Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

Like dokumenter
KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

Arealressurskart AR5

Presentasjonsregler: AR50

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge

Ajourhold av kartdata og jordregister

AR5 feltkurs. Sandefjord

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Håndbok fra Skog og landskap. AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser. Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Arealressurs. Fagområde: Arealressurs

DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

Arealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger

AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

FKB-AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Osen kommune

AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv

AR5 Klassifikasjonssystem Klassifisering av arealressurser

Landbrukseiendom /2

Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand

TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015

AJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32

Tiltaksområder i vannområde Glomma og Grensevassdragene

Landbrukseiendom /1

Markslagstatistikk. 01 Østfold

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

4 FKB AR5. Versjon SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB AR5 Side 1 av 18. Innhold

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan

BRUK OG AJOURHOLD AV FKB-AR5

Markslag i Økonomisk kartverk

Registrering av planteskadegjørere langs ny E18 i Follo. Oppdrag for Statens vegvesen

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

MØTEINNKALLING Viltnemnda

Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen

.;z-.,_<>\5,s SØKNAD OM GODKJENNING. \ å s» ML Å \O 1,8 =/ m. Snuarketior foii-«laring Sumdekartellendeareal: i 1a. _elg,hjortogrådyr:1.

Vestfoldbanen (Drammen) Larvik Nykirke Barkåker Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Forarbeide og utredning av muligheter for nydyrking i Leirfjord

Kart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge

Markslagsstatistikk. Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene. Overflated yrka mark Innmarksbei te. (Areal i dekar) Fulldyrka mark

Jordsmonndata for arealplanlegging

Kommunesamling 09. november Jordlov og konsesjonslov

AR5 i SFKB - erfaringer, teknisk løsning og oppdateringsrutiner. Fagdag 12. februar 2019, Larvik Gry Merete Olaisen - NIBIO

AREALREPRESENTATIV OVERVÅKING AV SKOG I VERNEOMRÅDER

SOSI standard - versjon Databeskrivelse: Markslag

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Fokus på FoU, formidling og strategi for å auke produksjonen av økologisk frukt og bær

AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag

Jordvernstatistikk basert på markslagsdata

FLOR & FJÆRE HELEN & HARD

På sporet av fôret. Hvordan kan vi identifisere jordbruksareal som ikke er i drift? Henrik F. Mathiesen. Divisjon for kart og statistikk

Oppgave-oversikt. Ajourhold av FKB-AR5 versjon 4.5

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Klimagassregnskap for arealbrukssektoren i Oslo

Samanlikning av arealtal frå Analycen og gardskart

KARTARBEID I KOMMUNEN - STATUS, AJOURHOLD, OPPFØLGING, DEMO. FDV-dager, Orkanger 2.-3.mars 2016

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune Sak 62/13

1525 MOSS Søknad om omregulering av gnr. 90 bnr.53 i rullering av kommuneplan.

Kartlegging av gummigranulat/mikroplast i jord nær kunstgressbaner

Dimensjonering av lukkinger og samlegrøfter i landbruksområder

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Jordbruksareal som kan være ute av drift.

Landbrukseiendom /22

Kokebok versjon

Fredrik Bergdølmo Sendt: 29. september :27

Hva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold

Bruk av jordsmonnkart

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2016

Beskrivelse av jordregister JORDREGISTER

Arealstatistikk: Eiere av eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

AR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER

Oversikt over arealer med «potensiell kystlynghei» og «potensiell sitkagran» i Leka kommune

AR5 STATUS, SENTRAL LAGRING, AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvann. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser

EKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)

Målinger av gassfluks og vurdering av toppdekket i kantsone på avsluttet avfallsdeponi Spillhaug, 2015

Presentasjonsregler: Vegetasjon

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Gårdskart, jordregister og landbruksregister. Nyttige verktøy og rutiner

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Periodisk ajourføring av AR5 Ski, Ås, Frogn, Nesodden. Avslutningsmøte - Skog og landskap

Landbrukseiendom /1

AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM

AR5 BRUKSOMRÅDER OG AJOURHOLD. Fagsamling 30. mai 2017 Ingrid M. Tenge

Nettmøteom ajourføringavar Vikna

Nabovarsel for tiltak etter plan- og bygningsloven (pb1)

Formannskap

E 32:4=;-. : "i?.'~i 1. Ansvarlig advokat: Steinar Fagerholt

Transkript:

Kartografi for AR5 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 153 2017 Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund Divisjon for kart og statistikk

TITTEL/TITLE Kartografi for AR5 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund DATO/DATE: RAPPORT NR./ REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 03.01.2018 3/153/2017 Åpen 420400.2 17/03283 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: 9788217 019916 24641162 7 1 ANTALL VEDLEGG/ NO. OF APPENDICES: OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Jostein Frydenlund STIKKORD/KEYWORDS: AR5, kartografi, symboler FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Arealressurser, kart SAMMENDRAG/SUMMARY: Denne rapporten gir en oversikt over kartografien som blir brukt for AR5. Symbolene blir levert som fonter (True type) og kan lastes ned fra NIBIO sine nettsider om AR5, under kokebøker for kontinuerlig ajourhold. Rapporten erstatter rapport 10/2014 fra Skog og landskap. LAND/COUNTRY: Norge FYLKE/COUNTY: KOMMUNE/MUNICIPALITY: STED/LOKALITET: GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER HILDEGUNN NORHEIM JOSTEIN FRYDENLUND

Innhold 1 Innledning... 4 2 Tegnforklaring... 5 2.1 Arealtype... 5 2.2 Treslag... 6 2.3 Skogbonitet... 6 2.4 Grunnforhold... 6 Vedlegg... 7 NIBIO RAPPORT 3 (153) 3

1 Innledning Det er definert symboler for egenskapsverdiene i AR5 som skiller seg fra symbolene som er brukt for markslag i Økonomisk kartverk. Symbolene blir levert som fonter og kan lastes ned fra NIBIO sine nettsider om AR5, under kokebøker for kontinuerlig ajourhold. Størrelsen på symbolene kan velges fritt. En AR5klasse (alle egenskapene) tegnes med en signatur satt sammen av symboler for de fire egenskapene i rekkefølgen Arealtype, Treslag, Skogbonitet, Grunnforhold. Eksempler på AR5signaturer: Barskog med høy bonitet på jorddekt mark: Myr med lauvskog og middels bonitet: Innmarksbeite uten skog på grunnlendt mark: Fulldyrka jord: Åpen fastmark som er blokkdekt: Bebygd: w * H j 1 0 M o 6 u g = j å i r c Symbol for Ikke registrert og Ikke relevant skal normalt ikke vises, og signaturen trekkes sammen mot venstre. Der det er ønskelig å vise fullstendig informasjon (for eksempel ved redigering av data) tegnes alle symbolene i rekkefølge. Hvis det er tekniske begrensninger i tegneprogrammet, kan man velge en av de alternative formene på signaturen. Eksempel: Fulldyrka jord på myr (organiske jordlag) Riktig signatur: = o Alternativ signatur: = o Alternativ signatur: = o Det er definert veiledende farger for temakart basert på hver enkelt egenskap i AR5. Det er ikke definert farger for klassene Ikke kartlagt, Ikke relevant og Ikke registrert. Disse skal normalt være hvite eller transparente. I sammenhenger hvor de er av interesse, for eksempel korrekturlesing, står man fritt til å velge hensiktsmessige farger. Det er tillatt å fravike spesifikasjonen av farger og bruke andre kartografiske virkemidler for å presentere AR5 og temakart på hensiktsmessig måte i ulike sammenhenger. 4 NIBIO RAPPORT 3 (153)

2 Tegnforklaring 2.1 Arealtype Egenskap «ARTYPE» i datafil. Vist som kartlag «Arealtype (AR5)» på Kilden. Egenskapsverdi Kodeverdi RGBverdier Symbol Definisjon Fulldyrka jord 21 255209110 Overflatedyrka jord 22 25525576 Innmarksbeite 23 255255173 Skog 30 158204115 Myr 60 209209255 Åpen fastmark 50 217217217 Ferskvann 81 145231255 = 5 6 w 1 å Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying. Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter. Areal med minst 6 trær per dekar som er eller kan bli 5 m høye, og som er jevnt fordelt på arealet. Areal med myrvegetasjon og minst 30 cm tjukt torvlag. Fastmark som ikke er jordbruksareal, skog, bebygd eller samferdsel. f Ferskvann Hav 82 204254254 Snøisbre 70 230255255 Bebygd 11 252219214 Samferdsel 12 17912076 Ikke kartlagt 99 h Hav ø c z q Areal med isbre eller snø som ikke smelter om sommeren. Areal som er utbygd eller i betydelig grad opparbeidet, samt tilstøtende arealer som i funksjon er nært knyttet til bebyggelsen. Areal som brukes til samferdsel. Areal som har ukjent beskaffenhet. Alternativt kan myr tegnes med skravering: Myr 60 115223255 (linjeskravur 0,352,5) 1 Areal med myrvegetasjon og minst 30 cm tjukt torvlag. NIBIO RAPPORT 3 (153) 5

