Nr 1-2005. 5 Søker etter de beste. 13 Vinterkurs på Dombås. 14 Mobil trening og ledelse. 16 Egne fly i HV? 28 I Amundsens fotspor

Nr 1-2005 5 Søker etter de beste 13 Vinterkurs på Dombås 14 Mobil trening og ledelse 16 Egne fly i HV? 28 I Amundsens fotspor HV-BLADET/januar 2005 1

GIHVs LEDER Gjennom over et år har vi i Heimevernet gjennomført mye av Kvalitetsreformen. Det har vært vår ledestjerne og skal fortsatt være det. Stjernen har imidlertid kommet så nær at vi nesten kan nå den. Jeg vil derfor nå rette oppmerksomheten mot Heimevernets kultur, og hva jeg kaller Kulturreformen. Heimevernet bygger på en god tradisjon. Gjennom 60 år har vi vært med på å gjøre Norge til et trygt og godt land å leve i. Trusselbildet har endret seg, og det har Heimevernet også, men det betyr ikke at alt Heimevernet har stått for er glemt. Tvert i mot. Jeg har ofte sagt at grunnfjellet i Heimevernet er områdene og avsnittene. Og det er her, i kulturen i A/O organisasjonen, vi skal finne fundamentet vi skal bygge fremtidens Heimevern på. Jeg har reist mye rundt, og det jeg har sett imponerer meg. Den entusiasme, engasjement og ikke minst kunnskap som finnes ute i de mange områder er uvurderlig, og det er dette vi må være sikre på at vi tar med oss videre inn i Fremtidens Heimevern. Mange vil også i Fremtidens Heimevern kjenne seg godt igjen. Forsterkning- og oppfølgingsstyrkene er i stor grad basert på det Heimevern vi kjenner fra de siste årene. Det som er nytt er Innsatsstyrkene. Mye er skrevet om dem og nå rekrutterer distriktene til disse styrkene. Heimevernsskolen på Dombås har i samarbeid med Heimevernsstaben utarbeidet materiell til en rekrutteringskampanje BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, GENERALMAJOR/GIHV Kulturreform i HV for å få tak i de riktige menneskene til Innsatsstyrken. Så langt er tilbakemeldingene gode fra distriktene, og mange har vist stor interesse for deltakelse i denne styrken. For å løse vårt oppdrag er vi avhengige av å finne frem til de beste og mest motiverte menneskene. Kvaliteten i HVs nye innsatsstyrker skapes først og fremst av menneskene i organisasjonen - mennesker med riktige holdninger, kunnskaper og etiske verdier. Som en av 5000 soldater i HVs innsatsstyrker vil du tilhøre en prioritert avdeling med høy stridsevne. En avdeling som vil få tilført det beste HV har av utstyr og personell. En avdeling som opprettholder sin operative kapasitet gjennom mer og bedre trening. En avdeling som forventes å kunne løse skarpe oppdrag over hele landet og i ulike miljøer. Høres dette ut som noe for deg kan du ta kontakt med ditt distrikt for ytterligere informasjon. Se også på www.hvrekruttering.no. Her vil etter hvert all den informasjon du måtte trenge for å gjøre valget gjøres tilgjengelig. Vi har bruk for alle gode kvinner og menn i Heimevernets styrker. SIDEN SIST Fokus på sivil kompetanse Når HV nå evaluerer kursporteføljen, blir det lagt vekk på mer enn det militærfaglige. Neste gang du søker jobb, sender du kanskje også med et kursbevis fra HV. Major Rune Pettersen ved HVSKS leder arbeidet med å lage et oppsett for kursbevis for HV-kurs som er tilpasset det sivile. I tillegg til det faglige innholdet, skal vi i løpet av uka også utvikle et vitnemål for kursene som elevene kan bruke også utenfor forsvaret, for eksempel i forbindelse med en sivil jobbsøknad, forteller Major Rune Pettersen. Innholdet i vitnemålet vil relateres til blant annet lederutvikling, erfaring og kommunikasjon. I og med at de nye innsatsstyrkene vil kreve at de involverte bruker mer tid på HV, er det også viktig at arbeidsgivere får vite hva HV har å bety for arbeidssituasjonen til deres ansatte. Å delta aktivt i HV betyr mer enn å løpe i skogen. Både evnen til å skape tillit, ta avgjørelser under press og vise initiativ er egenskaper både HV, og sivile arbeidsgivere verdsetter. HV BLADET 58 ÅRG. NR 1 JANUAR 2005 Forsiden: Sivil kompetanse Major Pettersen (tv) fra HVSKS leder arbeidet med å synliggjøre også den sivile kompetansen kursene i HV kan by på. Fremtidens Heimevern skal løse oppdrag i alle miljø - også i de urbane (Foto: Torgeir Haugaard, FMS) REDAKSJONEN Tlf: 23 09 86 90 Fax: 23 09 86 87 ADRESSE FST/HST/Oslo mil/akershus festning Grev wedelsplass 9 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no ANSVARLIG REDAKTØR Stian B. Støvland REDAKSJONSLEDER Rune Haarstad I REDAKSJONEN Vpl journalist Anders Bøe Vpl journalist Øystein Vea Vpl journalist Eskil Sand Vpl journalist Daniel P. Harbo REDAKSJONSKOMITE Brigader Sigurd Hellstrøm Oberst Knut Skaanes Oberst Karl E. Hanevik Gen. sekr. Kolbjørn Schei OPPLAG 85000 HV BLADET utkommer syv ganger i året. HV-personell får bladet fritt tilsendt. ANSVARLIG Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til : redaksjonen@hvbladet.no ABONNEMENT Heimevernsbladets abonnementsregister for adresseforandringer, e-post: desken@hvbladet.no 2 HV-BLADET/Januar 2005

