KLP Kommunekreditt årsrapport 2011 AS

KLP Kommunekreditt årsrapport 2011 AS KLP Kommunekreditt årsrapport 2011 AS

Innhold Styrets beretning 3 Resultatregnskap 8 Balanse 9 Egenkapitaloppstilling 10 Kontantstrømoppstilling 11 Noter til regnskapet 12-30 Revisjonsberetning 31-32 Erklæringer 33-34 Dette er KLP 35-38

Styrets beretning for 2011 KLP Kommunekreditt AS økte utlånsbalansen fra 10,9 til 23,5 milliarder kroner i 2011. Veksten ble i hovedsak finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) tilsvarende 15,8 milliarder kroner. Obligasjonene fikk rating AAA. KLP Kommunekreditt AS ble etablert i 2009 og er et heleid datterselskap av KLP Banken AS. Virksomheten er bankkonsernets kredittforetak for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, med offentlige lån som porteføljepant. KLP Banken AS er en forretningsbank eiet av KLP gjennom KLP Bankholding AS. KLP Banken AS eier også alle aksjene i datterselskapet KLP Kreditt AS (tidligere Kommunekreditt Norge AS). KLP KLP Bankholding AS KLP Banken AS KLP Kreditt AS KLP Kommunekreditt AS Den samlede virksomheten i KLP Banken AS med datterselskaper er inndelt i forretningsområdene personmarked og offentlige lån. Virksomheten er landsdekkende og selskapenes hovedkontor ligger i Trondheim. Økonomisk utvikling Resultat før skatt: -50,0 millioner kroner (-6,4 millioner) Netto renteinntekter: 3,0 millioner kroner (4,9 millioner) Nye utlån: 12,8 milliarder kroner (8,6 milliarder) Utlånsbalanse: 23,5 milliarder kroner (10,9 milliarder) KLP er gitt tillatelse til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av KLP Kommunekreditt AS. Tillatelsen er begrenset oppad Risikopolicy til at KLP maksimalt kan eie 15 prosent av totalt utestående obligasjoner og maksimalt 25 prosent av hver utstedelse, samt at eksponeringen ikke kan utgjøre mer enn fem prosent av henholdsvis KLPs selskapsportefølje og kollektivportefølje. Den samlede virksomheten i KLP Likviditetspolicy Banken AS med datterselskaper Kredittpolicy er Markedsrisikopolicy Policy for inndelt i forretningsområdene personmarked og offentlige lån. operasjonell Virksomheten er landsdekkende og selskapenes hovedkontorer ligger i Trondheim. risiko Representantskapet Resultatregnskap Ekstern revisjon Resultatet ble -50,0 millioner kroner før skatt og -36,0 millioner kroner etter skatt. Det ga en avkastning på egenkapitalen på 9,6 Valgkomite Kontrollkomite prosent før skatt. Styret Resultatet i 2011 er som året før påvirket av at selskapet er i en oppbyggingsfase. Det har medført store kostnader til etablering av innlånsprogrammet samt ekstern rådgivning og tilrettelegging i den forbindelse. Kostnader relatert til ekstern bistand er bokført med 22,8 millioner i 2011. Av dette er om lag halvparten engangskostnader. I 2010 ble resultatet -6,4 millioner kroner før skatt Adm. dir. og -4,6 millioner kroner etter skatt. KLP Kommunekreditt AS har som den eneste finansinstitusjon i Norge siden 2009 utstedt obligasjoner med sikkerhet i utlån til kommuner. Disse har i mindre grad enn ventet Risikokontroll oppnådd priser Rådgivende som reflekterer den ekstra sikkerheten som kommuner representerer i forhold til obligasjoner med fortrinnsrett i boliglån. Etter hvert kredittkomite som finanskrisen har utviklet, seg har alle låntakere i finansmarkedene 3

