Opplæringsplan FOR 2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE

Opplæringsplan FOR 2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: Anlegg Opplæringsplanen bygger på: Plan for 2-årig teknisk fagskole, linje for Bygg og anlegg (Vedtatt av NUTF 2005) Opplæringsplanen gjelder for: 2-årig utdanning på heltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som deltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium Sist endret: 28/1-2013 Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 1 av 74

KAPITTEL 1. INNLEDNING... 4 1.1 Formål med utdanningen... 4 1.2 Fordypning Anlegg... 5 1.3 Reglement... 5 1.3.1 Opptakskrav... 5 1.3.2 Fritak fra deler av utdanningen... 5 1.3.3 Vurdering... 5 1.3.4 Eksamensordning... 6 1.3.5 Disiplinære sanksjoner... 6 1.3.6 Klagebehandling... 6 1.3.7 Andre bestemmelser... 6 1.4 Organisering... 7 1.4.1 Studietiden... 7 1.4.2 Moduler og fag... 8 1.4.3 Arbeidsformer... 9 1.4.3.1 Arbeidsformer ved nettbasert deltidsstudium... 9 1.5 Aktivitets- og eksamensplan... 11 1.5.1 Aktivitetsplan... 11 1.5.2 Eksamensplan... 12 1.6 Dokumentasjon... 12 1.6.1 Fagkarakter... 12 1.6.2 Modulkarakter... 12 1.6.3 Modul og fagkoder... 13 1.6.4 Vitnemål... 13 1.6.5 Kompetansebevis... 13 KAPITTEL 2. FORDYPNING BYGG... 14 2.1. Utdanningsenheter og moduler... 14 2.1.1 Utdanningsenhet 1... 14 2.1.2 Utdanningsenhet 2... 14 2.1.3 Utdanningsenhet 3... 14 2.1.4 Utdanningsenhet 4... 14 2.2 Kompetanse... 14 KAPITTEL 3. GJENNOMFØRINGSPLANER - FORDYPNING ANLEGG... 15 3.1 Modul M1-25TB00A Kommunikasjonsfag... 15 3.1.1 FTR00C Norsk kommunikasjon... 15 3.1.2 FTR00D Engelsk kommunikasjon... 17 3.2 Modul M2-25TB00B Realfag... 19 3.2.1 FTR00A Matematikk... 19 3.2.1 FTR00B Fysikk... 21 3.3 Modul M3-25TB00C LØM fag... 23 3.3.1 FTL00A Organisasjon og ledelse... 23 3.3.2 FTL00C Økonomistyring... 26 3.3.3 FTL00B Markedsføringsledelse... 29 Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 2 av 74

3.4 Modul M4-25TB02D Lokale valgfag... 30 3.4.1 FTV25Ø Matematikk tilvalg... 31 3.4.2 FTV25F Matematikk... 32 3.4.3 FTV25G Engelsk... 34 3.4.4 FTV25C IKT... 36 3.4.5 FTV25Æ Kalkulasjon... 38 3.4.6 FTV25AA Videregående Excel... 40 3.5 Modul M5-25TB02E Byggeprosessen... 41 3.5.1 FTB00A Stikning og nivellering... 41 3.5.2 FTB00B Bygg- og anleggskonstruksjoner... 43 3.5.3 FTB00C Konstruksjonslære 1... 44 3.5.4 FTB00D Materialkunnskap... 46 3.5.5 FTB00E Tegningsforståelse / IKT... 47 3.6 Modul M6-25TB02F Byggesaken... 49 3.6.1 FTB00F Søknadsprosedyrer... 49 3.6.2 FTB00G Anbud og Kontrakter... 50 3.6.3 FTB00H Kvalitetsstyring og HMS... 51 3.7 Modul M7-25TB02G Konstruksjon / beregning... 53 3.7.1 FTB02A Kommunalteknikk 1... 53 3.7.2 FTB02C Anleggskonstruksjoner... 55 3.7.3 FTB02D Geoteknikk... 57 3.7.4 FTB02E Betong- og stålkonstruksjoner... 59 3.7.5 FTB02F Konstruksjonslære 2... 61 3.7.6 FTB02G Landmåling... 62 3.8 Modul M8-25TB02H Drift/Produksjon... 64 3.8.1 FTB02B Kommunalteknikk 2... 64 3.8.2 FTB02H Fjellarbeid... 66 3.8.3 FTB02I Anleggsdrift / Byggeplassledelse... 68 3.8.4 FTB02J Arbeidsstikking... 70 3.9 Modul M9-25TB02I Hovedprosjekt... 71 3.9.1 FTB99H Hovedprosjekt... 71 4.1 Vedlagt eksempel på bokliste for undervisningsåret... 73 Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 3 av 74

