Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen

FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen, og vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med Kirkens Bymisjon sine visjoner og verdigrunnlag. Mange av våre klienter har mange og sammensatte problemer, noen av disse kan løses juridisk. Gatejuristen Bergen har i 2011 mottatt 314 saker fra 149 klienter. Dette utgjør en økning på 18 prosent i forhold til 2010. Vi opplever at klienter som har vært hos oss før kommer tilbake, samtidig som vi også stadig får nye klienter. Av de sakene vi mottok i 2011 opplyste klientene i ca. halvparten av sakene at de hadde fått hjelp av Gatejuristen tidligere. Gatejuristen opplever at det er et stort udekket rettshjelpsbehov hos rusavhengige i Bergen. Det er nødvendig å være oppsøkende for å kunne hjelpe dem som trenger det aller mest. Gatejuristen Bergen har i 2011 hatt fokus på oppsøkende virksomhet, men dette har likevel begrenset seg noe på grunn av kapasitetshensyn. Dersom vi hadde hatt ressurser til å være mer oppsøkende ville antall saker vært enda høyere. Gatejuristen Bergen har i året som har gått opplevd å utgjøre en forskjell for en av samfunnets mest sårbare grupper. Våre klienter trenger hjelp både i forhold til å få nødvendig kunnskap om sine rettigheter, men også for å få fremmet sine rettigheter. Det hadde ikke vært mulig å kunne bistå så mange om det ikke hadde vært for den fantastiske innsatsen våre frivillige gjør. Takk til alle dere for det viktige arbeidet dere gjør for at våre klienter skal få oppfylt sine rettigheter. En stor takk også til våre økonomiske bidragsytere som gjør det mulig å drive Gatejuristen. Gatejuristen har i 2011 mottatt hovedtyngden av sine midler fra Justisdepartementet og GC Rieber Fondene. GC Rieber Fondene har vært lokal bidragsyter for Gatejuristen Bergen siden oppstart i 2009, og har vært av stor betydning for vårt arbeid. Årsrapporten gir en oversikt over driften av Gatejuristen Bergen i 2011. Den vil også inneholde en statistisk gjennomgang av mottatte saker, samt redegjørelse for budsjett og regnskap. Bergen, 1.februar 2012 Ann Christin Sjøtun 2 1

INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1. MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER. 4 Rettshjelp... 4 Rettspolitikk 4 Informasjon. 4 KAPITTEL 2. ORGANISERING OG MEDARBEIDERE... 5 Organisering... 5 Medarbeidere. 5 Frivillige. 5 KAPITTEL 3. DRIFT... 7 Saksmottak. 7 Saksbehandling.. 7 Samarbeid med hjelpeapparatet... 8 Gatejuristnettverket 8 KAPITTEL 4. OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER 9 KAPITTEL 5. STATISTIKK.. 10 Sakstyper 10 Mottakssted 11 Saker fordelt på mottaksmåned... 12 Kjønnsfordeling 13 Nasjonalitet 13 Alder.. 14 Saker fordelt på saksområder... 15 Klientenes inntektsgrunnlag.. 18 Kjennskap til Gatejuristen.. 19 KAPITTEL 6. ØKONOMI OG DRIFT.. 20 Kommentarer til regnskapet... 21 3

