REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, trinn 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 3630 PRØVE REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, trinn 1-7 Emnekode REL106 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :41 Opprettet av Rebecca Stride 1/6

2 REL106 generell informasjon Emnekode: REL106 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk 2, trinn 1-7 Dato: Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Læreplan i KRLE. Tilgjengelig i oppgavesettet Merknader: Kandidaten skal besvare 3 av 4 oppgaver. De tre oppgavene må hver for seg være bestått for at hele eksamenen skal kunne godkjennes Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 REL106 oppgave V18 1. Gjør rede for noen særtrekk ved læren i Jehovas vitner, deriblant gudsforståelsen. Gjør deretter rede for noen innslag i skolehverdagen som kan bli vanskelige for elever fra Jehovas vitner og drøft hvordan du vil arbeide med tilpasset opplæring og differensiering i et par slike tilfeller. 2. Gjør rede for og drøft kriterier for bruk av musikk i KRLE-undervisningen. 3. Gjør kort rede for bakgrunnen for reformasjonen på 1500-tallet. Beskriv hovedpunktene i Martin Luthers kritikk. Drøft deretter hvilken betydning Luther hadde for fremveksten og gjennomføringen av reformasjonen. 4. Gjør rede for noen særtrekk ved læren i Bahai, deriblant enhetstenkningen. Skriv ditt svar her... Oppgave 1 I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for noen særtrekk ved læren i Jehovas vitner, deriblant gudsforståelsen. Deretter vil jeg gjøre rede for noen innslag i skolehverdagen som kan bli vanskelige for elever fra Jehovas vitner og til slutt vil jeg drøfte hvordan jeg som lærer vil arbeide med tilpasset opplæring og differensiering i et par slike tilfeller. Jehovas vitner regner seg som Guds organisasjon på jorden. De anser seg selv som den eneste rette kristne trostradisjon, og anerkjenner dermed ingen andre kristne trostradisjoner. Jehovas vitner mener Jesus startet en organisasjon da han levde på jorden. Tiden etter han var preget av frafall fra den rette kristne tro. Charles Taze Russell (født midten av 1800-tallet) mente at ingen på hans tid hadde rett bibeltolkning. Han startet en bibelstudieforening og etterhvert startet han og noen venner et bibelog traktatselskap. Vitnene regner ikke Russell som grunnlegger av Jehovas vitner, men han regnes som en åndelig fornyer. I 1931 fikk organisasjonen navnet Jehovas vitner. Han ble den første presidenten i organisasjonen. I dag styres den av det Styrende råd i Brooklyn. Her er sitter seks utvalgte menn. Jehovas vitner mer at menn og kvinner er likeverdige, men det er mennene som leder organisasjonen, noe de har begrunnet ut i fra Bibelen hvor mannen skal være overhode. 2/6

3 Bibelen er den øvreste autorietet. Den må leses i lys av Vakttårnets (forlag) tolkninger. Når alle vitnene leser Bibelen i lys av de samme tolkningnene, gir dette et enhetlig preg verden over. Jehovas vitner tror på Gud én og han er evig og allmektig. Vitenene avviser treenigheten, mener det er en form for polyteisme. Jesus er ikke Gud, han er guds fremste åndesønn, men han er ikke allmektig. Derfor ber vitene i Jesu navn, men de ber ikke til Jesus. Da Jesus døde og sto opp igjen, stod han opp med sjelen, men han tok på seg en menneskekropp, for å vise folk at han hadde stått opp fra døden. Jesus kom usynlig tilbake til verden i 1914, da ble han satt som konge i Guds rike. Guds rike er en himmelsk regjering som Jesus leder. Det foregår en kamp mellom Jesus og Djevelen. Djevelen har bare spillerom en liten tid før han blir tilintetgjort. Menneskene har fri vilje til å velge hvem de vil følge, valget de tar vil få konsekvenser for livet etter døden. Menneskene blir frelst gjennom troen på Jesus. Frelsen er en gave fra Gud, men for å bli frelst krever det også aktive handlinger fra menneskets side. Blant annet så må vitene være lydige mot Gud og vitne offentlig om Bibelen, dåpen henger også sammen med frelsen. Det er Gud som avgjør hvem som blir frelst. Når det gjelder livet etter døden, tror vitnene at det er utvalgte som skal regjere i guds rike sammen med Jesus. De er mennesker som har vært prøvet i troen. De dette gjelder, kjenner dette i sitt indre. Både menn og