KOMMENTAR OBERSTLØYTNANT HARALD VALVED DISTRIKTSSJEF I HV-11 Det frivillige Skyttervesen og Heimevernet Synergier og felles sak Gjennom mer enn 100 år har Det frivillige skyttervesen (DFS) hatt stor betydning for forsvarsevnen i Norge. Skyttersak er Forsvarssak er et ordtak som ofte nyttes i skyttermiljøet. Dette gjenspeiler seg også i DFS`s formålsparagraf som har stått uforandret siden DFS ble opprettet ved Stortingsbeslutning 30. juli 1892: Det frivillige skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Siden opprettelsen har DFS og Forsvaret vært knyttet nært sammen. Etter krigen (1940 45) ble tilknytningen spesiell sterk. Skyttere som tilhørte DFS gjorde en innsats i 1940 som hadde meget stor betydning for utfallet av mange trefninger med tyskerne. Deretter ble mange skyttere med i Motstandsbevegelsen som etter krigen ble forløperen til Heimevernet. Siden det trakk ut i tid å få etablert et HV etter krigen, ble skytterlagene tildelt både Krag Jørgensen karabiner og ammunisjon (50 skudd pr medlem) for å høyne kuppberedskapen. Mange av disse våpnene finnes fortsatt i noen skytterlag. De aller fleste skyttere har en sterkt befestet forsvarsvilje. For mange er dette en av grunnene til at de driver med skyting. Gjennom historien har det gjentatte ganger vist seg at det ofte ikke er den militære styrken som er avgjørende for utfallet av en krise eller krig. Viljen til å omsette evnen i praktiske handling er ofte viktigere. Forsvarsviljen er en styrkemultiplikator (Sterk vilje øker evnen mange ganger). Det vil alltid gi resultater å ofre både tid å ressurser på å holde forsvarsviljen på et høyt nivå. Ved strategiske operative vurderinger vil alltid Viljen til å forsvare seg være fiendens mest sentrale angrepspunkt. (Centre og gravity eller Tyngdepunktet). Skytterne i DFS har alltid vært talsmenn for et sterkt forsvar og gjentatte ganger vist vilje og besluttsomhet som har vært avgjørende for utfallet av konflikter og krig. Lette håndvåpen har en sentral rolle i alle militære avdelinger. Alle soldater blir fortsatt tildelt et personlig våpen, og det blir fortsatt lagt stor vekt på at soldatene skal beherske sitt våpen. I dagens internasjonale konflikter har tilknytningen til, og behovet for å beherske sitt personlige våpen økt. Sjelden ser du en soldat i et konfliktområde uten sitt personlige våpen. De soldatene som kommer fra DFS viser et helt klart fortrinn i den sammenheng. I HV 11 har de beste skyteinstruktørene sin bakgrunn i DFS. Ofte står disse på lenge etter at de har passert vernepliktig alder. DFS har ca 850 utendørs skytebaner. De fleste av disse blir nyttet hvert år ved lokale heimevernstreninger. I mitt distrikt bruker vi ca 30 baner i forbindelse med årets øvelse. På alle disse banene er HV inne med anleggsmidler, enten på nyanlegg eller på renovering (eksempelvis ved overgang til elektronikk). Dette representerer midler som er avgjørende for skytterlaget realisering eller ikke. Den optimale løsningen er når HV-områdets laget og kommandoplass kan legges til et skytterhus. I dagens HV 11 har vi 11 slike løsninger som fungerer utmerket. HV har bidratt met opp til 1,4 millioner i forskuddsleie i hvert av disse anleggene. Avsnittssjefene i HV 11 representerer HV på de årlige ombudsmøtene i skyttersamlagene. Distriktssjefen møter å Mørekretsens årsmøte. HV stiller med vandrepremier på Stangskytingen i samlag og landsdel (eks Avsnittssjefens stangpokal). På denne måten er Heimevernet synlig i DFS`s organer. Alle disse forhold bidrar til at båndene mellom DFS og HV blir sterke. For Heimevernet gir dette positive effekter og DFS melder at de opplever dette på en like sterk måte. En meget stor del av heimevernsbefalet rekrutteres blant skyttere i DFS. Dette har Oblt Harald Valved, Distriktssjef HV-11 sin bakgrunn i felles interesser både når det gjelder forståelse for et sterkt forsvar og betydningen av verdiene Fred, Frihet og Rettferdighet. Før jeg startet på befalsskolen i Trondheim hadde jeg min bakgrunn fra Nesjestranda og Skåla skytterlag og fra frivillig tjeneste i Heimevernet. I enkelte av mine avsnitt og områder er både sjef og andre sentrale personer i stabene rekruttert fra DFS. De sterke relasjonene og den gjensidige avhengigheten DFS og HV har vil ikke endre seg ved overgang til ny struktur i HV. Det vil bli enda større behov for lokaler og baner i forbindelse med lokale treninger. I HV 11 planlegger vi at de nye Innsatsstyrkene skal gjennomføre minst halvparten av sin treningstid lokalt. Heimevernet har bare positive effekter av et tett samarbeid med DFS. Det må vi bygge videre på. HV-BLADET/januar 2005 3

- Norge på kryss og tvers Aktiv Ungdom Tjeneste i HVU er et populært fritidstilbud. Her representert HV-ungdommen i HV-06. Ungdom velger Heimevernet Vestvågøy Videregående Skole gir elevene tilbud om å velge Heimevernet som valgfag. Initiativet har blitt godt mottatt både av foreldre, lærere og elever. ESKIL SAND ESAND@MIL.NO HV-BLADET 4 HV-BLADET/Januar 2005 Gjennom valgfaget skal ungdommene få kunnskap om Forsvaret i sin alminnelighet og grundig kjennskap til Land-Heimevernets viktigste aktiviteter, heter det i læreplanen. Initiativet til samarbeidet mellom skolen og Heimevernet ble tatt av Sten Roger Sandnes, som i tillegg til å være lærer ved skolen er leder for den lokale HV-ungdommen. - Sandnes så at det var et potensiale for et samarbeid, og en mulighet for å få ungdommen i fysisk aktivitet og ut i skogen, forteller Major Stein Brustad, som er sjef for plan og utdanning i HV-15. Han er den som sammen med Sandnes har utarbeidet læreplanen for det nye valgfaget. - Vi komponerte et program som vi presenterte for rektor på skolen. Han syntes det var et kanontilbud, og var veldig positiv, erindrer majoren. Variert program Som en del av faget for elevene uniformer og utstyr, som de selv må oppbevare og ta vare på. Undervisningen vil foregå i helgene, og vil i hovedsak fokusere på enkeltmannsferdigheter. På programmet finnes alt fra førstehjelp og samband til våpentjeneste. - Skytetjenesten vil være på samme nivå som for eksempel sivile skytterlag og skiskyttere, forklarer majoren. Han understreker at skytingen kun er en liten del av våpenundervisningen og viser til læreplanen der målet er formulert slik: Ungdommene skal lære puss / vedlikehold og sikkerhetsbestemmelser for bruk og behandling av skytevåpen og alltid opptre ansvarlig med våpen. Lærerne som involveres i prosjektet blir lønnet av Heimevernet, og også elevene får en godtgjørelse på lik linje med andre HV-ungdom. Tilsvarende må elevene også godkjennes av HV-nemda på vanlig måte før de blir innlemmet i HVU. - Det er ingen hemmelighet at vi også tenker rekruttering med et slikt prosjekt, innrømmer majoren, men elevene har selv valget om de vil fortsette som HV-ungdom eller ikke, legger han til. - Vi har fått så å si utelukkende positive tilbakemeldinger, fra de som er involvert i prosjektet. Til og med fra andre foreldre som ønsker at vi skal starte et tilsvarende tilbud for elever i ungdomsskolen, forteller Brustad.