Kapittel 1. Innledning Denne studieplanen er basert på dokumentene Nasjonal plan for 2-årig fagskole generell del 1", og Nasjonal plan for 2-årig fagskole fagspesifikk del. Som det framgår av figuren til venstre så er de nasjonale planene for fagskoleingeniørutdanningen fastsatt av Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF). Disse to overordnede dokumentene er redigert sammen til et dokument som er gitt navnet Plan for 2-årig teknisk fagskole Fagretning for Bygg og Anlegg, fordypning Bygg. Heretter benyttes følgende benevning: Opplæringsplan for Anlegg Dette dokumentet er en del av Fagskolen Tinius Olsens utdanningsplan som er tenkt å tilfredsstille kravet om en mer detaljert plan for utdanningen som det henvises til i den overordnede planen. Utdanningen består av 4 utdanningsenheter som normalt går over to år som heltidsstudium, 4 år som deltidsstudium, eller 4 år som nettbasert deltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagskoleingeniør Bygg. 1.1 Formål med utdanningen Teknisk fagskole generelt (utdrag fra Nasjonal plan) Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: - Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagskoleingeniør. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. - Sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 4 av 74

- Ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. - Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjon med kolleger, ledelse og faglig miljø. 1.2 Fordypning Anlegg Fordypningsområdet anlegg gir deg opplæring i landmåling, betong- og stålteknologi, fjellarbeid, kommunalteknikk og geoteknikk. Du lærer også om å utarbeide tilbud og anbud og om lov- og regelverk for bygg- og anleggsbransjen. Som fagskoleingeniør med anlegg som fordypning kan du jobbe innen bygge- og prosjektledelse, teknisk saksbehandling. Mange benytter også teknisk fagskole som en plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole. 1.3 Reglement Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter, samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen er beskrevet i et eget dokument. Dokumentet er vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen og inneholder følgende: Kapittel 1: Innledning med rettigheter og plikter Kapittel 2: Opptak Kapittel 3: Fritak for deler av utdanningen Kapittel 4: Vurdering Kapittel 5: Eksamensordning Kapittel 6: Disiplinære sanksjoner Kapittel 7: Klagebehandling Kapittel 8: Andre bestemmelser 1.3.1 Opptakskrav Opptaksordningene er beskrevet i kapittel 2 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 2-1 Opptakskrav 2-2 Søknad om studieplass 2-3 Opptak, poengberegning, vurdering og rangering av søkere 2-4 Klage på opptaket 1.3.2 Fritak fra deler av utdanningen Studenter kan søke om fritak fra deler av utdanningen. Regler og ordninger for søking om fritak er beskrevet i kapittel 3 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. 3-1 Fritak fra fag/modul 3-2 Fritak fra eksamen 1.3.3 Vurdering Vurderingen skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. Vurderingsordningene er beskrevet i kapittel 4 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 4-1 Vurderingsformer 4-2 Mappevurdering 4-3 Karakterskala Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 5 av 74

1.3.4 Eksamensordning Eksamensordningene er beskrevet i kapittel 5 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 5-1 Gjennomføring av eksamen 5-2 Dokumentasjon (vitnemål / kompetansebevis) 5-3 Krav for å kunne gå opp til eksamen 5-4 Eksamen under særlige vilkår 5-5 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen 5-6 Oppmelding til forbedringseksamen 5-7 Fravær ved eksamen 5-8 Annullering av eksamen, prøve eller godkjent utdanning 5-9 Klager på vedtak som angår eksamen 1.3.5 Disiplinære sanksjoner Fagskolen Tinius Olsen har beskrevet ordninger ved disiplinære sanksjoner i kapittel 6 i reglementet for studenter. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 6-1 Bortvisning 6-2 Utestengning 6-3 Utvisning 1.3.6 Klagebehandling Klager skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fagskolen Tinius Olsen har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 7 i reglementet. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 7-1 Klage på opptak 7-2 Begrunnelse for, og klage på karakterfastsetting 7-3 Klage på formelle feil ved eksamen 7-4 Klage på vedtak om bortvisning 7-5 Klage på vedtak om utestenging 7-6 Klage på vedtak om utvisning 7-7 Klage på vedtak om fritak fra fag 7-8 Klage på vedtak om fritak fra eksamen 7-9 Klage på vedtak om ikke beståtte arbeidskrav 7-10 Klage på vedtak om annullering av prøve, eksamen eller godkjent utdanning 7-11 Klage på vedtak om særordning ved eksamen 1.3.7 Andre bestemmelser Andre bestemmelser er beskrevet i kapittel 8 i reglementet for Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 8-1 Bekjentgjøring av reglementet 8-2 Ikrafttredelse Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 6 av 74