kvinner kan komme her. De andre menneskene som har tatt i mot Jesus og er frelst kommer til et jordisk paradis og resten av menneskene blir tilintetgjort. De tror også at endetiden er nær og er derfor opptatt av å bruke mye av tiden sin på felttjeneste. Det vil si at de går rundt og banker på dører for å fortelle folk om sin tro og at endetiden er nær. Vitene er opptatt av å leve etisk rett. De skal ikke leve et liv i luksus, ikke leve i samboerskap, ikke ha sex utenfor ekteskap og de sier også nei til homofili. Hvis noen av vitene begynner å leve et liv som strider i mot dette og som strider i mot Bibelen, kan de ende opp med å bli ekskludert fra menigheten. Dette er fordi de vil ikke at noen skal føre hverandre til fall. Hvis noen vitner blir ekskludert og angrer, kan de få komme tilbake igjen. Når det kommer til skolehverdagen for elever fra Jehovas vitner, så er det flere ting en som lærer må tenke gjennom og ta hensyn til. Den eneste høytiden og feiringen vitene har er minnehøytiden, en høytid hvor de minnes Jesu død. Det vil da si at det er flere feiringer og høytider vitnene ikke feirer. De feirer blant annet ikke fødselsdager. Dette begrunner de ut i fra bibelen, en historie om når Johannes hode ble servert på et fat under en bursdagsfeiring. De mener at dette er en hedensk feiring. De feirer heller ikke jul, 17. mai, 1.mai og de kan ikke være politisk aktive og engasjere seg i samfunnet. Dette er feiringer og høytider som står sentralt i skolen og som lærer må en da finne ulike måter som kan være med på å legge tilrette for elevene fra Jehovas vitner. Noe av det viktigste en som lærer kan gjøre er ha et godt samarbeid med foreldrene/foresatte. Hvis en som lærer viser respekt og forståelse for deres syn, vil samarbeidet sannsynligvis bli bedre. Det kan være vanskelig for en lærer å vite hvor balansen går mellom hva elevene burde være tilstede under og hvilke tilfeller læreren skal lage et helt annet opplegg for elevene fra Jehovas vitner. Desembermåneden kan være fylt av juleverksted, julespill, julefortellinger, julesanger osv. Dette er noe vitnene ikke kan delta på. Som lærer kan en ikke se bort i fra disse "juletradisjonene", de aller fleste av elevene er vandt med dette og synes dette er ting som er motiverende å holde på med i juletiden. I slike juleforberedelser kan for eksempel læreren velge å kalle juleverksted for "vinterverksted". Elevene fra Jehovas vitner kan lage tegninger og figurer av vinteren, så lenge de ikke har noe med julefeiringen å gjøre. Dermed kan de som vil lage vintertegninger og de som vil kan lage juletegninger. Hvis klassen også skal synge julesanger, så kan elevene fra Jehovas vitner være tilstede så lenge de ikke synger med. Her kan læreren ogå finne tilleggs sanger som handler om for eksempel vinteren. I andre tilfeller kan det være vanskeligere å tilpasse aktivitetene. Hvis alle elevene skal være med å lage julespill er ikke dette like enkelt, fordi det kan være tidkrevende og elevene fra Jehovas vitner kan ikke alltid gjøre noe annet og ekskluderes fra gruppen. I et slik tilfelle kan en prate med de elevene det gjelder og foreldrene/foresatte. Kan de ha en rolle som ikke prater og forteller så mye om selve julefortellingen? Kanskje kan de være "backstage" å kle opp/sminke/stelle elevene som skal på scenen? Her er det flere muligheter til å tilpasse undervisningen/oppgavene. En annen utfordring gjelder bursdagsfeiring. De aller fleste barn på barneskolen synes det er spennende og gøy med bursdag. I mange klasserom er det slik at det henger lapper over hvem som har bursdag og ofte får elevene en ekstra oppmerksomhet den dagen. Når elever fra Jehovas vitner ikke feirer bursdagen sin, kan kanskje dette oppleves litt sårt for elevene, spesielt de yngste. Her er det igjen viktig å kommunisere med foreldrene om hva læreren evt kan gjøre for barnet deres. Det er også slik at flere barn i barneskolen feirer bursdagen sin (utenom skolen), da vil mange elever føle seg inkludert og oppleve tilhøringhet, men for barna fra Jehovas vitner er ikke med på feiringene og opplever derfor ikke det samme som de andre elevene. I slike tilfeller er det ekstra viktig at læreren passer ekstra godt på at elevene fra Jehovas vitner blir 3/6

