgjørelse. Jehovas vitner tror med andre ikke ord på pinsel etter døden, slik som i andre kristne retninger. De ikke-troende vil bli tilintetgjort og dermed slutte å eksistere. For at jeg skal kunne drøfte synet bursdager og høytider nedenfor, er det nødvendig å pressisere Jehovas vitners lære om disse praksisene. Av ulike grunner er det ingen andre høytider eller markeringer som skal feires annet enn minnehøytiden. Da samles de troende i Rikets sal (forsamlingshuset) for å markere Jesu offerdød. Det er ulike årsaker til at andre høytider ikke skal markeres, og felles for dem er at alle begrunnes med utgangspunkt i NV-oversettelsen. En begrunnelse er at man ikke skal opphøye noe annet enn Jehova. Samtidig er det ikke gode nok begrunnelser for feiring av høytidene i bibelen. I forhold til jul kan det ikke bevises tilstrekkelig at Jesus ble født den 24 desember. Høytidene vil som nevnt kunne by på utfordringer i de klassene hvor det er elever fra Jehovas vitner. Årsaken til dette er fellsskolens fokus på inkludering, nemlig at alle skal med uavhengig av deres bakgrunn. Læreren må dermed forsøke å forene hensynet til den enkelte eleven, som i dette tilfellet er medlem av Jehovas vitner, med resten av klassen. I forhold til undervisning om kristendommen vil jeg i dette eksempelet se på undervisning knyttet til julehøytiden og da særlig knyttet til dramatisering som arbeidsmetode. Læreplanen oppfordrer til bruk av varierte og engasjerende arbeidsmetoder (Udir, 2015, s. 2). Dette kan tale for at læreren utformer et kreativt undervisningsopplegg, noe som dramatisering av juleevangeliet er. I klasser med en elev fra Jehovas vitner, eller muslimer for den saks skyld, vil dette kunne by på utfordringer. Igjen har læreplanes uttalelser tatt hensy til dette, ettersom det skal utøves varsomhet i valg av arbeidmetoder. I denne sammenhengen kan eleven få fritak fra ordinær undervisning, i henhold til opplæringslovens 2-3a. Eleven vil i dette tilfellet få fritak fra arbeidmåten, og ikke fra innholdet i undervisningen. Eleven må dermed få muligheten til å lære om stoffet gjennom andre arbeidsmetoder. Det kan bety at dersom læreren velger å gjennomføre dramatiseringen, må det utarbeides andre oppgaver som vil gi et tilnærmet likt læringsutbytte for eleven som har fritak. Likevel er det viktig å huske at tilpasset opplæring skal så langt som det er mulig gjennomføres innad i fellesskapet. Læreren må dermed tenke 3/8

nøye gjennom undervisningen sin, ettersom det vil bli ekskluderende for en elev fra Jehovas vitner dersom dette ikke ivaretas. Skal læreren velge å frarøve alle elevene en morsom måte å lære på av hensynet til den enkelte eleven? Før læreren går så langt som å unngå kreative arbeidsmåter i frykt for å støte en elev, er det viktig å oopparbeide en god relasjon med eleven og foreldrene. Gjennom god dialog med hjemmet vil man lettere kunne tilpasse arbeidsmåtene slik at alle elevene kan delta i undervisningen, også elevene fra Jehovas vitner. I forhold til julehøytiden og skuespill vil det kunne bety at eleven fra Jehovas vitner kan delta på andre måter, dersom dette er i orden for familien. Et eksempel kan være rollen som teknisk ansvarlig, eller å være med å lage rekvisitter. På den måten vil undervisningen både bli engasjerende og inkluderende for alle elevene. Dette forslaget vil likevel være vanskelig å gjennomføre i praksis for mange, men det er viktig at læreren ikke tar dette som et utgangspunkt. Dersom læreren klarer å være positiv i samarbeidet, og se muligheter fremfor begrensninger, vil mye av arbeidet allerede være gjort. Samtidig er det viktig å huske på at det også er et mangfold innad i Jehovas vitner, selv om de er teokratisk styrt. Det er derfor viktig at læreren ikke tenker at enkelte arbeidsmetoder alltid vil bli et problem i møte med Jehovas vitner, men at læreren innhenter nødvendig informasjon om den enkelte eleven og tilpasser deretter. Det er i denne sammenhengen også viktig å få frem at elever fra Jehovas vitner ofte har svært gode bibelkunnskaper, noe som burde unyttes dersom eleven ønsker dette. I så tilfellet er det viktig å ikke gjøre eleven som en representant som er ansvarlig for å forsvare sin religion. Læreren må gjøre klassen oppmerksomme på at det finnes variasjoner i relgionene. Her må også elevenes alder vurderes, ettersom det ikke alltid egner seg for de yngste. Samtidig er det viktig å tenke på at eleven uavhengig av arbeidsmåten skal kunne utvikle sin kunnskap i henhold til kompetansemålet. Dersom eleven som teknisk ansvarlig kun lærer å styre lyd, vil ikke eleven få utnyttet sine evner innenfor religionsfaget. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet må med andre ord også være lærerikt. Hele undervisningssituasjonen er dermed en balansegang. Man skal ta hensyn til at eleven fra Jehovas vitner ikke kan delta i markeringer som 17 mai, jul, påske, bursdager, halloween osv. På den andre siden kan man ikke unngå enhver form for aktiviserende arbeidsmetode i frykt for å støte en elev. Som tidligere nevt er samarbeid med foreldre igjen en viktig del av arbeidet som lærer. Som oftest er foreldrene svært samarbeidsvillige og i enkelte tilfeller vil det være nok å bare endre på navnet. Et eksempel på dette fikk jeg erfare gjennom et intervju med en barnefamilie fra Jehovas vitner, som fortalte at de deltok på vinterlunsj på skolen. Skolen hadde da selv tatt initiativ til å endre navnet på lunsjen, slik at den åpnet for inkludering av alle. Navnendring er dermed et eksempel på enkle tiltak som kan åpne opp for bruk av flere arbeidsmetoder. Det siste eksempelet som kan by på utfordringer i elevens skolehverdag er bursdager. De fleste skoler markerer på en eller annen måte når en elev har bursdag, da gjerne gjennom sang eller bursdagskort. Dette er en praksis som kan by på utfordringer, ettersom elever fra Jehovas vitner som tidligere nevnt ikke feirer burdager. Igjen er det ulike syn på graden av deltakelse blant vitnene. Enkelte kan ikke være tilstede i klasserommet under feiringen, mens andre kan være tilstede, men ikke delta. I samarbeid med foreldrene og eleven selv må læreren kunne finne måter å tilpasse på. For noen kan dette innebære at eleven kommer ti minutter senere til skolen de aktuelle dagene, og dermed går glipp av feringen. Et annet alternativ kan være at eleven er tilstede i klasserommet, men uten å delta i sangen. I dette tilfellet vil hensynet til fellesskapet veie noe tyngre enn hensynet til den enkelte. Årsaken til dette er for det første at det ikke inngår som et kompetansemål som eleven må ta del i. Videre bursdager en gyllen mulighet til å "se" hver enkelt elev. Da er det viktig at eleven fra Jehovas vitner også blir sett, og måter å ivareta dette på kan være tiltak som "positiv sladring" eller "ukens venn". "Positiv sladring går ut på at læreren løfter frem eksempler på godhet som blir vist av elevene i friminuttet, mens "ukens elev" er å rette fokuset mot en elev i en uke. Begge tiltakene er viktige for klassemiljøet, og kanskje spesielt der hvor fritaksretten blir benyttet aktivt. Uansett hvordan læreren velger å tilpasse, så er det viktig at de andre elevene får oppleve gleden av feiringen, samtidig som eleven fra Jehovas vitner føler at han inngår som en del av fellesskapet på andre måter. For å oppsummere er det viktig å få frem at Jehovas vitner legger stor vekt på å tilegne seg og praktisere rett lære. De avviser synet på treenigheten og mener vi lever i de siste tider før dommedag. Målet med livet for de som ikke er en del av "den salvede klasse" er å leve et evig liv på en paradisisk jord. Videre er det karakteristiske at de ikke feirer bursdager, høytider, deltar i politikk eller andre organisasjoner. Dette byr på særlige utfordringer i undervisningssituasjoner, noe som krever at læreren er bevisst sine valg av arbeidsmåter. For å ivareta hensynet til enkelteleven og fellesskapet, er det viktig at læreren har god dialog med hjemmet. På den måten kan de i fellesskap bli enige om hvilke tiltak som på best måte tilpasser undervisningen til den enkelte. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp som gjelder alle elever, men som er særlig viktig i møte med medlemmer fra Jehovas vitner. Oppgave 3) I denne oppgaven vil jeg starte med å gjøre rede for ulike forutsetninger for reformasjonen, samt nevne et par viktige forløpere for reformasjonen. Videre vil jeg gi litt informasjon om Luthers liv, ettersom dette har betydning for utformingen av hans lære. Deretter vil jeg presentere hovedpunktene i hans kritikk, for til slutt å drøfte hvilken betydning han hadde for fremveksten og gjennomføringen av reformasjonen. 4/8