blitt stilt overfor høyere lånekostnader relativt sett. Dette har i mindre grad vært tilfelle for kommuner. KLP Kommunekreditt AS har dermed fått økte innlånskostnader uten at det har vært mulig å justere utlånsrentene i markedet tilsvarende. Resultatet i 2011 er også påvirket av urealiserte tap på likviditetsplasseringer. Se nærmere omtale under avsnittet Likviditet nedenfor. Renteinntekter Netto renteinntekter ble 3,0 millioner kroner i 2011, mot 4,9 millioner kroner i 2010. Utlån Utlånsvirksomheten i selskapet ble påbegynt i desember 2009. Gjennom 2010 og 2011 har KLP Kommunekreditt AS refinansiert lån i KLP Kreditt AS og KLP i tillegg til å yte nye lån. Samlede utlån utgjorde 23,5 milliarder kroner ved utgangen av 2011, som gir en netto utlånsvekst i året på 12,8 milliarder kroner. Netto utlånsvekst i 2010 var 8,0 milliarder kroner. Det er i løpet av 2011 refinansiert lån fra andre selskaper i KLP-konsernet for 9,3 milliarder kroner. I tillegg er det utbetalt nye lån for 3,5 milliarder kroner. En vesentlig andel av nye låneutbetalinger var til fastrentebetingelser. Andelen lån til fast rente er økt fra null til 22,3 prosent i løpet av året. Utlånsporteføljen består av lån til norske kommuner og fylkeskommuner direkte, eller til offentlig virksomhet med garanti fra kommuner eller fylkeskommuner. Risikoen i utlånsporteføljen vurderes som meget lav. Kredittrisikoen forbundet med lån til kommuner og fylkeskommuner er i Norge begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette slås fast i kommuneloven av 1992, som gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Ved betalingsutsettelse er også långiver i medhold av samme lov sikret mot tap av påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. Verken KLP Kommunekreditt AS eller andre långivere har tidligere hatt kredittap på utlån til norske kommuner eller fylkeskommuner. Selskapet har ingen misligholdte lån ved utgangen av 2011. Likviditet Som det fremgår av kontantstrømoppstillingen i årsregnskapet, er likviditetssituasjonen god. Beholdningen av likvide midler er økt ettersom selskapet har skaffet finansiering som overstiger nye utlån. Som følge av at innlånsopptak skjer på tidspunkter vilkårene anses som gunstige oppstår behov for å plassere ledig likviditet. Denne likviditeten benyttes til utbetaling av nye lån og bidrar til inntjeningen. Ved utløpet av 2011 var utestående likviditetsplasseringer 1,5 milliarder kroner. På samme tid i fjor var utestående 252 millioner kroner. Plasseringer i verdipapirer er ved årets slutt bokført til markedsverdi. For 2011 gir det et urealisert tap på 8,6 millioner kroner. De aktuelle investeringer med urealiserte tap er i all hovedsak utstedt av norske banker og anskaffet for å beholde til forfall. Det er ikke grunnlag for å forvente at tap realiseres. Se note 5. Innlån KLP Kommunekreditt AS har etablert et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I 2011 ble det emittert obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) tilsvarende 14,7 milliarder kroner i det norske markedet (9,2 milliarder i 2010) samt en utstedelse i det svenske markedet tilsvarende 1,1 milliarder norske kroner. Obligasjonene utstedes med sikkerhet i utlån til kommuner, fylkeskommuner eller selskaper som utfører offentlige oppgaver. Lån til selskaper skal være garantert av kommuner, fylkeskommuner, stat eller bank innenfor kommunelovens 50. Garantier skal være av selvskyldnertype som dekker både avdrag og renter. Selskapet har oppnådd beste rating på OMF-utstedelsene og internasjonal anerkjennelse for sitt låneprogram. Markedsforholdene har, med unntak av utstedelsen i Sverige, i liten grad gitt selskapet muligheten til å benytte internasjonale låneopptak til økt konkurransekraft i utlånsmarkedet. Sikkerhetsmassen OMF-eierne har sikkerhet i skal som minimum utgjøre 116 % av utestående OMF-utstedelser. Denne overpantsettelsen er finansiert med egenkapital og lån fra KLP Banken AS. Balanse og soliditet Forvaltningskapitalen var 26,6 milliarder kroner ved utgangen av 2011, mot 11,2 milliarder kroner ved utløpet av 2010. Av dette utgjør utlån til offentlige låntagere 23,8 milliarder kroner. Selskapets ansvarlige kapital basert på styrets forslag til disponering av resultatet utgjorde 655,8 millioner kroner ved utgangen av 2011. Kjernekapitalen er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 11,6 prosent. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 368,6 millioner kroner og 16,4 prosent. Myndighetenes minstekrav er 8 prosent. Risikovektet balanse var 5,3 milliarder kroner. Soliditeten vurderes som god. 4