Søker etter de beste Onsdag 16. februar var samtlige heimevernsungdommer i årets USAkontingent på plass på Værnes. Vil ha de beste GIHV vil tiltrekke seg de beste mannskapene fra Garden, GSV og de med erfaring fra internasjonale operasjoner som ISAF-styrken i Afghanistan. HVs mannskaper skal ned i antall, men det tas sikte på å fortsatt få overført personell fra andre forsvarsgrener. Befalsordningen i HV videreføres, og søknadsbunken til utlyste stillinger viser at HV er et attraktivt sted å jobbe. RUNE HAARSTAD RHAARSTAD@MIL.NO FMS HVs mannskaper skal reduseres ned til ca 50.000 personer. I omstillingsfasen vil det ikke være behov for nytilførsel av mannskaper, men fram i tid trengs det i snitt rundt 3000 soldater årlig. Heimevernets Utdanningssenter Værnes (HVUV) utdanner årlig 1200 soldater, i tillegg til 200 utskrevne befal. Det betyr at man må hente inn om lag halvparten fra de som har hatt verneplikt i de andre forsvarsgrene. Garden og Intops Jeg vil ha tak i de beste, og spesielt de som har tjenestegjort i Garden, ved Garnisonen i Sørvaranger (GSV) og i internasjonale operasjoner, forteller Generalinspektøren i HV, Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold. Rekrutteringen av befal ønsker GIHV å opprettholde slik den er i dag. Jeg ønsker å beholde en miks av HVbefal, vernepliktig befal og yrkesbefal i HV. Den nye befalsordningen i Forsvaret hvor man også tar tak i soldatenes sivile kompetanse, er allerede brukt lenge i HV. Her har man tatt tak i sivil kompetanse og utviklet denne for å gi befalskompetanse. For eksempel vil en person som er daglig leder i et firma sannsynligvis også ha mye av den lederkompetansen som kreves av befal, forklarer Generalmajoren. I forbindelse med omstillingen i HV har det vært utlyst en god del stillinger, og responsen på disse har vært overveldende. - Vi utlyste 36 stillinger over hele landet, og fikk inn over 400 søknader. Det viser at vi leverer noe som er spennende, trover- dig, kompetansegivende og meningsfylt, avslutter Brovold entusiastisk Som før GIHV, Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold ønsker å beholde en miks av HV-befal, vernepliktig befal og yrkesbefal i HV. HV-BLADET/januar 2005 5

HV-ungdommer til USA 18. februar satte 81 HVungdommer kursen mot USA i den årlige utvekslingen mellom Heimevernet og US National Guard. Det blir en opplevelse de aldri kommer til å glemme. DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET HV-BLADET Den årlige utvekslingen med US National Guard (USNG) blir regnet som den store gulroten for alle HV-ungdommer. I 14 dager skal de utvalgte oppleve Camp Ripley i Minnesota en militær base på størrelse med Vestfold fylke. Kamp om plassene Den første utvekslingen fant sted i 1974 og kontingenten telte den gang 40 deltakere. Bånd ble knyttet, og utvekslingen utviklet seg til en årlig tradisjon. USAturen har en høy stjerne hos HV-ungdom. Og det er stor konkurranse om plassene. Alle som har vært aktive HV-ungdom i minst ett år, er potensielle kandidater for turen. I praksis er det de som har vært med lengst, og som har vist spesiell innsats i tjenesten som trekker det lengste strået. Etter et par dager med forberedelser på Værnes, går turen videre med fly til Camp Ripley i Minnesota. Leiren er loka- lisert tre timer nord for tvillingbyene, Minneapolis og St. Paul. Amerikanerne har hatt for vane å legge mye tid og ressurser i utvekslingen. Feltøvelser med skyting og skirenn er en tradisjon. De vier også mye tid til oppvisninger med stridsvogner. I tillegg demonstrerer de sin enorme ildkraft og viser frem nytt, moderne utstyr. Kontingenten vil også få sjansen til å prøve amerikansk utstyr og våpen under trening med USNG. Buddy Weekend De utvalgte får også anledning til å oppleve USA på et sivilt og kulturelt plan gjennom Buddy Weekend. De vil da tilbringe en helg sammen med en amerikansk vertsfamilie. Dette gir deltakerne en unik mulighet til å oppleve det amerikanske hverdagslivet, og møte amerikanske ungdommer på egen alder. Turen avsluttes med et besøk i Washington D.C, der turistattraksjoner som Lincoln Memorial, Arlington Cemetery og Fort Meyers blir et must for HV-ungdommene. Det vil for øvrig komme et tilsvarende antall amerikanske soldater fra USNG til Heimevernets Utdanningssenter på Værnes. Der skal de læres opp i hvordan Heimevernet trener og er organisert. I tillegg vil de få et inntrykk av hvordan nordmenn lever og hvilken kultur og historie landet har. De amerikanske soldatene vil også ta del i en Buddy Weekend, der de får oppleve norsk kultur og tradisjon. Årets utveksling er den 32. i rekken Utvekslingen strekker seg over 14 minnerike dager 81 heldige HV-ungdommer blir trukket ut Leiren, Camp Ripley, ligger på vestbredden av Mississippi Utvekslingen rundes av med en Farwell-banquet 6 HV-BLADET/Januar 2005

Kontingenten samlet på Værnes Utvekslingen 2005 Onsdag 16. februar var samtlige heimevernsungdommer i årets USAkontingent på plass på Værnes. KAPTEIN BERNT RINDE PIO UTVEKSLINGEN 05 BERNT RINDE De første ungdommene ankom allerede tirsdag kveld. Fra fly, tog, buss og bil strømmet forventningsfulle ungdommer til Heimevernets Utdanningssenter på Værnes. Totalt 81 ungdommer har fått plass i kontingenten, som fredag setter kursen for Minnesota i USA. Kompanisjef, major Kjetil Sletten brukte den første oppstilling til å mønstre antrekket til ungdommene. Vi ønsker at ungdommene skal se ordentlig ut, slik at de representerer Norge og Heimevernet på en god måte, sier Sletten. Etter inspeksjonen, var det mange ungdommer som måtte legge turen innom depotet. Ut over ettermiddagen fikk ungdommene oppdatert utstyret sitt, og kompanisjefen konstaterte at ungdommene så representative ut. Onsdagen ble også brukt til å sveise sammen lagene og troppen. Som et ledd i dette, ble de tre troppene utfordret til å lage sine egne kamprop og dikte troppens sang. Kreativiteten er stor, og ungdommene ser ut til å stortrives med opplagget, sier Sletten. Kompanistaben ankom Værnes allerede søndag kveld. Mandag ankom troppsjefene, og tirsdag var alle lagførere registrert. Forberedelsene har gått meget greit. I tillegg gikk onsdagens innrykk smertefritt. Vi hadde representanter på plass både på togstasjonen i Stjørdal og flyterminalen på Værnes. Derfra ble ungdommene fraktet til Værnes av våre folk, sier Sletten. Oppstilling NK kompani, major Tom Reinholt Faannessen gir den aller første kommando til en samlet kontingent. Inspeksjon Major og kompanisjef Kjetil Sletten inspiserte personlig deler av kontingenten. Her i samtale med Even Myhre fra HV 07. Korrekt uniformert Troppsjef Kjell Inge Jakobsen (t.v.) og admoff, kaptein Bjørn Kvæstad sjekket antrekket til ungdommene grundig. HV-BLADET/januar 2005 7

