Sak 2, saksnr. 02/19: Notat om emneportefølje på masterprogrammet

Like dokumenter
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011

Orientering om tidsplan for endringer i studietilbudet. Bachelorprogrammet i sosiologi

Reduksjon i timer (% sp*4447 timer)

Prosjektforum [SVPRO4000] gjennomføres hvert vårsemester med mål om å tilby

Sak 3, saksnr. 52/12: Første semester MA

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Velkommen til masterprogrammet i sosiologi

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Bakgrunn for saken Styret ved ISS vedtok budsjett for 2018 i møte 29. november Høstens budsjettarbeid var todelt

Strukturell revisjon av masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS)

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Programgjennomgang for 2018

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Bakgrunn for saken Styret ved ISS vedtok budsjett for 2018 i møte 29. november Høstens budsjettarbeid var todelt

Programgjennomgang for studieåret 2016: Årsenheten, bachelorprogrammet og masterprogrammet i sosiologi

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Utdanningsmelding 2013 Sosiologisk institutt

Mastergradsprogram i sosiologi

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi

REFERAT FRA MØTE I PROGRAMRÅDET 30. SEPTEMBER 2014

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

DET SAMFUNNSVITSKAPLEGE FAKULTET Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Programgjennomgang for 2016

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Sak 4, saksnr. 28/12: Metodologi/analysekurs for masterprogrammet

Toårig masterstudium i fysikk

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Endringsledelse - masterstudium

Del 1 Kvalitetssikring av studietilbud og læringsmiljø

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Hvordan undervise mer effektivt og beholde høy studiekvalitet? Anniken og Jemima Undervisningsseminaret 17. nov. 2017

HF STYRINGSGRUPPENS ANBEFALINGER

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Master i bevegelsesvitenskap

Masteravtale, Utøvende musikk

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016

UNIVERSITETET I BERGEN

Antall svar: 30 Kulltilhørighet: 2016: : : 3

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 21/12: Metodologi/analysekurs for bachelorprogrammet. Teori- og metodekomiteens felles forslag til metodologi/analysekurs på bachelor

Tilsynsrapport. Bachelorprogrammet i sosiologi, ISS, UiO. Høst 2011/Vår 2012.

IKT og læring 1 - Digital dannelse

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

Etter og videreutdanningskurs ved UiO og SV-fakultetet

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje

Hotelledelse - bachelorstudium

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

Evaluering av KULKOM1001: Innføringsemne forståelsesformer og perspektiv. Høst 2016/Vår 2017 (20 studiepoeng)

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Det juridiske fakultet

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Årsrapport om studiekvalitet for 2009 Institutt for musikkvitenskap

Master i idrettsvitenskap

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

Velkommen til kinesisk med Kina-studier på program for Asia- og Midtøsten-studier

Redegjørelse for samarbeid med NHH om undervisning i japansk

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

STUDIEUTVALGET. Saksliste:

Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan 2010/ Årsstudium i sosiologi ( )

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014

Rapport fra programevaluering av masterprogrammet i sosiologi 2017/2018

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Primærvirksomheten. Forskning

Transkript:

