5t Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondhcim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3575 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel Sulitjelma Gruber 1981 Forfatter Dato Bedrift 1981 Sulitjelma Gruber Kommune Alta Fylke Nordland Bergefistrikt Nordlandske 1 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Fagområde Dokument type Forekomster Malmberegning RåstofItype Malm/metall Emneord Cu Sammendrag
M ULITELMA GRUBER /3 FURU HAUGE N t Qi4s, UURSI NORDGRUVEFELTET AVILON ST CL - s n, MONS PE TTER HOLMSEN/ "..., - s GUDRUN ')) 11 0,5 GHARLO ita GINEN 'S NY-SULITJELMA HANKABAKKEN SYDGRUVEFELTET JAKOB BAKAEN - 1981 TILZFON 9ENTRALOORDI '001. 46DGO ITLEXI 15140^!: SJA TLLEGR AD11.. GRU5CRNE. 8230 SULITJELMA,
'...,...,,.. -..-... --":-...,...-, NORTHERN MINING AREA \\,... \x Mons Petter : tjr,.. a...ae- \ Chadou: Hohnsen Gudrun,,tk ars, GJsen 1 r \ ;,# <,.-----..., Dues Ad \ Sa uno s. S.A s Smelter Hankabakkan Ny-Sdihel;; Grusher -.. "----Concentrator 1/41 f SOUTHE MINING AREA 1 all. c---lt'nt ( t. b n i /1 I I Jakobsbakken Workee- out chstricts Crs' Known ore reserves Arrlphiholite OuterOP - Mine haul roads Ore deposits at Sulitjelma, showing worked-out areas and current reserves.
Innledning Sulitjelma ligger i Nordland Fylke, Fauske Kommune, ca. 100 km øst for Bodø og 10 km fra grensen mot Sverige. Grubedriften startet i 1891 i regi av det svenske selskapet Sulitjelma Aktiebolag. I 1933 ble dette omdannet til et norsk selskap, A/S Sulitjelma Gruber, med en konsesjonstid på 50 år. I 1937 ble aksjemajoriteten overtatt av norske interesser. Elkem overtok aksjemajoriteten i 1965. 6. juli 1983 utløper konsesjonstiden, da faller bergrettighetene og selve grubeanleggene m/utstyt ttlbake til staten. En tidligere inngått leieavtale mellom A/3 Sulitjelma Gruber og staten for drift utover 1983 er sagt opp. A/S Sulitjelma Gruber har idag 430 ansatte. Foruten den egentlige bergverksvirksomhet har bedriften også produksjon av grus og pukk, samt en avdeling for pynte- og suvenir-produksjon (Saulo). Lokalsamfunnet har 1300 innbyggere. Malmreserver Sulitjelmafeltets malmreserver og malmpotensial er bedriftens og lokalsamfunnets fundament. Gjennom bedriftens snart 100-årige historie er det tatt ut ca. 22 mill. tonn råmalm tilsvarende et kobberinnhold på 410.000 tonn. Med dagens kobberpriser tilsvarer dette en verdi på 4.1 milliarder kroner. Malmreservene pr. 1.1.81 var ca. 9.5 mill, tonn, større enn noengang før. Reservene fordeler seg som flg. på de forskjellige grubeområder: Giken/Charlotta (dypmalm) 5.0 mill, tonn å 1.8 % Cu Mons Petter (dagnær malm) 1.1. " " " 2.2 Sagmo 1.0 " 1.4 Ny-Sulitjelma 2.2 " u 1.1 II II Totalt 9.5 mill, tonn å 1.6 % Cu tny-sulitjelma tas vanligvis ikke med i våre reserveberegninger p.g.a. lav kobbergehalt). I tillegg til de ovenfornevnte reserver er Sulitjelmafeltets malmpotensial av den største viktighet. De siste års opptrapping av Malmletingsaktiviteten og nye malmletingsmetoder har gitt resultater som lover det beste for fremtiden. En sannsynlighetsberegning er utført på grunnlag av de anomalier som den siste tids dypmalmsleting har påvist. Denne beregningen tyder på at vi har malmreserver langt utover de nevnte 9.5 mill. tonn. Innsatsen for å påvise nye malmer er opptrappet fra tidligere ca. 2 mill, kroner pr. år til vel 4 mill, kroner pr. år. En ytterligere opptrapping av aktiviteten til ca. 6. mill, kroner pr. år er nødvendig sett i relasjon til vår produksjon. Malmletingen foregår i bedriftens regi og vi har i årenes løp opparbeidet ekspertise på dypmalmsleting som benyttes både ved andre norske gruber og tildels i utlandet.
