Reisen til Rogalands framtid November 2014
Alice kom til et veikryss hvor det satt en katt i et tre. Hun stanset og spurte: - Hvilken vei skal jeg ta? - Hvor ønsker du å gå da? spurte katten. - Jeg vet ikke, svarte Alice. - Da, svarte katten, spiller det ingen rolle hvilken vei du tar.
Å løpe mot ukjent mål Mange oppfatter Rogaland nærmest som et eventyrland. Landet som flyter over, av olje og penger. Vi vet bedre. Livet og framtiden har mange utfordringer også i Rogaland. De er riktignok ikke større enn at vi kan løse dem sammen. Men da hjelper det å vite hvor man vil! Alice, som vi ser illustrert til venstre her, havnet i et ekte eventyrland. Der var hun ikke kjent, så hun begynte å løpe i frykt. Ting skjedde i raskt tempo for Alice, som det gjør i Rogaland. Når tempoet er høyt og usikkerheten stor, er det lett å glemme at det er lurt å ha en plan for hvor du skal. Veien blir til mens man går, blir det ofte sagt. Det kan være gode grunner for det. Vær og føre skifter, slik at det kan være smart å velge nye ruter underveis. Men målet for turen bør ikke bli til underveis. Da kan det vise seg at turen både blir lang og uten retning. En mental reise Reisen til Rogalands framtid er en mental reise. Gjennom tre samlinger vil et bredt sammensatt reisefølge av personer fra mange sektorer, næringer og steder i fylket, tenke sammen. Reisen vil foregår i løpet av høsten/vinteren 2014/15. Ulike tanker, erfaringer og idéer skal koples for å få fram forskjellige bilder av Rogalands framtid. En slik mental framtidsreise kalles ofte en «foresight». Det er en prosess med mål om å håndtere relevant usikkerhet om framtiden gjennom bruk av to ressurser; medvirkning og forskningsbasert kunnskap. Dette heftet er et bidrag til det sistnevnte. Rogaland er et gjennomplanlagt fylke. Her finnes et bredt kunnskapsgrunnlag og et stort antall planer for de fleste samfunnsområder. Vi har hentet ut noen få setninger og hovedpoenger fra dette, for å gi reisedeltakerne et kunnskapsdokument med på ferden. God tur!
Folk skaper steder Se for deg et sted med motorveier, bruer, fabrikker, skoler og kulturhus men ingen mennesker. Skremmende, og egentlig surrealistisk. Det er når vi bringer levende mennesker inn i bildet at det får puls og bevegelse, bokstavelig talt. Det er folk som skaper steder, også behøver eller ønsker vi oss alt det andre; bygninger, veier, strømkabler og bredbånd, til arbeid, boligformål og fritid. Å fokusere på demografi er derfor viktig og riktig. Én ting er at ulike bygder og byer i Rogaland er skapt av mennesker i generasjoner, men hva med fram tiden? Hvor vil mennesker flytte til, føde barn og realisere sine ønsker og drømmer i framtiden? Når vi ser i sladrespeilet, ser vi mønstre bak oss. Befolkningsutviklingen i Rogaland har utviklet seg i et mønster av norsk nettoflytting, utenlands innvandring og fødselsoverskudd. Men hva ser vi ut av frontruta? Det samme som bak oss? Neppe. Det bor litt over 460 000 mennesker i Rogaland. Fylket hadde i 2012 landets høyeste folkevekst. Folketallet økte med 2 prosent. Det er 0,7 prosent mer enn landsgjennomsnittet. I Rogaland var det Jæren som hadde den største befolkningsveksten på 1,8 prosent. Ryfylke hadde 1,4 prosent og Haugalandet 1,3 prosent. Dalane-regionen hadde også positiv vekst med 1,2 prosent. Hvis vi ser befolkningsutvikling i Rogaland i forhold til landet som helhet, ser vi at innvandringen og fødselsbalansen i Rogaland er betydelig høyere enn landet som helhet, mens flytteballansen har vært svakere enn landet samlet, siden 2009. Nullpunktet i figur 1 viser landets gjennomsnitt. Endringen i befolkningsvekst og befolkningssammensetning over år, gjør det utfordrende å planlegge for arealer, boliger, barnehager og skoler for framtiden. En stadig større andel av befolk ningen bor i tettbygde strøk. Ca. 90 prosent av befolkningen i Rogaland bor i tettbygd strøk. For landet som helhet er tallet noe under 80 prosent