Til: Sakstype: Programrådet i sosiologi Diskusjonssak Møtedato: 6. februar 2019 Notatdato: 30. januar 2019 Fra: Anniken Hagelund Sak 2, saksnr. 02/19: Notat om emneportefølje på masterprogrammet Som undervisningsleder får jeg mange innspill både fra studenter og ansatte om hvordan vi best mulig kan sette sammen en god portefølje av selvvalgte emner for masterstudentene. Vi tilbyr mange veldig gode emner i dag. Alle får gjennomgående gode tilbakemeldinger, og de fleste har relativt god deltakelse både fra masterstudenter i sosiologi og andre programmer. Det er mange hensyn som skal ivaretas når porteføljen av spesialiseringsemner settes sammen. For det første faglige hensyn: Det er et mål at emneporteføljen på en god måte dekker bredden i prioriterte forskningsfelt på instituttet, samtidig som instituttets sentrale forskningsmiljøer har mulighet til å tilby emner på masternivå. Det gir grunnlag for god forskningsbasert undervisning der engasjerte forelesere kan møte interesserte studenter. For det andre personalmessige hensyn: Stabens kompetanse og kapasitet til å tilby undervisning (herunder balansen i timeregnskapet) utgjør viktige premisser for hva som er mulig å få til. Av og til må bemanning av obligatoriske emner prioriteres over valgfrie emner osv. Videre bør undervisere som har utviklet et nytt opplegg ha trygghet for at de kan få gjennomføre emnet flere ganger, samtidig som det bør være en viss utskifting. Vi har mange eksempler på at både eksterne og midlertidig ansatte har fylt rollen som emneansvarlig på en utmerket rolle. Men som hovedprinsipp tar vi sikte på at emneansvarlig skal ha førstekompetanse og være en del av staben. I senere tid har også instituttets totale økonomiske situasjon blitt strammere, noe som også legger føringer på hva vi kan tilby. Med den emneporteføljen vi har i dag mener jeg at vi på en god måte dekker bredden i prioriterte forskningsfelt på instituttet, samtidig som instituttets sentrale forskningsmiljøer har mulighet til å tilby emner på masternivå. For å styrke studentenes mulighet til fordypning i egne interesseområder starter vi våren 2019 et leseemne med selvvalgt pensum. Programrådet har etterlyst en plan for temaspesialiseringsemner i tiden fremover. Mitt mål er at de tilbudte emnene fortsatt på en god måte skal reflektere de prioriterte forskningstemaene på ISS. Emnetilbudet skal gi studentene tilstrekkelig valgmuligheter til å gjøre det mulig for de fleste å fordype seg i temaer de brenner for. Samtidig må vi også ta hensyn til at antallet MA-studenter er begrenset, og det samme er våre undervisningsressurser. Det bør således som hovedregel kun tilbys tre selvvalgte emner per semester (inkl. -emner). Dette har vi hittil gjennomført ved at det ikke har blitt satt inn vikar ved forskningstermin o.l. Fra vår 2019 kommer det selvvalgte leseemnet i tillegg. Noe avhengig av hvordan dette viser seg å fungere, bør vi vurdere å telle med dette i tiden fremover.

Med strammere ressursmessige rammer på ISS fremover blir det enda viktigere å se emnene på ISS tre masterprogrammer i sammenheng. Både den samlede porteføljen og hvert enkelt emne bør være i utvikling. Nedenfor skisserer jeg en del muligheter for utvikling av emneporteføljen for våre masterstudenter i tiden framover. Jeg legger til grunn at tilbudet av obligatoriske emner i metode, teori og prosjektutvikling ligger fast. Dette handler altså om hvordan studentene kan fylle de 20 valgfrie studiepoengene. Plamen har ansvar for for siste gang i 2019. Mette (i samarbeid med Inger) har signalisert interesse for å utvikle dette emnet videre i et retning der migrasjon ses i sammenheng med sosiale bevegelser og politisk sosiologi. Dette er motivert av deres forskningsinteresser og planer for å utvikle større forskningsprosjekt. Det kan passe for dem å starte dette allerede fra høsten 2019. Det har blitt stilt spørsmål ved hvorfor vi har to ulike emner om. Gitt at dette er et svært sentralt forskningstema ved instituttet der forskningen også i stor grad er organisert i ulike forskergrupper, er dette ikke nødvendigvis urimelig. Vi har også mange i staben med kompetanse på disse temaene og derfor god kapasitet til å tilby undervisning. Men vi bør være åpne for at ikke begge emnene må tilbys hvert studieår. Det er også en mulighet at Equality i enda større grad kan inkludere tematikk knyttet til knyttet til integrering og diskriminering av etniske minoriteter et tema som trolig vil bli svakere dekket av et evt nytt. Det er gode muligheter for å se undervisningsressurser på OLA-programmet i sammenheng med sosiologiemner i organisasjon og arbeid osv. Programlederne på OLA og sosiologi har en god dialog om hvordan vi kan samarbeide på en bedre måte. o OLA4001 (20 stp) rendyrkes som et emne i organisasjonssosiologi med en egen 10 stp variant som vil passe fint for sosiologistudenter som ønske fordypning i organisasjonssosiologi. Denne 10-stp varianten (såkalt «slaveemne») kan evt få en SOS-kode. o kan da ta ut de delene som handler om organisasjonssosiologi og rendyrkes som et emne om den nordiske arbeids- og velferdsmodellen, institusjonell endring og stabilitet men som også skal være rettet mot OLAstudentene og gi dem arbeidslivskunnskap. Cathrine Holst kan involveres sterkere på emnet med sin kompetanse om politisk reform, betydningen av kunnskapsregimer osv. o OLA-programmet har åpnet for at sosiologistudenter kan få tilgang til «restplasser» på prosjektforum. Torkild har fått ERC-prosjekt og vil derfor ikke ha mye undervisning i årene fremover. Det er derfor et spørsmål om SOS4402 kan legges ned/settes på pause inntil videre. På sikt kan man tenke seg at et emne kan opprettes som er tett knyttet til dette forskningsprosjektet, men vi må vite mer om hvem som blir ansatt på prosjektet osv før mer konkrete planer kan legges. I tillegg skjer det selvsagt kontinuerlig mindre endringer på alle emnene. Pensum justeres, nye undervisningsformer tas i bruk osv. Et godt eksempel er innføringen av Mitt Blikk på. Nedenfor har jeg skissert en plan for rullering av emner. Planen er selvsagt tentativ, både i den forstand at jeg er åpen for innspill både fra undervisere og programråd, og ved at vi må være åpne for at ting kan forandre seg underveis. Forskningsterminer kan bli innvilget, sykefravær oppstå og,