Først og fremst er det nødvendig å definere hva som menes med reformasjonen. Betydningen kommer fra det latinske ordet reformatio, som betyr forandring eller forbedring. I denne sammenhengen peker det på forandringene som tok sted i Europa på 1500-tallet, hvor det oppstod et brudd med den katolske kirkens lære. Dette resulterte i protestantismen, som er en fellesbetegnelse på de kristne kirkesamfunnene som ikke regnes som ortodokse (romersk-katosk og ortodoks). Det skjedde med andre ord en splittelse i kirken, på litt samme måte som under det store skismaet i 1024. Det var en rekke forutsetninger som lå til grunn for reformasjonens fremvekst på 1500-tallet. For det første var renessansen en epoke som skilte seg fra middeladerens kollektive tekning. Dette som vi kaller mentalistiske forutsetninger dreier seg om å sette individets selvstendighet og frihet i fokus. Nettopp dette gjenspeiles i reformasjonens fokus på et personlig gudsforhold. Videre var også politiske forutsetninger viktige, ettersom fremveksten av de europeeiske nasjonalstatene var med på å forminske noe av kirkens grep om samfunnet. Samtidig vokste universitetene fram, noe som gjorde at man også kunne få tilgang på kunnskap utenfor kirkens kontroll. I tillegg til denne vitenskapelige forutsetningen var boktrykkerkunsten en viktig materiell forutsetning. På den måten kunne man på en effektiv måte få spredt kunnskapen ut i samfunnet. I tillegg til de fire forutsetningene var det en rekke kirkekritikere på 13/1400-tallet som var viktige forløpere for det som senere skulle bli tatt opp i Luthers kritikk. Jeg vil her bare nevne dem kort, ettersom Luther bygde videre på mange av prinsippene. Først og fremst var John Wiclife sentral i England, hvor han kritiserte kirkens fortolkningsmonopol av bibelen. Han mente at alle burde ha muligheten til å lese skriftene, og oversatte den dermed til engelsk. I Tsjekkia var også hans tidligere elev, Johan Hus en viktig kritiker. Han kritiserte de geisteliges liv i overflod, og mente at dette stridet med læren. Han fikk mange tilhengere, men levde farlig, og ble til slutt henrettet. Tilhengerne hans regnes den dag i dag som et eget kirkesamfunn. I Italia kritiserte Giovani Savonarola også liv i luksus, men gikk enda lengre i å kritisere kultur. Sist, men ikke minst, var mystikere en fellesbetegnelse på mennesker som la større vekt på et personlig gudsforhold. Martin Luther ble født og døde i Sanchen i Tyskland. Han vokste opp i en religiøs familie, men valgte å starte på jus-studiet. Han endte likevel opp som munk, men fortsatte å studere her. Han hadde et stort potensiale og ble fort oppdaget. I 1521 var han professor i teologi og hadde da allerede undervist en stund. 1512-17 var en vanskelig periode, hvor han opplevde en eksistensiell krise. Det var både de høye forventingene fra faren, klosterlivets regler om kyskhet og lydighet, og forholdet til Gud som var årsaker til krisen. Resultatet var at Luther tenkte over hvordan menneskene kan være gode nok i Guds øyne. Hvordan fikk man egentlig nåde av Gud? Svaret på dette mente han måtte være gjennom å tro, og ikke gjennom handlingene som den katolske kirken vektla. Dette resulterte i at han stilte seg kritisk til avlatshandelen, hvor man kunne betale for å redusere tiden i skjærsilden. 