Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen



Like dokumenter
Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses?

Naturbase 4 og Naturbase 3. Seniorrådgiver Pål Theodorsen BM-samling Saltstraumen

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Prosjekt «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner for Naturbase. 5. November 2013 Terje Krogh Miljødataseksjonen

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Miljøvedtaksregister. Øyvind Bonesrønning Nasjonalparkforvaltersamling, Røros

Vedlegg 1: Behovsanalyse - Fagsystem for verneområder Innhold

Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Samling Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Kunnskapsgrunnlag for plan- og byggesak

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

SAKSBEHANDLERKART RESTRIKSJONSOMRÅDER

Kartlegging og verdsetting av friluftsliv

Brukerveiledning NiN-admin Versjon per

AJOURHOLD AV AR5 I QMS

Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kvalitetskontroll av SOSI-filer. Med programvaren Fysak

Staten som bidragsyter til DOK i kommunene. Seminar GIS-samarbeidet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Kurs i matrikkelføring. Produkt fra matrikkelen

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Brukerveiledning. For importapplikasjon til Naturbase. Versjon 17. mars 2015

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Brukerveiledning. For Naturbase redigeringsapplikasjon. Versjon

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

Miljødata et satsingsområde for DN - nettverk naturmangfold. Torfinn Sørensen, DN

Visma Flyt skole. Foresatte

Ny DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Kart på nett og brett, Drammen Erik Landsnes

Geonorge hva og hvordan. Knut Sælid 18. oktober 2016, regionale geomatikkdager TVØ

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring».

Kom i gang med matrikkelklienten

Visma Flyt skole. Foresatte

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

Kan du bruke Artskart? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om naturmangfold Kongsberg

Visma Flyt skole. Foresatte

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Visma Flyt skole. Foresatte

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Brukerveiledning NiN-admin Versjon per

Kurs i matrikkelføring. Produkt fra matrikkelen

VEDLEGG. Vedlegg 2 til kravspesifikasjon AUTENTISERING OG TILGANGSKONTROLL

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

SNO Harald Sletten Randi Boe

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Leveranseinstruks. Kartlagte friluftslivsområder til Naturbase. Versjon 7. april 2014

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER

Netctrl 2.0. Innhold. I dette dokumentet er den nye funksjonaliteten beskrevet.

C2 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase ekstensivområder

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kartlegging, bruk og innsending av miljødata

Brukeradministrasjon i Miljøvedtaksregisteret

Digital dialog fastlege Aktivering av tjenester

Intranett: Hvordan komme i gang

Drift av Naustdal-Gjengedal verneområdestyre 2015

Romlig datamanipulering

Introduksjon til. For studenter ved NTNU

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo

Utvikling Doffin

CROWDSOURCING MED KULTURMINNESØK

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Handlingsplan for friluftslivsområder status og. Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011

Temakartene /Analysen er inndelt i fire hovedtemaer:

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet

Innhold Matrikkelen-felleskomponent innhold- styring og organisering

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark Torleif Terum

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Logg inn og introduksjon # 1. Endre passord # 2. Medlemsliste # 3. Registrere et nytt medlem/ny medarbeider # 4. Registrering av tidligere medlem # 5

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Veileder for produktark og presentasjonsregler

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Brukermanual AquaLog Loggføringsverktøy. Brukermanual AquaLog. Aqualog Loggførgingsverktøy

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Fylkeskommunen som naturdataforvalter

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Veiledning for innlevering av Årsrapport

Naturbase innsynsløsning, Introduksjon til ny versjon,

Transkript:

Naturbase 4 Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Hva Naturbase er Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN. Dagens versjon er Naturbase 3. Gjennom Naturbase 3 forvaltes følgende datasett: Verneområder, eksisterende Verneområder, foreslåtte Friluftslivsområder, statlig sikra Friluftslivsområder, andre viktige (inkl. Pilegrimsleden) Artsforekomster (hovedsaklig viltdata) Naturtyper etter DNs håndbøker På land (DN-håndbok nr. 13) I sjøen (DN-håndbok nr. 19) Verdifulle kulturlandskap Nye datasett lagt inn i Naturbase 3: Utvalgte naturtyper ihht naturmangfoldloven Økologiske funksjonsområder for prioriterte arter ihht samme lov

Naturbase - arkitektur WMS-tjenester, se Innsynsløsning, se Saksbehandlerapplikasjon Kartdata ID-nr Egenskapsdata

Tidslinje Naturbase 1-3 1980-1990 EDNA, FRIDA, VILTREG, VERN 1990-2000 1993: Naturbase1 1999 Naturbase 2 2000-2010 2003: Naturbase 3 Ett system pr tema Naturbase 1 samlet tema i ett system. Naturbase 2 kom med kartintegrasjon. Naturbase 3 kom med kartintegrasjon som virker, pluss nye tema (KF, BN). Moderne formidling vha internett.

