IFRS-nyheter September 2015 I denne utgaven: 1 Nedskrivning En gjennomgang av nylige avgjørelser fra ESMA 3 IFRS-forskning Hva er faktum og hva er myter? 5 Negativ rente Ikke bare bankene som treffes! 6 Smånytt fra IASB Workplan 2016-2020 8 IFRIC-avvisninger IAS 7 10 The bit at the back... For å abonnere på nyheter fra PwC gå inn på: http://www.pwc.no/no/pwcdialog/ registrering.jhtml Tilsynsmyndighetene fokuserer fortsatt på nedskrivning! Ruth Preedy fra Accounting Consulting Services har sett nærmere på de europeiske tilsynsmyndigheters vedtak i 2014 knyttet til IAS 36. 2015 har så langt vært preget av økt volatilitet i markedene verden over. Det må forventes at uroen kan føre til et nytt syn på budsjetter og framskrivninger der lavere kontantstrømmer blir resultatet. Tilsynsmyndighetene har i slike turbulente tider satt nedskrivning høyt på sin dagsorden. Men hvilke deler av nedskrivningsvurderingen er det de fokuserer spesielt på? I denne artikkelen forsøker jeg å oppsummere ESMAs endelige konklusjoner på konkrete tilsynssaker i 2014. Det var tre hovedtemaer som gikk igjen: 1) Kontantstrømmer må være rimelige og kunne underbygges. 2) Avkastningskravet må fastsettes i tråd med standarden. 3) Manglende noteopplysninger. Kontantstrømmer må være rimelige og kunne underbygges Forutsetningene i en kontantstrømmodell må være rimelige og må kunne underbygges. Det skal være ledelsens beste estimat på de økonomiske forhold som vil råde i resten av levetiden til eiendelen eller den kontantgenererende enheten (CGUen). Det må legges større vekt på ekstern informasjon. Det er også viktig at forutsetningene er innbyrdes konsistente og samsvarer med øvrige data. Tilsynsmyndigheter ser typisk på ulike data for å vurdere om forutsetningene som er opplyst om i notene kan underbygges. Vi ser at tilsynsmyndighetene foretar avsjekking mot markedet generelt, den aktuelle bransjen og øvrige deler av regnskapet samt tidligere historikk. Markedsdata Dersom CGUen er en investering i et selskap som er notert vil typisk tilsynsmyndighetene se om virkelig verdi samstemmer med prisen på aksjene i markedet. I noen tilfeller har foretakene argumentert for at aksjeprisen ikke er relevant ettersom det ikke foregår daglig omsetning. Slike argumenter har i liten grad blitt hørt. For noterte foretak vil bruksverdien og virkelig verdi med fradrag for salgskostnader kunne være ulik. Dersom forskjellen blir for stor må det gis gode argumenter for at tilsynsmyndigheten vil akseptere dette. Hvorfor ser markedet så ulikt på fremtiden enn ledelsen? Kan det IFRS-nyheter september 2015 1
være a allerede har priset inn et verdifall i sitt syn på foretaket. Intern konsistens Standarden krever at det opplyses om sentrale forutsetninger. Tilsynsmyndighetene er kjent for å kreve endringer når forutsetningene som er brukt i nedskrivningsmodellen er mer optimistisk enn annen informasjon som er gitt i det samme regnskapet. Et typisk eksempel er å opplyse om vesentlig lavere driftsmarginer i segmentnoten enn de som brukes i bruksverdiberegningen. Historisk inntjening Et annet eksempel på krav om endring er der fremtidige estimater ikke understøttes av historisk inntjening. Eksempelvis er årets kontantstrøm negativ og langt under budsjett, men ledelsen forutsetter like fullt at det blir et skift allerede neste år til det positive. Avkastningskravet må fastsettes i tråd med standarden Avkastningskravet som brukes skal reflektere de konkrete risiki til eiendelen som ikke allerede er tatt hensyn til i kontantstrømmen. Ulike CGUer vil typisk ha ulike krav. Flere av påleggene som ble gitt i 2014 skyldtes bruk av feilaktig avkastningskrav. Vi nevner noen eksempler: Bruksverdi skal beregnes ved bruk