30 oktober 1517 publiserte han 95 teser på døren i Wittenberg, hvor hovedkritikken gikk på nettopp avlat. Denne dagen regnes som reformasjonens fødselsdag. Dette ble dårlig tatt i mot hos kirken, som ønsket å få ham til å trekke tilbake tesene. Dette nektet han likevel flere ganger, noe som resulterte i at han til slutt ble lyst i bann (utestengt fra kirka). Luther fortsatte dermed til tross for mye motstand å utarbeide sine egne lærepunkter, som brøt med den katolske kirken. For det første var bibeltolkning noe han, i likhet med Hus kritiserte. Han mente at alle mennesker kunne tolke skriftene, og dermed få et personlig forhold til Gud. Dette har blitt kalt for det allmenne prestedømmet, ettersom alle kunne bli prester. Det var ikke sånn at bare prester, munker og nonner fikk et særlig kall til å tjene Gud, dette var anliggende for alle mennesker. Med andre ord kritiserte han krikens fortolkningsmonopol og bibelsyn. Den katolske kriken så på bibelen som firedelt, hvor tre av delene krever tolkning. Luther kritiserte denne Quadrigaen, og mente at bibelen måtte tolkes bokstavelig og historisk. Dette kommer også frem i hans "solas", da gjennom "sola srciptura" (skriften alene). Bibelen er dermed den viktigste kilden til troen, og den burde ifølge Luther være tilgjengelig for hver enkelt. I likhet med Hus arbeidet han med å oversette bibelen, da til tysk. Ettersom det individuelle aspektet ved troen kom i fokus hos Luther, var dette også utslagsgivende for hans syn på sakramentene. Sakramenter er hellige handlinger, som man tar del i gjennom det kristne fellesskapet i krika. I den katolske kirke er de syv sakramentene dåp, nattverd, konfirmasjon, sykesalving, ordinasjon av prester og skriftemål (bot). Alle disse er dermed hellige handlinger som er viktige i arbeidet med å få Guds nåde og dermed også frelse. Luther kritiserte det at enkeltmennesket var avhengig av kirka for å få frelse, og anerkjente dermed kun to av sakramentene. Dåp og nattverd var de sakramentene han videreførte, selv om praktiseringen av dem foregår litt ulikt den dag i dag. Dette dreier seg særlig om transisubstasjonslæren som går ut på at den katolske kirke mener at vinen og brødet omgjøres til Jesu faktiske blod og legeme under nattverden. Til tross for at han kun anerkjente to sakramenter, vil ikke dette si at de andre sakramentene ikke er viktige. I det som senere har blitt protestantiske kirkesamfunn, er for eksempel ekteskap og konfirmasjon fortsatt sentrale handlinger, men ikke hellige handlinger. Synet på sakramenter får likevel tydelig fram hvordan renessansens fokus på individets selvstendiget slår ut i Luthers lære om personlig tro. Synet på presteskapet er allerede blitt nevnt, men i tillegg til at alle kunne bli prester avviste han også synet 5/8

på at prester måtte leve i sølibat. Han brøt selv med munkelivet og giftet seg med Katharina. Ordinasjon av prester er heller ikke noe eget sakrament. Luther skrev ned mye av sin lære i Confessio Augustana, som ble fremholdt i nok et møte med den katolske kirke. Luther var på dette tidspunktet lyst i bann, og måtte derfor sende sin medhjelper. Denne inneholdt blandt annet de fem solas, som var ved nåden alene, troen alene, kristus alene, ved skriften alene og gjennom... Videre har Luther skrevet den store og den lille katekismen som inneholder det mest sentrale i troen (trosbekjennelsen, fader vår..). Dette gjorde læren tilgjengelig for lekfolket. Det er tydelig at Luther har spilt en stor rolle i fremveksten av reformasjonen, med tanke på alle punktene i læren han utarbeidet. Det at publiseringen av tesene anses som reformasjonens fødselsdag viser også tydelig at det var han som på mange måter startet reformasjonen. Likevel er det viktig å ikke glemme kirkekritikerne fra midten av 1300-tallet og 1400-tallet. Wiclife hadde allerede fått frem betydningen av at alle burde ha tilgang på bibelen, mens Hus kritiserte de geisteliges makt og liv i luksus. Det er dermed uvisst om Luther hadde startet sin kirkekritikk dersom det ikke var for dem. Likevel var det flere forhold på han sin tid som gjorde kirkekritikken mulig i større grad enn tidligere. Alle disse forutsetningene tar på mange måter utgangspunkt i renessansemenneskets fokus på frihet og selvstendighet. Det at kirken hadde mistet deler av sitt monopol i samfunnet i slutten av middelalderen, var nok en viktig forutsetning for at Luther ikke mistet livet. Samtidig kan man også diskutere om Luther rett og slett var heldig. Han ble nemlig reddet flere ganger av at Pave Leo ble forhindret fra å delta i rettssaker mot han, grunnet sin utenriksproblematikk. I det foregående avsnittet ble Luthers arbeid i fremveksten av reformasjonen i større grad drøftet. Likevel er det også viktig å se på hvordan reformasjonen ble