KAPITTEL 1. MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER Gatejuristen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen. Vårt arbeid bygger på Kirkens Bymisjon sine visjoner og verdigrunnlag om at mennesker skal møtes med respekt, rettferdighet og omsorg. Hovedmålsettingen til Gatejuristen er å yte individuell rettshjelp til mennesker med rusproblemer. Gatejuristen vil også jobbe rettspolitisk i forhold til rettsregler som berører vår målgruppe. Videre er det et mål for Gatejuristen å gi informasjon til klientene, men også pårørende og hjelpeapparatet for å øke kunnskapsnivået om ulike rettigheter. RETTSHJELP Gatejuristen gir gratis rettshjelp til rusavhengige og tidligere rusavhengige personer. Gatejuristen er opptatt av at våre klienter skal motta rettshjelp av høy faglig kvalitet. Rettshjelp til rusavhengige byr på en rekke utfordringer. Dette skyldes for det første at mange klienter kan være vanskelig å få tak i da mange ikke har fast bolig og heller ikke har telefon. Klientene har også problemer med å forholde seg til avtaler, noe som gjør at sakene ofte tar lengre tid enn de ellers ville gjort. Oppsøkende virksomhet er i mange tilfeller en forutsetning for å holde fremdrift i saken. Mange av Gatejuristens klienter har i tillegg til rusavhengigheten psykiske og somatiske sykdommer, noe som ofte fører til at det blir mer utfordrende å jobbe med den juridiske problemstillingen. RETTSPOLITIKK Gatejuristen ser viktigheten av at vi bruker våre erfaringer til å påvirke regelverket og praktiseringen av dette. Vi ser til daglig hvordan regelverket virker i praksis og i de tilfellene det ikke fungerer er det viktig at vi setter søkelyset på dette. Det ble sendt felles høringssvar fra gatejuristkontorene i 2011 vedrørende Stoltenbergsutvalgets rapport om narkotika i tillegg til høringssvar vedrørende forslag til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Gatejuristnettverket samarbeidet også om høringssvar vedrørende NOU 2011:15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden. INFORMASJON Gatejuristen er opptatt av å gi informasjon om rettigheter til klientene, men også til pårørende og personer i hjelpeapparatet. Jo mer kunnskap man har om sine rettigheter, jo større er muligheten til å få de oppfylt. Gatejuristen har siden oppstart hatt en månedlig spalte i gatemagasinet Megafon. Gjennom denne spalten får vi gitt viktig informasjon om temaer vi jobber med til daglig. Gatejuristen hadde også stand på Arbeidslivsdagene på Universitetet i Bergen hvor vi fikk informert om vårt arbeid og muligheten til å arbeide frivillig i Gatejuristen. 4 4

KAPITTEL 2. ORGANISERING OG MEDARBEIDERE ORGANISERING Gatejuristen Bergen er organisert som et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen. Gatejuristen har kontor på Bymisjonssenteret i Kong Oscarsgate 5. Gatejuristen opplever mange fordeler ved å være organisert som en del av Bymisjonen. Bymisjonen har et godt omdømme og fotfeste i byen. Videre er det en fordel for Gatejuristen å kunne benytte seg av Bymisjonens støttefunksjoner som for eksempel regnskap og IT-tjenester. MEDARBEIDERE Ann Christin Sjøtun er ansatt som leder av Gatejuristen Bergen og har det øverste ansvaret for driften av tiltaket. I 2011 har Kjersti Benedikte Ulvik vært ansatt i en 50 prosent stilling. Den samlede stillingsprosenten har vært 1,5 årsverk foruten de første månedene i 2011 da den totale stillingsprosenten var 1,3 årsverk. FRIVILLIGE Det er per 31.12.2011 14 jurister og advokater som jobber frivillig for Gatejuristen Bergen. De frivillige jobber til daglig på ulike felt, noe som gjør at gruppen samlet sett representerer en bred kompetanse. Halvparten av våre frivillige jobber som advokater til daglig. Jan Fridthjof Bernt er faglig rådgiver i Gatejuristen, de øvrige jobber alle med enkeltsaker. De frivillige er med på saksmottak etter vaktturnus. De fleste av de frivillige er med på saksmottaket torsdag ettermiddag, da dette er mest forenelig med deres ordinære jobber. Gatejuristen Bergen har hatt en veldig stabil gruppe av frivillige der de fleste av våre frivillige har vært med siden oppstart. Gatejuristen Bergen har vært så heldig å ha en jevn strøm av jurister og advokater som ønsker å jobbe frivillig. I første halvdel av 2011 hadde vi en student tilknyttet for å avhjelpe behovet på dagtid. Siden september 2011 har det arbeidet en frivillig jurist hos Gatejuristen 1-2 ganger i uken på dagtid, noe som har vært en viktig ressurs for vårt arbeid. Den frivillige innsatsen betyr veldig mye for Gatejuristen sitt arbeid. De frivillige gir Gatejuristen økt kapasitet og bidrar med et enormt engasjement og kunnskap. Samlet sett utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen ca. 700 timer i 2011. Det har i 2011 vært avholdt to samlinger for de frivillige. Begge samlingene ble gjennomført med en faglig del og en sosial del. For å holde de frivillige oppdatert på hva som skjer på kontoret, sendes det ukentlig ut informasjon om den daglige driften. På denne måten får alle vite hvor stor pågang det er på saksmottakene, og dersom det er andre tema av felles interesse blir det sendt ut informasjon om dette. 5

De frivillige per 31.12.2011 er: 1. Marte Røv 2. Mila Varela 3. Erik Myhr-Nilsen 4. Harald Kobbe 5. Laila Kjærevik 6. Monicka Ringstad 7. Knut Roald 8. Aina Pettersen 9. Carl Hartwig 10. Liv-Torill Lindgren 11. Jon Henrik Kismul 12. Christina Hvide 13. Jan Fridthjof Bernt 14. Linda Grøning (i permisjon) 6 6