Tidslinje Naturbase 4 2006-2007 PROBLEM- NOTAT 2008-2009 UTREDNING, KRAVSPESI- FIKASJON 2010-2012 KRAVSPESI- FIKASJON, ANBUDS- PROSESS, UTVIKLING, UTRULLING Arbeidet med Naturbase 4 har gått gjennom en periode med store endringer, både teknologisk, organisatorisk og faglig. I denne perioden er Artsdatabanken etablert, DN har omorganisert, Vannmiljøsystemet er utvikla, Rovbase er ført langt videre, nye lover er kommet (bl.a. naturmangfoldloven, geodataloven og plan- og bygningsloven). Forvaltningsreformen har etablert fylkeskommunen som en part i arbeidet med naturforvaltningsdata.

Nytt i Naturbase 4 Naturbase 4 blir en webapplikasjon betyr uavhengighet av kartprogramvare og langt større brukerpotensial Alle vil få tilgang til alle offentlige data i Naturbase og tilknytta tjenester Alle vil få tilgang til all funksjonalitet som ikke krever innlogging (søk, rapport, eksport osv.)

Nytt i Naturbase 4 Kommunene og fylkeskommunene vil få spesifikke tilganger pr datasett til å lese ikke offentlige data, legge inn data og redigere på data. Dette vil også gjelde sektormyndigheter, konsulenter og andre. Data om arter vil bli spesielt tilrettelagt ved at arter grupperes etter forvaltningsstatus i innsynet (eks. freda arter, trua arter, arter med internasjonale forpliktelser, prioriterte arter). Alle med berettiget behov får innsyn i sensitive artsdata, både data i Naturbase, data i Rovbase og data i Artskart. Eksempler på berettiget behov er kommuner, sektormyndigheter, skogbruksplanleggere m.fl.

Nytt i Naturbase 4 Tilgangsstyring vha bruker-rollemodell som skal fungere slik at rettigheter kan tildeles med ulike kombinasjoner av datasett og geografi. Tilgangen skal styres ned til det enkelte datafelt. Individuelle brukere, innlogging med brukernavn og passord. Flere personer i en kommune kan ha de samme rettighetene. Systemet skal ta vare på historikk (hva som er skjedd, når og vha hvem). Bygges med åpent API, som bl.a. innebærer at programvareleverandører til kommunesektoren vil kunne bygge bro mellom sine systemer og Naturbase. Betyr i så fall mulighet for å arbeide med data i Naturbase fra dette grensesnittet.

Naturbase 4 fra august 2010 AUGUST 2010 KONTRAKT, UTVIKLING, REKLAME JUNI 2011 BESKJED OM FORSINKELSE DES 2011 FØRSTE TEST- LEVERANSE VINTER 2012 UTVIKLING, TESTING, OPPDATERE DATA JULI 2012 FERDIG, SETTES I DRIFT HØST 2012 DRIFT, OPPLÆRING, UTVIKLING

Datasett i Naturbase 4 Nye datasett som kommer i Naturbase 4: Restriksjonsområder (vern) Kartlagte og verdisatte friluftslivsområder, DN-håndbok 25 (erstatter andre viktige friluftslivsområder) Tilretteleggingstiltak (friluftsliv) Datasett som videreføres fra Naturbase 3: Verneområder, eksisterende Verneområder, foreslåtte Friluftslivsområder, statlig sikra Artsforekomster (men i helt ny tapning), herunder PA Naturtyper etter DNs håndbøker, herunder UN Helhetlige kulturlandskap (tidligere Verdifulle)

Naturbase 4 - kommuneeksempel Siri jobber i Trøndelagskommune, som vil utnytte Naturbase maksimalt og bidra godt til datagrunnlaget: Siri kan levere nye kartdata for en del arter av vilt. Hun kan redigere egenskapsdata for eksisterende områder. Hun kan lese alle sensitive artsdata. Siri kan redigere på de fleste egenskaper for statlig sikra friluftslivsområder i kommunen, legge inn bilder etc. Hun kan legge inn stedfesting av tilretteleggingstiltak overalt i kommunen. Kommunen gjennomfører kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. Siri kan levere nye data og kan redigere egenskapsdata for eksisterende områder. Kommunen er forvaltningsmyndighet for noen verneområder. Siri kan oppdatere egenskapsdata som områdebeskrivelse og legge inn bilder og dokumenter. Kommunen har bestemt seg for å forvalte alle sine naturtypeområder gjennom Naturbase. Dette får hun også tid til, det går jo så greit!

Siri vil ha sin egen side i NB4 I Min side har Siri tilgang på bl.a. følgende: Oversikt over egne leveranser til Naturbase Arbeidsbenk, her finner hun igjen den jobben som måtte avbrytes i går fordi de ringte fra barnehagen.. Ulike versjoner av hvordan kartet skal se ut (geografi, datasett og karttjenester) Meldinger som hun har sendt eller mottatt gjennom Naturbase Oppsett for eksport av data (projeksjon mv.) Egen brukerinformasjon Egne lagrede søk og lagrede rapporter Egne interesseområder (geografiske objekter som benyttes som avgrensning for søk, for eksempel et planområde)

Kartkatalog/karttjenester Fagsystem Datasett Naturbase Naturvernområder Foreslåtte verneområder «Kartserver» Karttjeneste «vern» WMS WFS Internett Brukere