Oppgave 2: Kontraktsutforming a) Refererer innledningsvis til følgende temaer i presentasjonen knyttet til særtrekkene i PS2000:



Like dokumenter
Hvordan PS2000 blir tilpasset til smidig gjennomføring

Kontrakter. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Valg av utviklingsmetode hva betyr dette for kontraktsutformingen

Erfaringer med PS2000 kontrakt og kontraktsstyring i PERFORM. Mette Gjertsen Prosjektleder Statens Pensjonskasse

Smidig leveranseprosjekt en selvmotsigelse. Dataforeningen og Norsk Senter for Prosjektledelse Temadag 31. mai En lyntale av Jon Øgar

PS2000 Kontraktsstandard for leveranse av programvare m. m. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Usikkerhet i omfang og kostnader hvordan håndtere dette i kontrakten? IT-kontraktsdagen 2015 Kjetil Strand, Promis AS

Computas AS PS2000 PS2000. Bakgrunn: Systemmetodikk relatert til avtaleform Om PS2000 Erfaringer Spørsmål

Computas AS PS2000 PS2000. Bakgrunn: Systemmetodikk relatert til avtaleform Om PS2000 Erfaringer Spørsmål

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 13 KONTRAKTER

Kontrakter. IT-Ledelse, 19.mars. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Relevante avtaleformer innen IT. Dagens tema : Avtaler og kontrakter

Bakgrunn: Systemmetodikk relatert til avtaleform

Styring av IT-prosjekter Kontraktstandard for IT-prosjekter med veiledning

KONTRAKTER FOR PROGRAMVAREUTVIKLING. Ståle L Hagen UiO 20. april

Jørgen Petersen PROMIS AS 1

Kontrakter. IT-Ledelse, 2.mars. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Relevante avtaleformer innen IT. Dagens tema : Avtaler og kontrakter

Bakgrunn. 1. Innledning. 2. Ulike kontraktsformer og standardkontrakter. 3. Anskaffelsesprosesser. 4. Bakgrunn og bruksområder for PS2000

PERFORM et smidig prosjekt PERFORM. Flere usikkerhetsfaktorer vil påvirke PERFORM. 4 av SPKs endringsdrivere =>PERFORM. Kompetanse

Erfaringer fra PERFORM -et av Norges største smidige prosjekt Onsdag 30/3-2011

Bakgrunn. IKT-avtaler og -kontrakter, INF1050 våren Innledning. 3. Anskaffelsesprosesser. 4. Bakgrunn og bruksområder for PS2000

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Agenda. Hvordan jobber Computas? Computas AS. Computas AS kunnskap system

Computas AS kunnskap system

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

UKE 16 Kontrakter. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommune Spørsmål og svar

Kontrakter og test i smidige prosjekter. Fagmøte Dataforeningen i Trondheim 12.Mars 2012

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart?

Nanolæring «opplæring i små porsjoner»

Hvordan jobber Computas?

Tallinjen FRA A TIL Å

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335*

Rådgiverkontrakter - hvilke kontrakter fungerer? Bærum Kommunes erfaringer:

Ny maritim opplæring i fagskolen

Korteste vei i en vektet graf uten negative kanter

PS2000 Kontraktsstandard for leveranse av programvare m. m. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Kvalitetskrav til løsninger

Lokale lønnsforhandlinger

Ny kontraktsstandard: Fleksibel utviklingskontrakt

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune

SYSTEMUTVIKLINGSKONTRAKTER SMIDIG OG PS2000

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Altinn - Test Anne Risbakk Testleder i Altinn

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

INF3100 V2015 Obligatorisk oppgave nr. 1

Del III - Kontraktsbilag

Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017

Fagetisk refleksjon -

Skriv vinnende tilbud

Kontrakter og prosjektstyring i store, smidige IT prosjekter. Mette Gjertsen Prosjektleder Statens Pensjonskasse mette.gjertsen@spk.

UKE 9 Prosesser og prosessmodeller inkludert smidige metoder. Gruppetime INF1055

Smidig modell for moderniseringen av NAV

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

HVORDAN BLI LOKALINNEHAVER BELAGO

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006

Vinnerens forbannelse,! informasjonsasymmetri,! utvalgsrisiko,! moralsk risiko! og! IT-kontrakter!

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

Mål for kurset.

Lage en ny spillverden

Verdien av god leverandørtesting i konstruksjonsfasen i smidige prosjekter

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?