Multinasjonalt Elevene på årets kurs kom fra Latvia, Litauen, Estland, Romania, Bulgaria, Slovakia, Serbia Montenegro og Kroatia. VINTERKURS FOR En av årets store happeninger på Heimevernets Skole- og kompetanesesenter på Dombås er nettopp vinterkursene for utenlandske styrker, og i år gikk begge kursene av stabelen samtidig. Rundt skistativet på TROND SETSÅS yttersiden av administrasjonsbygget TROND SETSÅS summer det av hektisk aktivitet. Hvitkledde soldater med norsk PBU strever med å få 8 HV-BLADET/Januar 2005 på seg de nyanskaffede hvite glassfiberskiene og stemningen er munter. De norske instruktørene snakker med hverandre på norsk og med elevene på engelsk, mens de flernasjonale kursdeltagerne igjen kommuniserer med hverandre på sitt eget språk, så for utenforstående kan kommunikasjonen lett virke svært avansert. Kontinuerlig evaluering WWC (Winter Warfare Course) er den grunnleggende kursdelen og gir deltagerne muligheten til å gjennomføre det mer avanserte AWWC (Advanced Winter Warfare Course) som blir neste trinn i det å skulle tilegne seg verdifull kunnskap om vintertjeneste. Man må således gjennom-føre det første kurset og i tillegg få karakteren bestått før man kan søke om å ta det andre kurset året etter, og det er hjemlandet selv som plukker ut aktuelle kandidater. Kurselevene blir kontinuerlig evaluert av kursoffiser-og veiledere underveis og det har faktisk skjedd på tidligere kurs at eleven har strøket grunnet manglende fysikk eller egenferdigheter. Kursene er svært populære tiltak og denne gangen var det 33 påmeldte elever på WWC og 8 påmeldte elever på AWWC, som alle ble hentet samtidig med busser på Gardermoen. Kursene er av tre ukers varighet og i år ble de arrangert i tidsrommet 7 25. februar. Elevene kommer fra følgende nasjoner: Latvia, Litauen, Estland, Romania, Bulgaria, Slovakia, Serbia Montenegro og Kroatia. Forkunnskaper Kaptein Stein Ove Kvatningen som er kursoffiser for begge kursene, beskriver elevenes ski-ferdigheter som svært blandet. - Det er elever på kurset som faktisk er ski-instruktører i hjemlandet, men det finnes også dem som aldri har hatt ski på bena, sier han. - Men motivasjonen er bra og de tilbakemeldingene vi foreløpig har

Det blir en fargerik språkprakt med så mange forskjellige nasjoner på laget. Kald fornøyelse Kursdeltakerne fikk prøvd seg selv i temperaturer helt ned til -20 grader. Det er elever på kurset som faktisk er ski-instruktører i hjemlandet, mens andre aldri har hatt ski på bena. Nyttig utfordring Et av momentene som ble gjennomgått var skjerming av telt. ØST-EUROPEERE fått har vært udelt positive. Kvatningen har erfaring fra tidligere vinterkurs og det er fort å trekke paralleller til tidligere kursaktivitet. - De har fått prøvd seg skikkelig, sier han. - Temperaturer fra 2-20 C er jo svært ideelle forhold med tanke på øvingsmomentet. Og det kan jo som vi alle vet fort bli store temperatur-forskjeller i den norske fjellheimen og det at nettopp elevene kan få oppleve dette i praksis under kursperioden er meget bra. Kvatningen presiserer at det er tredje året på rad at HVSKS arrangerer AWWC og at det er Forsvarsdepartementet som gir oppdraget til HV-Skolen Kursopplegget - Vi prøver å være så mye ute som mulig, fortsetter Kvatningen. - Kurset er lagt opp til at de skal få prøvd seg i flere former for terreng. Den første uka har vi fokus på egentrening på ski. Andre uka er vi ute på øvelse i høyfjellet fra mandag til fredag, mens den siste uka øver vi fra mandag til torsdag og driver øvingsaktivitet i tregrensa, sier han med et smil. Han er lettere brun i fjeset, noe som illustrerer at de også har hatt sol og fint vær. - Hovedmålsettingen for begge kursene er litt forskjellig, fortsetter Kvatningen. - Men felles for begge er at elevene skal bli trygge på seg selv vinterstid, de skal lære seg grunnleggendeferdigheter og prinsipper i vintertjeneste og ikke minst erverve seg kunnskap slik at de kan formidle dette til egne styrker når de kommer hjem. Besøk fra ambassaden Torsdag formiddag fikk HV-Skolen besøk av Kroatias Ambassadør i Norge; Jaqoda Vukusic og hun var tydeligvis fornøyd med det hun fikk se. I følget hadde hun med seg representanter fra både FD og HV-Staben. Ambassadøren uttalte etter inspeksjonen på Dovrefjell at det var særdeles viktig for kroaterne å bli fortrolig med vinterdisipliner for derved å kunne operere og øve sammen med andre lands styrker. Og Norge gir derfor en fantastisk mulighet for nettopp dette, avslutter hun. Og fredag reiser deltagerne hjem, forhåpentligvis fornøyde og fullpakket med mye nyttig informasjon om norsk vintertjeneste. Når du er god soldat i 30 minus, så har du et godt grunnlag for å mestre alle forhold. HV-BLADET/januar 2005 9

Iskald aspiran Kaldt Aspirantene gruet seg til isbadingen, men taklet minusgradene og isvannet på en imponerende måte. Anne Kippernes Samarbeidet mellom Værnes og Finnmark har funket utmerket godt. Øvelsen har til tider vært tung, men jeg har overlevd. Håvard Reitan Det har blitt litt for mye marsj. Jeg er dessverre ikke vant til å gå i flere timer. Øvelsens høydepunkt må være isbadingen. Thanh Dang Uff, det har vært kaldt. Særlig på tærne. Jeg gruet meg skikkelig til isbadingen, men det var ikke så ille. 10 HV-BLADET/Januar 2005 10 HV-BLADET/september 2004

