FELLES HANDLING FOR EIN INNOVATIV REGION

VRI-søknad frå Hordaland FELLES HANDLING FOR EIN INNOVATIV REGION Visjon Hordaland skal vera mellom dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylket har særlege føremoner, med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. Søknadssekretariat Alf-Emil Slinning, Alf-Emil.Slinning@hib.no Atle Våge, Atle.Vage@hib.no

1. Forankring, rolleavklaring og budsjettrammer... 0 1.1 Geografiske avgrensing... 1 1.1.1 Strategisk forankring og gjennomføring:... 1 1.1.2 Plan med milepælar/resultat 2007-2017... 2 1.1.3 Budsjett og finansiering... 2 2. Mål, strategiar og potensial... 3 2.1 Mål... 3 2.2 Eksisterande regionale innovasjonsmål... 3 2.3 Prioriterte innsatsområde... 3 2.4 Måloppnåing... 3 2.5 Strategiar... 3 2.6 Innsatsområde... 3 2.7 Utfordringar og langsiktig utviklingspotensial... 3 3. Gjennomføring... 4 3.1 Hovudverkemiddel og understøttande verkemiddel... 4 3.2 Involverte aktørar... 4 3.3 Innsatsområda og forholda til regionale verkemiddel... 5 3.3.1 Regionale verkemiddel... 5 3.3.2 Nasjonale verkemiddel... 5 3.3.3 Internasjonale verkemiddel... 5 3.4 Evaluering av VRI-relaterte aktivitetar i regionen... 5 3.5 VRI-verkemiddel for regional FoU-utvikling... 6 3.6 Dimensjonering og kombinering av verkemiddel... 6 3.6.1 Innovasjonsfremmende samhandling... 6 3.6.2 Bruk av hovudverkemiddel... 8 4. Forskinga si rolle... 10 4.1 Prioritering av forskingsprosjekt... 10 4.2 Kort oversikt over forskingsprosjekta... 10 4.2.1 Metodikk: deltaking/data/analyse/evaluering... 11 4.2.2 Tilhøve til forskingsagendaen i VRI... 11 4.2.3 Planar for publisering... 11 5. Relasjonar og dynamikk... 11 5.1 Fellesinteresser mellom aktørane... 11 5.2 FoU-miljøa i regionen og FoU-utfordringar... 11 5.2.1 FoU miljø... 11 5.2.2 FoU utfordringar...12 5.3 Felles visjonar og utvikling... 12 5.4 Etablerte relasjonar og samarbeidsfora... 12 5.5 Gjennomførte utviklingsprosessar i regionen... 12 6. Nasjonal- og internasjonal orientering... 13 6.1 Mål for internasjonal mobilisering og deltaking... 13 6.2 FoU-/kunnskapssamarbeid... 13 6.3 Deltaking i forum og nettverk... 13 6.4 Strategiar for felles fokus på internasjonal kompetanse... 14 7. Læring og suksessfaktorar... 14 7.1 Kritiske suksessfaktorar... 14 7.2 Opplegg for læring og formidling... 14 7.3 Læring og styrking av FoU-kompetanse undervegs... 15 7.4 Formidling... 15 Vedlegg 15 sider 0

1. Forankring, rolleavklaring og budsjettrammer 1.1 Geografiske avgrensing Hordaland fylkeskommune søkjer i denne omgang VRI-programmet som eigen region. På mange måtar ville det vera naturleg å sjå på Vestlandet som ein region, men av ulike omsyn let ikkje det seg gjera i denne omgangen. Det vil likevel vera tette koplingar mot naboregionane innanfor ulike aktivitetar. Dette vil gå fram av kapittel 3. 1.1.1 Strategisk forankring og gjennomføring: 1.1.1.1 Partnarskapet, organisering Regionalt Næringsforum (RNF) er partnarskap for næringsutvikling i Hordaland, og er formell søkjar til VRI-satsinga i Hordaland. Regionalt utviklingsprogram (RUP) styrer bruken av fylkeskommunens økonomiske midlar til næringsutvikling, og gir mål og retningsliner for andre offentlege etatar sitt utviklingsarbeid i Hordaland. RUP styrer såleis også VRI-satsinga. Regionalt Næringsforum i Hordaland er samansett av representantar for Innovasjon Norge, NHO Hordaland, LO Hordaland, Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV i Hordaland, Universitetet i Bergen, Norges forskingsråd, Fiskeridirektoratet region Vest, Bergen kommune og Kommunenes Sentralforbund og Hordaland Fylkeskommune. RNF har sett ned eit styre for VRI som er samansett slik: LO (2), NHO (2), Forsking (2), Innovasjon Noreg og Hordaland fylkeskommune. Senter for nyskaping ved Høgskolen i Bergen (HiB) er søkjarsekretariat og rapporterer til VRI-styret. I gjennomføringsperioden vil programmet få eit VRI-sekretariat med, i første omgang, ein koordinator på fulltid. RNF har vedteke å forhandla med CMR, i samarbeid med HiB, om det formelle ansvaret for sekretariatet. Både CMR og HIB har solid kompetanse på gjennomføring av slike prosjekt. Sekretariatet har rett og plikt til å trekkja på ressursar hos dei andre samarbeidspartane i gjennomføring av programmet. Dette inneber at koordinator vil arbeida tett saman med alle delprosjektleiarane i VRI-satsinga. Sekretariatet skal samlokaliserast med andre nyskapingsmiljø 1 i regionen. 1.1.1.2 Arbeidsprosess, involvering VRI-satsinga blir, og vil bli, gjennomført som ei brei satsing med forankring i utøvande nivå. Dette inneber at det i søknadsprosessen har vore halde fleire møte med FoU-miljøa 2 i regionen for å motivera og engasjera desse. Det har også vore ulike prosess-samlingar med brei invitasjon og bransjevise samlingar. Det er gjennomført ein prosess med kartlegging av behov i regionen. Desse behova er så kopla saman med ulike verkemiddel i VRI-satsinga. Desse er så prioriterte etter ei frekvensvurdering. VRI-styret har vurdert desse prioriteringane opp mot prioriteringane i RUP og godkjend endeleg val. Innanfor val av FoU-tema er det følgd same prosessen og forskingstema er prioriterte. Prosessen har gjeve god involvering på alle plan og er godt motteken av alle partane. I framtidig gjennomføring av programmet vil ein tilsvarande prosess bli følgd. I denne prosessen vil det bli nytta både bransjevise forum og forum på tvers. Sjå fig. 1.1. 1.1.1.3 Strategisk og operativt nivå, rolleavklaring På strategisk nivå har RNF delegert ansvaret til VRI-styret. VRI-styret har strategisk ansvar og hentar inn impulsar gjennom prosessgrupper i regi av sekretariatet. Sekretariatet skal vera fasilitatoren, eit organ som både koordinerar og støttar eksisterande nettverk. Sekretariatet skal også ta nye initiativ og skapa ny aktivitet enten ved å kjøpe 1 Bergen teknologioverføring (BTO), Sarcia, Connect Vest, Felles inkubator (HiB, UiB og NHH) 2 Opplisting av deltakande organisasjonar. Søknad VRI-Hordaland Side 1 av 15