INF1010 Arv. Marit Nybakken 2. februar 2004

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Livsløpstesting av IT-systemer

Handout 12. forelesning ECON Monopol og Arbeidsmarked

Spesifikasjon av Lag emne

Brukerveiledning for Agresso Self Service. Version 1.0. Parkere, dele rad, videresende og fordele. UiT Norges Arktiske Universitet

INF 1050 OBLIGATORISK OPPGAVE 1

Tillitstid og 3+3 turnus

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Systemutviklingsprosesser Forelesning 2 - INF1050 Systemutvikling

Systemutviklingsprosesser Forelesning 2 - INF1050 Systemutvikling

Offentlige IT-anskaffelser perspektivet fra kundeplaneten

Om muntlig eksamen i historie

Bedriftens arbeidsreglement (bl.a. arbeidstøy/kleskode/bruk av mobiltelefon og IKT-utstyr/hvordan gi beskjed ved fravær osv)

Jon Hammeren Nilsson, Anders Emil Rønning, Lars Grini og Erling Fjelstad

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Hva er trening? Melges mai 2007

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystemer og rette linjer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

40 Liter vedsekk? 20 liter er luft

Design med brøk algebra og pytagoras

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Transkript:

INF 1050 UKEOPPGAVER 4: AVTALER OG KONTRAKTER, PS2000 INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1: Denne oppgaven relaterer til motivasjonen for kurset som helhet (hvorfor er det nødvendig med prosesser og veldefinerte måter å gjøre ting på, med andre ord, standarder). Dette har vært et gjennomgangstema hittil, og nå kan dere relatere dette til kontrakter: en veldefinert måte å gjøre ting på gjør det mulig å lage gode kontrakter. Samtidig fungerer en PS2000 kontrakt som et styringsverktøy for å gjennomføre en prosess. Denne prosessen er da iterativ. Se figur: KPn Detaljplanlegging / Analyse og design KP2 Behovsfase Løsningsbeskrivelsesfase KP1 Progresjon Iterativ konstruksjonsfase Testing Utvikling Godkjenningsog avslutningsfase HMP 0 Kontraktsinngåelse HMP 1 Godkjent løsningsbeskrivelse HMP 2 Leveranse klar til godkjenning HMP 3 Godkjent leveranse Ulemper: Bruk av standarder kan føles som en tvangstrøye (PS2000 ʺpåtvingerʺ partene en iterativ prosessmodell). For små prosjekter (for eksempel under 2 mill. NOK, under 2000 timeverk, under 1 årsverk), vil kontraktstandarder som PS2000 føre til for mye overhead Fordeler: Det tar lang tid å lage egendefinerte kontrakter, så bruk av standardkontrakter er arbeidsbesparende. (Merk at store bedrifter som Statoil Hydro lager ofte sine egne kontraktsstandarder. Dette er et kost nytte spørsmål.) Bruk av for eksempel PS2000 hjelper partene å gjennomføre en prosessmodell, og denne prosessmodellen er den mest anerkjente for øyeblikket (så tvangstrøye kan være hensiktsmessig). Kunde og leverandør får en felles forståelse, et felles begrepsapparat og felles forventninger. Copyright Institutt for informatikk, UiO, 2008 1

Oppgave 2: Kontraktsutforming a) Refererer innledningsvis til følgende temaer i presentasjonen knyttet til særtrekkene i PS2000: Se også figuren: Copyright Institutt for informatikk, UiO, 2008 2

HMP 0 er punktet for kontraktsinngåelse. Basisen for kontraktsinngåelsen er da Behovsanalysen. (Dere skal ha lest om behovsanalyse i læreboka.) Det som har med behovsanalysen å gjøre, skal fylles ut i bilag A i PS2000: Behov i form av prosessmodeller og brukssituasjoner Lønnsomhetsanalyse Usikkerhetsanalyse Krav til utviklingsmiljø Milepælsplan Vurdering av behov for incentivordninger Tilbudsforespørsel (Dette kommer dere til å gjøre i obligatorisk oppgave). Merk at å gjøre disse punktene hovedsakelig tilfaller kunden! b) Her refererer dere til følgende foil i presentasjonen: Her er det to andre kontraktstandarder. IKT Norges standard er laget for å ivareta leverandørers interesser. Statens standard (laget av DIFI, se www.difi.no) er laget for å ivareta kunders (statens) interesser. Referer til de to stakeholders i fokus her. Problemet med slike partsorienterte kontrakter er at de kan være ubalanserte. PS2000 er utviklet for å ivareta både kunders og leverandørers interesser, basert på denne innsikten, samt en hel del andre erkjente fallgruver: Copyright Institutt for informatikk, UiO, 2008 3