2.2 Treslag Egenskap «ARTRESLAG» i datafil. Vist som kartlag «Treslag (AR5)» på Kilden. Egenskapsverdi Kodeverdi RGBverdier Symbol Definisjon Barskog 31 125191110 Lauvskog 32 1282558 Blandingsskog 33 158204115 Ikke tresatt 39 207204145 Ikke relevant 98 Ikke registrert 99 2.3 Skogbonitet * 0 x u Minst 50 % av skogdekt areal er dekt av bartrær. Mindre enn 20 % av skogdekt areal er dekt av bartrær. Mellom 2050 % av skogdekt areal er dekt av bartrær. Arealet har ikke tresetting som holder kravet til skog. Opplysning om treslag er ikke relevant. Opplysning om treslag er ikke registrert. Egenskap «ARSKOGBON» i datafil. Vist som kartlag «Skogbonitet (AR5)» på Kilden. Egenskapsverdi Kodeverdi RGBverdier Symbol Definisjon Særs høg 15 017359 Høg 14 125191110 Middels 13 158204115 Lav 12 209232181 Impediment 11 235245209 Ikke relevant 98 Ikke registrert 99 2.4 Grunnforhold S H M L i Mer enn 1,0 m³ tilvekst per dekar og år. 0,51,0 m³ tilvekst per dekar og år. 0,30,5 m³ tilvekst per dekar og år. 0,10,3 m³ tilvekst per dekar og år. Mindre enn 0,1 m³ tilvekst per dekar og år. (Uproduktiv skog). Opplysning om skogbonitet er ikke relevant. Opplysning om skogbonitet er ikke registrert. Egenskap «ARGRUNNF» i datafil. Vist som kartlag «Grunnforhold (AR5)» på Kilden. Egenskapsverdi Kodeverdi RGBverdier Symbol Definisjon Konstruert 46 190170170 Organiske jordlag 45 212186122 Jorddekt 44 14312899 Grunnlendt 43 168161148 Fjell i dagen 42 207201189 Blokkmark 41 242240230 Ikke relevant 98 Ikke registrert 99 e o j g d r Areal som er sterkt menneskepåvirket og lite biologisk produktive. Areal med organisk jordlag tjukkere enn 30 cm på myr og i skog og tjukkere enn 20 cm på jordbruksareal. Areal der mer enn 50 % av arealet har større jorddybde enn 30 cm. Areal der mer enn 50 % har mindre jorddybde enn 30 cm, men som ikke kan klassifiseres som fjell i dagen. Areal der mer enn 50 % er bart fjell og mindre enn 10 % har jord dypere enn 30 cm. Areal der overflata i hovedsak er dekt med steinblokker. Opplysning om grunnforhold er ikke relevant. Opplysning om grunnforhold er ikke registrert. 6 NIBIO RAPPORT 3 (153)

Vedlegg Tastaturtilordning for fonten ARsymboler.ttf Tegn på tastaturet Symbol Betydning = = Fulldyrka jord 5 5 Overflatedyrka jord 6 6 Innmarksbeite w w Skog 1 1 Myr å å Åpen fastmark f f Ferskvann h h Hav ø ø Snøisbre c c Bebygd z z Samferdsel q q Ikke kartlagt * * Barskog 0 0 Lauvskog x x Blandingsskog u u Ikke tresatt Ikke relevant Ikke registrert S S Særs høg skogbonitet H H Høg skogbonitet M M Middels skogbonitet L L Lav skogbonitet i i Impediment o o Organiske jordlag j j Jorddekt g g Grunnlendt d d Fjell i dagen r r Blokkmark e e Konstruert NIBIO RAPPORT 3 (153) 7

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO er eid av Landbruks og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo. Forsidefoto: Utsnitt av AR5 fra kilden.nibio.no. Baksidebilde: Oskar Puschmann nibio.no