av et avkastningskrav før skatt. Et avkastningskrav før skatt kan ikke utledes ved å grosse opp et avkastningskrav med skattesatsen, men må normalt fastsettes ved bruk av en iterativ kalkulasjon (goal-seek). Det vanlige utgangspunktet ved fastsettingen av avkastningskravet for en eiendel vil være WACC. Foretaket må imidlertid kunne forklare hvordan de beregnet sitt avkastningskrav. Å ta WACC og legge på noen prosenter for å være på den sikre siden er ingen garanti for at eiendelens spesifikke risiki gjenspeiles i kravet. Ulike CGUer, særlig når de opererer i ulike geografiske områder, vil normalt lede til ulike avkastningskrav. Inputvariablene bør gjenspeile dagsaktuelle markedsnivåer. Notekravene er ofte ikke oppfylt Notekravene i IAS 36 er relativt omfattende og kan lett bli oversett. En oversikt over kravene er tilgjengelige i vår IFRS notesjekkliste. Ett av notekravene som er etterlyst av tilsynsmyndighetene er opplysninger om hvorfor en nedskrivning oppstod og hvordan nedskrivningstesten ble utført. Viktig å tenke på angående notekrav er: Hendelsene og omstendighetene som ledet til en nedskrivning må angis. Metoden som er brukt for å fastsette gjenvinnbart beløp og de underliggende forutsetningene skal opplyses om. IAS 36 krever ofte at det opplyses om markedssensitive data. Ett selskap ga ikke alle opplysningene av konfidensialitetsgrunner. Tilsynsmyndigheten konkluderte med at dette ikke var en gyldig grunn for manglende opplysninger. Hvor kan jeg få hjelp? Se PwC In depth Top 5 tips to impairment testing for å få nyttige tips om hvordan nedskrivningstester kan gjennomføres og kontantstrømmodeller utarbeides. En video om dette er også tilgjengelig på You Tube. IFRS-nyheter september 2015 2
IFRS-forskning skiller fakta fra myter Anna Schweizer fra Accounting Consulting Services ser nærmere på resultatene av professor Christopher Nobes seneste forskning. Er IFRS-regnskapene faktisk sammenlignbare? Gjøres det tilstrekkelige vurderinger av om prinsippendringer fører til et bedre prinsipp? Har IASB tatt broken av virkelig verdi for langt? Christopher Nobes er professor i regnskap ved Royal Holloway (University of London) og ved University of Sydney. Han var medlem av styret i IASC tidligere, og forsker på årsaker til ulike typer ulikheter mellom ulike land i regnskapsrapporteringen. Vi ser nærmere på tre områder av forskningen hans. IFRS sammenligning globalt I innledningskapitlet til IFRS sier IASB at de i samfunnets interesse er forpliktet på å utvikle et samlet sett av globale standarder av høy kvalitet som fører til åpen og sammenlignbar informasjon i finansregnskapene. På den annen side åpner standardene for noen valg som den regnskapspliktige kan velge mellom. Gjør dette at sammenlignbarheten reduseres? Forskning viser at IFRS ikke anvendes konsistent fra land til land. Ikke overraskende videreføres løsninger fra lokalt regnskapsspråk i IFRS når dette er tillatt. Som følge av dette kan det dokumenteres at nasjonale særpreg eksisterer innenfor IFRS. Christopher Nobes forskning ser på årsrapportene til velrennomerte selskaper fra indeksene i de fem største aksjemarkedene som bruker IFRS (Australia, Frankrike, Tyskland, Spania og UK). Noen eksempler: Presentasjonen av resultatoppstillingen er vesentlig påvirket av tidligere praksis. Australia, UK og Tyskland foretrekker funksjonell inndeling, mens Spania foretrekker inndeling etter art. Franske og spanske foretak er mer tilbøyelige til å presentere resultatandeler etter EKmetoden etter finanspostene. Australia og UK vil langt oftere vise netto eiendeler i balansen enn kontinental-europa. Et stort flertall av franske foretak, og om lag halvparten av spanske og tyske benyttet seg av