MEDLEMMENES EGEN SIDE. Jeg er interessert i d motta materiale av Neuroptera og Mecoptera. Materialst kan returneres i bestemt tilstand, men det vil avhege av materialets storrelse om arbeidet kan gjrares fort eller ikke. Lita Greve Jensen Zoologisk museum Fdus&plass 3, 5014 ~ergen/univ. ------------- Undertegnede onsker d komme i kontakt med amatorer som samler biller. Jeg tenker spesielt pb de stnrre billene, de over 1 cm. Hdper det eventuelt kan vere mulig % utveksle forskjellige biller. Rune Fardal Oslovegen 4 1440 Drerbak. ------------- I forbindelse med utbredelsen ti1 lopebillen Agonum dorsale Pont. bes alle sikre opplysninger om funn av denne arten sendt til: Torstein Kvamme NISK, postboks 61 1432 As-NLH. Innlegg ti1 "Medlemmenes egen side" sendes ti1 Trond Hofsvang, postboks 46, 1432 As-NLH.
INSEKTSAMLING SOM HOBBY. Vi starter her en informasjonsserie sorn vil fortsette i en del hefter fremover. Det er spesielt tre spsrsm&l som dukker opp i brev ti1 foreningen: Hvor kj0per jeg utstyr? Hvordan fanges de forskjellige insektene? Og hvordan prepareres og oppbevares insekter? Vi vil prsve % gi en del av svarene p% disse tre spursdlene parallelt i hvert hefte. I hlp om at opplysningene vil komme en nybegynner ti1 gode. Tips fra medlemmene om disse emner er hjertelig velkomne. De fleste entomologer trenger en god lupe, et stereo- mikroskop, i sitt arbeide. Mange klarer seg kanskje en stund med en hbdlupe, men som oftest kommer man ikke INNKJBP AV UTSTYR. Flere detaljerte lister over forhandlere av annet utstyr for ento- mologer vil vi bringe senere, men her fnrlger et par tilfeldig valgte tips for "nryeblikkelig hjelpl1. Pinsetter, hbdluper, preparatnller, utenom denne noe kostbare in- insektkasser, spennbrett, hlver, vestering. Prisene idag vari- insektnller, glass m/skrukorker etc. erer mellom ca. kr. 2000,- og fls kjspt hos Fabritius Handelshus, kr. 7000,-. Nedenfor bringer postboks 352, Oslo 1. Insektkasser vi en oversikt over en del av de firmaene som leverer slike luper. Firmaene vil ved forespnrsel sende brosjyrer og prislister. med glasslokk kan bestilles fra Peder Fahre Trevarefabrikk, 3740 Lunde i Telemark. Stsrrelse: 30 x 40 x 6 cm og 40 x 50 x 6 cm. Ogsl insektkasser etter mll. Zeiss Lorentz E. Gjersse Kongensgt. 2, Oslo 1. (vest-~yskland ) Zeiss Jena AK Instrumenter A/S Postboks 4605, Tsyen, Oslo 5. (Bst-~yskland) Olympus Lind Jsrgensen Grev Wedelsgt. 1, 3100 Tansberg. Leitz Jean Mette Viggo Hansteens vei 27, Oslo 3. Wild Jean Alette _- 11 -- --II-- Hertel & Reuss Fabritius Handelshus Postboks 352, Oslo 1. American Optical Nerlien A/S Tollbugt. 32, Oslo 1. Nikon Interfoto A/S Haakon VII gt. 5, Oslo 1.