Anvendelse av årsresultat Styret foreslår at det ikke utdeles utbytte for 2011, samt at det negative årsresultatet på -36,0 millioner kroner føres mot overkursfondet. Selskapet har ikke fri egenkapital etter forslaget til årsoppgjørsdisposisjoner. Om regnskapet Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. KLP Kommunekreditt AS avlegger regnskap i henhold til internasjonale regnskapsstandarder IFRS/IAS. Se note 2 i årsregnskapet for nærmere informasjon. For å sikre god kvalitet i regnskapsrapporteringen, utarbeides det detaljerte planer for hver regnskapsavleggelse hvor ansvars- og arbeidsdeling tydelig framkommer. Vurderinger som foretas av foretakets eiendeler og gjeld dokumenteres skriftlig. Det foretas detaljerte kontroller med avstemming av hovedbokskonti, samt mer overordnede kontroller. Rating Ratingbyråenes vurdering av KLP Kommunekreditt AS og KLP-konsernet er viktig for selskapets innlånsvilkår. Selskapet har engasjert Fitch Ratings og Moody s for å gi en kredittrating av selskapets obligasjoner. Utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett i 2011 ble gitt rating AAA. Selskapet KLP Kommunekreditt AS har rating A- fra Fitch Ratings. Risikostyring KLP Kommunekreditt AS er eksponert mot ulike typer risiko. Selskapet har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av policyer, rammer, rutiner og instrukser. Det er fastsatt risikopolicyer som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditetsrisiko, kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko) samt en overordnet risikopolicy som omfatter prinsipper, organisering, rammer m.v. for bankens samlede risiko. Risikopolicyene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, retningslinjer og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Den overordnede risikopolicyen omhandler blant annet roller i selskapets risikostyring, herunder krav til og retningslinjer for risikokontrollfunksjonen. Formålet med risikokontrollfunksjonen er blant annet å kontrollere at risikopolicyene og andre retningslinjer for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikoanalyse og kontroll, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret samt rapportere ved eventuelle brudd på policyer eller retningslinjer. Avdelingen har også andre oppgaver knyttet til selskapets risikostyring, herunder videreutvikling av metoder for risikomåling og stresstesting, risikoanalyser samt dokumentasjon av prosessen med vurdering av kapitalbehov (ICAAP). Funksjonen har en uavhengig rolle i forhold til enheter med fullmakter til å ta risiko. Det er lagt opp til å benytte stresstesting som metode for risikovurdering og som verktøy for kommunikasjon og meningsutveksling rundt risikoforhold. Med stresstesting forstås i denne sammenheng både følsomhetsanalyser og scenarioanalyser. Policyene inkluderer risikotoleranse for de enkelte risikoene og for den samlede risiko. Risikotoleransene er definert basert på ulike stresscenarioer. Det gjennomføres jevnlig ulike former for stresstesting for å måle at den faktiske eksponeringen ligger innenfor vedtatte toleransegrenser. Merkenavnet KLP Kommunekreditt KLP s utlånsvirksomhet mot offentlig sektor drives av KLP Banken-konsernet under merkenavnet «KLP Kommunekreditt». Samlede utlån for «KLP Kommunekreditt» utgjorde 43,4 milliarder kroner ved utgangen av 2011, en reduksjon på 3,3 milliarder (7 prosent) fra 2010. Utlånene finansieres via selskapene KLP Kreditt AS, KLP Kommunekreditt AS, og KLP. KLP Kommunekreditt AS utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av lån til kommunal sektor. En kostnadseffektiv finansiering skal bidra til at KLP Banken-konsernet kan tilby lån til gode betingelser. Samlet er «KLP Kommunekreditt» en betydelig langsiktig långiver til offentlig verdiskapning og velferd, og en ledende nasjonal aktør innen sitt virkeområde. Styrets arbeid Styret har avholdt åtte styremøter i 2011. For oversikt over styrets medlemmer og ledelse, se note 15 til årsregnskapet. Styret består av 4 medlemmer valgt av representantskapet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, slik at halvparten av medlemmene er på valg hvert år. Styrets leder og nestleder velges særskilt av representantskapet. 5