korridormetoden for pensjon så lenge den var tilgjengelig. I Australia og UK førte nesten alle aktuaravvikene i utvidet resultat. En klar majoritet av tyske og franske foretak brukte proporsjonal konsolidering av felleskontrollerte virksomheter når dette var tillatt. I Australia, UK og Tyskland benyttet bare et lite mindretall denne opsjonen. Konklusjoner Professor Nobes forslag er å redusere antall valgmuligheter for å oppnå sammenlignbarheten over landegrensene. Han har en klar oppfatning om at de same økonomiske hendelsene bør regnskapsføres på samme måte uavhengig av hvor det rapporteres. IASB reduserer (riktignok tar dette tid) valgmulighetene innenfor IFRS. Et eksempel er at muligheten for å bruke proporsjonal konsolidering (bruttometoden) nylig ble fjernet. IFRS-nyheter september 2015 3
Et annet syn er at flere valg gjør det lettere for ulike land å bevege seg langsomt mot én global standard, noe som har ført til større aksept og utbredelse av IFRS. Valgadgang åpner opp for fleksibilitet. Rammeverket slår klart fast at opplysninger om valgte regnskapsprinsipper bidrar til sammenlignbarhet og denne typen sammenlignbarhet må ikke forveksles med ensartethet. Les mer om internasjonale ulikheter der IFRS tilbyr valgadgang her (for abonnenter på Inform). Endringer i regnskapsprinsipp De kvalitative egenskapene til finansiell informasjon som er oppstilt i rammeverket er ment å være til bruk for foretakene når de skal ta beslutninger om valg av regnskapsprinsipp, eller beslutte om en endring av prinsipp skal gjøres. Ved endringer i regnskapsprinsipper kreves det at det gis en forklaring om årsaken til at det nye prinsippet gir pålitelig og mer relevant informasjon. Christopher Nobes og hans kolleger har sett nærmere på årsrapportene fra hovedindeksene i ti store aksjemarkeder: Australia, Sveits, Kina, Tyskland, Spania, Frankrike, UK, Hong Kong, Italia og Sør Afrika. De baserer sine funn på mer enn 400 prinsippendringer. I flertallet av de undersøkte tilfellene refereres det til disse kvalitative kravene fra rammeverket, særlig knyttet til relevans, troverdig gjengivelse, sammenlignbarhet og forståelighet. Et argument som også nevnes er transparens (innsyn) som ikke er eksplisitt nevnt i rammeverket. De kvalitative «vurderingsknaggene» nevnes oftere dersom det er en prinsippendring som fører til endret måling (som nok oppfattes som mer vesentlig) enn for endringer knyttet til presentasjon og noteopplysninger. Konklusjoner Selv om endringer i regnskapsprinsipper ofte er dårlig forklart, viser arbeidet til professor Nobes at ledelsen er kjent med de kvalitative kravene som kreves for endring i prinsipp. Det fremstår uklart om henvisningen til de kvalitative kravene i praksis er nyttige, gitt at de fleste foretakene bruker forklaringer og begrunnelser for prinsippendringen som i liten grad oppleves skreddersydd, men i stedet bærer preg av «klipp-og-lim» av mer generisk tekst. Les mer om de kvalitative kriteriene som skal vurderes ved prinsippendring her (for abonnenter på Inform). Negativ rente, ikke bare for bankene! Etter en lang periode med svært lave renter har fenomenet «negativ rente» ført til noen interessante og unike regnskapsspørsmål. Disse spørsmålene er ikke bare relevante for bankene. Fortolkningskomiteen til IASB har derfor sett nærmere på spørsmålene som er aktuelle for alle låntakere så vel for de som driver med utlån. Artikkelen er skrevet av Gabriela Martinez fra Accounting Consulting Services. For noen få år siden var ikke negative renter på radaren for de fleste av oss. Finanskrisen har imidlertid ført til at sentralbankene, særlig i industrilandene, har bekjempet prisnedgang og nedgangstider ved å sette ned rentene. Dette virkemidlet har, særlig i Europa, ledet enkelte statsrenter og renter på bedriftsobligasjoner ned til rekordlave nivåer. I noen tilfeller også ned til negativ rente. Enkelte tyske statsobligasjoner med svært lav rente selges for eksempel til pris over pålydende, slik at avkastningen blir negativ. Negativ rente har betydning for alle som låner eller låner ut penger da dette medfører IFRS-nyheter september 2015 4