tenester eller ved å setje opp samarbeidsprosjekt med deltaking frå medlemmene. Sekretariatet samarbeider med andre nettverk via definerte samarbeidsprosjekt. Det driv også eigne aktivitetar, som marknadsføring, nettverksbygging, web-portal, konferansar og seminar. Det har sekretariatsoppgåver for dei einskilde fora eller programområda. Som leiar for sekretariatet vil det bli tilsett ein person med kjennskap til næringslivet og med spesielle evner som integrator. 1.1.1.4 Visjon og overordna mål VISJON Hordaland skal vera mellom dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylkeskommunen har særlege føremoner, med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 har desse måla: Lokalsamfunna skal ha livskraftig næringsliv, basert på eigne føremoner og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplassar Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellom næringslivet, FoU - miljøa og offentlege styresmakter Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremoner Hordaland skal ha best mogleg rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur Hordaland og Bergen skal framstå som attraktive for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Talet på nyetableringar i regionen skal aukast 1.1.1.5 Forankring i regionale strategiar VRI-programmet for Hordaland: Felles handling for ein innovativ region er forankra i Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2007. Denne er igjen forankra i fylkesplanen og politisk vedteken. Både fylkesplan og RUP har kome fram, og blir årleg rullerte, gjennom ein brei prosess med deltaking frå næringsliv, forsking og utdanning og offentleg sektor. Regionalt næringsforum har sett ned eit eige VRI-styre som har ansvar for søknaden. 1.1.2 Plan med milepælar/resultat 2007-2017 1.1.3 Budsjett og finansiering Søknad VRI-Hordaland Side 2 av 15

2. Mål, strategiar og potensial 2.1 Mål Målet med VRI-programmet er å betra samhandling mellom forskingsinstitusjonane i regionen og bedriftene i regionen. 2.2 Eksisterande regionale innovasjonsmål RUP 2007 for Hordaland beskriver mål for regional næringsutvikling i neste planperioden (2005-2008). Desse innovasjonsmåla er lista i vedlegg 1, Innsatsområde. 2.3 Prioriterte innsatsområde Hordaland utarbeider kvart år ein eigen Regional Utviklingsplan (RUP). Denne planen vert til gjennom eit breitt samspel mellom alle næringsaktørane i Hordaland. Dei ansvarlege for utarbeidinga av planen er Det regionale næringsforumet i Hordaland. Det regionale næringsforumet er partnarskap for næringsutvikling i Hordaland, og skal sikre at viktige aktørar arbeider på lag for å fremje innovasjon og verdiskaping i heile fylket. 2.4 Måloppnåing Forskingsprosjekta, særleg prosjekt nr 1, vil ha ei sentral rolle for å måle om samarbeidsaktivitetane har vore effektive. 2.5 Strategiar Strategien er å fremja auka samhandling gjennom felles bruk av programmet sine verkemiddel. Det er eit poeng at medverknaden skal vera så brei som mogeleg både frå verksemdene og frå forskingsaktørane si side. 2.6 Innsatsområde I forhold til føringane i RUP 2007 valde styringsgruppa for VRI Hordaland å prioritera følgjande innsatsområde: 1. Næringar med særlege føremoner Energi Marine næringar, Maritime næringar, Reiseliv 2. Næringsretta kompetanse 3. Entreprenørskap 4. Innovasjon og internasjonalisering Innanfor desse næringane er Hordaland leiande i Noreg. Dei tre siste områda er kompetanseområde som ikkje er næringsspesifikke (sjå fig. 3.2.1). Figuren syner korleis det vert sett inn bransjespesifikke tiltak og verkemiddel mot næringane med særskilde føremoner (energi, maritime næringar, marine næringar og reiseliv). Dessutan vert det lagt opp til tiltak og verkemiddel innanfor dei prioriterte kompetanseområda som vil gjelde for alle bransjar, og som vil kunne gi synergieffektar og læringseffektar på tvers av næringane. 2.7 Utfordringar og langsiktig utviklingspotensial Utfordringar Hordaland er ein ressursrik og sterk region med rike naturressursar, sterke industri- og næringsmiljø og tunge kompetansemiljø. Fylket har gode såleis føresetnader for auka verdiskaping og innovasjon, til beste for både fylket og nasjonen. For å kunne utløyse dette potensialet, treng vi felles mål og strategiar og samordna bruk av verkemiddel og innsats. Rekruttering og arbeidskraftsreserven Alle marknadsindikatorar i fylket indikerer at oppgangskonjunkturen held fram det komande året. Samstundes oppgjev over 40 prosent av bedriftene at dei har store problem med rekruttering og med å skaffe relevant arbeidskraft. I perioden 2003-2005 var auken i Søknad VRI-Hordaland Side 3 av 15

etterspurnad etter arbeidskraft i hovudsak knytt til privat sektor. I det siste året har også offentleg sektor auka sin etterspurnad. Dette har samla sett ført til auka press i arbeidsmarknaden. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er blitt hardare noko som igjen kan føre til løns- og prisvekst. Mangelen på arbeidskraft vil dempe sysselsettingsveksten, og tilpassingar på arbeidsmarknaden vil føre til ein mindre nedgang i arbeidsløysa enn i år. Den største utfordringa i 2007 vil derfor vere mangel på arbeidskraft i fleire yrke og bransjar på den eine side og dessutan å ta i bruk større delar av arbeidskraftsreserven i fylket på den andre sida. Hordaland ligg på topp i landet når det gjelder høg yrkesdeltaking. Tilsvarande har Hordaland fylket ved sida av Oslo og vestlandsfylka lågaste del av uførepensjonistar. Likevel er nærare 1/5 av arbeidsstyrken i Hordaland ikkje i arbeid pga. manglande arbeidstilbod eller sjukdom. Det er derfor viktig med tiltak for å få desse ut i arbeid. Saman med ei rekkje sentrale aktørar blir det no arbeidd med tiltak for å styrke rekrutteringa til arbeidsplassar i Hordaland. Aktuelle delprosjekt handlar om å behalde fleire nyutdanna i fylket, betre dimensjonering av utdanningane, styrke Hordaland sin attraktivitet for innanlands rekruttering og målretta utanlands rekruttering. 3. Gjennomføring 3.1 Hovudverkemiddel og understøttande verkemiddel Hovudverkemidlane og dei understøttande verkemidla i VRI programmet er gitt i ein eigen vegleiar i tilknyting til utlysinga. Tabell 3.2.5.1 lister dei einskilde verkemidla og gjev dei eit nummer som det vert referert til seinare i teksten. Like eins har vi lista dei innovasjons og organisasjonsfaglege forskingsoppgåvene og nummerert dei (tabell 3.2.5.2) 3.2 Involverte aktørar Dei involverte aktørane i VRI prosessen er Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, partane i arbeidslivet (LO og NHO), utdannings og FoU institusjonane i fylket, det offentlege verkemiddelapparatet, representantar frå einskildkommunar og Kommunanes sentralforbund, fylkespolitikarar, bransjar og einskildbedrifter. Søknad VRI-Hordaland Side 4 av 15