FANGSTMETODER. (se ogsb artikkelen p% side 5.) Haver. Den enkleste metoden for utgaver, men vi bringer her % samle inn insekter, er b bruke enkle oppskrift r pb hvordan 7 en h%v. Hbver kan selvfelgelig man selv kan lage to forskjelkjopes i diverse profesjonelle lige typer h%ver og stangsil.... Sommerfuglh&v. Bruksomrbde: Flygende insekter som sommerfugler, oyenstikkere osv. Utstyr: Duk (finmasket, gjennomsiktig hvitt stoff), kosteskaft - (evt. gammel skistav), slange- 2 slangeklemmer av jerntrgd, diameter 40 cm. klemmer (kjapes i en jernvarehandel), jerntrbd (ca 5 mm tykk). Av stoffet klippes to like halvdeler og sys sammen, se ellers figuren nedenfor. Kant av 80 cm. sterkere ug j ennomsiktig stoff som skal tres innpb ringen.... Slaghbv. Bruksomrbde: Ti1 B slb Utstyr: Som for sommerfuglhbven, i vdgetasjonen med. Slaghbven men hele hiven sys av kraftigere er en krftigere utgave av som- ugjennomsiktlg stoff som ikke s& merfuglh%ven. Fanger utrolige lett rives i stykker. Lengden p% mengder av insekter i blad- posen er her 60 cm, for ovrig de verk og fra blomsterplanter. samme mbl som for sommerfuglhbven.... Stangsil. BruksomrPde: Insekter i ferskvann, roter rned stangsilen i blotbunn og i vegetasjonen i strandsonen. Utstyr: Vanlig melsikt med plasthhdtak, kosteskaft, 2 slangeklemmer. Plasthhdtaket fjernes fra metallrammen pb sikten, kosteskaftet legges s% ned pb og festes s% med slangeklemmene (se figur). Slangeklemmer
PREPARERING AV INSEKTER. Avliving. Blote og lite kitiniserte insekter som dognfluer, steinfluer, bladlus, sma tovinger som mygg osv. drepes ved b puttes direkte pb 70 $ alkohol. Disse insektene oppbevares vanligvis ogsb pb 70 % alkohol. Starre insekter som oyenstikkere, gresshopper, --------- Preparering av insekter pb nbl. Nblene som brukes er spesielle insektnbler som nummeres fra 000, 00, 0, 1 ti1 7 etter tykkelsen pa nblen. F.eks er nbl nr. 1 = 0.45 mm, nbl nr. 2 er 0.50 mm osv. Nr. 1-3 anvendes mest. De fleste insekter stikker man gjennom mellom- kroppen, ofte litt ti1 heyre for midtlinjen. Dette gjelder f.eks. fluer, veps og teger (se figur). Billene stikkes gjennom hoyre dekkveinge (se figur). Insektet plasseres 1/3 ned pb nblen fra nblens topp. Videre festes insektet p% en sommerfugler, biller, veps, store tovinger osv. drepes ved b puttes pb et tett glass med en bomullsdott fuktet med eddik- syreethylester (= eddiketer = ethylacetat, C H 0 ) som fbes 4 8 2 kjept pb apotek. Pass bare pb at den fuktete bomullsdotten ikke kommer i berering med insektet. isoporplate e.1. og ben og anten- ner spennes ut i naturlig stilling med vanlige knappenbler (se figur). La insektet torke slik i minst 1 uke-for knappendlene fjernes. Smb biller, teger, maur, sm& veps osv. limes opp pb en bit hvit kartong som sb settes pb n&l, men denne prepareringen vil bli behandlet mer detaljert senere. Det vil ogsb den spesielle teknikken som mb ti1 for B spenne opp sommerfugler. Alle insekter pb n%l mb oppbevares p% tette insektkasser. (fortsettes p& side 7) Teger Biller (prikken markerer insektnblen) En bille oppspendt ti1 tork.