betydelige svingninger i IFRS-regnskapet til foretakene. Vi ser nærmere på noen av de aktuelle implikasjonene. Sikring Foretak benytter vanligvis derivater for å sikre renterisiko. Det er viktig å se nærmere på temaet for å forstå hvilken virkning negativ rente kan få for et sikringsforhold. Se for deg en sikring av en kontantstrøm. Sikringsobjektet er en gjeld med flytende rente. Låneavtalen sier at renten ikke kan gå lavere enn null (se senere omtalen av innebygde derivater). Gjelden ble utstedt da renten var positiv, og gulvet på null ble ikke regnskapsført separat. Sikringsinstrumentet er en renteswap som ikke har et tilsvarende nullrentegulv. Når renten blir negativ er der ingen kontantstrøm fra gjelden som kan motvirke kontantstrømmen fra derivatet. Dette medfører i ineffektivitet i sikringen. Foretaket må derfor vurdere om ineffektiviteten forhindrer en fortsettelse av sikringsbokføringen. Dersom sikringsbokføringen må avsluttes vil senere endringer i renteswapens verdi gå over resultatet, og skape variabilitet. Presentasjon av negativ rente i resultatregnskapet Spørsmålet om presentasjon av negativ rente i resultatregnskapet er et annet emne som fortolkningskomiteen (IC) har diskutert. IC noterte seg at negativ rente ikke tilfredsstiller definisjonen av revenue i IAS 18 fordi det representerer en utgående og ikke en inngående strøm av økonomiske fordeler. Av den grunn kan foretaket presentere negativ renteinntekt på en egen linje i resultatoppstillingen enten innenfor netto finanskostnader (som en del av renteinntekter og -kostnader) eller som en «annen kostand». Det er også mulig å inkludere negativ rente innenfor finanskostnadene. Negativ rente på en gjeldspost er derimot en inngående strøm og bør presenteres som en renteinntekt eller som annen inntekt. Negativ renteinntekt og -kostnad kan enten vises på egne linjer i resultatoppstillingen, eller spesifiseres i notene. Når foretaket har valgt en presentasjonsform, bør denne anvendes konsistent. Innebygde derivater gjeld med rentegulv Gjeldsinstrumenter, herunder bankgjeld og obligasjonsgjeld har ofte innebygde reguleringsmekanismer. Et vanlig eksempel vil være at renten ikke kan gå under null. Dette er en egenskap som begrenser rentebetalingen til null. Det vil si at det ikke kan oppstå negativ kontantstrøm på lånet. Slike gulv finnes ofte i låneavtaler med flytende rente (knyttet til en underliggende referanserente som NIBOR, LIBOR e.l. med tillegg av margin). I et normalt renteregime vil ikke dette gulvet anses å være vesentlig for hverken låntaker eller -giver. Antakelsen har vært at gulvet neppe vil bli gjeldende og kontantstrømmen til instrumentet vil derfor ikke bli påvirket. I praksis betyr dette at gulvet på null ble ansett å være «closely related» til vertskontrakten ved etableringen av lånet. Et foretak må i henhold til IAS 39 vurdere om et rentegulv på null fremdeles er «closely related» til lånet. Dersom det ikke lenger er det, må det regnskapsføres separat som om det var et frittstående derivat, og dette leder selvsagt til variabilitet i resultatet i fremtidige perioder. Vurderingen av om noe er «closely related» krever at foretaket ved etableringen av instrumentet sammenligner gulvet med dagens markedsrente. Desto lavere rentenivået er, dess viktigere blir denne vurderingen. Ulike syn har vært fremmet på hvilket markedsrente man skal benytte for en slik sammenligning. Er det referanserenten, eller er det referanserenten + marginpåslaget? Dersom marginpåslaget ikke medtas vil det føre til at flere rentegulv må regnskapsføres separat som et derivat. De fleste foretakene har i praksis anvendt referanserenten med påslag for IFRS-nyheter september 2015 5