_,1, m _ ta: L :;!-:,--_ -,C.-_,...,17.2 - ' "---- - -..` F-.s..., r. rs ' <,--------- ;-:?" Iii -,,,,,,H= C_ r-mlf ----- ) z - -- "--:'------,---- :-. --0 c2:. f Mr..,,,---;" - s - - `-- ' i '-\ : - Kjente forekomster Sulitjelma's nordgr uvef elt. 4 ' ; S - -4r rir".-es'5c2,:r A Gode elektriske ledere - r-a -------.-..4,_;:i.:,t,-;»:;,-2-;-_-,.:;-,c,:,, f ( ---- i 5 (mulige og kjente malmforekomster) i tre kjente malm nivå. -i ::---- 7-t."7.f 4.5.. ----,-- fr-:c-- ::.,,_- ~, l' ' - -,-T-----S- ': -t- -:,---. P _ ; - A. ""--^" _.f.r..."--"c~. ; _ att a 11 - ` -, - \--;,... --: - ii.t...1. - %?:, 1, "
Når det gjelder fordeling av malmreservene på dypmalm og dagnær malm, går det klart frem at hovedtyngden av de påviste reserver er i dypet. De siste års malmleting gir positive indikasjoner på at mengden av dagnær malm kan økes. Når det gjelder påvist dypmalm samt indikasjoner på potensiell dypmalm er det av den største betydning at det foreligger ferdig utarbeidete planer for rasjonalisering/mekanisering av dypmalmgrubene som vil gjøre også den delen av malmreservene økonomisk drivbare (se avsnittet om grubedriften). Grubedriften Det er idag tre grubeområder i produksjon: Giken/Charlotta 160.000 årstonn å 1.75 % Cu Mons Petter 230.000 " " 2.00 Sa mo 100.000 " " 1.55 Tilsammen 490.000 årstonn å 1.82 % Cu (i tillegg ur det litt drift i Ny-Sulitjelma, en virksomhet som helt og holdent er begrunnet i personalpolitiske forhold). Giken/Charlotta har gjennom de siste årtider vært hovedgruben. Forekomsten er stor og mulighetene for nye malmfunn er gode. Stort dyp, vanskelige bergforhold og lange transportavstander har ført til høye driftskostnader. Mons Petter står idag for hovedtyngden av produksjonen. Forekomsten ble funnet i 1970 og kom i produksjon i 1975. Gruben er høgmekanisert og har driftsresultater som ligger på topp nasjonalt og internasjonalt. I 1979/80 ble det funnet vel 1 mill, tonn tilleggsmalm. Videre undersøkelser pågår for fullt. Saqmo ble gjenåpnet i 1979/80 etter ca. 20 års driftshvile. Utstyr og teknologi er en kopi av Mons Petter. Påviste reserver er begrenset og kobbergehalten lav. Transportavstand til oppredningsverket er lang og kostbar. Den siste tids undersøkelser i Sagmo's umiddelbare nærhet indikerer at reservene kan øke betydelig både i mengde og gehalt, dette vil muliggjøre en økning av produksjonen med følgelig reduserte kostnader. Med nåværende driftsopplegg og dagens kobberpriser, er det bare Mons Petter som gir et positivt økonomisk resultat. Dette er imidlertid så bra at det dekker det negative bidrag fra de øvrige grubene. Det foreligger planer om en total omlegging av Giken/Charlotta. Man kan forenklet si at man vil overføre den teknologi vi benytter i Mons Petter til Giken/Charlotta. Dette vil gi økt produksjon og reduserte kostnader, slik at gruben vil gi et positivt økonomisk bidrag.
- 3 Det er av den største viktighet at man både får midler til malmleting for å øke reservene av dagnær malm, samtidig som man får midler til å legge om dypmalmsdriften slik at også den gir et positivt bidrag. I. *: * t : 1 1. *. -... Produktivitetsutviklin 1974 :1980:1 *,...... 8_000 fircyi uksjon 700.. ± 7000 li... 60æ.5DOLC 5G00.......... \. : I ' I F... -x 460.L...4110C) I ' c. c < 3_01/2 t. : : :. ' A risatte '............ 1030' =7: 1..1..... r...._........... Opprednicen Opprednigsverket er relativt moderne, selv om en del av prosessutstyret trenger utskifting. Resultatene i verket er meget gode både med hensyn til utvinning (lite tap) og produktenes kvalitet. Få andre bergverk har kobbør- og svovelprodukter med samme renhet. Oppredningsverket har en maksimal årskapasitet på ca. 530-550.000 tonn med nåværende installasjoner. Verket har gode utvidelsesmuligheter med relativt små investeringer på utstyrssiden.