KAPITTEL 3. DRIFT SAKSMOTTAK Gatejuristen har i 2011 hatt to faste saksmottak per uke. Hver tirsdag kl. 12-14 er det saksmottak på Hallvardstuen, som er et aktivitetshus for målgruppen. Hver torsdag kl. 16-18 er det saksmottak på Bymisjonssenteret hvor Gatejuristen har sitt kontor. Det er også mange klienter som henvender seg til Gatejuristen utenom saksmottakene ved å møte på kontoret eller ta kontakt per telefon. I tillegg til de faste saksmottakene har Gatejuristen hatt oppsøkende saksmottak på ulike botilbud og væresteder for målgruppen. Vi har også vært oppsøkende og delt ut våre flyers i Nygårdsparken og ellers typiske steder der målgruppen oppholder seg. Den oppsøkende virksomheten er viktig for å nå de som ikke selv klarer å oppsøke hjelpen. Vi ønsker å være mer oppsøkende, men dette har begrenset seg en del på grunn av kapasitetsårsaker. SAKSBEHANDLING Det er alltid to personer til stede når Gatejuristen har saksmottak. Grunnen til dette er for det første å kvalitetssikre saksbehandlingen, og for det andre gir det en viss trygghet dersom det skulle oppstå ubehagelige situasjoner. Sakene som kommer inn fordeles mellom de frivillige og de faste medarbeiderne. De fleste av de frivillige tar fortrinnsvis saker som kan følges opp etter ordinær arbeidstid. Hastesaker og saker som krever korrespondanse på dagtid er det primært de fast ansatte som håndterer. Gatejuristens henvendelser deles inn i to kategorier: representasjonssaker og veiledningssaker. I representasjonssaker tar Gatejuristen kontakt med motparten på vegne av klienten, enten skriftlig eller muntlig. Eksempler på representasjonssaker er søknader og klager til offentlig forvaltning, for eksempel sosialkontoret. Motparten kan også være privat, for eksempel et innkassobyrå. I representasjonssaker er styrkeforholdet ofte veldig skjevt, sakene er krevende og prosessen kan være lang. I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig juridisk rådgivning til klienten. I motsetning til representasjonssakene, tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkel juridisk sett, men det er ikke alltid tilfellet. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning slik at klienten kan ta aktivt del i sine egne juridiske problemer. Det er imidlertid en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for rusavhengige. Ofte har de vært i kontakt med motparten før uten at problemer har blitt løst. Mange har også dårlige erfaringer med henvendelser til hjelpeapparatet. I tillegg er det ikke alltid like lett å holde avtaler for vår målgruppe. Dette betyr at selv enkle juridiske saker ofte vil ta lengre tid for dem enn for andre grupper av befolkningen. 7

SAMARBEID MED HJELPEAPPARATET Gatejuristen har hele tiden hatt fokus på et godt samarbeid med hjelpeapparatet. Vi ønsker at de som jobber i de ulike instansene skal gjøre brukergruppen oppmerksom på vårt tilbud. Vi opplever at dette fungerer og at hjelpeapparatet i en del tilfeller formidler kontakt mellom klienten og Gatejuristen. GATEJURISTNETTVERKET Gatejuristen i Bergen har et godt samarbeid med de andre gatejuristkontorene, dvs. Oslo, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. Gatejuristnettverket har i 2011 hatt to møter der vi har drøftet en del felles problemstillinger og utfordringer. Det siste nettverksmøtet ble holdt i forbindelse med den offisielle åpningen av Gatejuristen Kristiansand i oktober. Gatejuristnettverket drar stor nytte av hverandres erfaringer, og samarbeidet bidrar til økt kvalitet og effektivitet på vårt arbeid. 8 8

KAPITTEL 4. OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER Gatejuristen Bergen har nå hatt sitt andre ordinære driftsår og opplever gode tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør. Vi har stor pågang fra klienter, og har en stabil gruppe av frivillige som bidrar på en fantastisk måte. Gatejuristen sin største utfordring fremover er den økonomiske situasjonen. Det er viktig for Gatejuristen å sikre en drift med minst to lønnede medarbeidere. I 2011 har Gatejuristen vært drevet med totalt 1,5 årsverk. Dette er et absolutt minimum for å drifte tiltaket på en forsvarlig måte. Vi opplever at det er grupper av de rusavhengige vi bare når i begrenset utstrekning. Dette gjelder særlig de yngre rusavhengige. For å nå ut til disse kreves det enda mer oppsøkende virksomhet, noe som vi per i dag ikke har ressurser til. Gatejuristen jobber aktivt for å sikre økonomien, noe som tar tid og ressurser som vi heller skulle brukt til å yte rettshjelp. 9