4 inkludert på skolen og opplever tilhørighet i klassen. De trenger også å bli sett og likt av medelevene uansett religion. Oppgave 3 I denne oppgaven skal jeg kort gjøre rede for bakgrunnnen for reformasjonen på 1500-tallet. Deretter vil jeg beskrive hovedpunktene i Martin Luthers kritikk. Til slutt vil jeg drøfte hvilken betydning Luther hadde for fremveksten og gjennomføringen av reformasjonen. Det var flere forutserninger for reformasjonen. - Mentalisitske: Folk ble mer opptatt av å tenke selv, tenke fritt, følge sin egen overbevisning. - Vitenskapelige: Folk ble mer opptatt av utdanning og vitenskap ble viktigere. - Materielle: Boktrykkerkunsten gjorde at flere kunne få bibler. - Politiske: Flere fyrster ville ha mere makt. Det var også flere kirkekritikere fra renessansen som kritiserte kirken og autoritetene. Blant annet John Wiclif og Johan Hus. De mente at bibelen kunne leses av alle. I den tiden var det vanlig at det var de lærde som kunne lese bibelen, de hadde også et fortolkningsmonopol på den. Dette var Wiclif og Hus sterkt i mot. De kritiserte også pavens og kirkens maktposisjon i samfunnet. Å drive med helgendyrkelse mente de også var feil, det var ikke noe man kunne begrunne ut i fra bibelen. De var så stekre i sin kritikk mot kirken og dens posisjon i samfunnet at Johan Hus ble til slutt kjetterdømt og drept. Det var flere mystiskere som gikk til "angrep" på kirken. Det var folk som begynte å søke gudserkjennelse andre steder enn i kirken. Mystikerne var opptatt av den enkeltes forhold til Gud. De hadde opplevelser med Gud og dette opplevde de gjennom bønn og meditasjon. Når folk begynte å søke Gud andre steder enn i kirken, svekket dette kirkens makt. Flere og flere utfordret kirkens maktposisjon og Martin Luther var en av dem. Martin Luther ( ) ble munk i et augustinerkloster og studerte samtidig. Han ble doktor i teologi. Han fikk en eksitensiell krise, som trolig hadde flere forklaringer. Munken som skulle leve i lydighet, sønnen som hadde et press fra sin far og en mann påvirket av renessansens tankegang om et fritt menneske. Hans eksistensielle krise gikk ut på hvordan mennesket kunne klare å holde mål i Guds øyne. Etter at Luther hadde gransket skriften fant han ut av mennesket er rettferdiggjort gjennom troen på Jesus. Nåden er en gave, det er ikke noe som kan fortjenes. I denne tiden var det vanlig å kjøpe avlatsbrev av kirken, som gikk ut på at man kunne kjøpe seg nåde. Dette skulle hjelpe menneskene i skjærsilden, som var en plass man ble renset før man skulle møte den endelige dommen. Jo større synd, jo mer avlat kunne en kjøpe. Dette tjente kirken penger på og det kunne hjelpe dem til å finansiere Peterskirken i Roma. Dette tok Luther sterk avstand fra. Nåde er en gave fra Gud, den kan ikke fortjenes eller kjøpes, det er Gud alene som gir nåde. Kirken er heller ikke det eneste stedet en kan oppnå frelse, det oppnår en gjennom troen på Jesus. Luther kritiserte flere ting ved den katolske lære: - Han mente at bibelen kan leses og tolkes av alle. En trenger ikke prester og lærde til å tolke bibelen for en. - "Skriften alene" er nok, den trenger ikke å tolkes i lys av tradisjonen. Bibelen er eneste og øverste autoritet. - Alle mennesker er kalt av Gud, noen er kalt til å være prester, andre er kalt til å være bakere. Gud kan bruke menneskene der de er. - Han anerkjente kun to av de sju sakramentene, nattverden og dåpen. - Han mente også at staten og kriken skulle være atskilt, men de skulle ha noe med hverandre å gjøre. Kirken skulle påvirke staten og staten skulle beskytte kirken. - Han kritiserte også pavens og krikens makt i samfunnet. De hadde et fortolkningsmonopol på Bibelen og "eide" veien til menneskers frelse. Martin Luther hadde stor betydning for gjennomføringen og fremveksten av reformasjonen. Han var en mann som turte å stå opp mot paven og kirken. I 1517 hang Luther opp 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Dette var tester som kritiserte blant annet avlatshandlen. Dette fikk stor oppslutning og oppmerksomhet, mer enn han nok hadde forventet. 31. oktober 1517 regnes som reformasjonens fødselsdag, da Luther tok et oppgjør med den katolske lære. Han måtte møte til riksdag i Worms i 1520, da fikk han beskjed av paven om å trekke tilbake tesene og brenne litteraturen sin. Det var ikke aktuelt for Luther og i 1521 brukte paven sitt sterkeste maktmiddel og lyste Luhter i bann. Nå var han utestengt fra kirken, som gjorde at han ble utestengt fra nattverden som igjen utestengte han fra frelsen. Luther hadde flere tilhengere som stod for det samme som han. Det ble kalt inn til riksdag i Augsburg i Siden Luther var lyst i bann, kunne han ikke møte selv, men hans gode kollega og venn, Philip Melancton, møtte opp. Han hadde med 28 artikler som fastslo den lutherske lære og kirkesyn. Dette kalles den Augsburgske bekjennelse. 4/6