Smelteh,tten. Smeltehytten er en betydelig faktor for bedriftens økonomi og sysselsettingsmessig for lokalsamfunnet. Hovedproblemet er forurensning både av det indre og ytre miljø. De indre miljøproblemer er løsbare med relativt små investeringer. Når det gjelder den ytre forurensning er det foretatt beregninger og utredninger på ulike metoder for rensing. Ingen kjente metoder gir tilnærmelsesvis akseptabel økonomi. Analyse av forurensningsbildet foretatt av NIVA i 1980 tyder på at den globale forurensning fra Sulitjelma er helt ubetydelig. Det lt vesentlige av forurensningen slår ned i et område rundt lokalsamfunnet. I den samme undersøkelsen slår NIVA fast at berggrunnen og løsavleiringer i distriktet p.g.a. sitt store kalkinnhold virker nøytraliserende på nedfallet. Av i alt 29 fiskevann som er undersøkt er bare 1 mindre forsuret, og årsaken til forsuringen er neppe smeltehytten. Undersøkelser i den svenske nasjonalparken like ved Sulitjelma viser normale forhold. Man sitter da igjen med at forurensninger er et problem for lokalsamfunnet. Måleopplegg, samarbe;d med værtjenesten og "bakking" av smeltehytten ved ugunstige værforhold, som er gjennomført de siste år har gitt positive resultater (i form av redusert belastning på lokalsamfunnet). Bedriften har i nært samarbeid med SFT og NILU utarbeidet søknad om forlenget utslippskonsesjon frem til 1986/87. Vi har begrunnet tro på at søknaden vil føre til konsesjonsforlengelse. El.kraft Bedriften vil gjennom sitt engasjement i kraftutbygging i Sulitjelma disponere 250 GWh (etter Sjønståutbyggingen). Denne disposisjonsrett er fastlagt i Stortingsprop. nr. 139 (70-71) og i Fusjonsavtale av 1975 i forbindelse med dannelsen av A/S Salten Kraftsamband. Kraften skal benyttes til industri i Sulitjelma eller i det nærmeste distrikt og er knyttet til det selskap son driver grubed-rifti Sulitjelma. Bedriften eier et industriområde på Finneid (35 km fra Sulitjelma, ved Fauske). Der finnes dypvannskai og Nordlandsbanen m/jernbaneterminal og E6 går like ved. Det er naturlig å se dette området i samband med utnyttelse av de kraftreserver bedriften disponerer.
INNTEKTER OG KOSTNADER MILL. KR. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 1976 1977 Utviklingen av inntektern kostnadert55 og tilskudd fra kobberfondet. Tilskudd fra fondet er behandlet som en driftsinntekt i regnskapet 12 11 INVESTERINGER (mill.kr.) 10 9 8 7 6 5 3 2 1 1916 1977 1978 1979 -~ 1 9 6 0
EGENKAPITAL OG FREMMEDKAPITAL (LANGSIKTIG) Mill.kr. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1976 1977 1978 1979 1980 Utviklingen av egenkapital og fremmedkapital oppdelt i gjeld til staten raf og gjeld til andre Egenkapitalens sammensetning har vært slik (1000 kr): 1976 1977 1978 1979 1980 Aksjekapital 5.500 5.500 5.500 5.500 5.500 Reservefond 11.155 0 0 0 0 Akk. underskudd -5.556-13.736-14.194, -21.313-12.148 Arets resultat -19.335-459 - 7.119 9.165 5.693 SUM EGENKAPITAL - 8.236-8.695-15.813-6.648-955 I 1977 og 1978 ble det utbetalt i alt 50.9 mill, kroner fra Kebberfondet som ikke er behandlet som gjeld i selskapets regnskap, men ført som en driftsinntekt. Selskapets gjeld er tyngende og har vært og er en begrensende faktor for muligheten til å oppta lån til investeringer. Utviklingen har imidlertid gått i positiv retning de siste årene både med hensyn till langsiktig gjeld og egenkapitalen.
LIKVIDITET 50 Mill. kr. 40 30 20 10 1976 1977 1978 1979 1980 Utviklingen av omløpsmidlere3., og kortsiktig gjeld[1] (arbeidskapitalen). Likviditeten har i perioden stort sett vært tilfredsstillende. Forholdstallet i 1980, 2:1, er slik det bør være, og sammenlignet med norsk industri generelt er det bedre enn gjennomsnittet. Selskapet har ingen problemer med å møte sine kortsiktige løpende forpliktelser. Lagerne har en relativt rask omløpshastighet og kredittiden på kundefordringer er meget lav.
kr/kg KOEBERPRISEN 40 35 30 25 20 15 10 eat.1 5 1974 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 Gjennomsnittlige noteringer (LME) på årsbasis -Chase Econometrics" prognose for perioden 1981-1990 Sannsynligheten for at det vil oppstå en forsyningsknapphet når det gjelder kobber i de nærmeste årene er ansett som meget ston På grunn av relativt lave kobberpriser i forhold til produksjonskostnader for nye anlegg har det vært meget vanskelig å finansiere åpning av nye kobbergruver. Dette vil føre til at det vil bli ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, spesielt i perioden 1983-1985. Det er derfor stor sannsynlighet for at kobberprisen vil øke raskt i første halvdel av 90-årene for deretter å innta en noe flatere økningskurve mot slutten av perioden.