Oppgave 3: Risikoreduksjon Oppgaven er laget for å illustrere at en kontrakt ikke kan styre alt, men at det likevel kan finnes føringer i en kontrakt som gjør at partene tar tak i forhold som ikke er eksplisitt er håndtert i kontrakten. For dette eksemplet i denne oppgaven, henvis til avsnitt 2.1.4 i Del 2 i PS2000. Videre kan man se på 8.5 i Del 2 i PS2000 om konfliktløsing. Se også A5 (usikkerhetsmatrisen i Bilag A, Del 3 i PS2000). I den matrisen kan man føre opp eksplisitt slike tilfeller som at IKT koordinatoren slutter, og beskrive mulige tiltak. Dette er 3 tiltak. Oppgave 4: Test og godkjenning a) Det er både kundens og leverandørens ansvar å teste. Leverandøren tester i iterasjonene og i systemtest frem til HMP2. Deretter overtar kunden ansvaret for testingen under godkjenningsprøven (HMP3). Spesifikke testteknikker blir gjennomgått på forelesninger om testing senere i kurset. b) PS2000 har en struktur som gjenspeiler iterativ og agile/smidig prosess med tidlig og ofte testing. Andre kontraktstandarder gjenspeiler mer tradisjonelle vannfallsprosesser, med en lengre testperiode. Uansett er det ikke tilrettelagt for felles testing. Dette fordi leveranseansvaret tilsier at ansvaret for testing må rendyrkes, og det at begge parter tester sikrer høyere kvalitet. På den annen side vil tester i praksis dubleres og dermed ta mer tid. Oppgave 5: Incentivmodell a) Fastprislinjen er 45 grader på den vannrette linja for reell kostnad. Ved en fastpriskontrakt, der målprisen er 10 mill, mens reell kostnad ble 12 mill, vil leverandøren tape (sanksjoneres) med 2 mill. På figuren gjenspeiles dette ved å trekke en loddrett linje fra 10+2 mill på den vannrette reell kostnadslinjen ned til 45 graders fastprislinjen, og deretter å trekke en linje derfra bort til venstre på incentiv/sanksjonslinjen (når incentiv/sanksjonslinjen har samme målestokk som reell prislinjen.), der man kan lese av et tap (en sanksjon) på 2 mill. Ulike prosentvise timepriser modelleres ved å trekke linjer i ulike vinkler mellom den vannrette reell kostnadslinjen og 45 graderslinjen: En 50 % timepris er linjen som går midt mellom disse to linjene, mens en 20 % timepris vil ha en vinkel som fører den nærmere fastprislinja. I oppgaven skal det konstrueres en slik 50 % og deretter 20 % linje (kunden) og en 50% og deretter 50% linje (leverandøren). Kundens linjeønske får da en knekk nedover ved 12 mill (20 % overskridelse). Husk også å trekke linjer fra kundelinjen (den med knekk) over på incentiv/sanksjonslinjen. Omregnet i kr: Reell kostnad Målpris Kundens forslag med øvre tak 20 % (50 % deling og deretter 20 %) 8 10 9 9 12 10 11 11 17 10 11+1=12 13,5 b) Se presentasjon: Fastpris: Copyright Institutt for informatikk, UiO, 2008 4 Leverandørens forslag uten øvre tak (kun 50 % deling)

Målpris: Forutsigbar pris Kan gi omfattende kontraktsadministrasjon Lite rom for erfaringsbaserte justeringer underveis Leverandøren vil snevre inn omfanget Leverandøren vil benytte billigst mulig ressurser Kunden vil få levert mest mulig innenfor fastprisen Relativ forutsigbarhet mht. kostnader Klare leveranseavtaler mht. omfang og kalendertid Rom for erfaringsbaserte justeringer i iterasjoner Støtter integrert samarbeidsmodell Felles incentiver om å levere kvalitet til tid og kost Her ønsker kunden dreining mot fastpris som gir utslag ved overskridelse på over 20 % det vil si over 12 mill. Leverandøren får da lite ekstra betalt ved kundens forslag. Det er urimelig hvis kunden har stor påvirkning på resultatet og vice versa. *** Copyright Institutt for informatikk, UiO, 2008 5