KAPITTEL 5. STATISTIKK Gatejuristen har i 2011 tatt inn 314 saker fra 149 klienter. Tabellene og illustrasjonene nedenfor bygger på opplysninger som er innhentet av saksbehandleren i den aktuelle saken. I noen tilfeller mangler vi opplysninger om klienten. Dette skyldes enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene eller at klienten ikke har ønsket eller vært i stand til å gi opplysningene. I disse tilfellene vil sakene i tabellene fremgå som ikke oppgitt. SAKSTYPER Av de 314 sakene Gatejuristen tok inn i 2011 var 107 av disse representasjonssaker og 91 var veiledningssaker. 5 av sakene ble henvist til andre rettshjelpstiltak, mens 14 saker ble overført til advokat. Sakene som er overført til advokat er saker der klienten tilfredsstiller vilkårene for å motta fri rettshjelp. Mange av våre klienter har ikke noe sted å bo og har ofte ikke telefon. Vi klarer likevel å følge opp de fleste sakene da vi få kontakt med klienten gjennom vår oppsøkende virksomhet. I 2011 var det 20 saker som ble avsluttet på grunn av at klienten ble utilgjengelig. De aller fleste av sakene til behandling er representasjonssaker, ettersom disse sakene tar lengre tid i motsetning til veiledningssaker som oftest avsluttes etter kort tid. 10 10

MOTTAKSSTED De fleste henvendelsene Gatejuristen mottok i 2011 kom inn på Gatejuristens kontor på Bymisjonssenteret. Dette inkluderer både de henvendelsene som kom inn på torsdagens saksmottak og de henvendelsene som er kommet inn på kontoret utenom saksmottaket. 18 prosent av henvendelsene er kommet inn per telefon, og 14 prosent av sakene er kommet inn på tirsdagens oppsøkende saksmottak på Hallvardstuen. Gatejuristen har forholdsvis få henvendelser på den øvrige oppsøkende virksomheten. Dette skyldes delvis at vi på grunn av kapasitet ikke har vært oppsøkende i så stor grad som vi kunne ønsket. Videre er mye av formålet med å være oppsøkende at flere får kjennskap til hos, noe som betyr at klienten gjerne i ettertid kommer med saken på vårt kontor, men at det var den oppsøkende virksomheten som fikk vedkommende til å ta kontakt. 11 11

ANTALL SAKER FORDELT PÅ MOTTAKSMÅNED Som tabellen overfor viser, mottok Gatejuristen 314 saker i 2011. I gjennomsnitt utgjør dette 26,2 saker per måned. Gatejuristen har hatt jevn pågang hele året foruten november hvor vi hadde ekstra stort tilfall av nye saker. November var også i 2010 den måneden hvor vi hadde flest saker. Årsaken til at det er tatt inn færre saker i juli og august er at vi stengte to uker i juli og hadde redusert åpningstid i august på grunn av ferieavviklingen. 12 12

KJØNNSFORDELING Av de som har henvendt seg til Gatejuristen for juridisk bistand, var ca. to tredjedeler menn og ca. en tredjedel kvinner. Dette sammenfaller med kjønnsfordelingen i målgruppen, og det er derfor grunn til å anta et rettshjelpsbehovet er likt for kvinner og menn i vår målgruppe. NASJONALITET De fleste klientene som har henvendt seg til Gatejuristen er norske. Det er få henvendelser fra rusavhengige med ikke vestlig bakgrunn. 13 13

ALDER Hovedtyngden av Gatejuristens klienter er mellom 32 og 51 år. I de yngste aldersgruppene har vi forholdsvis få klienter. Årsaken til dette er at våre klienter i mange tilfeller utsetter å ta tak i sine juridiske problemer. Etter hvert som klientene blir eldre og mer slitne er de i større grad motivert for å løse opp i problemstillinger, og henvender seg da for bistand. Den yngste aldersgruppen er vanskelig og nå frem til gjennom det ordinære oppsøkende arbeidet Gatejuristen har i dag. Vi regner derfor med at disse tallene bare viser en liten brøkdel av dem i denne aldersgruppen som trenger juridisk hjelp. 14 14

ANTALL SAKER FORDELT PÅ SAKSOMRÅDER Sosialrett utgjorde i 2011 den største saksgruppen, med 77 saker (24,5 prosent av totalt antall saker). Videre er det også mange saker på området trygd og pensjon, saker som gjelder straffe, politi og fengselsrett, saker som gjelder erstatning, og saker som omhandler gjeld. 15 15