1.4 Organisering Opplæringstilbudet er organisert med hovedvekt på: Studietiden Moduler og fag Arbeidsformer Aktiviteter og eksamen Dokumentasjon 1.4.1 Studietiden Fagskolen Tinius Olsen organiserer fagretning for datateknikk med fordypning i programmering og drift- og sikkerhet på tre måter: 2-årig utdanning på heltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som deltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium Deler av fagskolen Enkeltfag Heltidsstudium Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan disse 2 årene. Deltidsstudium Deltidsstudiet er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studentene følger en oppsatt timeplan der det eksempelvis er undervisning to dager/uke i første skoleåret, 3 dager/uke i andre skoleåret, 2 dager/uke i 3 skoleåret og 3 dager/uke i 4 skoleåret. Nettbasert deltidsstudium Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av samlinger og kveldsundervisning. Det er fire samlinger i året der hver samling tilsvarer en full arbeidsuke. I mellom samlingene er det undervisning to kvelder i uka på en konferanseplattform. Deler av fagskolen En student som har som mål å gjennomføre enkelte moduler i fagskolen, men ikke hele fagskolen, kan delta i modulens fag i følge timeplan. Enkeltfag En person som kun ønsker å følge et enkelt fag, har mulighet for det hvis det er ledig plass i klassen. Vedkommende vil ikke få vurdering underveis, men vil få kursbevis når faget er fullført. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 7 av 74

1.4.2 Moduler og fag Fagskoleutdanningen er bygd opp av fagretninger og fordypninger. En fagretning består av flere fordypninger. Fagskolen Tinius Olsen har fagretning for Bygg og anlegg, med fordypninger i Bygg og Anlegg. Tabellen nedenfor viser hvordan fordypning Anlegg er organisert. Modul- og fag-oversikt Fordypning Anlegg Modul Poeng Fag Poeng M1 25TB00A Kommunikasjonsfag M2-25TB00B Realfag M3-25TB00C LØM-fag M4-25TB02D Lokale valgfag M5-25TB02E Byggeprosessen 12 FTR00C Norsk kommunikasjon FTR00D Engelsk kommunikasjon 10 FTR00A Matematikk FTR00B Fysikk 14 FTL00A Organisasjon og ledelse FTL00C Økonomistyring FTL00B Markedsføringsledelse 10 FTV25Ø Matematikk tilvalg (2) FTV25F Matematikk (3) FTV25G Engelsk (3) FTV25C IKT (2) FTV25Æ Kalkulasjon (3) FTV25AA Videregående Excel (3) 16 FTB00A Stikning og nivellering FTB00B Bygg- og anleggskonstruksjoner FTB00C Konstruksjonslære 1 FTB00D Materialkunnskap FTB00E Tegningsforståelse/IKT 9 3 6 4 5 6 3 10 4 3 4 3 2 M6-25TB02F Byggesaken M7-25TB02G Konstruksjon / Beregning M8-25TB02H Drift/Produksjon M9 25TB02I Hovedprosjekt 10 FTB00F Søknadsprosedyrer FTB00G Anbud/kontrakter FTB00H Kvalitetsstyring og HMS 16 FTB02A Kommunalteknikk 1 FTB02C Anleggskonstruksjoner FTB02D Geoteknikk FTB02E Betong- og stålkonstruksjoner FTB02F Konstruksjonslære 2 FTB02G Landmåling 14 FTB02B Kommunalteknikk 2 FTB02H Fjellarbeid FTB02I Anleggdrift/byggeplassledelse FTB02J Arbeidsstikking 18 FTB99H Hovedprosjekt 18 4 3 3 3 3 3 3 2 2 2 4 6 2 Sum fagskolepoeng: 120 Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 8 av 74

