JUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett

JUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett Sofie A. E. Høgestøl (ph.d.) Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no

ANDRE ÅRET PÅ JUSSEN ER ET LITE RETTSKILDEHELVETE 05.02.2019 2

[T]he most difficult thing about international law is finding it. Geffrey R. Watson (2000) The Oslo Accords, OUP, s. 308 05.02.2019 3

http://legal.un.org/avl/ls/greenwood_il.html 05.02.2019 4

Kjøreplan Del 1: folkerettens kilder Del 2: traktater Del 3: tolkningsregler Del 4: sedvanerett Del 5: forholdet mellom sedvanerett og traktatsrett Del 6: de øvrige rettskildene 05.02.2019 5

DEL 1: FOLKERETTENS KILDER 05.02.2019 6

Folkeretten skapes på en desentralisert (til dels svært sprikende) måte. 05.02.2019 7

05.02.2019 8

Judge Greenwood: «International law is made by what states do» 05.02.2019 9

05.02.2019 10

Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; (konvensjoner) b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; (sedvanerett) c. the general principles of law recognized by civilized nations; (alminnelige rettsprinsipper) d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. (Rettspraksis og teori) alminnelig utrykk for rettskildene i folkeretten (Ruud & Ulfstein, s. 71) 05.02.2019 11

Formelle og materielle kilder Formelle kilder = «grunnlaget for at en regel er rettslig bindende» Materielle kilder = «er de elementene vi går til for å bestemme at det foreligger en regel og innholdet i denne reglen» (Ruud & Ulfstein, s. 71) 05.02.2019 12

Folkerettens kilder Formelle kilder Materielle kilder Traktater Rettspraksis Sedvanerett Teori Alminnelige rettsprinsipper Men, interaksjon og samspill mellom kildene er viktig 05.02.2019 13

Er der et hierarki mellom kildene? Nei, rent formelt er rettskildebildet i folkeretten et horisontalt system (Ruud & Ulfstein, s. 72). Men, i praksis pleier man imidlertid å ta utgangspunkt i traktatsrett og sedvanerett når man skal finne frem til en rettsregel. Man ser så til alminnelige rettsprinsipper dersom sedvanerett og konvensjonen ikke gir en løsning på rettsspørsmålet. 05.02.2019 14

DEL 2: TRAKTATER 05.02.2019 15

Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 05.02.2019 16

Foto/Lovdata 05.02.2019 17

05.02.2019 18

Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF) 1987 Foto/NRK 05.02.2019 19

Traktater Traktater = «folkerettslig bindende avtaler inngått mellom folkerettsubjekter som har rettslig kompetanse til dette, først og fremst stater og internasjonale organisasjoner.» (Ruud & Ulfstein, s. 73) Traktater «skape[r] nye rettigheter og plikter, og traktatretten er derfor en del av den dynamiske folkeretten» (Ruud & Ulfstein, s. 76). Men til forskjell fra sedvanerett, binder traktatsretten kun partene. Viktig å skiller mellom rettslig bindende avtaler (i.e. traktater/konvensjoner) og politiske avtaler (i.e. erklæringer). 05.02.2019 20

http://www.un.org/en/universaldeclaration-human-rights/ 05.02.2019 21

UN Treaty Collection 05.02.2019 22

Rettsettende v. kontraktsavtaler Kontraktstraktater: tar «sikte på å etablere konkrete rettigheter og plikter mellom partene» Rettsettende traktater: «inneholder generelle rettsregler, og hvor en ønsker universell oppslutning blant verdens stater.» (Ruud & Ulfstein, s. 74). 05.02.2019 23

Kontraktstraktater: INF-avtalen https://www.state.gov/t/avc/trty/102360.htm#text 05.02.2019 24

Rettsettende traktat 05.02.2019 25

Traktater som oppretter internasjonale institusjoner 05.02.2019 26

Wien-konvensjonen om traktatretten (1969) ( Traktatrettskonvensjonen ) 05.02.2019 27

Wien-konvensjonen Dette er den sentrale folkerettskilden som omfatter inngåelse og opphør av traktater, samt fastsetter tolkningsreglene for traktater. Konvensjonen gir også utrykk for folkerettslig sedvanerett knyttet til traktater (se Donau saken fra 1997 i ICJ), dermed er Norge også bundet av disse reglene på tross av at vi ikke har tilsluttes oss denne konvensjonen. 05.02.2019 28