SOSIALRETT Sosialrett utgjorde et stort antall av Gatejuristens saker i 2011. Mange av Gatejuristens klienter lever av sosialstønad og mange har ikke en plass å bo. Av totalt 77 saker på sosialrettens område utgjorde 21 saker stønad til livsopphold, og til sammen omhandlet 26 av sakene retten til bolig. 16 16

TRYGD OG PENSJON Saker som gjelder trygd og pensjon er et rettsområde hvor Gatejuristen har fått mange henvendelser. Mange av Gatejuristen sine klienter oppfyller vilkårene for uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, og 15 av 36 saker på innenfor trygd og pensjon var knyttet til disse saksområdene. 17 17

INNTEKTSGRUNNLAG Tabellen viser hvilken inntekt klientene har oppgitt som sin hovedinntektskilde. De aller fleste av klientene mottar uførepensjon, 52 prosent. Dette er en økning sammenlignet med 2011, da 34 prosent av sakene var registrert med uførepensjon som inntektskilde. Når det gjelder antall saker som er registrert med arbeidsavklaringspenger er dette tallet stabilt sammenlignet med 2011, men når det gjelder sosialstønad har vi registrert en nedgang fra 35 prosent til 18 prosent. Gatejuristen sin hovedtyngde av klienter er godt voksne, og dersom vi hadde hatt flere yngre klienter ville nok andelen som mottar sosialhjelp vært mye høyere. 18 18

KJENNSKAP TIL GATEJURISTEN Av de registrerte sakene oppgir 54 prosent at de har benyttet Gatejuristen før. Dette tilsier at klientene er fornøyd med den bistand de får hos Gatejuristen. Videre oppgir 17 prosent at de har fått kjennskap til Gatejuristen gjennom venner. Ved at klienter enten benytter oss igjen eller får kjennskap til oss gjennom venner, tilsier dette at Gatejuristen har opparbeidet seg tillit i rusmiljøet. 19 19

KAPITTEL 6. ØKONOMI OG DRIFT BUDSJETT OG REGNSKAP GATEJURISTEN BERGEN 2011 INNTEKTER BUDSJETT REGNSKAP Justisdepartementet 1 167 000 700 000 GC Rieber Fondene 250 000 393 664 Gaver 1 25 000 Sum inntekter 1 417 000 1 118 664 UTGIFTER Lønn og sosiale kostnader 1 080 000 988 749 Husleie og strøm 50 000 50 000 IKT/Telefon 50 000 30 271 Kontorutstyr 30 000 150 Administrasjonskostnader 80 000 85 306 Kurs, reise, aktivitetskost 40 000 27 896 Kontorrekvisita 30 000 12 235 Forsikringer 12 000 2 865 Telefon og porto 30 000 Andre utgifter 15 000 1 031 Sum utgifter 1 417 000 1 198 503 Resultat - 79 839 1 Sigrid og Emily Gaulens Allmennyttige Stiftelse 20 20

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Da det viste seg at vi ikke kom til å få de inntektene vi hadde budsjettert med, har vi redusert våre utgifter i forhold til opprinnelig budsjett. Gatejuristen hadde i 2010 et overskudd som var knyttet til midler fra GC Rieber Fondene. Disse midlene ble overført til 2011. Gatejuristen har således mottatt 250 000 fra GC Rieber Fondene i 2011 i tillegg til midler som ble overført fra 2010. Regnskapet viser en inntektsside på kroner 1 118 664 og en utgiftsside på 1 198 503, noe som gir et underskudd for 2011 på kroner 79 839. Lønnskostnadene er noe lavere enn budsjettert med, da vi drev med 1,3 årsverk de første månedene i 2011. Resten av året har stillingsprosenten totalt vært på 1,5 årsverk. Tidligere har IKT og telefon vært to poster i regnskapet. Etter at vi fikk nytt telefonsystem i 2011 er disse postene slått sammen. Kostnadene til IKT i 2011 har vært en del lavere enn budsjettert med. Vi ønsker en forbedring når det gjelder hjemmekontorløsningen for våre frivillige, men denne ble ikke gjennomført i 2011 slik det var budsjettert med. 21 21

Gatejuristen Bergen gir oppsøkende, gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Denne rapporten beskriver våre målsettinger og våre viktigste resultater i 2011. Rapporten tar for seg driften av Gatejuristen i 2011 og knytter kommentarer til hvilke utfordringer Gatejuristen står foran i det videre arbeidet. Dessuten inneholder rapporten en statistisk gjennomgang av mottatte saker og klientopplysninger, samt budsjett og regnskap.