1.4.3 Arbeidsformer Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagskoleingeniør, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig måloppnåelse for den enkelte student. Konkret vil dette si: gruppearbeid med logg og refleksjon prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettbasert læring Til hver modul er det utarbeidet obligatoriske arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagskoleingeniørens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger inngår i studiet, hvor hospitering i arbeidslivet kan brukes i noen moduler og fag. Administrativt system Studenter som gjennomfører utdanning ved Fagskolen Tinius Olsen blir registrert i skolens administrative system. I det administrative systemet blir modul og fag koblet til den enkelte student i forhold til hvilken utdanning studenten gjennomfører. I det administrative systemet synkroniseres alle moduler og fag som studenten skal ha og overføres automatisk til læringsplattformen. Læringsplattformen Fagskolen Tinius Olsen benytter elektronisk læringsplattform. På læringsplattformen organiserer og tilrettelegger læreren lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle arbeidskrav, slik som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider organiseres med tidsfrister og purringsmuligheter på ikke innleverte arbeidskrav. Dette danner en elektronisk arbeidsmappe for den enkelte student. Lærerens bedømmelse på arbeidene lagres i forbindelse med tilbakemeldingen på arbeidskravet. 1.4.3.1 Arbeidsformer ved nettbasert deltidsstudium De generelle arbeidsformene er like på heltid, deltid og nettbasert deltid. I forbindelse med nettbasert deltidsstudium bruker vi også vår læringsplattform. Til undervisning på kvelder bruker vi en konferanseplattform som fungerer som klasserom, grupperom og forelesningsrom. Etter undervisningen legger vi ut pekere på læringsplattformen til videoer av undervisningen og til dokumenter som har blitt generert av den elektroniske tavlen som brukes. Konferanseplattformen Kveldsundervisningen foregår på et konferansesystem der hver lærer får utdelt et undervisningsrom, og hver klasse får utdelt grupperom. Når studenter og lærere kobler seg til konferansesystemet med mikrofon og kamera, har alle deltagerne toveis lyd- og bildesamband. Konferanseplattformen er da med på å muliggjøre undervisning, som om det skulle vært en konvensjonell time i et ordinært klasserom. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 9 av 74

Kveldsundervisning To kvelder i uka gjennomføres det undervisning på konferansesystemet. Eksempel på timeplan: TIP Elkraft Mandag Torsdag Mandag Torsdag 1730-1815 MEK MAL ELT DOK/DAK 1820-1905 MEK TDY ELT DOK/DAK 1925-2010 MAT FYS MAT FYS 2015-2100 MAT ELN MAT ELN Denne undervisningen blir lagret på video eller som filer slik at de som ikke har anledning til å følge undervisningen direkte kan studere dette på egenhånd ved en senere anledning. Samlinger I løpet av hvert studieår blir det fire samlinger på 4-5 dager. Til samlingene utarbeides det en tradisjonell timeplan. Første samling på nettbasert deltidsstudium Denne samlingen benyttes i stor grad til en opplæring i bruken av IKT-verktøy, samt trening og bruk av læringsplattformen og konferanseplattformen. I tillegg får faglærerne tid til å gjøre studentene kjent med fagene. Resten av samlingene på nettbasert deltidsstudium Disse samlingene blir benyttet til undervisning og arbeid med noen obligatoriske arbeidskrav. Samlingene må benyttes til de obligatoriske arbeidskravene som forutsetter bruk av teknisk avansert utstyr som forefinnes på skolens laboratorier. Oppfølging av studentene Det er samme arbeidskrav til studenter som følger nettbasert deltidsstudium som til heltidsstudentene og de får også tildelt de samme lærerressursene. På samme måten som i vanlig klasseromsundervisning kan man stille spørsmål til faglærer på konferansesystemet under undervisningsøkten. Studentene har også, til en hver tid, tilgang på grupperommene i konferanseplattformen. Grupperommene kan brukes til aktiviteter slik som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjoner, møter og lignende. Andre faglige spørsmål kan stilles på epost eller telefon til faglærerne. Generelle spørsmål kan luftes i klassens time som blir avholdt minst fire ganger i året. Andre problemer som den enkelte har må diskuteres med kontaktlærer. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 10 av 74