3.3 Innsatsområda og forholda til regionale verkemiddel Innsatsområda er lista i kap.3.2. I VRI programmet ønskjer vi å oppnå synergiar med andre virkemiddel, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 3.3.1 Regionale verkemiddel RUP legg opp til følgjande fordeling av fylkeskommunale verkemiddel til regionalt utviklingsprogram i Hordaland i 2007: Tilrettelegging for næringsutvikling Regionale næringsfond Omstilling og nyskaping Direkte mot prioriterte Utløyse regionalt Særskilte verkemiddel næringar verdipotensiale og tiltak Knytt til VRI satsinga VRI relevant VRI relevant VRI relevant NOK 15.6 mill NOK 6.5 mill NOK 7.5 mill NOK 0.4 mill Tabell 3.3.1 Regionale verkemiddel (beløpa er 2007rammer) Til rådvelde for RNF Utviklingsprosjekt av strategisk karakter Tabellen viser at det meste av midlane til VRI satsinga ligg under tilrettelegging for næringsutvikling (NOK 15.6 mill). Dei andre postane har relevans for VRI satsinga og kan gi synergiar. I tillegg kjem bedriftsretta verkemiddel overført til Innovasjon Noreg (NOK 34.1 mill). 3.3.2 Nasjonale verkemiddel Regionalt vert det lagt opp til at VRI skal bidra til betre samspill også innanfor det norske verkemiddelapparatet. Det er i første rekkje Forskingsrådet, Innovasjon Noreg og SIVA som råd over system- og nettverksorienterte verkemiddel som er relevante i arbeidet med å fremme regional innovasjon. Porteføljen av verkemidel i VRI blir kopla opp mot Arena og Norwegian Centres of Expertise (NCE). Også satsingar som regionale omstillingsprogram og BIT-programmet i Innovasjon Noreg er aktuelle for VRI. SIVA spelar ei sentral rolle som brubyggjar gjennom forskingsparkane, kunnskapsparkane, næringshagane og industriinkubatorane. Verksemder som tek del i regionalt forankra nettverk, verdikjedar og klynger vil få betre tilgang til forskingstenester på prioriterte område gjennom den regionale VRI-satsinga. Regionalt vil det bli lagt opp til å utnytte den nære koplinga mellom VRI og Innovasjon Noreg i gjennomføringa av tenester retta mot verksemder. VRI i Hordaland vil aktivt kople prosjekt initierte i VRI opp mot andre programsatsingar i Forskingsrådet, mellom anna DEMOSREG (Demokrati, styring og regionalitet), Arbeidslivsforskningsprogrammet, Store program (for eksempel Petromaks, FUGE, Renergi, Havbruk og Verdikt), BIA, nordområdesatsinga og SFI (Sentre for forskingsbasert innovasjon). 3.3.3 Internasjonale verkemiddel VRI-Hordaland ønskjer å styrke institutta og høgskulane sin deltaking i EU sine rammeprogram. Vi vil framleis ta del i det europeiske samarbeidet mellom regionar gjennom m.a. ENABLE. Mobilisering av bedrifter til deltaking i EUs rammeprogram vil skje i eit samarbeid med Innovasjon Noreg. Vi har allereie i gang eit prosjekt innan internasjonal innovasjon, der 6 bedrifter deltek. Vi ser det slik at ein sterkare og meir samordna satsing på regional innovasjon innanfor VRI gir betre høve for å få til gode internasjonale koplingar. 3.4 Evaluering av VRI-relaterte aktivitetar i regionen Det fines fleire utviklingsaktivitetar i Hordaland som er relaterte til virkemiddelporteføljen i VRI. Desse er kopla både til hovudverkemiddel og supplerande verkemiddel. Tabell 3.4.1 gir ein oversikt over aktivitetane, og syner kva hovudverkemiddel som er i bruk. Søknad VRI-Hordaland Side 5 av 15

Alle aktivitetane får gode evalueringar (sjå vedlegg 1) og vert vidareført anten som før eller med justeringar (sjå vedlegg 3). 3.5 VRI-verkemiddel for regional FoU-utvikling Vinteren 2007 blei det arrangert ei prosess-samling for aktuelle FoU-organisasjonar og bransjeorganisasjonar og nettverk. Med utgangspunkt i Hordaland RUP sine prioriterte satsingsområde og innsatsområde, blei deltakarane bedne om å definere oppgåver innanfor tema som dei kunne tenkje seg å arbeide med. Deretter ble de bedt om å velje verkemiddel samt område for innovasjons- og organisasjonsforsking knytte til dei enkelte oppgåvene (sjå tabell 3.2.5.1, Verkemiddel, og tabell 3.2.5.2, FoU-prosjekt). I denne prosessen vart det skissert 50 oppgåver som deltakarane kan tenke seg løyste ved hjelp av dei verkemidla som vert stilte til disposisjon gjennom VRI-programmet. Desse oppgåvene er fordelte på samhandlingsaktivitetar innanfor nettverk, internasjonalisering, opplæring/kompetanseheving, entreprenørskap, innovasjon og sektor eller bransjespesifikknyskaping (sjå vedlegg 3.5.1 Prosess-samandrag, samhandlingsaktivitetar). Tabellen syner at FoU institusjonane har tankar om å prøve å få i stand eit breitt spekter av tiltak innanfor ramane av RUP dersom dei får midlar til det. Oppgåvene vart også fordelte på innovasjons- og organisasjonsfaglege forskingsområde (sjå tabell 3.5.2. Prosesssamandrag FoU). Her syner også institusjonane stor kreativitet og vilje til å følgje opp samhandlingsaktivitetane gjennom forskingstiltak innanfor rammene til VRI. 3.6 Dimensjonering og kombinering av verkemiddel 3.6.1 Innovasjonsfremmende samhandling 3.6.1.1 Arbeidsmetodikk for samhandlingsaktivitetane For å illustrera samhandling mellom verkemiddel er reiseliv vald som eksempel. Knapt nokon annan næringsverksemd, er så avhengig av andre som reiselivsnæringane. Georg Kamfjord sin illustrasjon av reiselivsproduktet viser korleis basisnæringane heng saman og korleis dei avheng av omgjevnadene. Næringa er kompleks med omsyn til at produktpakkane Søknad VRI-Hordaland Side 6 av 15

består av til dels mange element og at mange av desse gjerne vert utført av aktørar med hovudsysselsetting utanom reiselivsnæringa. Ved å starte med eit forprosjekt rundt Folgefonna, vil vi få eit konkret døme der eigenaktivitet og samspel mellom alle aktørane kan utviklast ved hjelp av: FoU miljø Kommunane og forvaltningsstyresmaktene innan natur-, miljø og kulturvern Det offentlege verkemiddelapparatet Destinasjonane kring Folgefonnhalvøya Reiselivs- og reiselivsrelatert næringsverksemd rundt Folgefonnhalvøya. Her er illustrert korleis forskingsprosjekt og ei rekkje verkemiddel kan knytast saman og samspela i utvikling av eit nytt produkt. Forskingsprosjektet går parallelt med dei andre aktivitetane i heile perioden og verkemiddel 1, 4, 2 og 5 blir gjennomført sekvensielt. I heile VRI-satsinga i Hordaland vil det vera viktig å knyta arbeidet opp mot internasjonale prosjekt gjennom til dømes Nordsjøkommisjonen, Interreg og EU s 7. rammeprogram. 3.6.1.2 Arbeidet i bedrift, mellom bedrifter og i regionen som heilskap Arbeid i bedrift vil for det meste vera med hjelp av hovudverkemiddel VM5, 7 og 8. Vi vil fordela kompetansemeklingsprosjekta på dei prioriterte bransjane og prøva å kombinera dette med mobilitet. Mobilitet kan vera i form av forskarmobilitet eller ferdig kandidat i bedrift med rettleiing (SMB-kompatanse). Prosjekt med brei medverknad vil i starten ivareta eksisterande avtalar i etablerte nettverk. Det vil utover i 2008 auka fokus på prioriterte næringar. Mellom bedrifter og i regionen som heilskap er hovudverkemiddel VM5 og dei fleste av dei andre verkemidla aktuelle. Det vil bli lagt vekt på å starte med grunnleggjande aktivitetar som dialogkonferanse og anna kartlegging. 3.6.1.3 Mobilisering til FoU-innsats Det er i søknadsprosessen etablert eit FoU-forum. Dette forumet vil ha regelmessige møte i prosjektperioden med prosjektkoordinator som pådrivar. Her vil dei ulike forskingsprosjekta leggja fram delresultat og invitera til drøftingar. Vi vil med dette skapa eit breiare miljø der statusen til innovasjonsog organisasjonsforsking blir auka. 3.6.1.4 Innovasjonsinnsatsområde. Rekruttering av bedrifter, kundefokus i FoU-miljøa, tverrfag fokus, o.a. 3.6.1.5 Samhandlingsaktivitetar og innovasjons- og organisasjonsfaglig forsking Det er lagt vinn på at forskingsprosjekta har ein klar samanheng med samhandlingsaktivitetane i innsatsområdet. Dette er også eit av kriteria ved utveljing av forskingsprosjekt. Eksempel på verkemidel som blir nytta i forskingsprosjekt er dialogkonferanse, foresight, benchmarking og regionale læringsarenaer. I tillegg vil det også vera knytt forsking til dialog med brei medverknad. Søknad VRI-Hordaland Side 7 av 15