INNGÅELSE AV TRAKTATER 05.02.2019 29

Personen(e) som signerer må ha fullmakt 05.02.2019 30

Traktatsteksten adopteres via samtykke 05.02.2019 31

05.02.2019 32

05.02.2019 33

https://www.un.org/press/en/1998/19980720.l2889.html 05.02.2019 34

Traktater bindende gjennom samtykke/ ratifikasjon 05.02.2019 35

Roma-vedtektene 05.02.2019 36

Norsk kontekst Foto/Lovdata 05.02.2019 37

I perioden mellom signatur og ratifikasjon/ikrafttredelse 05.02.2019 38

https://www.hrw.org/news/2002/05/06/united-statesunsigning-treaty-war-crimes-court https://www.theguardian.com/world/2014/aug/0 1/obama-cia-torture-some-folks-brennan-spying 05.02.2019 39

Ikrafttredelse 05.02.2019 40

Foto/Lovdata 05.02.2019 41

Reservasjoner Dette er et kontroversielt tema, hvor man har gått fra et absolutt system til et relativt system som følge av Forbeholds-saken ved ICJ (1951): «State which has made and maintained a reservation which has been objected to by one or more of the parties to the Convention. can be regarded as being a party... if the reservation is compatible with the object and purpose of the Convention» Dette har siden blitt kodifisert i artikler 19-23 av Wien konvensjonen 05.02.2019 42

Roma-vedtektene har ikke adgang til reservasjoner Noen eksempler 05.02.2019 43

Reservasjoner som utfordrer traktatens formål 05.02.2019 44

https://www.nytimes.com/2018/06/22/world/middleea st/saudi-women-guardianship.html 05.02.2019 45

Konsekvensene av ugyldige reservasjoner Utgangspunktet har vært at en ugyldig reservasjon vil medføre at traktaten ikke er gyldig vis-a-vis den staten (men se også ILC Guide to Practice on Reservations to Treaties fra 2011). Men, med tanke på de internasjonale menneskerettstraktanene har man i Belilos-saken (EMD) og FNs menneskerettighetskomite (Gen. Com. 24) argumentert for at man kan se bort fra reservasjoner som strider med traktatens formål, da menneskerettighetstraktatene handler om forhold mellom stat og individ ikke forpliktelser mellom stater. 05.02.2019 46

Ugyldige traktater Inkompetanse (i.e. brudd på art. 7/8 Wienkonvensjonen) Tilblivelsesmangler (i.e. villfarelse/ svik/ tvang art. 48, 49, 51 og 52 Wien-konvensjonen) Innholdsmangler (i.e. strider med jus cogens regel som forbud mot tortur). 05.02.2019 47

Endring og opphør av traktater De fleste traktater vil ha regler rundt hvordan den kan endres, og slike endringer krever som oftest samtykke (i.e. art. 121 Romavedtektene). Traktater kan også opphøre, for eksempel fordi at dens formål er blitt oppfylt eller at man har laget en ny traktat (art. 59 Wienkonvensjonen) Eller ved at man sier dem opp (art. 56 Wienkonvensjonen. Eller at man mistenker at der foreligger mislighold fra en motpart («material breach») etter art. 60 Wien konvensjonen. 05.02.2019 48

Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF) 1987 Foto/NRK 05.02.2019 49

DEL 3: TOLKNINGSREGLER 05.02.2019 50

«[T]ypical tool of diplomatic negotations: constructive or creative ambiguity» (Gardonie, et al. s. 49 2013) 05.02.2019 51

Roma-vedtektene 05.02.2019 52

ICCPR 05.02.2019 53

«Formålet med tolkning av traktater er å bestemme partenes gjensidige rettigheter og plikter slik de fremgår av traktaten.» (Ruud & Ulfstein, s. 93). Utgangspunktet i art. 31(1) er at traktater skal tolkes i «god tro». 3 Fortolkningsmetoder: Objektive Subjektive Teleologiske 05.02.2019 54

1. Objektive «Den objektive tolkningsteorien går ut på at traktatens ordlyd er avgjørende» (Ruud & Ulfstein, s. 93). ICJ: «Interpretation must be based above all upon the text of the treaty» (Legality of use of force 2004, para. 100) 05.02.2019 55