kredittmarginen. Per i dag er det derfor foreløpig få foretak som skiller ut nullrentegulvet som separat derivat. Dette emnet vil likevel bli diskutert videre av fortolkningskomiteen i september. Foretakene som kan bli påvirket bør følge med på diskusjonene. Hva bør du nå gjøre? Hvorvidt og i hvilket omfang negativ rente vil påvirke foretakets regnskapstall varierer avhengig av de konkrete forhold. Det må derfor gjøres en god analyse. Har du tenkt gjennom om negativ rente kan påvirke ditt regnskap? Hvis ikke, kan det være et godt tidspunkt å gjøre det nå! Smånytt fra IASB IASB har gitt ut sin arbeidsplan 2016-2020, der de ber om synspunkter på om de har gjort rette prioriteringer, og om de prosjektene de har identifisert er de mest presserende for å forbedre IFRS. Parallelt med denne invitasjonen har også trustee ene i IFRS foundation bedt om innspill på hvordan organisasjonen rundt IFRS og IASB er satt opp i forhold til effektivitet og struktur. Forespørsel om innspill til arbeidsplanen Forespørselen om innspill berører også virkningen av agendakonsultasjonen i 2011-2012, og hvordan den faktiske arbeidsplanen utviklet seg i 2012-2015. Dagens arbeidsplan dekker tiden fram til 2020, og er delt i ulike kategorier som reflekterer ulike stadier av prosessen fram mot en endelig standard: Utredningsprosjekter: Som svar på innspill i konsultasjonen i 2011-2012 introduserte IASB et utredningsprogram. Formålet med dette er å analysere mulige problemer basert på standardenes faktiske tilkortkommenhet og type og omfang av disse, og søke mulige måter å forbedre den finansielle rapporteringen på. Sluttresultatet av slike utredninger er i hovedsak diskusjonsnotater (DP) og utredningsnotater, for eksempel DP om makrosikring som bidro til at IASB kunne beslutte om de skulle sette i gang et standardsettingsprosjekt. Standardsettingsprosjekter har som mål å utvikle en ny standard eller vesentlig endre en eksisterende standard. De igangsettes bare når IASB har tilstrekkelig bevis for at problemet er klart definert og at staben har kartlagt mulige løsninger som er av høy kvalitet og kan implementeres. Vedlikeholds- og implementeringsprosjekter omfatter arbeid som skal gjøre mindre endringer i eksisterende standarder, utgivelse av bindende fortolkninger og såkalte postimplementation reviews (PIRs). Som et svar på 2011-2012 agenda konsultasjonen har IASB lagt store ressurser inn i vedlikeholds- og implementeringsprosjekter, herunder post-implementation reviews (PIR). I tillegg til disse kategoriene har IASB inkludert Conceptual Framework (rammeverket) og noteopplysningsinitiativet som egne områder for allokering av ressurser, ettersom de skjærer gjennom flere områder og er så omfattende at de fortjener en egen omtale. Utredningsprosjekter Prosjektene som for tiden er i utredningsfasen (ifølge IASB) er: Vurderingsstadiet: Virksomhetsdefinisjonen Avkastningskrav/diskonteringsrente Goodwill og nedskrivning IFRS-nyheter september 2015 6