Alle forskingsprosjekta vil bli presentert i FoU-forum og/eller i eit av dei fire næringsfora. Dei vil i tillegg kunne bruka dialogkonferansane og læringsarenaene som del av forskingsprosjektet. I samband med mobilitet vil ein kandidat som er utplassert i bedrift kunna arbeida direkte i eit forskingsprosjekt. 3.6.2 Bruk av hovudverkemiddel 3.6.2.1 VM 5, Dialog og brei medverknad i bedrift, nettverk og region Følgjande nettverk har vore sentrale i VS 2010 i Hordaland. Det er relevant å vidareføre aktivitetar i nettverka i VRI, både vidareutvikling av eksisterande aktivitetar og nye aktivitetar. Verkemidla i VS 2010 har hovudsakleg vore bygde på aksjonsforsking og systematisk dialog med sikte på å trekke inn større delar av bedriftsorganisasjonen i innovasjonsprosessar i og mellom bedrifter (brei medverknad). I VRI er det ønskjeleg framleis å nytte denne verkmiddeltypen, særleg der nettverka er mindre utvikla og/eller der nye tema blir tatt opp. Men det er og ønskjeleg å supplere med kompetansemekling og kandidatmobilitet. Nettverksoversikt: Nettverk Tema Indre Hardanger Nyskaping med basis i kraftkrevjande industri Sunnhordland Nye marknader og produkt i offshore-relatert industri Mongstad Nye forretningsområder med basis i petroleumsforedling Viking Innovation Integrerte innovasjonsprosessar i heile skipsbyggingsverdikjeda partner Nye aktivitetar / vidare arbeid Indre Hardanger Kople saman nettverket rundt smelteverka med SMB-nettverket Auke innsatsen for å identifisere potensielle forretningsområde i nettverket med særleg vekt på kunnskapsintensive tenester Etablere nettverksaktivitetar mellom Odda og dei tre tilgrensande smelteverkssamfunna, Ålvik, Husnes og Sauda. Det er òg aktuelt å kople det til nettverket rundt aluminiumsverket på Karmøy. Knyte verksemder og aktivitetar i regionen mot eksterne kompetansemiljø. Sunnhordland Nye marknadsstrategiar Marknadane har endra seg og nye måtar å nærme seg marknadane på er nødvendig om verksemdene skal halda oppe konkurransekrafta og oppretthalda innteninga. Fokus vert dermed retta mot såkalla ettersal. Utvikling av Maritim lettmetall klynge Industrinettverket leia i 2006 arbeidet med å utvikla ein søknad for eit Center of expertice (COE) innan bruk av lettmetall i maritim sektor. Søknaden om et COE vart avslått. Men verksemdene ønskjer å utvikla samarbeidet vidare Internasjonalisering Nettverket ønskjer gjennom ulike tilnærmingar å stø opp under arbeidet med å nå nye marknader for medlemsverksemdene. Kontinuerleg fokus på forbetring og innovasjon Mongstad Samarbeid om tenesteleveranse til skip som ventar på lossing/lasting Utnytting av spillvarme som grunnlag for ny næringsaktivitet (i samarbeid med Osterøy?) Innovasjonsaktivitetar i tilknyting til verdikjeda for CO 2 -handtering (vert koordinert med ARENA-prosjekt Gass i VEST.) Viking Innovation partner Integrerte maritime operasjonar å få med eit breiare utval av verksemder i innovasjonsaktivitetane å få fram idear frå verksemdene med meir fokus mot nettverksprosjekt å få enda meir dynamikk inn i nettverket å finne fram til enda meir effektive samhandlingsarenaer Søknad VRI-Hordaland Side 8 av 15

3.6.2.2 VM 7, Kompetansemekling For å styrke den regionale satsinga på næringsutvikling har Hordaland fylkeskommune teke initiativet til oppretting av ein koalisjon for organisering og drift av programmet Forskingsbasert Kompetansemekling i Hordaland. Arbeidet skal leiast av Chr. Michelsen Research (CMR) i samarbeid med Universitetet (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Innovasjon Norge bidreg økonomisk med støtte til bedriftsprosjekta. Programmet skal vidareføre arbeidet for kontaktskapande aktivitet mellom næringslivet og kunnskapsmiljøa. Dette verkemiddelet er bransjeuavhengig og vil bli nytta spesielt mot prioriterte bransjar. LOS-ordninga / Marin Vest I tillegg til den tradisjonelle kompetansemeklarordninga vil vi integrera LOS-ordninga som er prøvd ut i vel tre år (2003-2007) med svært gode resultat i ARENA-prosjektet MarinVEST, som nyleg er avslutta. Losane har variert erfaringsbakgrunn, ståstad og har inngått i eit fylkesovergripande korps (tre fylke), leia av Innovasjon Norge. Losinga er ein metodikk for klyngeutvikling som samtalepartnar, utviklingspartnar og koplingsagent for bedrifter og FoU og har mange felles trekk med Kompetansemeklarordninga. Aktiviteten er likevel noko meir variert, m.a. ved at losane også har drifta møteplassar (regionale læringsarenaer, VM 11), initiert fleirbedrifts-kompetanseprosjekt og formidla FoU-ressursar (mobilitet, VM 8). Los-ordninga i VRI for 2007 blir ei vidareført ordning for marin sektor og så langt mogleg eit felles team for fire fylke (inkl. Møre og Romsdal). Frå 2008 vil ambisjonen vera å få til eit felles Kompetansemeklar/Los-korps for alle dei prioriterte bransjane, som også vert eit felles Vestlandskorps. Prosjektmål (effektmål og produktmål) Prosjektet skal rette seg mot dei satsingsområda som fylkesplanen føreskriv (sjå innleiing), og hovudmåla vil vere: Auke kompetansen og lønsemda i bedriftene gjennom systematisk innovasjon og internasjonalisering. Styrke kompetansemiljøa sin fokus på næringslivet som samarbeidspartar. Delmål 1 Prosjektet skal bidra til auka lønsemd i bedriftene gjennom auka FoU-innsats og satsing på nye marknader: bedrifter skal verte meir positive til å samarbeide med nasjonale og internasjonale forskings/kompetanse miljø bedriftene skal opparbeide eller innhente ny kompetanse til utvikling av nye produkt, tenester eller produksjonsmetodar bedrifter skal oppnå større konkurransekraft ved utvikling av betre og meir effektive produksjonsprosessar. bedriftene skal auke satsinga på langsiktige og varig FoU-arbeid bedriftene skal delta i nasjonale og internasjonale nettverk gjennom samspel med strategiske partnar, kompetansemiljø og virkemiddelapparat Delmål 2 Prosjektet skal styrke FoU-aktørane si rolle som samarbeidspartar for næringslivet gjennom institusjonelle endringar. Prosjektet skal hjelpa bedriftene til å utvikle eigne innovative idear ved kunnskapsmessig støtte og losing. 3.6.2.3 VM 8, Personmobilitet Kandidatmobilitet Dette verkemiddelet er bransjeuavhengig og vil bli nytta spesielt mot prioriterte bransjar. Vi ønskjer å gjennomføre kandidatmobilitet utan bedriftsstøtte. Kandidatane vil få rettleiing frå høgskole eller universitet. I tillegg til rettleiing av kandidat vil bedriftene få hjelp til å søke finansiering gjennom SkatteFUNN for prosjektet kandidaten deltek i. Søknad VRI-Hordaland Side 9 av 15