Eierstyring og selskapsledelse Selskapets vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, selskapsledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse. Det tilligger styret å fastsette retningslinjer for selskapets virksomhet, herunder rammer og fullmakter for selskapets innlån, utlån og finansplasseringer. Forpliktende avtaler kan signeres av administrerende direktør eller styrets leder alene, eller av to styremedlemmer i fellesskap. Administrerende direktør har den daglige ledelse av selskapet i samsvar med instruks fastsatt av styret. Arbeidsmiljø og organisasjon Det var tre ansatte i KLP Kommunekreditt AS ved utgangen av 2010. Disse hadde også ansettelsesforhold i flere selskaper i KLP Banken-konsernet. Det er inngått en forvaltningsavtale med KLP Banken AS som omfatter administrasjon, IT-drift, økonomi- og risikostyring, samt innlån og likviditetsstyring. KLP Kommunekreditt AS følger KLP-konsernets policy for likestilling og mangfold, der både mål, virkemidler og aktiviteter tar hensyn til de diskrimineringsgrunnlag lovverket beskriver. KLP Kommunekreditt AS følger også KLP-konsernets etiske retningslinjer, samt retningslinjene for varsling. Ytre miljø KLP-konsernet, inkludert KLP Kommunekreditt AS, tar sin miljøpåvirkning på alvor. Som kontorbedrift er det først og fremst energiforbruk, transport, avfall og innkjøp som kan påvirkes. KLP har ved sin samfunnsansvarsstrategi forpliktet seg til å ha gode rutiner for måling og reduksjon av selskapenes miljøpåvirkning. Fremtidsutsikter Styret vurderer det slik at fremtidsutsiktene for KLP Kommunekreditt AS vil avhenge av mulighetene til å oppnå tilstrekkelig gunstige innlånsvilkår i markedet. Finansmarkedene i 2011 har vært preget av den internasjonale krisen, som har gitt økte kostnader for de aller fleste låntakere. Det forventes at det relativt sett høye kostnadsnivået for selskapets innlån vil vedvare også i 2012, selv om dette er usikkert. Etterspørselen etter lån i kommunal sektor og til prosjekter med kommunale garantier og kommunalt eierskap forventes å være høy også i årene fremover, men styret vil understreke den betydelige usikkerheten som er knyttet til dette. Merkenavnet «KLP Kommunekreditt» har en god posisjon i markedet for offentlige utlån. Tilstedeværelsen i markedet bidrar til konkurranse og derved til at offentlig sektor også fremover får tilgang til langsiktig finansiering til så lave kostnader som mulig. KLP Kommunekreditt AS vil i 2012 i hovedsak etablere nye lån på egen balanse og i mindre grad enn i 2011 refinansiere lån fra andre selskaper i KLP-konsernet. Lønnsomheten, og dermed veksten i selskapets utlån, vil være begrenset av mulighetene til å oppnå tilstrekkelig gode innlåns betingelser. Gitt dagens markedsutsikter og erfaringene fra 2011 vurderer styret det fortsatt som svært krevende å utvikle virksomheten i selskapet videre når det gjelder lønnsomhet og vekst. 6

Styret i KLP Kommunekreditt, fra venstre: Mai-Lill Ibsen, Aage Schaanning og Toril Lahnstein. Sverre Thornes var ikke tilstede. 7