Figur 1. Befolkningsutvikling 2000-2014, dekomponert i tre grupper, relativt etter nasjonalt gjennomsnitt som er nullpunktet i figuren. Figur 2. Befolkningspyramide, 2013 og 2030 Kilde: Vilje gir vekst, RFK Folkehelse Når mennesker er vårt fremste fokus for framtiden i Rogaland, er det naturlig å se nærmere på befolkningens helse. Folkehelse handler mer om hva som holder oss friske enn hvordan sykdom kan kureres. Det siste er den konvensjonelle helsesektorens hovedinteresse. I et folkehelseperspektiv er arbeid, skole og fritidsvaner, sosiale kvaliteter, familieforhold, trafikk, mat og rekreasjon viktige forhold. Folkehelseperspektivet bør derfor være et viktig hensyn i all framtidstenkning og handling. Folkehelseprofilen i Rogaland er ganske god. Hva skal vi gjøre for at den fortsetter med det? Noen raske riss over fylkets nåværende status: Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen som mottar uføreytelser i aldersgruppen 18-24 år er lavere enn landsnivået. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. Andelen i aldersgruppa 16-44 år som røyker daglig er høyere enn i landet som helhet, men færre bruker snus. Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet. Det er relativt stor forskjell mellom kommunene i fylket når det gjelder flere folkehelseindikatorer. Det nasjonale Folkehelseinstituttet publiserer hvert år en folkehelseprofil for hvert fylke. Se: www.norgeshelsa.no
Kompetanse Utdanningsnivået i befolkningen er viktig for mange formål; innovasjon, verdiskapning, demografi og folkehelse. Nivået har økt kraftig i hele landet de siste 20 årene sammenlignet med resten av landet. I Rogaland er det mange som har videre gående opplæring som høyeste utdanning. Fylket skiller seg noe ut ved å ha en høy andel med uoppgitt utdanning. Gruppen består hovedsakelig av innvandrere som enten ikke har utdanning fra hjemlandet eller som ikke får den godkjent i Norge. Hele 7,7 prosent av Rogalands befolkning over 16 år har enten uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Hvilken retning ungdom i videregående utdanning orienterer seg faglig, gir et interessant blikk mot framtiden. Det er store forskjeller mellom fylkets kommuner når det gjelder elevenes faglig orientering. Over 50 prosent av elevene fra Stavanger, Sola og Rennesøy fulgte i skoleåret 2012/2013 studieforberedende utdanningsprogrammer. I Bjerkreim, Bokn, Sokndal og Hå var over 70 prosent av elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Når det gjelder gjennomføringsgrad, har Rogaland bedre resultater enn gjennomsnittet for landet. Det gjelder for de fleste utdanningsprogrammene, med unntak av elever i naturbruk, idrettsfag, restaurant og matfag. Forsknings og utdanning etter videregående løp i Norge er konsentrert om universitetsbyer og enkelte næringsklynger. Nær tre fjerdedeler av den offentlige FoU-innsatsen i landet legges til de fire fylkene Oslo, Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland. Rogaland har knapt fem prosent av landets samlede FoU-aktivitet. Tre fjerdedeler av næringslivets FoU aktivitet i Rogaland er samlet i Stavanger- Sandnes regionen. Antall patenter er en indikator på noe av FoU-virksomhetens resultater. Kun Oslo og Akershus hadde flere søknader enn Rogaland i 2013. Det var en 25 prosent økning i antall patentsøknader fra Rogaland de siste 12 månedene, sammenlignet med året før. Arbeidsliv Tradisjonelt er det jakten på arbeid som har brakt folk i bevegelse og som har ført til at byer og bygder i Norge ligger der de gjør. Men arbeid er ikke lenger den eneste grunnen for at folk bor der de bor, selv om det fortsatt spiller en viktig rolle. Pendling er blitt en stadig mer akseptert del av folks liv, og velferdsstaten sørger dessuten for dem som ikke har arbeid slik at mange fortsetter å bo der de bor, også om de opplever perioder uten arbeid. Av ca. 243 000 sysselsatte i Rogaland i 2012, arbeidet omtrent 60 prosent i egen bostedskommune. Nesten 105 000 personer pendlet over en eller flere kommunegrenser på vei til jobb. Av disse kom 84 prosent fra bosted i Rogaland mens 16 prosent pendlet inn fra andre fylker. Det er ca. 5 500 personer i Rogaland i yrkesaktiv alder, uten arbeid. Det utgjør ca. 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Andelen øker svakt, men er fremdeles lav sammenlignet med andre fylker. I Norge er arbeidsledigheten i øyeblikket på 2,9 prosent. I Rogaland er det for tiden et misforhold mellom antall ledige stillinger og antall arbeidssøkere innen kategoriene helse, pleie og omsorg, undervisning, ingeniørfag og IKT. Det er flere ledige stillinger enn arbeidssøkere. Det motsatte er tilfelle med kontorarbeid, reiseliv og transport og industriarbeid, med omtrent dobbelt så mange arbeidssøkere som det er ledige stillinger. Slike forhold kan imidlertid skifte relativt raskt.