Høgskolen i Bergen vil være operatør for ordninga og kandidatane vil bli fordelt på dei prioriterte næringane. Rettleiarane vil inngå i et nettverk og stø kvarandre der det er nødvendig med supplerande kompetanse. Mobilitetsordninga vil ha ein koordinator som har ansvar for opplæring av kandidatane. Opplæringa vil vere i form av to årlege kurs i relevante tema, for eksempel prosjektleiing og produkt og tenesteutvikling. Opplæringa blir gjennomført i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Målet er 10 årlege SMB-K-prosjekt. Studentmobilitet knytt til forskingsprosjekt I FoU-prosjekt mellom bedrift og FoU-institusjon vil vi knyta til studentprosjekt. Desse prosjekta kan vera forprosjekt til eit større prosjekt, eller det kan vera eit delprosjekt innanfor hovudprosjektet. Målet er å utføra minst 20 slike prosjekt årleg. Mobilitetsordning retta mot erfarne forskarar Omvendt forskarmobilitet I samband med etablering av ny ingeniørutdanning ute i undervassklynga NCE Subsea vil vi ta i bruk omvendt forskarmobilitet. Målet er å etablera til fem II-stillingar rekruttert frå lokalt næringsliv. 4. Forskinga si rolle 4.1 Prioritering av forskingsprosjekt Det er ein klar føresetnad at det skal vera klar samanheng mellom samhandlingsaktivitetane og innovasjons- og organisasjonsfagleg forsking i innsatsområda. For VRI er samhandling i innovasjonssystemet ein viktig føresetnad for innovasjon. Det er lagt vinn på å prioritera forsking som tek utgangspunkt i samhandlingsaktivitetane som blir initiert og at forskinga spelar ei rolle innanfor dei regionale læringsarenaene. Forutan kvalitet er det også lagt vinn på at forskinga er i samarbeid med fleire forskingsmiljø. Kriteria for utveljing av FoU-prosjekt Det er kome inn forslag på totalt 8 prosjekt. Ved utveljinga er det lagt vekt på desse overordna praktiske og delvis politiske kriteria: Søknaden er innanfor tema for utlysinga Økonomisk (kan volummessig passe i VRI-systemet) Samhandling (prosjektet involverer meir enn ein regional FoU-institusjon) Breidde (flest mogelege fou-aktørar får prosjektleiing) Skjønn (kva dekkjer best dei regionale prioriteringar) 4.2 Kort oversikt over forskingsprosjekta Opplisting av prioriterte forskingsprosjekt (prioritering på styremøte 2.mai.). Samandrag er gitt i vedlegg. Prosjekt 1 Tema: F1 og F3 Ansvarleg: SNF, Torstein Nesheim Tittel Nettverk- og klyngeutvikling innen prioriterte sektorer i Hordaland Samarbeid CMR, NCE Subsea Prosjekt 2 Tema: F2 og F4 Ansvarleg: HiB, Tom Skauge Tittel Forutsetninger for innovasjons- og teknologiledelse Samarbeid Institutt for administrasjon, UiB og CROP UiB Prosjekt 3 Tema: F1 og F3 Ansvarleg: VF 3, Eivind Brendehaug Tittel Utvikle innovativ samhandling for reisemål i verdsklasse, Folgefonnhalvøya. Samarbeid IRIS og IRIS sitt internasjonale forskingsnettverk 3 VF = Vestlandsforsking Søknad VRI-Hordaland Side 10 av 15

Prosjekt 4 Tema: F1 Ansvarleg: HiB, Morten Morå Tittel Open innovasjon som nytt fundament for industriell innovasjon Samarbeid HiB saman med UiB, CMR, BTO, NTNU/Sintef 4.2.1 Metodikk: deltaking/data/analyse/evaluering Dei ulike forskingsprosjekta vil ta i bruk ulike metodar. Desse vert gjorde greie for i separate forskingssøknadar. For datainnsamling vil det til dømes bli brukt samlingar eller dialogmøter der representantar frå dei ulike bransjane drøfter tema og gir tilbakemelding. Det vil også bli brukt Questback og andre former for uintervju. Resultata vil gjerne bli presenterte og evaluerte i eigne presentasjonssamlingar. 4.2.2 Tilhøve til forskingsagendaen i VRI Dei fire forskingsprosjekta ovanfor er fordelte på alle dei fire tema i utlysinga med overvekt på tema F1 og F3. Det var også desse tema som fekk størst fokus i første prosessamlinga. Fordeling av forskingsprosjekt på tema: (def. Sjå side 5.) Prosjekt \ Tema F1 F2 F3 F4 #1 x x #2 x x #3 x x #4 x Sum 3 1 2 1 4.2.3 Planar for publisering Resultata vil bli publisert i artiklar, eit prosjekt som bok, på prosjektet og institusjonane sine internettsider og på faglege konferansar. 5. Relasjonar og dynamikk 5.1 Fellesinteresser mellom aktørane Alle aktørane er samla om å få utvikla eit vel fungerande regionalt innovasjonssystem. Eit slikt system kan illustrerast ved innovasjonspyramiden under. Innsikt frå Now Boarding! (sjå figur 5.1.1) viser at alle hjørnesteinane og toppen bør vere på plass i eit kunnskaps- og innovasjonsmiljø. Ved oppbygging av ein pyramide er det naturlig å tenkje seg at hjørnesteinane må vere på plass før ein kan bygge vidare fram til toppsteinen. Overført til innovasjonssystem inneber at grunnlaget for eit kunnskapsbasert næringsliv og vekst må leggjast før ein kan begynne å hauste. Dette betyr at det må vere tilstades eit godt fungerande utdanningssystem, tilgang på relevante FoU-aktørar, ein god og vel fungerande offentleg infrastruktur og god tilgang på kapital for å få til eit fungerande innovasjonssystem knytt opp mot næringslivet i regionen. Eit kunnskapsmessig fellesgode må også liggje som eit grunnlag for å kunne trekke til seg næringslivet. Eit pådrivarsekretariat, som er den sentrale kjernen i systemet, må skape dynamikk slik at alle får tilgang til kunnskapen og slik at næringslivet er med og bidreg til det kunnskapsmessige fellesgodet. 5.2 FoU-miljøa i regionen og FoU-utfordringar 5.2.1 FoU miljø Tabellen viser aktørane som har delteke i prosessamlingane i samband med VRI. Søknad VRI-Hordaland Side 11 av 15