1.5 Aktivitets- og eksamensplan 1.5.1 Aktivitetsplan I begynnelsen av hvert semester blir det for alle klasser laget aktivitetsplaner, som gir studentene oversikt over datoer for avvikling av prøver og eksamener. Aktivitetsplanene inneholder også informasjon om andre fellesaktiviteter for klassen, blant annet obligatoriske innleveringer. Aktivitetsplanene er tilgjengelige for klassene på læringsplattformen. Aktivitetsplanen inneholder alle obligatoriske innleveringer og felles aktiviteter. Nedenfor vises eksempel på en aktivitetsplan for uke 34-50. Fagskolen Tinius Olsen Gruppe: Uke Dato/mnd. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 34 22-26/08 35 29-02/09 36 05-09/09 37 12-16/09 38 19-23/09 39 26-30/09 Innleveringøkonomistyring PEA messe (Norsk oppg, frist 16.10) Innlevering sensorlab Innlevering i norsk, frist søndag 02.10 40 03-07/09 Høstferie Høstferie Høstferie Høstferie Høstferie 41 10-14/10 Innlevering av rapport, PEA-messa, frist søndag 16.10 42 17-21/10 Sensor (2t) 43 24-28/10 44 31-04/11 45 07-11/11 Prøve 3D-DAK 4t 46 14-18/11 Prøve HMS 3,5 t Prøve Digitalteknikk 2t Innlevering pneumatikk (og rele) lab Innlevering i norsk, frist søndag 13.11 Pneumatikk(2t) 47 21-25/11 Innlevering økonomistyring og markedsføringsledelse Privatist (heldag) norsk 48 28-02/12 49 05-09/12 50 12-16/12 Prøve 3D-DAK 4t 5 t. prøve økonomistyring og markedsføringsledelse 3D DAK Innlevering Rørsnitt 51 19-23/12 Eventuell trekkeksamen Presentasjon Case Logistikk Privatist (heldag) norsk Prøve pst 2 t Prosjektframføring Kjemiprøve 2t Prøve kvalitetsstyring+hm S case 3,5 t Innlevering forprosjekt rapport og framlegging Prøve Digitalteknikk 2t Innlevering i norsk, frist søndag 11.12 Trekk (0900) Juleferie Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 11 av 74

1.5.2 Eksamensplan Det utarbeides en overordnet plan for gjennomføring av eksamen i desember og for gjennomføring av eksamen i mai/juni. Eksempel på overordnet eksamensplan som gjelder mai/juni vises nedenfor. Eksamensordningen er beskrevet detaljert i Kapittel 5 i reglementet for studenter. Fagskolen Tinius Olsen Juni 2012 Sist oppdatert 11.09.2013 Gruppe: Alle klasser Uke Dato/ mnd. 21 22 21-25/5 LØM Produksjonsdel 28/5-1/6 23 4-8/6 24 11-15/6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. Pinsedag Trekkeksamen produksjonsdel 2. klasse Trekkeksamen produksjonsdel 1. klasse Trekk-eksamen dokumentasjonsdel 2. klasse Trekk-eksamen dokumentasjonsdel 1. klasse LØM Produksjonsdel Prosjektframlegging 2. kl. TIP og EL Prosjekteksamen muntlig Prosjekteksamen muntlig LØM Dokumentasjons-del Innlevering av prosjektrapport og oppsummeringsnotat 2. kl. TIP og EL Trekkeksamen produksjonsdel 2. klasse Trekkeksamen produksjonsdel 1. klasse Prosjekt-eksamen muntlig 1.6 Dokumentasjon Karakterskalaen som benyttes går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 1.6.1 Fagkarakter Lærerens bedømmelse på obligatoriske arbeidskrav blir fortløpende lagret på skolens læringsplattform. Bedømmelsene kan ha en skriftlig vurdering eller en bokstavkarakter. Når faget er ferdig overføres sluttkarakteren til skolens administrative system. 1.6.2 Modulkarakter En modul kan bestå av et eller flere fag. Når alle fagene i modulen er gjennomført og fagkarakteren er overført til skolens administrative system, settes karakteren i modulen. Modulkarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen og overføres til skolens administrative system. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 12 av 74