Roma-vedtektene 05.02.2019 56

2. Subjektiv «Den subjektive tolkningsteori sier imidlertid at det er partenes vilje som må finnes, også dersom dette går på bekostning av ordlyden.» (Ruud & Ulfstein, s. 93). Varieties of Approach to Treaty Interpretation: With Special Reference to the Draft Convention on the Law of Treaties before the Vienna Diplomatic Conference Author(s): Francis G. Jacobs (1969): s. 319 05.02.2019 57

Subjektiv tolkning del 2 Dette er således en supplerende tolkningsregel hvor man bruker traktatens forarbeider og forhistorie til å forstå partenes intensjon. 05.02.2019 58

3. Teleologisk «[D]en teleologiske tolkningsteorien [innebærer] at traktatens formål først må bestemmes, og at en tolkning overensstemmede med dette formålet skal velges.» (Ruud & Ulfstein, s. 93). 05.02.2019 59

Varieties of Approach to Treaty Interpretation: With Special Reference to the Draft Convention on the Law of Treaties before the Vienna Diplomatic Conference Author(s): Francis G. Jacobs (1969): s. 319 05.02.2019 60

05.02.2019 61

Eksempel på teleologisk tolkning: Art. 11(1) ØSK «Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til a ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret.» Gir art. 11(1) også et rett til vann? 05.02.2019 62

ØSK Kommitteen: General Comment No. 15 The right to water Her ser komitéen med andre ord på (i) ordlyd, (ii) formålet til artikkel 11 og (iii) kontekst 05.02.2019 63

DEL 4: SEDVANERETT 05.02.2019 64

Greenwood: «International law is made by what states do» 05.02.2019 65

https://www.icrc.org/en/war-and-law/treaties-customary-law/customary-law 05.02.2019 66

Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; Objektiv side b. international custom, as evidence of a (i) general practice (ii) accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; Subjektiv side d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 05.02.2019 67

Objektiv side = statspraksis (uttrykk for statens rettsoppfatning) «Ved bedømmelsen av sedvanerettens objektive side er all uttrykk for statens rettsoppfatning relevante. Det kan gjelde statens lovgivning og håndhevelse, avgjørelser av nasjonale domstoler eller forvaltningsorganer, uttalelser fra representanter fra offentlige myndigheter, protester mot andre staters handlinger, konvensjoner, stemmegivning i internasjonale organisasjoner etc.. Statspraksisen vokser gjerne fram gradvis. Stater kan bli gjensidig bundet gjennom sin atferd, enten gjennom passivitet eller aktive handlinger» (Ruud & Ulfstein, s. 77) (se også Tempelsaken ved ICJ fra 1962). 05.02.2019 68

05.02.2019 69

3 elementer som er viktig med tanke på statspraksis 1. Generality: «Widespread acceptance» (Fisheries Jurisdiction Case 1974, para. 58) «Settled practice» (North Sea Continental Shelf 1969, para. 77) Men trenger ikke praksis fra alle stater, det er nok at representative stater eller stater med interesse har «widespread acceptance». 2. Duration: Tradisjon for at statspraksis må strekke seg over en viss tidsperiode for at en regel kan regnes som sedvanerett («sufficient duration»). Men i North Sea Continental Shelf presiserer ICJ: Passage of only a short period of time is not necessarily, or of itself, a bar to the formation of a new rule of customary international law.. [if state practice has ]I been both extensive and virtually uniform (para. 74). 3. Consistency/Uniform: - «constant and uniform usage practice by the States in question» (Asylum case 1950, p. 14). - Det vil si «sedvanerettsregel krever en noenlunde ensartet praksis» (Ruud & Ulfstein, s. 78) - Men bare «virtually uniform» (North Sea Continental Shelf, para. 74) 05.02.2019 70

Subjektiv side = opinion juris «Etter art, 38(1)(b) i Statuttene for ICJ kreves det også at statspraksis må skje på grunnlag av en overbevisning om at den er i samsvar med gjeldende rett, for at den skal anses som sedvanerett (opinion juris).» (Ruud & Ulfstein, s. 78) Men her (er det selvfølgelig) også mye som er omdiskutert. 05.02.2019 71

Man må således skille mellom når stater er høflige/hyggelige og når de mener at de er rettslig forpliktet til å handle 05.02.2019 72