Ei meir utfyllende oversikt over institusjonar i Hordaland finst i Vedlegg kap.3. 5.2.2 FoU utfordringar Fellesutfordringa for Fou-miljøa er å få til ei dynamisk regional utvikling, basert på samarbeid, og samhandling med dei aktive næringsmiljøa i regionen. Det er derfor naudsynt å setje FoUmiljøea i stand til å ta på seg større ansvar som regionale utviklingsaktørar. Dette betyr: eit aktivt samspel med næringslivet gjennom konkrete FoU-prosjekt, mobilitetsprosjekt, mobilisering av bedrifter til forsking og breie samhandlingsprosessar i bedrifter. at FoU-miljøea utviklar kunnskap som næringslivet kan dra nytte av. at FoU-miljøea tek ei meir strategisk rolle i det regionale partnarskapsarbeidet. I Hordaland er det FoU utfordringane knytte til næringsutvikling og miljøutfordringar. Innanfor følgjande område kan FoU- miljøa spele ei rolle: klimaendringar, folkehelse, forvalting av naturressursar og mobilitet og transport. Bruk av gass, CO 2 reinsing, ny energi, sikker drift av olje og gassinstallasjoner og ei berekraftig utvikling av oppdrettsnæringa, er andre utfordringar. 5.3 Felles visjonar og utvikling Regional utviklingsplan (RUP) har felt ned visjonar, målsettingar, strategiar og utvikling innanfor regional samfunns- og næringsutvikling i regionen. Desse er lista i kap 1. 5.4 Etablerte relasjonar og samarbeidsfora Deltakarar Forankring Forum reiseliv Destinasjonsselskap Offentlege styresmakter Forprosjekt ARENA FoU forum VRI relevante FoU institusjonar i Hordaland Maritimt forum Marin verksemd Hordaland, Sogn og Fjordane MarinVest Promarin Møteplass Marin Sjømatklynge HFK Forskarar Hordaland, Næringsliv Næringsutøvarar Rogaland, FoU Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal VRI ARENA NCE Tabell 5.4.1 Etablerte relasjonar og samarbeidsforum Tabellen syner de viktigaste samarbeidsfora i regionen, med deltakarar og relasjonar til verkemiddelapparatet. Sjå også vedlegg kap.3. 5.5 Gjennomførte utviklingsprosessar i regionen NCE-subsea Næringsklynge Subsea drift og vedlikehald VS2010 nhs Universitetspilot Kompetanse NCE ARENA SHP SFF SFI mekling Ant 1 2 1 1 1 2 1 1 3 2 forprosjekt Prosjektleiar IRIS HiB HSH UiB CMR HiB, NCE MarinVest Gass i VEST Forprosjekt: Fjordturisme Olje og gass HiB CMR UiB Deltaking NFR,LO, NAF,IN VM VM 5 VM7, VM8 PROTEVS UiB,HiB Bedrifter Kompetanse aktørar, Regionale utviklingsaktørar Sjømatklynge Hordaland, Rogaland, Sogn og Fj., Møre og Romsdal VM8 VM7,VM8 VM5 VM5 VM13 a Tabell 5.5.1 Gjennomførte utviklingsprosessar i regionen Tabell 5.5.1 syner dei viktigaste utviklingsprosessane i regionen, kven som har prosjektleiinga, deltakarar og tilknyting til hovudverkemidla i VRI. Sjå også vedlegg 2, Verkemidlar BCCR, CIPR, CMS Søknad VRI-Hordaland Side 12 av 15

6. Nasjonal- og internasjonal orientering VRI Hordaland ønskjer å styrkje dei regionale institutta og dei statlige høgskolane si deltaking i EUs rammeprogram. I EU vert det satsa på å utvikle kunnskapsregionar og forskingsdrivne klynger gjennom Regions of Knowledge i 7. rammeprogram for forsking, det nye rammeprogrammet for Innovasjon og konkurransedugleik (CIP) og strukturfonda. Desse satsingane aktualiserer trongen for ein utvida norsk innsats for regional FoU og innovasjon. I Hordaland har vi også ei målsetjing om ta del i det europeisk samarbeid mellom regionar og å bygge vidare på dei erfaringane vi har gjennom deltaking i ENABLE, ein del av Interreg 3 C programmet. Vi vil fortsetje mobilisering av bedrifter til deltaking i EUs rammeprogram i nært samarbeid Innovasjon Norge. I Hordaland er det sett i gang et internasjonaliseringsprosjekt (Internasjonal innovasjon) med 5 verksemder i regi av Innovasjon Norge. Vi tenker oss at ei sterkare og meir samordna satsing på regional innovasjon innanfor VRI vil gje betre høve for å få til gode internasjonale koplingar, i eit tett samarbeid med Innovasjon Noreg sine utanlandskontor. 6.1 Mål for internasjonal mobilisering og deltaking Dei ulike kunnskapsmiljøa er regelmessig ute på internasjonale konferansar, som deltakarar eller som foredragshaldarar. Dette er verdfulle impulsar for institusjonane, men det er liten kunnskapsutveksling mellom institusjonane. Målet er auka kunnskapsdeling mellom institusjonane i regionen også. Dette vil vi oppnå gjennom deltaking i FoU-forum. 6.2 FoU-/kunnskapssamarbeid Regionen har brei tilgang til eit internasjonalt FoU- og kunnskapssamarbeid gjennom dei kontaktane som eksisterer ved UiB, NHH, CMR, HI og HiB. 6.3 Deltaking i forum og nettverk Tabellen under viser eit utsnitt av FoU-aktørane som deltak i relevante internasjonale forum og nettverk samt deltaking i internasjonale FoU og kunnskapssamarbeid. Institusjon Tema Forum og nettverk UiB Eksempel på europeiske nettverk og forum the Academia Europaea, European Climate Forum, European Group for Organisational studies, European Association of Research Managers & Administrators, ESF Standing Committee for Life and Environmental Sciences, European Molecular Biology Conference, ProTon Europe, European Federation of Neurological Societies and the European Board of Pathology. NHH Eksempel på utdanningsforum Community of European Management Schools (CEMS).Partnership in International Management(PIM) CMR HI Industriell måleteknologi, subsea og nedihulls instrumentering, undervass akustikk, miljømåling, visualisering av reservoar og marine miljø Marine ressursar, marint miljø og akustikk Scandinavian Symposium on Physical Acoustics. North Sea workshop on O&G Metering, EGOS European Group on Ocean Stations, IABP International Arctic Buoy Program Internasjonale råd for havforsking (ICES) innan marine ressursar og miljøforvaltning og ICES arbeidsgruppe for akustikk Nettverk av EU-partnare innan akustikk for gjennomføring av forskingsprosjekt HIB Teknologisk opplæring/utdanning ENABLE - regionalt EU samarbeid, 2 ingeniørnettverk i NORPLUS, nettverk innan Socrates og Leonardo. Tabell 6.2.1 Deltaking i internasjonale fora og nettverk Institusjon Samarbeidsområde Deltakarar UiB Eksempel: Petroleumskartlegging og klimaundersøkingar Integrated Ocean Research Drilling Programme and the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change 4th Assessment Report Søknad VRI-Hordaland Side 13 av 15