1.6.3 Modul og fagkoder Modulkoder Modulene kan ha forskjellig komposisjon fra skole til skole. Derfor inneholder modulkoden en skolereferanse. Modulkoden er bygd opp på følgende måte: Posisjon 1 og 2 er skolekoden. Fagskolen Tinius Olsen har skolekode 25 Posisjon 3 settes til T for teknisk eller H for helse. Posisjon 4 angir fagretning (B står for bygg og anlegg, E for elektro, D for datateknikk og T for teknologi og industriell produksjon) Posisjon 5 og 6 angir fordypning (01 = drift og sikkerhet, som er den første fordypningen i nasjonal plan for datateknikk) Posisjon 7 settes fortløpende alfabetisk A, B, C, osv. Posisjon 5 og 6 settes til 00 dersom modulen kun inneholder grunnlagsfag, LØM-fag, redskapsfag, valgfag eller hovedprosjekt. Dersom modulen i tillegg inneholder ett eller flere fordypningsfag eller bare fordypningsfag, settes posisjon 5 og 6 til aktuell fordypningskode. Eksempel: Modulkode 25TD01B 1. og 2. posisjon: 25 for Fagskolen Tinius Olsen. 3. posisjon: T for Teknisk. 4. posisjon: D for Datateknikk. 5. og 6. posisjon: 01 angir fordypning drift og sikkerhet. 7. posisjon: Er fortløpende satt alfabetisk til A, B, C, osv. I dette tilfelle B. Fagkoder Fagkodene for det enkelte fag er normalt bygget opp med 6 posisjoner (for eksempel FTB02C). Posisjon 1 betegner skoleslaget: F står for fagskole. Posisjon 2 betegner fagfelt: T står for teknisk/teknologisk fagfelt. Posisjon 3 betegner fagretning: B står for bygg og anlegg, E for elektro osv. For LØM-fag brukes L i denne posisjonen, for redskapsfag R og valgfag V. Posisjon 4 og 5 betegner fordypningene. Fordypningene nummereres tosifret fra 01 til 35 innenfor hver fagretning. Grunnlagsfag innen en fagretning betegnes 00. Ved LØM-fag og redskapsfag settes også disse to posisjonene til 00. Ved valgfag settes disse posisjonene til 40 98, der sifrene utgjør en unik skolekode. For hovedprosjekt settes de til 99. Posisjon 6 betegner faget: Fagene gis fortløpende bokstav fra A til Å (Ved behov kan denne utvides til to bokstaver (og posisjon 7) som AA, AB, AC osv.) For hovedprosjekt brukes H i denne posisjonen. De første 5 posisjonene i fagkodene benyttes imidlertid også i tilbudskodene. For å oppnå harmonisering med nasjonalt kodeverk, betegner da posisjon 6 årstrinn (5 er første fagskoleår og 6 er andre fagskoleår) og posisjon 7 tilbudsorganisering (H er heltidsstudium, D er deltidsstudium osv.) 1.6.4 Vitnemål Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål for graden fagskoleingeniør. Når studenten har bestått alle moduler genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Vitnemålet skal inneholde: Skolens navn og år for fullført utdanning Fagretning og fordypning Modul- og fagkoder Modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd Hvilke fag som inngår i modulene Tittel, beskrivelse og en skriftlig vurdering av hovedprosjektet 1.6.5 Kompetansebevis Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle moduler, får utstedt kompetansebevis. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 13 av 74

Kapittel 2. Fordypning Bygg Utdanningene som beskrives i denne planen er en 2-årig teknisk fagskole som består av 4 Utdanningsenheter. Hver Utdanningsenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Fagenes størrelse synliggjøres i fagskolepoeng. Ett års studie ved teknisk fagskole gir 60 fagskolepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Deltidsstudium på dagtid, eller nettbasert deltid med undervisning to kvelder i uka, samt samlinger. Deltidsstudiene gjennomføres på 4 år. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 2.1. Utdanningsenheter og moduler Følgende utdanningsenheter, moduler (M) og fag inngår i utdanningene: 2.1.1 Utdanningsenhet 1 Modul M1 - Kommunikasjonsfag (12 fagskolepoeng) er felles for alle utdanninger i 2- årig teknisk fagskole. Modul M2 - Realfag (10 fagskolepoeng) er felles for alle utdanninger i 2-årig teknisk fagskole. Integreres så mye som mulig i andre fag. 2.1.2 Utdanningsenhet 2 Modul M3 - Ledelse, økonomi og markedsføring (14 fagskolepoeng) er felles for alle utdanninger i 2-årig teknisk fagskole. Modul M5 Byggeprosessen (16 fagskolepoeng) Modul M6 Byggesaken (10 fagskolepoeng) 2.1.3 Utdanningsenhet 3 Modul M7 Konstruksjon/Beregning ( 16 fagskolepoeng) Modul M8 Drift/Produksjon ( 14 fagskolepoeng) 2.1.4 Utdanningsenhet 4 Modul M4 Lokale valgfag (10 fagskolepoeng) er felles for alle utdanninger som beskrives i plan for Bygg og anlegg. Modul M9 Hovedprosjekt ( 18 fagskolepoeng) 2.2 Kompetanse Fagskoleingeniøren har kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på ledernivå innenfor ulike yrker i arbeidsliv og offentlig forvaltning. Fagskoleingeniøren kan kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og ta et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Fagskoleingeniøren har forutsetninger for å vurdere resultater og konsekvenser av beregninger og konstruksjoner. Fagskoleingeniøren kan stimulere til nyskaping, etablering og drift av ulik virksomhet og har grunnlag for undervisnings- og opplæringsvirksomhet. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 14 av 74