tøvelse Fellesinnrykket for UBHV Værnes og UBHV Finnmark ble avsluttet med en iskald og neglebitende aspirantøvelse i slutten av januar ved Værnes garnison. DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET - Årets aspirantøvelse er den desidert fysisk hardeste vi har hatt. Aspirantene har imidlertid holdt et høyt nivå og sørget for at alt har gått smertefritt, skryter kompanisjef ved Værnes garnison, kaptein Ole Sandvik. Harde krav Befalsutdanningen startet med opptak 4. januar, der aspirantene gikk gjennom en rekke fysiske tester og legesjekker. Sandvik & Co hadde lagt lista høyt. Ti aspiranter nådde ikke opp, og måtte dra skuffet hjem. De øvrige, 82 totalt, begynte aspirantperioden. Og siden har det gått slag i slag. - Aspirantene har vært gjennom to øvel- ser: En tilvenningsøvelse og en sanitetsøvelse. De har løst forskjellige caser, lært å sette opp telt og vært på skytebanen, sier instruktør og rekrutteringsoffiser, fenrik Endre Johan Myrvang. Isbadet Til tross for en forholdsvis myk start på aspirantperioden, ble den avsluttende øvelsen en real utfordring. Både det fysiske og psykiske ble presset til det aller ytterste. Øvelsen ble innledet med en 18 kilometer lang marsj som strakk seg over snaue syv timer. Da de omsider kom fram, opprettet de base i øvelsesområdet, Romsjøen. Den påfølgende dagen bød på flere utfordringer. Etter flere timer med orientering fikk lagene ordre om å bygge en gapahuk, der natten skulle tilbringes. Utfordringen ble ikke mindre når mørket senket seg og kuldegradene lot seg kjenne. Aspirantene bet imidlertid tennene sammen, og satte opp gapahuker etter beste evne. Men kvelden var på ingen måte omme. Aspirantene skulle nemlig lære å gå over usikker is og komme seg opp dersom de skulle gå gjennom. De utvekslet blikk og virket tilsynelatende nervøse i minuttene før isbadingen. Humøret var imidlertid upåklagelig etter den kalde dukkerten. - Jeg fikk et lite kuldesjokk, men det var friskt og godt. Det var verre å stå på kanten enn å være i vannet, sier Bernt Iben Fosbakken. - Steike, det var moro! Jeg kunne nesten tatt en ekstra dukkert. Det skal likevel bli godt å få varme klær på kroppen, slår Christian Eliassen fast. Viste karakter Øvelsens tredje dag gikk med til å opprette ny base, denne gangen ved Leksdalen skytefelt. Etter en frisk morgenmarsj på drøye syv kilometer, satte aspirantene opp telt, før de la ut på dagens hovedoppgave rulleringstjeneste. Fem poster sto på programmet, og omhandlet alt fra skyting med AG3 til hvordan en pulk skal pakkes. Aspirantene var merkbart slitne etter en lang og hard natt, men kjempet seg gjennom dagen på imponerende vis. Øvelsens fjerde og siste dag var heldigvis ikke av det hardeste slaget. Slitne, men innbitte, marsjerte aspirantene tilbake til Værnes garnison for puss og vedlikehold. Etter noen timer med AG3-pussing, fikk de en vitamininnsprøytning de knapt hadde turt å drømme om: Pizza og brus. En perfekt måte å runde av en spenstig og vellykket øvelse! Bra samarbeid mellom skolene Felles befalsutdanning har lenge vært en trend i Forsvaret. Innrykket på Værnes var imidlertid Heimevernets ilddåp på den fronten. Det ble en suksess uten sidestykke. DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET UBHV har to skoler i Norges langstrakte land, en på Værnes og en i Finnmark. Skolene er like, men har forskjellig spesialperiode. UBHV Værnes spesialiserer sine soldater innen Utrykningsstyrke, mens UBHV Finnmark spesialiserer sine soldater innen Jegertjeneste. Dette gjøres for å etablere en innsatsstyrke som er landets spisse ende og knyttneve mot terror. Skolene ved Værnes og Finnmark ble i forkant av opptaket i januar enige om å samkjøre opptaksuken og aspirantperioden. Opptaksuken består i bunn og grunn av fysiske tester, legeundersøkelser og et offisersintervju. Aspirantperioden er imidlertid atskillig hardere, både fysisk og psykisk. Det er også helhetsinntrykket under aspirantperioden som ligger til grunn for utvelgelsen av kullet. Innrykket på Værnes ble en ubetinget suksess for garnisonene i Værnes og Finnmark. Instruktør og rekrutteringsoffiser, fenrik Endre Johan Myrvang, ser gjerne at samarbeidet mellom skolene fortsetter. - Vi har lært utrolig mye av hverandre! Vi har delt erfaringer, utvekslet meninger og ideer, og kommet med innspill. Samarbeidet har vært upåklagelig, helt klart noe som bør gjentas. På vakt Her gjelder det å kunne postinstruksen. HV-BLADET/januar 2005 11

Slår ut med armene Områdesjef ved HV-06604, kaptein Terje Randem, følger utviklingen i Heimevernet med argusøyne. - Jeg ser klare forbedringer og konturene av hva vi sitter igjen med i Nordre-Vestfold, men vet dessverre ikke hvilken rolle området vårt får i tiden framover, konstaterer Randem. DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET Heimevernet skal i fremtiden bestå av 50 000 mann, og være inndelt i Innsats, Forsterkning og Oppfølgingsstyrker. I tillegg vil HV ha en resevestyrke på 33 000. Fokuset er nå å være på rett sted, til rett tid og med riktig kvalitet. For å henge med i utviklingen, har Randem & Co foretatt en grundig gjennomgang av området. Han understreker at på tross av en differensiert trening i 05 er ingen mannskaper dimmitert pr. dato. - I vurderingen av behovet i ny organisasjon vil det være flere faktorer som spiller inn. Alder, motivasjon, kompetanse og dugelighet vil stå sentralt. Målet vårt er uansett oppdrag å trene opp et område som er i stand til å leve opp til Heimevernets nye motto, sier kapteinen. Ikke berørt Fra 1. august blir Distriktsstaben ved HV-06 nedlagt og Avsnitt og Områdeorganisasjonen til HV- 06 vil bli delt mellom HV-01 Rygge, HV-03 Kongsberg og HV-05 Elverum. Nordre Vestfold HV Avsnitt vil bli overført til HV-01 på Rygge. Dagens avsnitt og områder opprettholdes ut året, mens nye områdesjefer tilsettes fra 1. august. Det eneste som synes sikkert i HV-06604, er at ungdomsgruppen ikke blir berørt av overføringen. Leder for ungdomsgruppen, fenrik Paul Bentsen, puster derfor lettet ut. - Vi kan heldigvis fortsette som normalt, ivrer han. - Ungdomsgruppen teller ikke mer enn seks mann, men de er til gjengjeld en flink og sammensveiset gjeng. Vi har faste samlinger hver fjortende dag og helgesamlinger fire ganger i året. Ungdomsgruppen er et fint tilbud for de som ønsker en forsmak på livet i militæret, legger Bentsen til. Fenriken mener videre at ungdomsgruppen er midt i blinken for idrettsinteressert ungdom som faller av når spesialiseringen og alvoret tar til. - Hos oss er det plass til alle, da vi tilpasser utfordringene etter behov. I bunn og grunn ønsker vi å gi ungdom sunne holdninger, presiserer han. Informasjonsdag Randem innkalte sine soldater til informasjonsdag i Horten midtveis i januar, der materiellkontroll, diverse papirarbeid og et to timer langt foredrag om I-styrkene og Heimevernets nye struktur sto på programmet. Stemningen var god soldatene imellom, og de fleste skrøt uhemmet av kvalitetsreformen og retningen HV beveger seg i. Soldatene ble i tillegg mektig imponert over det nye utstyret. Særlig 12,7 mm materiellødeleggelses rifle (MØR) ble viet mye oppmerksomhet. Flere av soldatene meldte seg også som interesserte til å søke om å bli en del av HV s spisse ende. Målet vårt er uansett oppdrag å trene opp et område som er i stand til å leve opp til Heimevernets nye motto. - Kaptein Terje Randem - Jeg tviler på at jeg er aktuell for I- styrkene. Tanken er riktignok ikke fremmed for meg, men jeg skulle gjerne sett at lønna var bedre. Det er imidlertid gledelig å registrere at I-styrken har stor tilgjengelighet på materiell og utrustning, innrømmer HV-soldat Karl Øystein Rasmussen. - Klart det er spennende med Innsatsstyrker. En viktig del av styrkene blir jo de nye taktiske og mobile ledelseselementene. Men jeg må ha mer informasjon før jeg fristes av tilbudet, sier fenrik Anders 12 HV-BLADET/Januar 2005 Ser konturene Kaptein Terje Randem er forventningsfull, men usikker på hva fremtiden vil bringe.