5 Det har vært flere forutsetninger for reformasjonen, men Luther er nok den som gikk hardest ut mot den katolske kirke. Hvis ikke det hadde vært for Luther, er det ikke sikkert at reformasjonen hadde blitt slik den ble. Det er ikke godt å vite, men han var hvertfall en mann som turte å gå i mot autoritetene. Selvom han fikk brev av paven om å trekke tilbake tesene sine og brenne litteraturen sin, endte det opp med at han brant brevet fra paven. I denne tiden da paven hadde en slik makt, krevde det styrke og mot til å gjøre noe så brutalt. Luthers betydning for reformasjonen fikk såpass stor betydning at i 1530 hadde man en romerskkatolsk form for kristendom og en protestantisk form for kristendom. Oppgave 4 I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for noen særtrekk ved læren i Bahai, deriblant enhetstenkningen. Bahai er den yngste av verdensreligionene. Den har 6 millioner etterfølgere. Den oppstod i et strengt sjia-muslimsk Iran. Den 12. imam forsvant og dukket opp som Bàb i Bàb mente at han hadde fått åpenbaringer av Gud. Han forkynte kjærlighet og medlidenhet. Han fikk en åpenbaring om at Gud skulle sende en ny universell budbringer, større enn han selv. Muslimene mente at Muhammed er den siste profet, derfor ble Bàb forfulgt og drept av hans tilhengere ble også drept. Bàha'u'llah var tilhenger av Bàb. Mens han satt i fengsel fikk en åpenbaring om at han var Guds universelle budbringer. I 1863 i Rividan-hagen ble han erklært Guds universelle budbringer. Dette er den viktigste hendelsen i Bahai sin historie. Etter Bàha'u'llah ble hans sønn, Abdul'bàha, satt til å være leder av Bahai og videreføre Bàha'u'llahs lære. Den siste lederen av Bahai, var Shogi Effendi. Etter henne er det "Det universelle rettferdighetens hus" som er Bahai-troens øverste myndighet. Det er ni personer som utgjør dette rådet. Enhetsidealet er det bærende prinsipp i Bahai. Gud er én og sannheten finnes i alle religioner. Krishna, Moses, Jesus, Buddha, Muhammed, Bàha'u'llah er alle manifestasjoner av Gud. Alle har samme budskap, de har bare forskjellige tolkninger. Det legges vekt på Guds enhet, religioners enhet og menneskets enhet. Verden er nå de i siste tider og den står på "enden" til nå modenhetens stadium, bahai-religonen er et symbol på det. Bahai er ogå den fremste blant religionene. Sannheten finnes i alle religioner, derfor er de også åpen for andre religioner. Fra et innenfraperspektiv er dette en selvstendig åpenbaringsreligion. Fra er utenfraperspektiv vil man kalle dette synkretisme, religionsblanding. Abdul'bàha sammenfattet Bàha'u'llahs lære i 11 punkter: 1. Søken etter sannheten 2. Menneskenes enhet 3. Universell fred 4. Likeverd mellom kjønnene 5. Politikk og religion skal ikke blandes 6. Den hellige ånds kraft 7. Religionen er årsak til kjærlighet 8. Vitenskap og religion må stemme overens 9. Lik fordeling av midler 10. Likhet for loven 11. Mennskene tror sjelen lever evig. Når mennskene dør så går sjelen videre inn i en av de andre av Guds verdener. Man kan hele tiden utvikle seg til å bli bedre, og komme nærmere modenhetens stadium. Himmelen er ikke en plass, det er en tilstand. Alle kan komme her, men alle har forskjellig modning og utvikling. Djevelen er ikke en "person", men noe som forhindrer åndelig vekst. Dette kan en unngå gjennom bønn og meditasjon. Alle mennekser har også et stort potensiale i seg, og en må bruke de ressursene man har til å nå dette potensiale. Bønn og meditasjon skaper åndelig og personlig vekst. Bønnene er autoriserte bønner som Bàha'u'llah ba. Tempelet er bygd slik at det har ni kanter, dette skal representere religioners enhet og mangfold. De har ingen presteskap, fordi de mener det det kan skape konflikter og ufred. Besvart. 5/6

6 6/6