ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

Like dokumenter
ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

TMA4245 Statistikk Høst 2016

Bioberegninger, ST november 2006 Kl. 913 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, lommeregner.

TMA4240 Statistikk Høst 2013

TMA4240 Statistikk Høst 2016

TMA4240 Statistikk Høst 2009

TMA4240 Statistikk 2014

UNIVERSITETET I OSLO

Stokastisk variabel. Eksempel augefarge

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240

TMA4240 Statistikk H2015

TMA4123/TMA4125 Matematikk 4M/4N Vår 2013

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4100 Matematikk1 Høst 2009

TMA4240 Statistikk Høst 2008

x λe λt dt = 1 e λx for x > 0 uavh = P (X 1 v)p (X 2 v) = F X (v) 2 = (1 e λv ) 2 = 1 2e λv + e 2λv = 2 1 λ 1 2λ = 3

Observatorar og utvalsfordeling. Torstein Fjeldstad Institutt for matematiske fag, NTNU

Bioberegninger, ST1301 Onsdag 1. juni 2005 Løsningsforslag

TMA4240 Statistikk Høst 2009

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

Forelesning 27. mars, 2017

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

Notat 3 - ST februar 2005

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Eksempel: kast med to terninger

Forelesning 7: Store talls lov, sentralgrenseteoremet. Jo Thori Lind

TMA4245 Statistikk. Innlevering 3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

TMA4240 Statistikk 2014

Løsningsforslag oblig 1 STK1110 høsten 2014

Programmering i R - del 2

Foreleses onsdag 8. september 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen

Bioberegninger, ST1301 Mandag 22. mai, 2006 Kl Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, lommeregner. Sensur: 12.

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

UNIVERSITETET I OSLO

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Kapittel 2: Hendelser

TMA4245 Statistikk Høst 2016

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Binomisk sannsynlighetsfunksjon

EKSAMEN I MA0002 Brukerkurs B i matematikk

x t + f y y t + f z , og t = k. + k , partiellderiverer vi begge sider av ligningen x = r cos θ med hensyn på x. Da får vi = 1 sin 2 θ r sin(θ)θ x

Oppgave 1: Forslag til løsning Bjørn Høyland 1/23/2019

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

Oppgave 1 Vi lar X være antall tankskip som ankommer havnen i løpet av en dag. Vi har fått oppgitt at X poisson(λ) med

Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon, språk og stil variere noe fra oppgave til oppgave.

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høsten Momentestimatoren og sannsynlighetsmaksimeringsestimatoren

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4120 Matte 4k Høst 2012

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise

Oppgave 1 a) La X være massen til et tilfeldig valgt egg, målt i gram. Sannsynligheten for at et tilfeldig valgt egg veier mer enn 60 g er

STK Oppsummering

Tabell 1: Beskrivende statistikker for dataene

Om eksamen. Never, never, never give up!

Introduksjon (5) til R

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Lineærkombinasjonen Z = 5X + 8Y har forventningsverdi

Denne veka. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

Eksamensoppgave i ST1201/ST6201 Statistiske metoder

Dagens tekst. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

TMA4240 Statistikk H2010

3.1 Stokastisk variabel (repetisjon)

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik.

Tema 2: Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger Kapittel 3 ST :44 (Gunnar Taraldsen)

Om eksamen. Never, never, never give up!

IN2010: Algoritmer og Datastrukturer Series 2

Observatorer. STK Observatorer - Kap 6. Utgangspunkt. Eksempel høyde Oxford studenter

Kapittel 6: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger

6 x P (X = x) = x=1 = P (X 2 = 6)P (X 2 = 6)P (X 3 = 6) =

To-dimensjonale kontinuerlige fordelinger

UNIVERSITETET I OSLO

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

EKSAMEN I FAG TMA4275 LEVETIDSANALYSE Xxxdag xx. juni 2008 Tid: 09:0013:00

Last ned Medikamentregning - Knut Barder. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Medikamentregning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

TMA4240 Statistikk Høst 2016

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4240 Statistikk 2014

i x i

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

Løsning på Dårlige egg med bruk av Tabell 2 i Appendix B

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

TMA4240 Statistikk Høst 2012

Statistisk modellering for biologer og bioteknologer, ST august, 2012 Kl. 913 Sensur: 3 uker etter eksamen

3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)

= (2 6y) da. = πa 2 3

α =P(type I feil) = P(forkast H 0 H 0 er sann) =1 P(220 < X < 260 p = 0.6)

MA1102 Grunnkurs i Analyse II Vår 2015

UNIVERSITETET I OSLO

Bioberegninger, ST1301 Onsdag 1. juni 2005 Kl Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, lommeregner. Sensur: 22.

Transkript:

Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019 Løsningsforslag Øving 8 Oppgaver fra boka.12.1 X har pdf p X (k) = 1/n, k = 0, 1,..., n 1 og 0 ellers. Vi skal vise at M X (t) = 1 ent n(1 e t ). Per definisjon er M X (t) = E(e tx ), så vi har n 1 M X (t) = E(e tx ) = e tk 1 n = = 1 n k=0 k=0 n 1 e tk = 1 1 e nt n 1 e t = 1 ent n(1 e t ).12. Vi vil finne forventningsverdien til e X når X er en binomisk stokastisk variabel med n = 10 og p = 1/. Vi skal altså finne E(e X ), og kjenner igjen dette som noe som ser ut som definisjonen av den momentgenererende funksjonen, evaluert i t =. Vi får: E(e X ) = M X (t = ) = ( 1 p + pe ) n = ( 1 1 + 1 e ) 10 = ( 2 + 1 ) 10 e = 1 ( 2 + e ) 10 10.12.14 Vi vil ha et uttrykk for E( k ) når M (t) = (1 t/λ) r, λ 0 or r = 0, 1, 2,.... Teorem.12.1 sier at M (r) W (0) = E(W r ). Det betyr at vi vil ha M (k) (0) for generell k, så da må vi derivere: 4. februar 2019 Side 1 av 6