--- -------------- - ----------- Fangst av Btsel- og gaadselbiller. Av Torstein Kvamme. Undersrakelser av Btsler og ekskrementer kan gi gode resultater for dem som leter etter biller. De fleste billene en vil finne, tilherer Btselbillefamilien (Silphidae, ca. 50 arter i Norge) og gjedselbillefamilien (Scarabaeidae, ca. 60 arter i Norge). En kan ogsb finne arter fra andre familier. Spesielt kortvingefamilien (~taphylinidae) vil ofte vsre rikt representert. Foruten de vanlige artene er det gode muligheter for & finne sjeldne arter. Hvilke arter sorn kan finnes avhenger av flere faktorer, hva slags gjadsel eller Btsler det er, starrelsen og alderen av objektet og hva slags jordbunn. Noen gjerdselbiller finnes bare i en eller et fhtall dyrs etter- latenskaper. Det vanligste er b lete i Btsler eller gjerdsel p% stedet, hvor det mer eller mindre tilfeldig blir funnet. Dette vil vanligvis gi dbrligere resultat enn en mer systematisk gjennomgbelse. Bedre er det legge Btselet/gjadselen i en plastpose. Brre biller vil gb tapt, spesielt av de sm5 artene. Det er viktig b fa med en del av jorda under, fordi mange arter holder ti1 der, eller graver seg ned nbr de forstyrres. Vil en foreta en mer systematisk innsamling, kan man selv legge ut Ate. Utstyr som trengs er: En plastbatte, litt finmasket duk (myggnetting e.1.) og eventuelt litt hansenetting. I battens bunn og side skjsres det ut hull. Disse dekkes ved at duken limes eller stiftes over. Araldittlim kan godt brukes. Se figur I. Brukes kjprtt eller lignende som Bte, l0nner det seg & dekke med en hette av hansenetting. Denne kan surres sammen med stbltrad. Se figur 11. Slik hindres dyr og fugler i & stjele lokkemiddelet. Batten, graves.ned slik at toppen er i samme nivd som bakken. Se figur 111. Jorda som graves opp, fylles i batta. Det averste laget med vegetasjonen bar skjeres ti1 og legges pb toppen. Resten av jorda pakkes rundt kantene. Det er viktig at det er tettpakket rundt, fordi mange biller krabber den siste biten ti1 Btet. Derfor er det viktig at b~tta er helt nedgravet. Brukes gjadsel som lokkemiddel, trengs ikke noen nettinghette. Men det er viktig at gjadselen
er fersk. M%r den begynner b fb fast skorpe, s& vil noen arter ikke bli lokket ti1 den. Hvis det er kjatt, fisk eller lignende som brukes, bar dette lige ute ti1 det er begynt b rbtne. Dette er av stor betydning, fordi billene orienterer seg etter lukten. Generelt kan det sies at lokkematen bar st& ute 2-3 uker. N&c fangsten.ska1 hentes, er det bare % trekke hele batta opp. Det er n& to muligheter. Den ene er l sortere billene ut med en gang eller man kan dyrke sine egne dyr, Da kan batta settes mest mulig urert ned i en kasse. Kassen ma vsre tett, men den mb ha luftehull. Disse kan dekkes pb samme mlte som hullene i batta. (Om klekkekasser: Se "Skadedyr i skogenn, side 19, av Alf Bakke). Man mi hvis det er nadvendig dusje batta med vann slik at det hele ikke tarker ut. For mge vann kan fare ti1 mugg og rlte. Enkelte arter kan vsere avhengig av overvintring for b utvikle seg ti1 imago. Dette ved siden av eventuell.lukt, gjar at kassen bar plasseres ute. Pig. I: Eksempihl p% hvordan hullene kan skjeres ut og dekkes med finmasket duk. Fig. 11: Slik kan en nettinghette lages. Brettes slik pilen markerer. Kan festes ti1 jorda med stbltrldbayler, bar vsre bredere enn batta.