Resultatregnskap Note Beløp i tusen kroner 2011 2010 Renteinntekter og lignende inntekter 644 784 126 371 Rentekostnader og lignende kostnader -641 795-121 464 12 Netto Renteinntekter 2 989 4 907 Provisjonskost. og kost ved banktjenester -2 0 Netto gebyr- og provisjonskostnader -2 0 5 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter -11 859-183 Sum andre driftsinntekter -11 859-183 Andre driftskostnader -41 135-11 083 Driftsresultat før skatt -50 007-6 358 22 Skatt på ordinært resultat 14 002 1 780 Årsresultat -36 005-4 578 Utvidet resultat 0 0 Årets utvidede resultat etter skatt 0 0 ÅRETS TOTALRESULTAT -36 005-4 578 Disponert til/fra overkursfond 36 005 4 578 Disponert til/fra annen egenkapital 0 0 26 SUM RESULTATDISPONERING 36 005 4 578 8

Balanse Note Beløp i tusen kroner 31.12.2011 31.12.2010 EIENDELER 13 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 031 714 251 692 13 Utlån til og fordringer på kunder 23 808 983 10 920 279 9 Rentebærende verdipapirer 1 535 086 0 22 Utsatt skattefordel 15 793 1 791 10 Finansielle derivater 70 165 0 27 Andre eiendeler 88 135 2 472 SUM EIENDELER 26 549 875 11 176 234 GJELD OG EGENKAPITAL GJELD 19 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 568 757 1 511 729 20 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 22 152 457 9 245 104 10 Finansielle derivater 182 842 4 950 24 Annen gjeld 8 510 43 676 24 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 2 922 383 SUM GJELD 25 915 488 10 805 841 EGENKAPITAL Aksjekapital 362 500 212 500 Overkursfond 271 888 157 893 SUM EGENKAPITAL 634 388 370 393 26 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 26 549 875 11 176 234 9

Egenkapitaloppstilling 2011 Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2011 212 500 157 893 370 393 Årsesultat 0-36 005-36 005 Utvidet resultat 0 0 0 Årets totalresultat 0-36 005-36 005 Innbetalt egenkapital i perioden 150 000 150 000 300 000 Innbetalt konsernbidrag 0 0 0 Sum transaksjoner med eierne 150 000 150 000 300 000 Egenkapital 31.12.2011 362 500 271 888 634 388 2010 Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2010 62 500 12 471 74 971 Årsesultat 0-4 578-4 578 Utvidet resultat 0 0 0 Årets totalresultat 0-4 578-4 578 Innbetalt egenkapital i perioden 150 000 150 000 300 000 Utbetalt utbytte/konsernbidrag i perioden 0 0 0 Sum transaksjoner med eierne 150 000 150 000 300 000 Egenkapital 31.12.2010 212 500 157 893 370 393 Beløp i tusen kroner Antall aksjer Pålydende Overkursfond Sum 01.01.2011 2 125 000 100 162 500 375 000 Innbetalt ved utstedelse av aksjer 2011 1 500 000 100 150 000 300 000 31.12.2011 3 625 000 100 312 500 675 000 Opptjent egenkapital ført mot overkursfond -40 612 Egenkapital 31.12.2011 634 388 Det er en aksjeklasse. Alle aksjene er eid av KLP Banken AS. Resultat per aksje 2011 i hele kroner: -9,9 Resultat per aksje 2010 i hele kroner: -2,2 10