Kapittel 3. Gjennomføringsplaner - fordypning Anlegg 3.1 Modul M1-25TB00A Kommunikasjonsfag 3.1.1 FTR00C Norsk kommunikasjon Fagkode: FTR00C Poeng: 9 Fag: Norsk Forkunnskaper: Studiets inntakskrav Arbeidsmengde: 270 timer Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: Anlegg Modul: M1 25TB00A Revidert: 14/11-2012 Mål: Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte Delmål 1: Studentene skal ha kunnskap om: språket som verktøy for god kommunikasjon grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler norsk kultur og norsk litteratur i nyere tid hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge de viktigste massemediene og hvordan de påvirker oss Delmål 2: Studentene skal utvikle ferdigheter i å: bruke mål - og mottakeranalyse bruke IKT - hjelpemidler, herunder tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer dataprogrammer til å forbedre kvaliteten på sine skriftlige arbeider tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler kommentere og vurdere ulike typer tekster Delmål 3: Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon, herunder: brev rapporter søknader instruksjoner og beskrivelser referater debattinnlegg resonnerende framstillinger planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter Delmål 4: Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon, herunder: foredrag Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 15 av 74

presentasjoner instruksjoner debatter formelle og uformelle møter Delmål 5: Studentene skal tilegne seg holdninger til: betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv Læringsmetoder/Gjennomføring av undervisningen: Undervisningen består av selvstudium, forelesninger, gruppeoppgaver, øvinger og prosjektarbeid. Læremidler: Se bokliste på skolens web (vedlegg 1 viser eksempel på bokliste) Rom og utstyr: Forelesninger i klasserom.. I forbindelse med nettbasert deltids studie benyttes virtuelt rom på konferanseplattformen. På samlingene brukes det klasserom. Vurdering: Vurderingen skal vise i hvilken grad studenten har nådd målene i gjennomføringsplanen Arbeidsmappa: minst 6 skriftlige oppgaver minst 2 muntlige presentasjoner minst 1 tverrfaglig test i modulen 80% av de obligatoriske arbeidene skal være godkjent Vurderingsmappa: 2 skriftlige arbeider fra arbeidsmappa som bearbeides etter gitte kriterier (teller 40%) Avsluttende prøve (teller 60%) Avsluttende vurdering i faget gjøres ved gjennomgang av vurderingsmappa. Spesielle forhold: 2 fagskolepoeng i faget skal erverves gjennom tverrfaglig prosjekt. Modulkarakterer: Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av innholdet i vurderingsmappa. Dersom en student ikke har oppfylt og bestått alle arbeidskravene i et eller flere fag, vil det ikke bli fastsatt sluttkarakter i modulen. Eksamen: Modulen kan trekkes ut til eventuelt eksamen der faget norsk utgjør 75 % og faget engelsk utgjør 25% Studenten må ha bestått modulkarakter for å ha rett til å gå opp til eksamen. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 16 av 74

3.1.2 FTR00D Engelsk kommunikasjon Fagkode: FTR00D Poeng: 3 Forkunnskaper: Studiets inntakskrav Fag: Engelsk kommunikasjon Arbeidsmengde: 90 timer Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: Anlegg Modul: M1 25TB00A Revidert: 14/11-2012 Mål: Studentene skal kunne kommunisere på en hensiktsmessig måte innenfor generell og fagteknisk engelsk og legge grunnlag for bevisste holdninger til andre kulturer. Delmål 1: Studentene skal ha kunnskap om: engelsk som verktøy for god kommunikasjon engelsk fagterminologi tverrkulturelle emner engelsk, amerikansk og et utvalg andre lands kulturer og næringsliv Delmål 2: Studentene skal utvikle ferdigheter i: skriftlig og muntlig kommunikasjon, herunder muntlige presentasjoner brev, rapporter, søknader, essay og artikler å innhente informasjon gjennom engelske lærebøker/manualer, internett, aviser og tidsskrifter å bruke IKT som hjelpemiddel i skriftlig og muntlig kommunikasjon Læringsmetoder/Gjennomføring av undervisningen: Undervisningen består av selvstudium, forelesninger, gruppeoppgaver, øvinger og prosjektarbeid. Læremidler: Se bokliste på skolens web (vedlegg 1 viser eksempel på bokliste) Rom og utstyr: Forelesninger i klasserom. I forbindelse med nettbasert deltids studie benyttes virtuelt rom på konferanseplattformen. På samlingene brukes det klasserom. Vurdering: Vurderingen skal vise i hvilken grad studenten har nådd målene i gjennomføringsplanen Arbeidsmappa: minst 3 skriftlige oppgaver minst 2 muntlige presentasjoner minst 1 tverrfaglig test i modulen Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 17 av 74

