Revisjon av studieprogram

Like dokumenter
Fakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet

Revisjon av studieprogram for marin teknikk

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Evaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap

UNIVERSITETET I BERGEN

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

Oppsummering medlems-møtereferatet SfM 1.nov.-17

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Sluttrapport utredning MSc innen fornybare energisystemer.

FAKULTET FOR MARIN TEKNIKK

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Faglig ledelse av studieprogram ved UiA. NOKUT-konferanse 30. januar 2019 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Konstruksjoner og materialer - masterstudium

Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal

Faglig ledelse av studieprogram ved UiA. NOKUT-konferanse 5. November 2018 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Master i klinisk helsevitenskap

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Produktutvikling og produksjon

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

Et grensesprengende universitet

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

Toårig masterstudium i fysikk

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Endringsledelse - masterstudium

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Rammeplan for ingeniørutdanning

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Årsrapport fra programsensor, UiB Studieprogram for kulturvitenskap Programsensor: Anne Eriksen

Dannelse som element i teknologutdanningene

TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPFØLGING AV INNSTILLINGEN OM TVERRFAGLIGE STUDIEPROGRAM OG BRUKEREMNEUNDERVISNING

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Master i idrettsvitenskap

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

Hydrodynamikk MAS 116 Vår 2019

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum. Henrik Løfaldli. Forfall: Brynjulf Owren

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: 81/16) Medlem (forlot møtet etter sak 83/16) Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum.

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet

Marin teknikk - masterstudium (2-årig) MIMART år. Hovedprofil : Driftsteknikk HØST 1. år Obligatoriske og valgbare emner - 1.

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Offshoreteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Modell for styring av studieporteføljen

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim

Rapport fra internevaluering av studieprogrammer administrert ved Institutt for fysikk og teknologi: Fysikk, prosessteknologi og petroleumsteknologi.

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Endringsledelse - masterstudium

2.år høst semester. 2.år vår semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Transkript:

Revisjon av studieprogram Stein Haugen Studieprogramleder Kunnskap for en bedre verden

Bakgrunn Evalueringer av studieprogrammene gjennomført i 2017 «Peer-review» Chalmers Internasjonal evaluering bestilt av fakultetet Noen av anbefalingene Økt vekt på IT nytt fag pluss øvingsopplegg Styrke undervisningssamarbeid med Ålesund Tettere samarbeid med næringslivet om praksisjobber Forbedringer i kompendier og fag som får dårlige tilbakemeldinger Påvirke valg av fordypninger for å få jevnere fordeling og møte samfunnets behov Har også sett behov for «dypere» gjennomgang Kunnskap for en bedre verden 2

Arbeidsgruppe som vurderer studieprogram Vurdere hvilken kunnskap studenter som utdannes fra IMT bør ha om 5-10 år Grunnleggende kunnskaper og marintekniske basiskunnskaper. Vurdere dagens fordypninger sammensetning, antall og innhold Gjennomgå dagens fagportefølje Gjennomgå opptakskrav til 2-årige masterprogram I tillegg: Vurdere muligheter for undervisningssamarbeid med Ålesund Kunnskap for en bedre verden 3

Revisjon av studieplan Basisfag Ikke så veldig mye vi kan gjøre, men det kan være åpninger for å endre på rekkefølgen Når skal det nye datafaget gis? ExPhil? Fysikk? Når skal man velge fordypning? Etter 5. semester som i dag eller tidligere? Avveining mellom å gi en bred felles basis vs dypere spesialisering Kunnskap for en bedre verden 4

Marintekniske grunnlagsfag I dag har vi fire marintekniske grunnlagsfag I praksis ett fag for hvert av de gamle instituttene på Tyholt prosjektering, konstruksjoner, hydrodynamikk og maskineri/drift Disiplinorienterte fag, ikke problemorienterte (prosjektering er unntaket) Det gis ett fag pr semester, men vi har et «hull» i 2. semester som gjør at studentene ikke har noen marinfag i det semestret Studentsentrert læring er fagene slik de gis i dag den beste løsningen? Kunnskap for en bedre verden 5

Tema som diskuteres «Hullet» i 2. semester tettes, slik at det blir en bedre sammenheng En «halvgod» løsning kan være «marinisering» av øvinger i Mekanikk 2 (i 2. semester) Fagene løsrives fra fagområdene i de gamle instituttene Hva er det beste for studentene? Mer problembasert/prosjekt? Lage fag som gir god læring for studentene ikke nødvendigvis knyttet til et fagområde Modulbaserte fag? Rekkefølgeproblematikk Noe kan løses ved å tillate at man lærer ligninger uten å forstå alt i første omgang må selvsagt «fylle på» med forståelse senere Kunnskap for en bedre verden 6

Fordypninger Vi har i dag åtte fordypninger en blanding av fag og anvendelsesområder Fordypningene bør være faglige fordypninger (se også NKR) Alle fordypninger kan jobbe med havbruk, undervannsteknikk, offshore vind, osv Undervannsteknikk og havbruk strykes som fordypninger (noe som selvsagt ikke betyr at vi skal slutte å jobbe med disse anvendelsene!) anvendelser profileres på andre måter Har også vurdert endringer i strukturen av de resterende fordypningene: Slå sammen Marin Kyb, Marint Maskineri og Sikkerhet og Driftsledelse? Kunnskap for en bedre verden 7

Kyb, Maskineri og Sikkerhet? Vil uansett bety at studentene må spesialisere seg videre og velge «retning» senere (formelt eller uformelt) Får til felles fag i høyden ett år, kanskje bare ett semester Hva er da poenget? Hva ønsker vi å oppnå? Sammenslåing av fordypninger er ikke noe mål i seg selv Jevnere fordeling av belastningen på faglærere er et moment Kunnskap for en bedre verden 8

Et mulig forslag Studentene velger en fordypning, men det er åpning for at man kan velge minst 2 fag fra en annen fordypning (en form for «major» og «minor») En student som velger Marin Kyb kan f.eks. ta Driftsteknikk og Riskoanalyse som valgfag. Studenten får da Marin Kyb som «major» og Sikkerhet og Driftsledelse som «minor». Kan naturlig utvides til å omfatte alle dagens fordypninger? Fordeler: Bidrar til tettere samarbeid mellom fordypningene Gir studentene større fleksibilitet og tydeligere valgmuligheter Kunnskap for en bedre verden 9

Undervisningssamarbeid med Ålesund Potensial for samarbeid og sammenslåing av studieprogram Studieprogram, emner, deler av emner der det bidrar til effektivisering og er i studentenes interesse Innhold og profilering i fremtidige studieprogrammer Kort beskrive det unike innholdet i programmet. Vurdere robusthet av fagmiljøene (jmf. NKR) Multicampus-undervisning Undervisningsmetoder, rom og utstyr, andre forhold Gjensidig utnyttelse av ressurser som Skips-simulatorer i Ålesund, neste generasjon rederikontor, Gunnerus, Ocean Space Centre/lab-fasiliteter på Tyholt. Kunnskap for en bedre verden 10

Videre arbeid Komme med anbefaling når det gjelder fellesfagene Rekkefølge på basisfagene Innholdet i marinfagene Videreutvikle «major»/«minor»-ideen «Constructive alignment»-matrise Samarbeid med Ålesund Opptakskrav til 2-årig master Ikke gjort noe med dette foreløpig Må sees i sammenheng med innhold i 5-årig program Dessuten: FUS ønsker kvalitativt forskjellige kandidater fra 5- årige program og fra 3+2-årige Kunnskap for en bedre verden 11