Inntektsskatt Grønne skatter Pensjonsytelser Hovedoppstillingene i finansregnskapet Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler Utviklingsstadiet: Virksomhetssammenslutninger under same kontroll Noteopplysningsinitiativet: Prinsipper for tilleggsopplysninger Dynamisk risikostyring Egenkapitalmetoden Finansielle instrumenter med egenkapitalegenskaper På vent: Leteaktiviteter / Immaterielle eiendeler / Forskning og utvikling Omregning av fremmed valuta Høyinflasjon Aksjebasert betaling IASB vil avgjøre hvilke av prosjektene som er på vent som skal tas bort fra arbeidsplanen basert på innspillene de mottar. Standardsettingsprosjekter I invitasjonen er følgende større prosjekter nevnt som klare i løpet av den tidligste fasen av arbeidsplanens tidsramme: Forsikringskontrakter Leieavtaler Noteopplysningsinitiativet: o Endringer i regnskapsprinsipper og -estimater o Vesentlighet i praksis o Prinsipper for noteopplysninger Konseptuelt rammeverk Dynamisk risikostyring Inntektsregulerte aktiviteter I tillegg har IASB ført opp neste runde av oppdatering av IFRS for SMEs, og støtte og oppfølging for nylig utgitte standarder. Vedlikeholds- og implementeringsprosjekter De fleste prosjektene på dagens liste for fortolkning, årlig forbedring eller andre mindre standardjusteringer forventes å bli ferdigstilt i løpet av det neste halvåret, og da vil nye prosjekter bli igangsatt. I invitasjonen til innspill er det også en oversikt over prosjekter av denne kategorien som er ferdigstilt etter forrige konsultasjon i 2011/2012. Neste steg Det kan gis innspill og kommentarer til IASB helt fram til 31.12.15. IASB ber om tilbakemelding på hvordan de har balansert ulike prosjekter mot hverandre, på utredningsprogrammet, hovedprosjektene og endringsomfanget. I tillegg har IASB stilt spørsmål om hvor ofte det er nødvendig med denne typen agenda konsultasjoner. Innspill til andre aktiviteter som gjennomføres av IASB, slik som utdanning og innholdstjenester, klassifikasjons- og taggingsoversikten (taxonomy), og påvirkningen av teknologi skal ses nærmere på av trustee ene i en egen prosess. Denne prosessen kan det også gis innspill til frem til 30.11.15. I tillegg ber trustee-ene om synspunkter på hvor snevert fokus IASB bør ha, om de også skal involvere seg i en bredere foretaksrapportering, hvordan IASB kan bidra til at tilsynsmyndighetene får gjennomført sine prosjekter med digital rapportering og overordnet hvilke steg IASB bør ta i forhold til endringer i teknologi og ensartet anvendelse av IFRS. Gi din respons til IASB her. Har du sett regnskapsbloggene til disse? PwC IFRS blogs Mary Dolson krever fornuftige regler for investeringsselskaper Dave Walter synger det siste verset i velkomstsangen til leasingstandarden IFRS-nyheter september 2015 7
IFRIC-avvisninger i kortform IAS 7 Nitassha Somai fra Global Accounting Consulting Services ser nærmere på praktiske konsekvenser av IFRICs avvisninger knyttet til IAS 7 om kontantstrømoppstillingen. Hvis du har et IAS 7-spørsmål er det kanskje allerede besvart? The Interpretations Committee (IC) vurderer som regel opp mot 20 saker på sine periodiske møter. Bare en liten prosent av sakene som behandles, resulterer i en tolkning. Mange saker avvises, noen ender opp som en forbedring eller en endring av begrenset omfang. Sakene som avvises og ikke settes på dagsordenen, ender opp som «IFRIC avvisninger» kjent i regnskapsbransjen som «ikke IFRIC» eller NIFRICs. NIFRICs er kodifisert (siden 2002) og inkludert i «green book» av standarder publisert av IASB, selv om de teknisk sett ikke har noen rang i offisiell litteratur. Denne nye serien vill dekke det du trenger å vite om saker som er blitt «avvist» av IC. Vi tar for oss standard for standard og fortsetter denne gang med IAS 7. Det sies at cash is king og brukerne av regnskapsinformasjonen er opptatt av foretakets kontantgenererende evne og hvordan det har anvendt midlene. Kontantstrømoppstillingen er et verktøy som standardsetter har designet for å kommunisere informasjon om dette ved å dele kontantstrømmene inn i