Vurderingsmappa: et skriftlig arbeid etter gitte kriterier (teller 40%) Avsluttende prøve (teller 60%) Spesielle forhold: Modulkarakterer: Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av innholdet i vurderingsmappa. Dersom en student ikke har oppfylt og bestått alle arbeidskravene i et eller flere fag, vil det ikke bli fastsatt sluttkarakter i modulen. Eksamen: Modulen kan trekkes ut til eventuelt eksamen der faget engelsk utgjør 25 % og faget norsk utgjør 75% Studenten må ha bestått modulkarakter for å ha rett til å gå opp til eksamen. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 18 av 74

3.2 Modul M2-25TB00B Realfag 3.2.1 FTR00A Matematikk Fagkode: FTR00A Poeng: 6 Forkunnskaper: Studiets inntakskrav Fag: Matematikk Arbeidsmengde: 180 timer Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: Anlegg Modul: M2-25TB00B Revidert: 14/11-2012 Mål: Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder. 1. Algebra Studenten skal kunne: anvende reglene for brøkregning trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk regne med potenser regne med rotuttrykk, også uttrykt som potenser 2. Likninger/Ulikheter/Formelregning Studenten skal kunne: løse likninger av første og andre grad, likninger med to ukjente, uoppstilte likninger og enkle eksponentiallikninger løse likninger, likningssett og ulikheter ved hjelp av kalkulator/dataverktøy tilpasse og omforme formeluttrykk 3. Praktiske emner Studenten skal kunne: regne med forskjellige måleenheter regne med formlike figurer og forskjellige målestokker beregne areal, omkrets og volum av geometriske figurer anvende prosentregning beregne sum og differens av generelle vektorer i planet gi grafisk presentasjon av tallmaterialer og beregne gjennomsnitt og avvik 4. Trigonometri Studenten skal kunne anvende Pytagoras setning på rettvinklede trekanter definisjonene på sinus, cosinus og tangens og anvende disse anvende enhetssirkelen skille mellom de forskjellige vinkelmålene grader, radianer og gon anvende areal-, sinus- og cosinussetningen Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 19 av 74

5. Funksjoner 1 Studenten skal kunne de matematiske uttrykkene for lineære funksjoner, parabler og hyperbler og benytte disse i beregninger regne med enkle vekstfunksjoner løse likninger, likningssett og ulikheter grafisk 6. Funksjoner 2 Studenten skal kunne derivere og drøfte polynomfunksjoner benytte kalkulator/dataverktøy til å drøfte andre typer funksjoner og beregne bestemte integraler benytte kalkulator/dataverktøy til å bestemme funksjonsuttrykk ved regresjon Læringsmetoder/Gjennomføring av undervisningen: Undervisningen består av selvstudium, forelesninger, oppgaveløsning, øvinger. Læremidler: Se bokliste på skolens web ( vedlegg 1 viser eksempel på bokliste) Rom og utstyr: Forelesninger i klasserom Kalkulator med grafisk display. I forbindelse med nettbasert deltidsstudium benyttes virtuelt rom på konferanseplattformen. På samlingene brukes det vanlig klasserom. Vurdering: Vurderingen skal vise i hvilken grad studenten har nådd målene i fagplanen. Mappevurdering skal benyttes. Arbeidsmappe: skal inneholde minst 2 innleveringer minst 1 test. Vurderingsmappe: Alle obligatoriske arbeider skal være bestått. En avsluttende prøve danner grunnlag for karakter i faget. Spesielle forhold: Modulkarakterer: Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av innholdet i vurderingsmappa. Dersom en student ikke har oppfylt og bestått alle arbeidskravene i et eller flere fag, vil det ikke bli fastsatt sluttkarakter i modulen. Eksamen: Modulen kan trekkes ut til eksamen der faget matematikk teller 60% og fysikk teller 40%. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning Anlegg Side 20 av 74