Ved utgangen av 2012 var 7,2 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-66 år ufør. Andelen i resten av landet var 9,6 prosent. Arbeidsplassutviklingen er svært bransjebestemt. Tabell 1 nedenfor viser utviklingen fra 2000 i en rekke utvalgte bransjer. Tallene viser verdier opp eller ned i sysselsettingsandelen i forhold til næringens eget nivå i år 2000. Fargene indikerer om veksten har vært sterk, mot mørkere blått, eller om den har vært avtagende, mot mørkere rødt. Vi ser at de fleste bransjer har færre ansatte i dag enn for 13 år siden. Lønnsomheten kan likevel være god, og henger sannsynligvis sammen med besparte lønnskostnader. Ikke overraskende er det alle former for teknologiske tjeneste og olje/gassutvinning som har vokst mest. Vi merker oss ellers at det ser ut til at landbruket i fylket snart bare sysselsetter halvparten av det næringen gjorde for litt over 10 år siden, om utviklingen fortsetter. Over hele landet er det sysselsetting i kompetanseintensive næringer som øker mest. Sysselsettingsveksten vil fortsatt skje innen kompetanseintensive næringer og veksten i disse næringene vil måtte forventes å skje i byene. Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i utvalgte bransjer 2000-2013 i Rogaland. Indeksert etter nivået i 2000 = 100
Fitjar Stord Kvinnherad Odda Bømlo Hordaland Etne Sveio Dette heftet er laget som et reise dokument for deltakerne i foresight prosjektet «Reisen til Rogalands framtid». Sauda Vindafjord Haugalandet Haugesund Suldal Haugesund Tysvær Utsira Karmøy Aust Agder Hjelmeland Bokn Ryfylke Finnøy Rennesøy Kvitsøy Strand Randaberg Jørpeland Stavanger Stavanger Forsand Sandnes Sola Vest Agder Sandnes Jæren Klepp Bryne Time Sirdal Gjesdal Bjerkreim Hå Dalane Lund Eigersund Egersund Sokndal Reisen til Rogalands framtid Kilder for tekst og figurer er: l Rogaland - utsyn og vidsyn, Regional planstrategi for Rogaland 2013 2016. Rogaland fylkeskommune 2013 l «Alt veks i Rogaland» Sjansar som byr seg vegar å gå utfordringar å takla. Utfordringsdokument. Rogaland fylkeskommune l Hvordan går det egentlig med Rogaland? Konjunkturbarometer for Rogaland, september 2014 l Folkehelseprofil Rogaland. Folkehelseinstituttet, 2014 l Attraktivitet i Rogaland. Upublisert TF-notat, november 2014 l Regionale utviklingstrekk Rogaland 2014, Rogaland fylkeskommune 18 mars 2014 Kontaktinformasjon for prosjektet: Kari Jøsendal Spesialrådgiver Planavdelingen Rogaland fylkeskommune Telefon 51 51 69 23 e-post: Kari.Josendal@rogfk.no Lars Ueland Kobro Forsker/prosjektleder Telemarksforsking.no Telefon 909 42 561 e-post: kobro@tmforsk.no