driftsrelaterte, investeringsrelaterte og finansieringsrelaterte aktiviteter. I teorien er det ikke så komplisert å utarbeide en kontantstrømoppstilling. Endringen i kontantbeholdningen burde være resultatet av en spesifikasjon av mottatte og betalte beløp. Til tross for dette oppstår det kompleksitet når startpunktet er et periodisert regnskap. Hittil har det blitt utgitt fire NIFRICer som gjelder IAS 7. Klassifisering i kontantstrømoppstillingen MVA (August 2005) IC ble spurt om å vurdere om kontantstrømmene skulle være inklusive eller eksklusive MVA. Forskjellen vil være størst for de som anvender den direkte metoden. IC erkjente at IAS 7 ikke regulerer håndteringen av MVA, men pekte på at det vil være naturlig å opplyse i note om kontantstrømmene er inklusive eller eksklusive MVA. IC slo fast at selv om det kan utvikle seg noe ulik praksis forventes ikke dette å bli utbredt. Når MVA-belastning kan refunderes mener PwC at det er fornuftig å vise kontantstrømmen netto. Motsatt, dersom MVA påløper og ikke kan utlignes, bør kontantstrømmen vises brutto. Klassifisering av utgifter (Mars 2008) IC ble spurt om å vurdere hvordan utgifter skal klassifiseres i kontantstrømoppstillingen når de ulike standardene åpner opp for bade aktivering og resultatføring (for eksempel leteutgifter) og utgifter som FoU som kan anses som en investering selv om de resultatføres. Det var ulikhet i praksis for utgifter som ikke kan balanseføres. Noen presenterte disse utgiftene som en del av kontantstrøm fra driften, mens andre viste det som en del av investeringsaktivitetene. IC anbefalte IASB å klargjøre IAS 7 på dette området, og standarden ble senere endret slik at det nå er klart at bare utgifter inngår i en eiendel i balansen kan klassifiseres som en investeringsaktivitet. Definisjonen av kontanter og kontantekvivalenter Klassifisering av pengemarkedsfond (Juli 2009) IC ble spurt om en andel i et pengemarkedsfond som er relativt umiddelbart kan løses inn og anses å ha en helt uvesentlig risiko for verdiendring kan kvalifisere som en kontantekvivalent. IC pekte på at formålet med å inneha kontantekvivalenter er for å kunne oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser. De sentrale IFRS-nyheter september 2015 8
forholdene å vurdere er derfor om kontantekvivalentene kan konverteres til et kjent kontantbeløp med ubetydelig risiko for endringer i verdi. Det første forholdet betyr at kontantbeløpet må være kjent når investeringen foretas. Andeler i pengemarkedsfond kan ikke anses å være kontantekvivalenter bare fordi det er enkelt å utløse eierandelen mot kontanter på kort varsel til markedsverdi. Foretaket må også tilfredsstille kriteriet om at investeringer har en ubetydelig risiko for fremtidige endringer i verdi for å klassifisere det som en kontantekvivalent. Dette må også tilfredsstilles på investeringstidspunktet. En mulig måte å komme innenfor definisjonen kan være ved å etablere svært strenge forvaltningsmandater slik at alle investeringene i fondet i seg selv tilfredsstiller alle kriteriene for kontanter og kontantekvivalenter. Et slikt mandat kan åpne opp for investeringer med den aller høyeste kredittratingen eller kortsiktige instrumenter som er svært likvide. En annen tilnærming vil være å se gjennom fondet for å se om underliggende eiendeler faktisk tilfredsstiller kravene til kontanter og kontantekvivalenter hver for seg. IC forventet ikke at praksis vil bli svært uensartet ettersom veiledningen I IAS 7 er tilstrekkelig og formålet med å inneha instrumentene og hvorvidt de oppfyller kriteriene skulle være klart ut fra vilkårene og omstendighetene rundt instrumentet. Identifikasjon av kontantekvivalenter (Mai 2013) IC fikk spørsmål om det