Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en del av det smarte nettet har til nå vert fraværende i det norske kraftsystemet. Økende interesse samt gode støtteordninger i nabolandene er med på å øke denne interessen. For at denne type produksjon skal integreres på en rasjonell og god måte må det være et lavterskel tilbud for å få betalt for den overskuddsstrøm som produseres. Gode tekniske løsninger må fremmes, samt rasjonelle vilkår for bygging av denne type anlegg. I denne rapporten vil det fokuseres på de tekniske retningslinjene som bør legges til grunn for introduksjon av denne type produksjonsenheter. Denne rapporten tar sikte på å fremstille status for mikroproduksjon i Norge. Det snakkes her da om anlegg opp mot 25 kw produksjon. REN har utarbeidet en standard tilknytnings og nettleieavtale for denne typen produksjon [4]. Rapporten beskriver de tekniske funksjonskravene til denne type anlegg samt utfordringer ved mikroproduksjon, og vil være grunnlag for videre diskusjon. Rapporten gjengir status på mikroproduksjon basert på litteratursøk i ulike databaser og søkemotorer, samt dialog med Norske Nettselskaper. Ved implementering av mikroproduksjon i det norske kraftsystemet er det viktig å kunne stille gode krav vedrørende funksjonalitet og teknisk utforming. Sverige og Danmark begynner å få en del erfaring vedrørende temaet. I Norge har det til nå vert lite utbygging av mikroproduksjon. Markedet for nettilknyttet mikroproduksjon vi hovedsakelig dreie seg om tilknytning av enten småskala vindkraft, eller solcelleanlegg. 87
I Norge har vi bare en håndfull PV-anlegg som er tilknyttet nettet, og bidraget fra solceller i norsk energiforsyning er så langt neglisjerbar. Salget av solcellekapasitet har ligget på 300-400 kw årlig. Til sammenligning ble det i Danmark 2012 installert ny effekt fra solceller på 200 MW. Til tross for få anlegg som er knyttet til det norske kraftsystemet, opplever flere norske nettselskaper nå økt interesse for tekniske spesifikasjoner for bygging av denne type anlegg [1]. REN publiserte i 2011 en standard kontrakt for innmatingskunder i distribusjonsnettet. Denne omfatter både tilknytning av anlegg i høyspenningsnettet og lavspenningsnettet. Etter erfaring fra nettselskapene og diskusjon i brukerforum ble det besluttet at det skulle lages en forenklet avtale for tilknytning av mikroproduksjon. Det har blitt flere runder på hvilke type anlegg denne skal omfatte, men slik det foreligger nå vil denne bli gjeldende for anlegg opp til 25kW. Det vil da gjelde for anlegg tilknyttet bak kundens målerpunkt og da en del av lavspentinstallasjonene i kundens bolig. For å kunne knyttet til mikroproduksjon på en rasjonell og effektiv måte er det viktig at det etableres en bransjestandard for denne type anlegg. Kontrakten skal signeres av begge parter, og det er to vedlegg til kontrakten. Vedlegg 1 er juridiske vilkår. Denne delen av kontrakten regulerer de juridiske sidene av forholdene ved tilknytning av mikroproduksjon. Vedlegg 2 tar for seg de tekniske funksjonskravene ved tilknytning av mikroproduksjon, samt krav til dokumentasjon. I Europa er det opparbeidet god kunnskap og erfaring med mikroproduksjon. Utarbeidelse av normer og bransjestandarder er utviklet parallelt med en enorm utvikling spesielt innen solenergi. Normen EN 50438- Requirements for micro-generating plants to be connected in parallel with public low-voltage distribution networks [5] danner det meste av grunnlaget for de tekniske funksjonskravene som nå er tilpasset mikroproduksjon i lavspenningsinstallasjoner. Den europeiske normen kom ut i ny utgave 2014-01-01. En av utfordringene ved denne type produksjon kan være variasjon i spenningskvalitet. Krav angitt i Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet danner grunnlag for grenseverdier for produksjonsenhetene. 88
Tabell 1 oppsummerer krav til verninnstillinger for mikroproduksjon i lavspenningsnettet. U>> 1,15 x Un 0,2 U> 1,15 x Un 3 U< 0,90 x Un 3 U<< 0,85 x Un 0,2 f> 52 Hz 0,5 f< 47,5 Hz 0,5 I tillegg til krav angitt i tabell 1, skal selvsagt enheten beskyttes mot overbelastning og kortslutning samt jordfeil. Etter erfaring internasjonalt er det i ny versjon av EN 50438 stilt krav om effektrespons på overfrekvens. Dette er resultat av problemer med frekvens i perioder med høy andel av uregulerbar kraft innmatet i kraftsystemet. Dette medfører krav til nedramping av effekt for bidrag til stabilisering av frekvens. For mikroproduksjon i Norge vil det kun stilles krav om teknologi som støtter denne funksjonalitet [5]. NVE har gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde, altså forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft som kan mates inn i nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften og tariffere kundens netto energiledd, og at kunden slipper å betale andre tariffledd for innmating av kraft. Med plusskunder mener NVE: Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor 89
det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder. Kunder som ønsker å mate inn overskuddskraft på nettet og som går inn under definisjonen plusskunde må ta kontakt med sin lokale områdekonsesjonær. Ordningen er frivillig for begge parter noe som innebærer at det må oppnås enighet mellom plusskunde og områdekonsesjonær om overskuddskraften skal bli håndtert i tråd med plusskundeordningen [3]. Det er per dags dato ingen direkte incentivordninger i Norge for å få i gang økt bruk av solceller i Norge. Enova kan derimot gi støtte til større tiltak som utredning av passivhus, investeringsstøtte for å oppnå passivhus eller lavenergibygg. Det kan også være kommunale støtteordninger der solenergi er støtteberettiget [1]. REN samarbeider med bransjen for å utvikle gode beskrivelse av beste praksis i bransjen. Et viktig arbeid i denne forbindelse er Agder Energi Nett sitt prøveprosjekt med installasjon av solcelleanlegg på taket av sitt kontorbygg i Kristiansand. Prosjektet vil innhente informasjon om spenningkvalitet ved nettilknytning av solceller. Anlegget er et av Norges største og første nettilkoblede anlegg. Her prøves ut forskjellige typer teknologi innen solenergi. 90
Det er fortsatt lav andel mikroproduksjon med nettilknytning i det norske kraftsystemet. REN har nå jobbet for å få på plass en bransjestandard for tekniske funksjonskrav, og håper dette kan bidra til forenklet vilkår for bygging av denne type anlegg. Det gjenstår fortsatt å se om det vil bli endringer i støtteordninger som REN tror er nødvendig for å bidra til å skape et velfungerende marked. [1] Enova, El fra solceller i Norge, http://www.enova.no/upload_images/558df5fe0c544a9fbe48 C6B930A56956.pdf [2] Enova, Kostnadsstudie, Solkraft i Norge 2013, http://www.enova.no/upload_images/9bcef1e3526d469f9f21 AD1600F594D2.pdf [3] NVE (2014). Plusskundeordning, http://www.nve.no/no/kraftmarked/nettleie1/beregning-avtariffer-for-innmating-fra-produksjon/plusskunder/ [4] REN. Tekniske funksjonskrav for mikroproduksjon, www.ren.no [5] Europeiske retningslinjer for mikroproduksjon, EN 50438- Requirements for micro-generating plants to be connected in parallel with public low-voltage distribution networks 91