Fig. 111: Bstta nedgravd. Pilene markerer hvordan vannet kan passere ut. og inn, f.eks. ved nedbsr. Andre fangstmetoder kan ogsb gi gode fangster av biller fra disse familiene: Lysfelle, fangst rned hbv, spesielt i tiden omkring solnedgang. Hvis materialet skal ha noen verdi, mb det artsbestemmes. Nedenfor er.nevnt et lite ut- valg av beker om disse familiene. Alle inneholder henvisninger ti1 spesiallitteratur. Det kan ikke presiseres sterkt nok at dyrene mb etiketteres. Fey ogsb ti1 hva slags medium bil- lene er funnet i. Litteratur. Hansen, V.: Atselbiller og stump- biller m.m. Danmarks fauna 77, Biller XXV. Ksbenhavn 1968. Hansen, V.: Torbister. Danmarks fauna 89, Biller VI. Kebenhavn 1925. Landin, B. 0.: Bladhorningar - Lamellicornia. Svensk insekt- fauna nr. 9. Stockholm 1957. ----- Tors t e in Kvamme, NISK, 1432 As-NLH. PREPARERING AV INSEKTER. (fortsettelse fra side 4) Etikettering. Per et innsamlet insekt settes bort pl alkohol eller pb nbl, mb det utstyres rned en etikett. Dette er meget viktig, samlingen fbr da en vitenskaplig betydning, og du er med pb b kartlegge Norges insektfauna. Etikkettene skrives pb stiv hvit kartong med svart tusj og puttes ned ph glasset eller festes inn pl insektnblen et stykke under insektet. Etiketten mb inneholde fylket hvor insektek, ble funnet, herred, evt. niermere stedsnavn som er angitt pb et kart, dato og brstall og navnet pb sameleren (ofte med forkortelsen Leg. foran, Leg. Ole Olsen = samlet av Ole Olsen). &n kan ogsb faye ti1 e t lepenummer som henviser ti1 en fangstjournal med ytterligere opplysninger om 'biotop, fangsmetode osv.
Norwegian Journal of Entomoloa. Diskusjonens belger har i senere tid gdtt heyt om biologiske tidsskrifter. P.g.a. stor seknadsmasse vil Norges almenvitenskapelige forskningsrdd (NAVP) gjerne redusere utgiftene ti1 tidaskrifter. Dette gjelder b1.a. Nom. J. Ent., som brlig mottar ca. kr. 35 000.- i stette. PI et mete for redaktrarer av zoologiske tidsskrifter fra nordiske land, arrangert i Lund i mai 1976, diskuterte man b1.a. sammenslding og rasjonalisering av de entomologiske tidsskriftene. FTa finsk hold var det liten interesse for sammenslutning, og danskene ville beholde sitt tidsskrift i den nbverende form. Men det kbn vere interessant & merke seg at Entomologiske Meddelelser nesten er selvberende, b1.a. fordi den danske foreningen har 5-600 medlemmer, og heyere kontingent enn vi har i vdr forening. En annen rasjonaliseringsmulighet er sammenslutning pd landsbasis. NAVF har forespurt redakterene av Fauna, Sterna og Nom. J. Lht. om det vil vere mulig b lage et felles, faunistisk tidsskrift. Ti1 dette er det svart at de tre tidsskriftene dekker sbvidt forskjellige interesseomrdder at et felles tidsskrift neppe er av interesse for de respektive foreningers inedlemmer. Forelrapig har man altsd ikke funnet en lesning som bererer Nom. J. Ent. Tidsskriftet er imidlertid helt avhengig av NAVFt s bevilgninger, og vil fb alvorlige vanskeligheter om disse recfluseres. Problemene ber p& ny dreftes i NEF. Etter redaktereno mening har tidsskriftet sin fulle berettigelse, og dekker i stor grad norske entomologers behov for publise~ing. Men skal Norw. J. Ent. fortsatt vere fullt levedyktig md vi ogsd stadig dokumentere behovet bbde i kvalitet og kvantitet. Derfor er det viktig at norske entomologer i sterst mulig utstrekning publiserer sine arbeider i vgrt eget tidsskrif t. Lauritz Semme. (~edaktar av Norw. J. Ent.)