NHH CMR HI Organisasjonsfaglige og økonomiske prosjekter industriellmåleteknologi, subsea og nedihulls instrumentering, undervass akustikk, miljømåling, visualisering av reservoar og marine miljø Marine ressursar, marint miljø og akustikk Warsaw University of Technology Business School (WUBTS), Baltic Management Insitute (BMI) og St. Petersburg State University School of Management. Universitet og institutt over heile verda, m.a. Univ.des scie et tech. de Lille, FOA (Stockholm), TDU (København), Univ. of Rochester (NY) Alsaka Fisheries Science Center, University of Washington, NE Fisheries Science Center, Woods Hole Pinro (Russland) Anna (sjå under) HiB Teknologisk opplæring/utdanning 40 utanlandske universitet m.a. Univ. of Strathclyde, Univ. del Pais Vasco, Inst. of Technology Carlow, Warsaw Univ. of Technology, Univ. of New Brunswick St.John, San Diego State Univ, Queensland Univ. of Technology, Auckland Univ. of Technology, Cape Technicon Tabell 6.2.2 Internasjonalt FoU og kunnskapssamarbeid 6.4 Strategiar for felles fokus på internasjonal kompetanse Som det går fram av tabellen over, har alle FoU-miljøa ei aktiv og brei internasjonal kontaktflate. Det som står att, er å kommunisere dette med kvarandre, og på den måten få synergi ut av aktørane sitt totale internasjonale engasjement, på ein slik måte at det gagnar innovasjonsutviklinga i regionen. For å få til dette vil vi bruke FoU-forumet, som er etablert, til temadagar om internasjonal innovasjon og for å orientere kvarandre om internasjonale prosjekt den enkelte aktør er engasjert i. Vi vil også gjennom dette forumet aktivt søkje å knyte oss opp mot internasjonale innovasjonsforum og knyte band mot aktuelle læringsarenaer internasjonalt. Eksempel på ein slik læringsarena er AUTM (The Association of University Technology Managers) i USA som kvart år samlast til ein stor konferanse med fokus på teknologioverføring frå universitetsmiljøa til næringslivet. Vi vil også utnytte EDWOR, som er et doktorgradsprogram innanfor Enterprise Development and Work Organization Research. 7. Læring og suksessfaktorar 7.1 Kritiske suksessfaktorar Eit involvert og kommitert næringsliv Engasjement frå kompetanseinstitusjonane Tilgang til forskingsmidlar Høg kvalitet og relevans på FoU-aktivitetane Tilgang til såkornmidlar Politisk konsensus om - og stabilitet i prosjektet sin økonomi Rett kompetanse og eigenskapar hos sekretariatet Nasjonalt og internasjonalt nettverk 7.2 Opplegg for læring og formidling Programmet er primært eit samhandlings- og kompetanseutviklingsprosjekt. Dei ulike faglige fora som blir etablerte vil arrangera seminar, kurs, konferansar og opne møte. Foramedlemer vil også delta på nasjonale og internasjonale konferansar og seminar. Dette vil så bli formidla i aktuelle forum. Resultata frå prosjektet vil bli formidla på følgjande måtar: Kontinuerlig via prosjektet sine heimeside. Til aktørane via innlegg i media. Til publikum via opne temakonferansar. Dei ulike prosjekta vil bli publiserte via prosjekta sine nettsider, via forskingsartiklar og via sidene til Forskingsrådet. Søknad VRI-Hordaland Side 14 av 15

Til Forskingsrådet, Innovasjon Norge, SIVA og Hordaland fylkeskommune via årsrapport og sluttrapporter med vedlegg. 7.3 Læring og styrking av FoU-kompetanse undervegs Det viktigaste verktøyet for læring er samhandling. Det er derfor ein bevisst strategi at fleire aktørar skal samarbeida så ofte som mogeleg. Våre viktigaste samhandlingsarenaer for FoU er: Forskingsprosjekta. Her er det lagt vinn på at det skal vera team av forskarar og helst fleire institusjonar. Ei av våre prioriteringar går på breitt FoU-samarbeid. FoU-forum. Dette er eit felles forum for alle i regionen som har interesse for innovasjons- og/eller organisasjonsforsking. Drette forumet er alt etablert som del av søknadsskrivingsprosessen. Samarbeid om verkemiddel. Program koordinator vil ha eit særleg ansvar for at hovudverkemiddel skal samarbeida. Dette vil auka kompetanseoverføring mellom aktørane. 7.4 Formidling VRI-satsinga i Hordaland vil bruka dei naturlege møteplassane i Hordaland for informasjonsspreiing. Dette gjeld i første omgang Bergen næringsråd sine fora, ekspertsenter NCE Subsea og pågåande ARENA-prosjekt. Det er her tette band mellom dei ulike aktørane og desse relasjonane vil bli utvikla vidare gjennom VRI-satsinga. VRI-Hordaland skal ha si eigen internettside. Denne vil bli lokalisert under, eller i, www.nyskapingsparken.no. Her vil det bli lagt ut relevante nyhende frå dei ulike fora innanfor VRI-satsinga. Nettsida skal vera open for alle interesserte. På nettsida vil det også bli ein disk for kontakt mellom FoU og bedrifter. Vi vil ta i bruk eksisterande verktøy for å realisere denne portalen. VRI-sekretariatet har driftsansvaret. På sikt vil denne portalen kunne utvidast til også å gjelde virkemiddelapparatet generelt. Hovudverkemiddel har eigne prosjektleiarar og dei vil i tillegg til VRI-satsinga si internettside også publisere på eigne heimesider. Desse prosjektleiarane vil, i tett samarbeid med koordinator, spreia informasjon om heile VRI-satsinga uavhengig av kva verkemiddel dei representerer. Det er eit mål at forskingsprogramma publiserer i anerkjente tidsskrift og på faglege konferansar. Minst eit av forskingsprosjekta skal publiserast internasjonal. Satsinga skal også ha eit ope forhold til den lokale presse og lokale TV-stasjonar. Kvart år skal VRI-Hordaland vitja minst fire regionale næringsselskap. Søknad VRI-Hordaland Side 15 av 15

VRI-Hordaland, Vedlegg 1. Regional strategi...1 1.1 Innsatsområde...1 1.1.1 Energi...1 1.1.2 Marine næringar...1 1.1.3 Maritime næringar...1 1.1.4 Reiseliv...1 1.1.5 Næringsretta kompetanse...2 1.1.6 Entreprenørskap...2 1.1.7 Innovasjon og internasjonalisering...2 1.2 Planar...2 1.2.1 Handlingsplan 2007 2009...2 1.2.2 Detaljplan første driftsår...3 1.2.3 Budsjett...4 2. Bakgrunn...5 2.1 Gjennomførte utviklingsprosessar i regionen...5 2.2 Evaluering av VRI-relaterte aktivitetar i regionen...7 3. Aktørar...7 3.1. Oversikt over fora og samarbeidsrelasjonar...7 3.2 FoU aktørar...8 3.2.1 Forsking og utdanning i Hordaland...8 3.3.2 FoU-aktørar i VRI-prosessen...9 3.3 Bedriftsaktørar...9 3.3.1 Energisektoren...9 3.3.2 Marine næringar... 10 3.3.3 Maritime næringar... 11 3.3.4 Reiseliv... 12 4. FoU omtale... 13 4.1 Kort oversikt over forskingsprosjekta... 13 0