Ett skritt nærmere sensorer Tilgjengelig Sensorene skal være en kapasitet som styrker HV i fremtiden. Mønstring HV-soldatene innledet informasjonsdagen med inspeksjon av utstyr. Knutsen. Heimevernet har vært gjennom en veldig omfattende omstilling det siste året. Selv om Randem & Co for tiden lever et liv i uvisshet, gleder han seg stort til dagen da alle brikkene faller på plass. - Litt humoristisk kan vi si at vi slår ut armene fordi vi er forventningsfulle, utålmodige og samtidig klare til å ta det nye HV inn i favnen. - Jeg er overbevist om at det nye HV blir et bra HV. Men jeg må ærlig innrømme at vi preges av en viss usikkerhet for tiden. Vi vet ikke med sikkerhet hvilke oppgaver vi kommer til å få etter at vi overføres til HV-01. Det vi vet er at dagens distriktsstab og avsnitt hos oss gjør en god jobb for å ivareta våre interesser, og videreformidle de styrker og mangler vi har. Sånn sett sørger vi for å være godt forberedt, og i stand til å sy sammen en organisasjon på vår side av Oslofjorden, lover Randem. Klart det er spennende med Innsatsstyrker. - Fenrik Anders Knutsen Prosjektet med å skaffe sensorer til Heimevernet fortsetter. Etter gjennomføring av troppeprøver har man fått en oversikt over hvilke kapasiteter sensorsystemer har, men det er ennå ikke klart hva som skal anskaffes. ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO Vi skal kjøre mer tekniske prøver på sensorene, for eksempel må vi finne ut hvordan de fungerer på snø. Vi skal blant annet teste dem under øvelse Battle Griffin, forteller kaptein Hans Jørgen Hvidsten ved Heimevernets skoleog kompetansesenter (HVSKS). Han forteller at kontakten med andre deler av forsvaret er god på området, og at HVSKS blant annet er i dialog med både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og flere avdelinger i Hæren. I fjor ble det kjøpt inn to forskjellige sensorsett i HV for uttesting. Disse har først og fremst vært testet internt i HV, men har også vært satt inn i en større sammenheng. I desember testet Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) flere ulike sensortyper i et prosjekt hvor man skulle eksperimentere frem og demonstrere ulike løsninger for hvordan egne styrker kan ivareta styrkebeskyttelse i et nettverksbasert forsvar. Her stilte HV sitt utstyr til disposisjon, og av prosjektet ble det høstet nyttige erfaringer om hvordan ulike systemer kan brukes sammen. Erfaringene fra egne troppeprøver sammen med erfaringene fra NOBLE-prosjektet har gjort at HVSKS nå har fått et grunnlag for å si noe om hvilke kapasiteter sensorer og sensor-systemer har. Dette vil være til hjelp når man skal komme frem til hvilke løsninger som vil passe Heimevernets oppdrag best. Utfordringen nå er å se på hvordan vi kan få ulike enheter til å passe sammen. Vi må finne ut hva vårt system skal omfatte, for eksempel om man kun skal ha de enkleste typene av sensorer, eller om man også skal ha med kameraer, forklarer Hvidsten. Men ambisjonen er klar. Dette er kapasiteter som HVs styrker skal ha tilgjengelig, men om de blir fordelt regionalt, i hvert distrikt eller til spesifikke oppdrag er det fortidlig å si noe om, avslutter han. Testes Kaptein Hans Jørgen Hvidsten ved HVSKS planlegger å teste sensorene under Battle Griffin. HV-BLADET/januar 2005 13

Mobil trening o Treningsrevolusjon Taktisk trener åpner for helt nye type øvelser, for eksempel i tettbygde strøk. Fremtidens HV må være mobilt. Det betyr at man både må kunne trene og operere der det trengs. Nye tekniske hjelpemidler gjør dette mulig. ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL:NO Hele poenget med å anskaffe en mobil taktisk trener, er at man skal kunne øve hvor som helst i Norge uten å være avhengig av store øvingsområder, forteller kaptein Guttorm Bentdal ved Heimevernets skole- og kompetansesenter. Verktøy for distriktene En taktisk trener er et system hvor øving med løsammunisjon blir tatt ett steg videre. Alle soldater blir utstyrt med vester og hjelmer som reagerer på skudd fra en laser som monteres på hvert våpen. Soldatene får beskjed av en høyttaler i vesten dersom de blir truffet, og ved hjelp av et GPS-system har øvingsledelsen full oversikt over spillet. Man kan se hvor alle soldater er, hvem som er truffet, samt få tilbakemelding på stridsteknikk og ledelse. Også andre momenter som sanitet og gassangrep kan simuleres. Bentdal forklarer at målet er å utvikle en taktisk trener som er tilpasset HVs behov. Dette må være en lett mobil utgave som det er enkel å sette på en tilhenger. Man skal kunne kjøre systemet inn i Dombås sentrum og bruke det der om dette er nødvendig, poengterer Bental. Han understreker at mobilitet må komme til uttrykk i måten man trener på, og at man blir ikke mobil av å bruke det samme øvingsområdet hele tiden. HVSKS hadde i løpet av 2004 et samarbeid med Hærens taktiske treningssenter (HTTS) for å prøve ut deres taktiske trener. Blant annet ble systemet utprøvd under øvelse Kristiania, og siden vellykket, tar man sikte på å kjøpe inn egne systemer til HV. Ambisjon er at taktisk trener skal bli et verktøy for HV-distriktene, og at det skal hjelpe til å få en høyere kvalitet på treningen, forteller Bentdal. Det er lagt inn taktiske trenere i budsjettet for 2006, og Bentdal regner med at HVSKS blir klare med en spesifikasjon for utstyret i løpet av innenværende år. Etter dette sendes prosjektet over til HV-staben, og videre til forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Containere snart klare Også HVs nye kommandoplasscontainere er på vei ut i distriktene. Disse er ikke mobile i den forstand at de kan være i bruk mens de er under transport, men de vil kunne forenkle oppsettet av kommandoplassen betydelig i forhold til bruk av for eksempel telt. I første omgang er det planlagt at alle distrikter skal få hver sin container som primært skal brukes av innsatsstyrke-stabene. Vi har fått de fem containerne som var budsjetterte for 2004. Disse står nå på Jørstadmoen ved Lillehammer for å bli instal- 14 HV-BLADET/Januar 2005

Mobil taktisk trener: Hensikten er å kunne trene effektivt hvor som helst, når som helst. Utstyret omfatter en laser som monteres på våpenet samt sensorutstyr som registrerer og melder fra om noen blir truffet. Teknologien gir de som leder øvelsen full oversikt over hva som skjer, og mulighet til å styre spillet. Ved å benytte det nye utstyret vil det være mulig å gjennomføre realistiske øvelser også i bebygd område. Mobil taktisk trener er allerede i bruk i Hæren og har blitt prøvd ut under HV-øvelser med stort hell. Utstyret vil testes videre under øvelser i 2005 for å tilpasses Heimevernet. g ledelse Skreddersydd utstyr Systemet vil prøves ut i 2005 for å tilpasses HV. lert med nødvendig utstyr, forteller major Stein Erik Voldengen ved HVSKS. I tillegg til disse fem står det én container på Dombås som skal brukes til trening. Under øvelse Battle Griffin i starten av mars skal hele konseptet med kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (K2IS) testes ut med basis i containerne. Som grunnstamme i dette vil det norske systemet NORTaC testes, men K2IS-system er ifølge Voldengen ikke endelig valgt. Det vil også bli brukt Multi Rolle Radio (MRR), og Lett flerbruksradio (LFR) vil bli testet på én eller flere tropper. Totalt innebærer dette en uttesting av hele K2ISkjeden, forteller majoren. Voldengen forklarer også at det er kjøpt inn en del kikkerter med digitale kameraer, og at bildene fra disse skal bli forsøkt overført til kommandoplassen via K2ISsystemet under øvelsen. Det hjelper jo lite å ta bilder ute i felt om ingen kan analysere bildene. Samkjøring av systemer Det er et mål å se de ulike øvingssystemene i sammenheng, for eksempel taktisk trener, et mobilt anlegg for strid i bebygd område (SIBO), og en kommandoplass som hele spillet styres fra, forteller kaptein Bentdal. Også live-skytebanen er en brikke i dette systemet, og ved å koble enhetene sammen, vil man kunne trene alt fra stridsutvikling til ferdige oppdrag på en langt mer realistisk måte. På tross av dette vil ikke Bentdal helt legge fra seg gamle treningsmetoder. Jeg mener at skarpskytting og tradisjonelle treningsmetoder fortsatt er viktig, men dette er et nyttig tillegg, understreker han. HV-BLADET/januar 2005 15