ikke ville være bedre å vurdere resterende løpetid for instrumentet på balansedagen i stedet for på investeringstidspunktet, da dette ville medføre en mer ensartet klassifisering. Vurdering av løpetid (typisk 3 mnd.) er et kriterium for at en ikke risikerer at instrumentet varierer betydelig i verdi. IC bemerket at for at et instrument skal kvalifisere som kontantekvivalent må det være lett å omgjøre til et kjent kontantbeløp og ikke være utsatt for mer enn ubetydelige verdisvingninger. Derfor kvalifiserer normalt en investering bare når det har en kort løpetid på f.eks. tre måneder eller mindre fra kjøpstidspunktet. IC pekte på at denne tremånederspresumsjonen fremmed konsistens mellom regnskapsavleggerne i klassifiseringen. Basert på gjeldende regelverk mente IC derfor at det ikke var behov for noen fortolkning eller endring av IAS 7. IC forventer ikke særlig uensartet praksis på området. Oppsummering av IAS 7-avvisningene Emne Kortversjon av konklusjonen MVA (August 2005) Klassifisering av utgifter (Mars 2008) Eierandeler i pengemarkedsfond (Mai 2009) Identifikasjon av kontantekvivalenter (May 2013) Skal kontantstrømmer vises inkl. eller ekskl. MVA? IC konkluderte at begge muligheter foreligger, men at det er viktig å opplyse om hvilken metode de velger. Kan utgifter som er av investeringskarakter men likevel resultatføres presenteres som en investeringskontantstrøm? Saken ble oversendt IASB som endret IAS 7 slik at den sier eksplisitt at bare utgifter som aktiveres kan presenteres som en investeringsaktivitet. Kan pengemarkedsfond som kan innløses umiddelbart anses som en kontantekvivalent? IC konkluderte med at slike instrumenter kan oppfyller kravene når instrumentet kan innløses i et kjent kontantbeløp allerede på investeringstidspunktet og ikke var utsatt for mer enn en ubetydelig risiko for verdiendring. Kan tremånedersgrensen for løpetid vurderes basert på balansedagen? IC pekte på at standarden var klar på at klassifikasjonen ble bestemt ut fra løpetiden på investeringstidspunktet, og at denne regelen ga konsistent behandling mellom foretakene. IFRS-nyheter september 2015 9
The bit at the back... For ytterligere hjelp med IFRS-faglige spørsmål kontakt: Virksomhetssammenslåing, konsern og skatt bjorn.einar.strandberg@no.pwc.com: Tlf. 9526 1015 sigve.nesbakk@no.pwc.com Tlf. 4816 1780 Finansielle instrumenter og finansielle tjenester didrik.thrane-nielsen@no.pwc.com Tlf. 9526 0437 teresa.trapani@no.pwc.com Tlf. 9526 0286 Gjeld, inntektsføring og andre områder bjorn.rydland@no.pwc.com Tlf. 9526 0480 Redaktør for IFRS-nyheter bjorn.einar.strandberg@no.pwc.com Tlf. 9526 1015 This publication has been prepared for general guidance on matters of interest only, and does not constitute professional advice. It does not take into account any objectives, financial situation or needs of any recipient; any recipient should not act upon the information contained in this publication without obtaining independent professional advice. No representation or warranty (express or implied) is given as to the accuracy or completeness of the information contained in this publication, and, to the extent permitted by law, PricewaterhouseCoopers LLP, its members, employees and agents do not accept or assume any liability, responsibility or duty of care for any consequences of you or anyone else acting, or refraining to act, in reliance on the information contained in this publication or for any decision based on it. 2015 PricewaterhouseCoopers. All rights reserved. PricewaterhouseCoopers refers to the network of member firms of PricewaterhouseCoopers International Limited, each of which is a separate and independent legal entity. IFRS-nyheter september 2015 10