gjennomført. I Danmark-Norge ble reformasjonen i stor grad gjennomført gjennom kongens politiske beslutninger. Tankene nådde Danmark raskt, både grunnet sitt geografiske nære forhold til Tyskland, og på grunn av det var her eliten befant seg. Det var i stor grad politiske motiver som stod bak innføringen av reformasjonen i Danmark-Norge. Dersom kongen innførte Luthers lære, ville kirkens mange eiendommer i stor grad komme under hans kontroll fremfor kirkas. Luthers kristendomsforståelse henger også nært sammen med pietismen, som ble den formen for statskirke som ble opprettet i Danmark-Norge på midten av 1500-tallet. Opplysningstida på 1700/1800 tallet har også individet i fokus, og reformasjonen kan på den måte bli sett på som et paradigmeskifte. Dette var på mange måter starten på fokuset på individet, noe som ville gjøre seg stadig mer gjeldende både i politikken og i den religiøse utviklingen i Europa. Dersom vi går tilbake igjen til reformasjonen, er det til slutt viktig at dette ikke var en fredelig affære. Luther var på mange måter reformasjonens far, men det tok lang tid og flere blodige kamper før reformasjonen ble gjennomført. Luthers kritikk førte nemlig til en motreformasjon (ortodoksien), som var den katolske kirkens forsøk på å vinne tilbake tapte medlemmer. De ønsket på en måte å klargjøre sin lære, og skille seg tydeligere fra Luther. Kampene mellom de protestantiske og de romersk-katolske kristne preget derfor Europa på 1500/1600-tallet, og det er på mange måter resultatet av dem som har vært utslagsgivende for hvordan den religiøse situasjonen ser ut i Europa i dag. Til tross for denne mørke historien mellom kirkesamfunnene, er situasjonen og samarbeidsforholdet bedret den dag i dag. Som en oppsummering er det viktig å få frem at det var både politiske, mentalistiske, materielle og vitenskapelige forutsetninger for fremveksten av reformasjonen. Før Luther var det en rekke kirkekritikere som gjorde viktig forarbeid for de tankene som i ettertid skulle resultere i reformasjonen. Luther var en sentral person, og blir ansett som reformasjonens far. Han utarbeidet en rekke skrifter ved viktige holdepunkter i læren, som har vært utgangspunktet for de protestantiske kirkesamfunnene vi har i dag. Det er helt tydelig at Luther har spilt en avgjørende rolle i reformasjonen, men det er viktig å huske på at reformasjonen er mer enn bare han. Oppgave 4) Jeg har valgt å tolke oppgaveteksten som at jeg skal gjøre for bahaienes gudsoppfatning, virkelighetsforståelse og menneskesyn. Ettersom læren bygger på tekster fra budbringerene vil jeg først gi en kort historisk innføring i religionen. Deretter vil jeg trekke frem de sentrale delene av læren, og vise hvordan enhet er felles for dem alle. Ettersom bahai-religonens hovedfokus er etikk, vil jeg til slutt vise hvordan læren har utslag for levemåten. Bahai-troen oppstod på 1800-tallet i dagens Iran og regnes derfor som den nyeste av verdensreligionene. Det er totalt 6 millioner bahaier i verden, men tilhengerne befinner seg spredt over hele verden. Det hele startet med at den tidligere sjia-muslimske Báb erklærte at det ville komme en ny universell budbringer. Dette stridet med islams syn på Muhammed som den siste profeten, og bahai-troen har i likhet med sikhismen opplevd forfølgelser. Dette startet for alvor da mannen som senere tok navnet Bahá u`llah fikk en åpenbaring i Ridvanhagen i Bagdad i 1863 om at han var den universelle budbringeren som Báb hadde forutsett. Bahá u `llah ble fengselt for sin tro og led martyrdøden. Etter Baha u `llah var Shongi Effendi leder, før Det Universelle Rettferdighetens Hus ble opprettet som guds ledende organisasjon for verden i dag. Dette befinner seg i Haifa i Israel og består av 9 valgte medlemmer. Tallet ni er et gjennomgående trekk i 6/8