Stor interesse Etter informasjonsmøtet sto både soldater og befal i kø for å melde sin interesse for å bli med i innsatsstyrkene. Innsats i fokus I HV-06 kjøres det for tiden infomøter for befal og mannskap som skal være med i det fremtidige Heimevernet. Under møtene får de innsikt i det nye materiellet og en felles forståelse av omorganiseringen med vekt på Innsats-, Forsterkningsog Oppfølgningstyrkene. ANDERS BØE ABOE@MIL.NO ANDERS BØE ABOE@MIL.NO - Vi skal holde en del infomøter fremover, og som en rekrutteringsfaktor vil det nye materiellet vises frem. Vi kaller inn alle avsnitt, befal og menige som skal være med videre. De som ikke er egnet, blir kalt inn til infomøte i april. Alltid oppdatert Med lyd og bilder presenterer Vestoppland HV-Distrikt 06 i disse dager en brief fullpakket med informasjon om hvordan fremtidens HV kommer til å se ut. -Jeg er imponert over hvor proff briefen er, sier distriktssjef Svein Haugen. Den nye grafiske profilen til Heimevernet er på plass og innholdet er oppdatert til en hver tid. Kommende briefer finner sted både i Horten, Holmestrand og Hoff. Der vil til sammen 150 HV-soldater være tilstede. Oppfordrer til innsats Distriktsjef i HV-06, Svein Haugen, signaliserte under møtet at de som er interessert bør melde interesse for innsatsstyrkene. Holdninger og motivasjon -Vi snakker med alle som er interessert i å bli med i innsattstyrken. Deretter venter opptak og fysiske tester, fulgt av intervju hvor vi blant annet ser etter holdninger og motivasjon. Tilslutt signeres kontrakten. Den skal være klar til påske og sendes ut til hver enkelt, opplyser Haugen -Alle som blir kalt inn til disse møtene er kvalifisert til innsatsstyrken. Vi trenger deres kompetanse, både sivilt og militært, Dette er ikke bindene, men de som er interessert bør signalisere det. Stor tro på det nye HV HV er inne i sin største omorganisering noensinne. Endringene tilpasser det nye trusselbildet og skal drives på nasjonal basis. -Jeg har stor tro på innsatsstyrken, og ser positivt på det nye Heimevernet. Nå som HV-06 blir lagt ned skal personellet fordeles til HV-01, HV-03 og HV-05.Vi må gjøre en viktig jobb med å finne rett mann til rett plass, -Vi kjenner personellet best da vi har trent dem i alle år, fastslår Haugen Etter totalt syv gjennomføringer har i overkant av 200 mann i HV- 06 meldt interesse for å delta i en innsats-styrke. 16 HV-BLADET/Januar 2005

Luften en ny dimensjon i HV Prosjektet med å bruke fly i Heimevernet har vært på tegnebrettet i mange år, og nå mener ildsjelene det er på tide med luft under vingene. ESKIL SAND ESAND@MIL.NO ESKIL SAND ESAND@MIL.NO - Vi må ha et klarsignal fra Heimevernsstaben om å prøve ut konseptet. Så kan vi kartlegge hva vi har å tilby operative myndigheter, sier G-5 i HV- 02, major Vidar Dahl. og hvor trusselen befant seg. Øyeblikket etter kunne en handlingsplan bli lagt for eksempel sentralt i Oslo. Kostnadseffektivt - Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra flygere som ønsker å være med, forteller kaptein Jarle Mauritzen som er en av initiativtakerne bak prosjektet. Han er overbevist om at rekrutteringen ikke blir noe problem, og at småfly ville være lett å implementere i HV hvis man fikk klarsignal. - Et sted må man begynne, og småfly er en billig ressurs, understreker kapteinen som selv er pilot. Han legger likevel vekt på at man er nødt til å bruke noe ressurser på å sørge for at kvalitetsnivået blir akseptabelt. - Bruk av småfly i HV er kostnadseffektivt og billig, fastslår major Dahl. I tråd med omstillingen De to engasjerte offiserene ser for seg at flyene kan bli en naturlig del av innsatsstyrkene, og derfor vil samtrening med bakkemannskapene være essensielt ifølge majoren. - Det er en ressurs som har behov for kvalitet og vi må ha riktig trening for å kunne være operative, legger Mauritzen til. Kapteinen tror ikke det blir noe problem i og med at de fleste av de potensielle pilotene flyr mye i alle tilfelle. Major Dahl peker også på at flyene vil være uvurderlige med tanke på de nye store distriktene. Det ligger muligheter i luften. Nettverksbasert forsvar At et Heimevern som disponerer småfly ville kunne løse langt flere oppgaver enn det vi er i stand til i dag er det ingen tvil om. Observasjon, frakt av forsyninger, ARBC-kontroll, kyst- og terretoriellovervåking og søk er på noen av mulighetene som finnes. Det mest spennende er nok likevel overføring av film og foto direkte til kommandoplass eller base. - Et nøkkelord er nettverksbasert forsvar, mener Dahl - Ved bruk av teknologien vil vi kunne sende samtidinformasjon og beslutninger vil kunne gjøres et annet sted, forklarer han. Om et slikt prosjekt hadde blitt realisert ville man med andre ord kunne oppgi nøyaktig hva slags fiende man sto ovenfor Ubrukt potensiale Det tidligere militærflyet Birddog som ble faset ut i 1992 er et av mange fly som ville være anvendelige i Heimevernssammenheng. HV-BLADET/januar 2005 17