ikke minst, nye stabsmedlemmer kan komme til som gjør det naturlig å endre på planene. Dette siste momentet gjør at vi alle må være forberedt på at emner kan bli nedlagt og nye opprettet etter hvert som staben fornyes. For våren 2019 går avviklingen av emnene som planlagt.

Høst 15 Vår 16 Høst 16 Vår 17 Høst 17 Vår 18 Høst 18 4301 Karen/Lars 4604 Work (Anne Lise/Sylvi) 4604 Work (Anne Lise/Sylvi) SOS4402 Familie (Torkild) SOSxxxx SOS4402 Familie (Torkild) Arbeidsliv og SOS4402 Familie (Torkild) SOSxxxx

Høst 18 Vår 19 Høst 19 Vår 20 1 Høst 20 Vår 21 Høst 21 Mette/Inger Mette/Inger Mette/Inger ALTERNATIVT ALTERNATIVT SOS4016 SOS4016 LESEEMNE LESEEMNE SOS4016 LESEEMNE 1 Siste semester nåværende undervisningsleder strengt tatt har ansvaret for å planlegge

Andre endringer i masterprogrammet Jeg vil også gjerne har programrådets synspunkter på selve oppbygningen av MA-programmet. Undervisningen i kvantitativ metode er lagt til vårsemesteret både på BA og MA. I en situasjon der undervisningsressursene er presset kan det være utfordrende å bemanne både 1120 og SOS4020 samtidig. Det er krevende emner og de færreste har kapasitet til å bidra til undervisningen i begge emner samtidig. Hvis vi la emnene i kvantitativ metode til ulike semestre vil det bli lettere å håndtere sykefravær, forskningsterminer o.a. endringer i staben. Det er vanskeligst å flytte 1120 (forpliktelser til andre program, krav om lange overgangsordninger for endringer i anbefalt studieløp på BA). Det enkleste vil derfor være å flytte SOS4020. Det kan gjøres på to måter: Bytte om på SOS4010 og SOS4020, slik at MA-studentene tar kvantitativ metode i 1. semester og kvalitativ metode i 2. semester. Dette er en ganske enkel endring. Den er primært praktisk motivert, men jeg kan ikke se at den vil ha nevneverdige faglige konsekvenser. Flytte alle valgfrie emner til 2. semester og samle de obligatoriske emnene på høstsemesteret. Fordeler Studentene kommer i gang med spesialisering allerede i januar. Det vil da bli lettere å få studentene i gang med å planlegge oppgaven tidlig. I så fall kan det bidra til at flere fullfører på normert tid. Det vil bli lettere for de som vil ta prosjektforum å inkludere dette i studieplanen sin. (Prosjektforum er 20 stp og gjennomføres på våren). Ved å legge både SOS4020 og SOS4010 på høstsemesteret blir det enklere for studentene å reise på utveksling på vårsemesteret. De kan da velge emner relativt fritt og slipper problemer med innpassing av obligatoriske emner. Ulemper Det kan være krevende å gjennomføre alle obligatoriske emner på et kort høstsemester. Det blir vanskeligere å velge spesialiseringsemner fra andre programmer (HGO, OLA) som kun tilbys i høstsemester.