Løsningsforslag Øving 8 Så setter vi inn t = 0: M (1) (t) = r (1 t/λ)( (r+1) λ M (2) M () r(r + 1) (t) = λ 2 (1 t/λ) ( (r+2) r(r + 1)(r + 2) (t) = λ (1 t/λ) ( (r+) Her ser vi et mønster: M (1) (0) = r λ M (2) r(r + 1) (0) = λ 2 M () r(r + 1)(r + 2) (0) = λ M (k) r(r + 1)... (r + k) (r + k 1)! (0) = λ k = (r 1)!λ k Eksamensoppgaver Eksamen desember 2007, oppgave 2 og Eksamen juni 2007, oppgave 2 a) og b) 4. februar 2019 Side 2 av 6

R-oppgave library(ggplot2) library(scales).11.11 X e x, x > 0 (0 ellers). Dette kan vi kjenne igjen som en eksponensialfordeling med λ = 1. Vi vil illustrere at X er glemsom ved hjelp av simulering, det vil si at vi vil vise: P (X > s + t X > t) = P (X > s), s, t > 0 # simulerer 10000 eksponensialfordelte variabler N <- 10000 X <- rexp(n, rate = 1) # lager en funksjon for å teste påstanden over # den regner ut P(X > s+t X > t), og trekker fra P(X > s) # vi vil da forvente å få 0 tilbake glemsom <- function(x, s, t){ } X_1 <- X[X > t] # plukker ut den delen av X som er større enn t # sender en advarsel hvis det blir for få variabler igjen if (length(x_1) < 100) warning("det er mindre enn 100 variabler i X som er større enn t") return(mean(x_1 > s+t) - mean(x > s)) glemsom(x, 1, 1) ## [1] 0.00565651 glemsom(x, 1.5, 0.) ## [1] -0.00826 glemsom(x, 2, 4) ## [1] -0.005015 glemsom(x, 2., 4) ## [1] 0.01089724 Forskjellen mellom P (X > s + t X > t) og P (X > s) er liten, og vi har illustrert at X e x er glemsom..11.15 Vi vil finne en approksimasjon ˆf til f ved hjelp av simulering. Vi har at f x = 2y + 4x 1 + 4x, f X(x) = 1 (1 + 4x) 1

for 0 < x < 1 og 0 < y < 1. Vi finner marginalfordelingen til teoretisk først, og starter med simultanfordelingen: f X, (x, y) = f x (y) f X (x) = Deretter finner vi marginelfordelingen til ved å integrere ut x: 2y + 4x 1 + 4x 1 (1 + 4x) = 2 (y + 2x) f (y) = 1 0 f X, (x, y)dx = 1 0 2 (y + 2x)dx = 2 [ xy + x 2 ] 1 0 = 2 (y + 1), 0 y 1 Nå skal vi finne fram til marginalfordelingen ved å bruke simulering. Da må vi simulere fra f x og f X (x), og ingen av dem er fra en kjent familie av fordelinger. Da må vi finne andre måter å simulere fra dem, og vi velger en funksjon som heter AbscontDistribution fra biblioteket distr.?abscontdistribution gir deg info om funksjonen. # først må vi lage funksjoner for f_( x) og f_x # merk at disse bare er gyldige for 0 < x, y < 1 f_yx <- function(y, x) (2*y + 4*x)/(1 + 4*x) f_x <- function(x) (1 + 4*x)/ library(distr) # laster inn biblioteket ## Loading required package: startupmsg ## Utilities for Start-Up Messages (version 0.9.5) ## For more information see?"startupmsg", NEWS("startupmsg") ## Loading required package: sfsmisc ## Object Oriented Implementation of Distributions (version 2.7.0) ## Attention: Arithmetics on distribution objects are understood as operations on corresponding random v ## Some functions from package 'stats' are intentionally masked ---see distrmask(). ## Note that global options are controlled by distroptions() ---c.f.?"distroptions". ## For more information see?"distr", NEWS("distr"), as well as ## http://distr.r-forge.r-project.org/ ## Package "distrdoc" provides a vignette to this package as well as to several extension packages; try ## ## Attaching package: 'distr' ## The following objects are masked from 'package:stats': ## ## df, qqplot, sd # lager et objekt av fordelingen X_obj <- AbscontDistribution(d = f_x, low1 = 0, up1 = 1) rfx <- r(x_obj) # lager en funksjon som kan sample fra fordelingen # for å lage et object at f_( x) må vi først ha simulert X, # og deretter opprette fordelingsobjektet # vi trenger en for-løkke, som vi lar gå til N # OBS! Dette går litt sakte N <- 10000 <- c() 2

for (i in 1:N){ X <- rfx(1) # trekker en X f_yx_tmp <- function(y) f_yx(y, x = X) # lager en funksjon for y der x er kjent _obj <- AbscontDistribution(d = f_yx_tmp, low1 = 0, up1 = 1) rfy <- r(_obj) # funksjon for å sample fra x [i] <- rfy(1) # sampler fra } # lager en funksjon for marginalfordelingen til fy <- function(y) (y+1) * (2/) hist(, freq = FALSE) curve(fy, from = 0, to = 1, n = 201, add = TRUE, lwd = 2) Histogram of Density 0.0 0.4 0.8 1.2 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0