HV-kurs for ny fregatt Heimevernet har spisskompetanse innen fagområdet maktanvendelse. Nå kurses personellet på en av Sjøforsvarets nye fregatter av HV. ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO HV har noen av de fremste ekspertene på det juridiske rundt maktanvendelse. De har en veldig bra kurspakke som de formidler til en lav kostnad, forteller kommandørkaptein Halvard Flesland, som er skipssjef på KNM Horten. Han har inngått et samarbeid med faggruppe MP ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) for å trene besetningen på fartøyet i maktanvendelse. Når den nye fregatten KNM Fridtjof Nansen når denne står ferdig, skal besetningen på KNM Horten flyttes over til det nye fartøyet. Kompetente instruktører I løpet av én uke har kursdeltakerne vært gjennom et tettpakket program. Det hele startet med en grundig teoretisk gjennomgang av hjemmelgrunnlag før besetningen fikk prøve seg på praktisk maktanvendelse. På timeplanen stod både nærstridsskyting, arrestasjonsteknikk, nødvergeteknikk og opptreden på militær vaktpost. I tillegg fikk de opplæring i og sertifisering for bruk av både pepperspray og teleskopbatong. For å bli sertifisert Verdifull kompetanse Sjøforsvarets soldater ble kurset av Heimevernets eksperter innen fagområdet maktanvendelse. for bruk av pepperspray, må man selv ha prøvd det. Pepperspray er noe av det verste jeg har vært borti, og må prøves for at du skal forstå hvordan det virker. Vi har lært én ting, og det er at man holder seg unna om man ser noen med pepperspray, forteller Rolf Petter Larssen, som til daglig er matros på KNM Horten. Selv er han svært fornøyd med kurset. Instruktørene er utrolig kompetente og dyktige, forklarer han. De er ikke fisefine karer, og de vet hva de holder på med, skyter kollega Egil André Jensen inn. hvor langt HV synes å ha kommet inne kursing i vakt og sikring. Mer tid sammen Løytnant Henning Tollefsen, som er instruktør under kurset, kan fortelle om et vellykket kurs også sett fra instruktørenes side. Besetningen på KNM Horten er veldig bra å jobbe med. De er svært motiverte og lærevilige, og har vist bra progresjon hele uka, forteller han. Gjennom oppholdet har han bodd på fartøyet og kommet tett Markørspill Løytnant Henning Tollefsen utfordret kursdeltakerne som markør i realistiske situasjoner. Også skipssjefen setter pris på samarbeidet. Kurset er veldig bra og helhetlig sydd sammen. Alle instruktørene er godt kvalifiserte, og samarbeidet med HV er det aller beste. HV har evnen til å samle kjernekompetanse og lage kostnadseffektive kurs, konkluderer han. Kommandørkapteinen er imponert over Samarbeid Kommandørkaptein Halvard Flesland var imponert over kompetansen til major Øystein Omholts instruktører. 18 HV-BLADET/Januar 2005

Forsvarets største investeringsprosjekt innpå miljøet om bord. Det er lett å se hva som er annerledes i Sjøforsvaret i forhold til hva han er vant med fra HV. De som bor om bord fungerer bra sammen. De er vant til å jobbe sammen hele tiden, og de kjenner hverandre godt. HV-soldater møter hverandre ikke så ofte, og får derfor ikke tid til å bli like godt kjent med hverandre. I HV er vi dessuten vant til mer felttjeneste, mens sjøforsvarets personell er vant til fartøyet og havna, forklarer Tollefsen. Første steg Kurset som HV arrangerer for KNM Horten er det første steget for å få en permanent utdanning i styrkebeskyttelse for de nye fregattene til Sjøforsvaret. Skipssjef Flesland understreker at det er uinteressant hvem som har holder kurs for hans besetning så lenge kursene er tilfredsstillende, men at man ikke har bestemt seg for hvem som skal holde kursene, hvordan de skal gjennomføres og hvilke hjelpemidler man skal ha tilgjengelig. Vår utfordring er å ta dette videre og se på hvem som skal ha hvilke sertifiseringer. Veien videre for oss blir bestemt etter erfaringer fra dette kurset og etter en kost/nytte-vurdering, avslutter han. Faggruppe MP: Faggruppe MP ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) ble opprettet i 1990 for å ivareta MP-tjenesten i HV, og utvikle felles rammeplaner og utdanningsprogram for disse. Gruppa består i dag hovedsakelig av instruktører med lang erfaring fra militærpolitiet og politi. Etter opprettelsen har gruppa jobbet mye med problematikken rundt hjemmelsgrunnlag for maktanvendelse. Dette er en utfordring som ikke bare angår militærpolitiet, og etter hvert har gruppa også fokusert mer og mer på alle HV-soldater. Faggruppe MP har i dag forsvarets beste kompetanse for å drive utdanning i hjemmelsgrunnlaget for maktanvendelse, og har i flere anledninger holdt kurs også for andre forsvarsgrener. Historisk Den første fregatten er allerede døpt KNM Fridtjof Nansen, mens de fire andre skal døpes henholdsvis Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdal. ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO ØYSTEIN VEA OYVEA@MIL.NO Sjøforsvaret gjennomfører nå det største investeringsprosjektet i Forsvaret noen sinne. På verftet Izar i Spania er de første av fem nye fregatter i ferd med å ta form. Fartøyene har totalt en kostnadsramme på 20 milliarder kroner, og det første vil stå klart til bruk høsten 2005. Deretter er planen å få ferdig en fregatt årlig fram til 2009. Alle vil få navn etter kjente norske oppdagere. KNM Fridjof Nansen er allerede døpt, og de andre fartøyene vil etter tur og orden døpes Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl. Fregattene er bygget svært robuste, og har gode kamp- og informasjonssystemer. De er mulitrollefartøyer som sammen med et helikopter kan bekjempe trusler både fra luften, på overflate og under vann. Helikopteret vil være av typen NH 90, og være fast tilknyttet fartøyet. Tekniske data for den nye Fridjof Nansen-klassen: Lengde: 134 meter Bredde: 16,8 meter Marsjfart: 26 knop Rekkevidde: 4500 nautiske mil Deplasement: 5300 tonn Besetning: 121 Maks høyde: 34 meter Dypgående: 7,6 meter HV-BLADET/januar 2005 19

HV-11: Innsatsstyrke-Linge Klar til innsats Kaptein Lars Kristian Ødegaard gleder seg til å ta fatt på utfordringen som troppsjef i en av de fire innsatstroppene. HV-11 har startet rekrutteringen til innsatsstyrken som skal være klar fra og med 2006. Styrken oppkalles etter Sunnmøres store helt - motstandsmann og kaptein Martin Linge. 20 HV-BLADET/Januar 2005 DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET DANIEL PINHEIRO HARBO HV-BLADET - Ved å velge navnet Innsatsstyrke- Linge vil soldatene ta med alle de positive verdiene som ligger i begrepet, ivrer distriktssjef ved Møre og Romsdal Heimevernsdistrikt 11, oberstløytnant Harald Valved. Også de andre I-styrkene lar seg inspirere fra norsk motstandskamp når navn skal velges. Klar profil Innsatsstyrken vil utgjøre en spisset del av Heimevernets fremtidige styrker. Gjennom stor tilgjengelighet på materiell og høy treningsstandard vil styrken framstå som HV s spisse ende. Valved & Co ønsket derfor et navn med høy kjennskapsgrad i hele Norge, og falt til slutt på den heltemodige bondesønnen, Martin Linge, som falt i kamp under Måløy-raidet i 1941. Linge var en av Norges mest kjente motstandsmenn mot nazismen under 2. verdenskrig. I England fikk han ansvaret for rekrutteringen til oppbyggingen av et norsk nettverk i samarbeid med det britiske Special Operations Executive. Ut av dette vokste Norwegian Operations Company no 1, bedre kjent under navnet