Rettsoverbevisning Domstolen stiller således et «krav om at praksisen må ha grunnlag i en rettsoverbevisning» (Ruud & Ulfstein, s. 79) 05.02.2019 73

05.02.2019 74

Skjønn «Ved at statspraksis stadig er i utvikling, får sedvaneretten en dynamisk funksjon i folkerettssamfunnet. Vi har også sett at kravene til tid og omfanget av statspraksis ikke er særlig presise. Dette innebærer at vurderingen i betydelig grad blir preget av skjønn.» (Ruud & Ulfstein, s. 81) 05.02.2019 75

Variasjoner Regional/ lokal sedvanerett: her kreves det oppslutning i den aktuelle verdensdelen, se for eksempel Asylsaken ved ICJ (1950). Jus cogens: «forutsetter eksistensen av overordnede, uskrevne folkerettslige normer som ikke skal kunne fravikes ved traktat» (Ruud & Ulfstein, s. 44) (i.e. prohibition of torture/genocide) Erga omnes-regler: «kan påberopes av alle stater dersom de brytes, uavhengig av om disse statene har lidd noen skader ved bruddet» (Ruud & Ulfstein, s. 73) 05.02.2019 76

Erga omnes 05.02.2019 77

https://www.hrw.org/news/2002/05/06/united-statesunsigning-treaty-war-crimes-court https://www.theguardian.com/world/2014/aug/0 1/obama-cia-torture-some-folks-brennan-spying 05.02.2019 78

DEL 5: FORHOLDET MELLOM TRAKTATSRETT OG SEDVANERETT 05.02.2019 79

Rettsettende traktater som kodifiserer En del rettsettende traktater kodifiserer eksisterende sedvanerett og da er både parter og ikke-parter av konvensjonen bundet av disse reglene. http://legal.un.org/avl/ha/vclt/vclt.html 05.02.2019 80

På den andre siden kan traktater også utkrystallisere en sedvanerettsregel som er under utvikling og traktater kan således danne grunnlaget for en ny sedvanerettsregel. Utkrystallisering av sedvanerett Men, da må det være snakk om en bestemmelse med «norm-creating character» North Sea Continental Shelf, 1969, paras. 71-21 05.02.2019 81

DEL 6: DE ØVRIGE RETTSKILDENE 05.02.2019 82

Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 05.02.2019 83

Folkerettens kilder Formelle kilder Materielle kilder Traktater Rettspraksis Sedvanerett Teori Alminnelige rettsprinsipper Men, interaksjon og samspill mellom kildene er viktig 05.02.2019 84

Alminnelige rettsprinsipper «Med alminnelige rettsprinsipper tenkes det på prinsipper som er utbredt i de ulike lands nasjonale rett [de] skiller seg fra naturrettslige prinsipper ved at de ma være recognized av statene.» «Prinsippet må være alminnelig utbredt, men det kan ikke kreves at alle stater anvender prinsippet. Videre må prinsippet være egnet til overføring fra nasjonal rett til folkeretten» (Ruud & Ulfstein, s. 82) Dette er prinsipper som binder alle stater. Brukes når hverken traktat eller sedvanerett gir en løsning på et rettsspørsmål. Men, sjeldent vært brukt som selvstendig rettskilde av ICJ i praksis. 05.02.2019 85

Eksempel Artikkel 26 av VCLT: Every treaty in force is binding upon the parties to it and must be preformed by them in good faith. (pacta sunt sevanda). Nullum crimen sine lege - "no crime without law" (Tadic case, ICTY, 1999) 05.02.2019 86

Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 05.02.2019 87

Subsidiære (og materielle) rettskilder: Rettspraksis + Rettslig teori Rettspraksis: tidligere domstolsavgjørelser. Ref art. 59 ICJ statuttene er rettsavgjørelser kun blindede mellom partene til saken. Rettsavgjørelser fra ICJ og andre internasjonale domstoler er således ikke bindende prejudikater. Men, de har i praksis blitt en viktig kilde og vi ser at internasjonale domstoler både ser til sin egen og til andres rettspraksis. Rettslig teori: ICJ vil nok ikke føle seg bundet av juridisk litteratur, men det kan i praksis ha en del gjennomslagskraft. 05.02.2019 88

Internationally Wrongful Memes 05.02.2019 89

https://www.jus.uio.no/ior/forskning/arrangementer/disputaser/2018/helmersen-sondre-torp.html 05.02.2019 90