bahai-troen, noe jeg vil komme tilbake til senere. Læren bygger i stor grad på Báb og Baha u llahs ord, noe som har blitt skrevet ned i over 100 bøker. Det mest sentrale stikkordet for læren er enhet, både menneskenes, guds og verdens enhet. Med andre ord innebærer virkelighetsforståelsen at verden i dag ligger på kanten mot modenhetens stadium. Sentralt for dette stadiet er menneskets enhet, nemlig at alle mennesker må stå sammen i et fellesskap. Bahá u llah eksemplifiserte dette ved å si at "dere er alle frukter av det samme treet". Med andre ord er alle mennekser like mye verdt, ettersom alle er skapt av den samme guden. Likeverd og menneskenes enhet er to av de 11 punktene i læren. Videre følger søken etter sannhet, likhet for loven, religion som utgangspukt for kjærlighet, fordommer må bekjempes, vitenskap og religon må stemme overens, lik fordeling av goder, den hellige ånd som felles enhet og Gjennom verdens utvikling har menneskene hatt behov for ulik kunnskap. Her kommer synet på Gud inn, ettersom bahai-troen mener at Gud kun har hatt ulike manifestasjoner gjennom tidene. Med andre ord er Jesus, Krishna, Muhammad, Buddha, Vishnu, Baha u llah osv kun ulike uttrykk for den samme guden. På den måten er Gud en, og felles for alle mennesker. Den hellige ånd er dermed en kraft som skal kunne være sammenbindende for alle mennesker, og dermed fremme menneskenes enhet. Likevel har bahá u llah en spesiell betydning, ettersom han er guds ytterste manifestasjon. Han er denne tidens budbringer, og det er hans budskap vi må følge for å få utviklet oss. Til tross for dette anerkjenner bahai troen at det vil komme flere budbringere. Verden er nemlig i stadig utvikling og dette livet er bare begynnelsen på utviklingen. I forhold til at enhet og fellesskap er det sentrale i læren, vil dette også være utslagsgivende for praktiseringen av religionen. Bahai har i likhet med sikhismen ikke noe presteskap. Alle skal kunne være likeverdige i tempelet, uavhengig av kjønn, sosial status, etnisitet, religion osv. Tempelet er en såkalt "silent teacher" og utformingen skal i seg selv representere læren om enhet. Tempelet har ni hjørner som representerer alle religionene (jødedommen, kristendommen, islam, hinduismen, buddhismen, sikhismen, bahai, native americans og andre). Dette er likt med ni-stjernen, som er et viktig symbol som represeneter enheten mellom religionene. Bahai er her plassert som den øverste solstrålen, ettersom dette er religonen med det aktuelle budskapet for vår tidsperiode. Et annet symbol som representerer enhet er bygd opp med tre vanrette linjer, en for hver enhet. På hver side er det en stjerne som representerer báb og bahá u llah. Læren om at vitenskap og religion må stemme overens, likeverd og søken etter sannhet viser seg særlig gjeldende i synet på utdanning. Utdanning er viktig for å få kunnskap og legger dermed også grunnlaget for utvikling. I familien er det fokus på at barna skal uvikle evnen til å tenke selv, allerede fra et tidlig punkt i livet. Familielivet er viktig for bahaiene, ettersom dette også er en enhet. Innad i familien og alene er bønn og meditasjon viktige deler av den religiøse praksisen. Bønn kan enten skje som en lang bønn i løpet av dagen, eller tre mindre bønner. Det er viktig å få frem at bønnen ikke er for å tjene Gud (ikke lydighet), men for den enketes utvikling. Slik sett er bønnen åndelig føde som bidrar til utvikling. Meditasjon og faste er også med på å styrke den religiøse utviklingen. Mennesket er nemlig som en gruve full av edelstener, og et personlig mål er dermed å få kunnskap om seg selv og sine muligheter. Til tross for at personlig bønn, meditasjon og faste er viktige ritualer, er fokuset i størst grad på å tjene den andre. Sosial arbeid og velferdsbidrag er helt sentralt for å kunne nå målet om menneskelig enhet. Man må kontinuerlig arbeide for å gjøre verden et bedre sted å leve i for alle mennesker, og bahaiene ønsker gjerne å fremme enhet ved å innføre en internasjonal domstol og et internasjonalt språk. For å oppsummere er det viktig å få frem at hele fundamentet i bahai-troen dreier seg om enhet. Gud er en og hans enhet vil kunne bidra til enhet i verden og blant menneskene. Denne læren resulterer i en livsstil preget av utvikling av den enkelte og fokus på å gjøre det beste for andre. Den etiske dimensjonen er dermed helt sentral, og bahaitroens ideal er at alle menneskene skal kunne leve sammen som et stort fellesskap. Litteraturliste: Udir. (2015). Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Besvart. 7/8

8/8