1. Regional strategi 1.1 Innsatsområde 1.1.1 Energi Energisektoren har tre satsingsfelt; eitt i høve til utfordringar i olje- og gassindustrien, eitt i høve til auka bruk av gass og dessutan betre utnytting av vasskraft. Ei hovudutfordring er også å arbeide for auka innovasjon og internasjonalisering gjennom meir samspel og nettverk mellom bedrifter i verdikjeda, mellom FoU og bedriftene og gjennom særlege kompetansetiltak. Arbeide for at hordalandsindustrien får oppdrag på norsk sokkel både i samband med utvinning, ilandføring og foredling av olje og gass, gjennom å ta del i nye utbyggingsprosjekt og i vidareutvikling av eksisterande felt. Hordaland har store unytta skogsressursar som utgjer store energiverdiar som bioenergi. Innanfor energi vert det ikkje sett inn spesifikke VRI tiltak i første driftsår. Men vi vil utnytta tiltak på tvers i perioden, der både Dialog og bred medverknad (VM8), Personmobilitet (VM7) og Kompetansemekling (VM8) inngår. 1.1.2 Marine næringar Hordaland er Noregs viktigaste oppdrettsfylke og har Europas største konsentrasjon av marinrelatert forsking. Fiskeri- og havbruksnæringa utgjer ein viktig del av sysselsettingsog verdiskapingsgrunnlaget langs kysten. Utviklinga i dei internasjonale rammevilkåra og det høge kostnadsnivået i Noreg gjer at vi må sikre vidare vekst og utvikling basert på eigne ressurs- og kompetansefortrinn. Innovasjon og marknadstilpassa produksjon er sentrale verktøy for styrka konkurransekraft og auka lønsemd. I VRI programmet vil vi leggja inn følgjande tiltak i første driftsår: Fase 1: Dialogkonferanse (VM1), Forsight (VM2), FoU kartlegging (VM3) og Benchmarking (VM4). Fase 2: Kompetansemekling (VM7) og Personmobilitet (VM8) Fase 3: Regional læringsarena (VM11). 1.1.3 Maritime næringar Hordaland har ei komplett maritim klynge som på mange område er verdsleiande. Klynga etyr svært mykje for sysselsetting og verdiskaping i fylket og er inne i ein høgkonjunktur med kraftig vekst og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dei maritime næringane, både rederia og leverandørindustrien, konkurrerar i ein global marknad. For å oppretthalde internasjonal konkurransekraft, særleg overfor lågkostland, er det viktig å vidareutvikle innovasjonsevna og nyskapingstakten. Samarbeid, klyngetenking og tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktige stikkord. Innanfor maritime næringar vert det ikkje sett inn spesifikke VRI tiltak i 2007. Men vi vil utnytta tiltak på tvers i perioden, der både personmobilitet (VM7) og kompetansemekling (VM8) inngår. 1.1.4 Reiseliv Hordaland er kanskje det fremste og mest komplette reiselivsfylket i landet og har synlege konkurransefortrinn relatert til hav, fjord, fjell, kulturlandskap og det levande urbane. Kontrastane mellom årstidene styrkjer Hordaland som reisemål i mange, ulike marknadssegment. Det er ei utfordring å synleggjere den sterke forskings-, utdannings- og kunnskapsbasisen Hordaland har for kultur- og naturbasert reiseliv. Det ligg også ei stor utfordring i å vidareutvikle og skape nye reiselivsprodukt som sikrar attraksjonsverdien for den norske marknaden og tek ut vekstpotensiale i ein aukande, internasjonal marknad. Mange søkjer det unike og ekte. Lokal mat har vorte eit viktig produkt i reiselivet. Geoturisme skal vere det berande prinsipp i vidareutvikling av næringa. I VRI programmet vil vi leggja inn følgjande tiltak i første driftsår: Fase 1: Forsight (VM2), FoU kartlegging (VM3) og Benchmarking (VM4) Fase 2: Kompetansemekling (VM7) og Personmobilitet (VM8) Fase 3: Regional læringsarena (VM11) Fase 4: FoU mobilisering (VM15) og Internasjonalt samarbeid (VM14). Søknad VRI-Hordaland Side 1 av 15

Dessutan vil vi få i gang to forprosjekt (VM9). 1.1.5 Næringsretta kompetanse Kompetanse er ein viktig føresetnad for verdiskaping og innovasjon. Hordaland har mange og tunge utdannings- og forskingsmiljø. Utfordringa er å ta kunnskapen i bruk - og gjere den relevant og nyttig for næringslivet. Næringslivet må sjølv aktivt etterspørje kunnskap og kompetanse, og offentleg sektor må også aktivt utvikle sin kompetanse om næringslivet, slik at ein på ein god måte kan gi relevante tenester og service. Arbeidsmarknadstiltaka i fylket skal støtte opp under næringslivet sitt behov for kompetanse og arbeidskraft. Det nye Senter for Yrkesrettleiing i Hordaland skal styrke tilbodet om utdannings- og yrkesrettleiing i fylket. Vi vil sette i gang et eige forum for næringsretta kompetanse og entreprenørskap (VM11) i løpet av det første driftsåret. Dessutan vert det sett inn ekstra tiltak innafor Dialog og bred medverknad (VM5). 1.1.6 Entreprenørskap Entreprenørskap er avgjerande for å skape nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Derfor må det satsast på tiltak som kan fremje entreprenørskapskultur og entreprenørkunnskap. Etablerarar må sikrast kyndig rettleiing og hjelp i alle fasar og uavhengig av kor i fylket ein bur. Det er viktig at mangfaldet av tiltak for entreprenørskap som blir sett i verk i Bergen også blir gjort tilgjengeleg for heile fylket. Innovasjon Norge skal vere det sentrale og operative organet for entreprenørskapssatsing på vegne av, og etter bestillingar frå, partnarskapen. Tiltak, sjå fora under 3.2.5. 1.1.7 Innovasjon og internasjonalisering Hordaland har sterke FoU- og næringsmiljø. Desse representerer eit stort potensial for auka etablering av nye, kunnskapsbaserte bedrifter både nasjonalt og internasjonalt. Samstundes må også eksisterande bedrifter ha fokus på produktutvikling, innovasjon og utvikling av konkurransedyktig miljøvennleg teknologi, og i aukande grad trekkje vekslar på FoU- og kompetansemiljøa i fylket. Innovasjon føreset suksess i marknaden, ein marknad som i aukande grad er internasjonal. Skal visjonen realiserast og nyskaping bli verdiskaping, må det også leggjast til rette for at verksemdene kan lukkast internasjonalt. Vi vil sette i gang et eige forum for innovasjon og internasjonalisering (VM11) i løpet av det første driftsåret. 1.2 Planar 1.2.1 Handlingsplan 2007 2009 Søknad VRI-Hordaland Side 2 av 15