Kontantstrømoppstilling Beløp i tusen kroner 2011 2010 Operasjonelle aktiviteter Innnbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder 501 221 64 664 Netto utbetalinger på utlån til kunder -12 640 153-7 912 996 Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer -1 618 210 0 Innbetaling ved salg av verdipapirer 98 680 0 Utbetaling til drift -32 347 5 525 Netto inn-/utbetalinger vedrørende andre operasjonelle aktiviteter -66 237 0 Netto renter plasseringskonti 23 394 4 859 Betalt inntektsskatt 0 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -13 733 652-7 837 947 Investeringsaktiviteter Investeringsaktiviteter 0 0 Netto kontantsrøm fra investeringsaktiviteter 0 0 Finansieringsaktiviteter Netto innbetaling ved låneopptak i kredittinstitusjoner 14 851 453 7 748 765 Netto utbetaling av renter på lån -576 918-109 121 Netto innbetaling/utbetaling(-) ved andre kortsiktige poster -127 099 80 182 Innbetaling ved utstedelse av egenkapital 300 000 300 000 Netto kontanstrøm fra finansieringsaktiviteter 14 447 436 8 019 826 Netto kontantstrøm i perioden 713 784 181 879 Likviditetsbeholdning ved inngangen til perioden 251 692 69 813 Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden 965 477 251 692 Netto innbetaling/utbetaling(-) av kontanter 713 784 181 879 AVSTEMMING Resultat før skattekostnad -50 007-6 358 Endring i kundefordringer 0 0 Endring i leverandørgjeld -160 348 Poster kvalifisert som investerings- eller finansieringsaktivitet 689 846 116 549 Endring i andre tidsavgrensningsposter -14 373 331-7 948 485 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -13 733 652-7 837 947 11

Note 1 Generell informasjon KLP Kommunekreditt AS er et kredittforetak som ble stiftet 25. august 2009. Selskapet yter eller erverver lån til norske kommuner og fylkeskommuner samt til selskaper med offentlig garanti. Utlånsvirksomheten er i hovedsak finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Deler av disse er notert på Oslo Børs. KLP Kommunekreditt AS er registrert og hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret ligger i Trondheim og selskapet har avdelingskontor i Oslo. Selskapet er et datterselskap av KLP Banken AS, som igjen er heleid av Kommunal Landspensjonskasse (KLP), gjennom holdingselskapet KLP Bankholding AS. KLP er et gjensidig forsikringsselskap. Det framlagte regnskap gjelder for perioden 01.01.2011 til og med 31.12.2011. Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor følger en beskrivelse av de vesentligste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet til KLP Kommunekreditt AS. 2.1 BASISPRINSIPPER Regnskapet for KLP Kommunekreditt AS er utarbeidet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS som er godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipp om historisk kost, med unntak av finansielle eiendeler og gjeld (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke konsernets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for konsernet er beskrevet i note 3. Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt. Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift. 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av selskapet Det er ingen nye eller endrede IFRS`er eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for 2011-årsregnskapet som er vurdert å ha eller forventet å få en vesentlig påvirkning på selskapet. (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRS`er eller IFRIC-fortolkninger. IAS 19 «Employee Benefits» ble endret i juni 2011. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet har ennå ikke sluttført analysen av konsekvensene av endringene i IAS 19. IFRS 9 «Financial Instruments» regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, er at den delen av en endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet, dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. Konsernet vil anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere IFRS 10 «Consolidated Financial Statements» er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. 12

IFRS 12 «Disclosures of Interest in Other Entities» inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål «SPE» og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 13 «Fair Value Measurement» definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRS`er. Konsernet benytter virkelig verdi som målekriterium for visse eiendeler og forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger å anvende IFRS 13 for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2012 og senere. For øvrig er det ingen andre IFRS er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet. 2.2 OMREGNING AV TRANSAKSJONER I UTENLANDSK VALUTA 2.2.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Som datterselskaper regnes alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse/kontroll. Bestemmende innflytelse oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt hvor konsernet overtar kontrollen, og de utelates fra konsolideringen når kontrollen opphører. Konserninterne transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskaper er eliminert. Dersom konsernselskaper avlegger regnskaper etter andre prinsipper enn konsernet, omarbeides disse for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper før de konsolideres. Konsernets regnskap presenteres i norske kroner. 2.2.2 Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Valutagevinster og -tap presenteres netto på linjen «netto gevinst-/tap på finansielle instrumenter». 2.3 FINANSIELLE EIENDELER 2.3.1 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er eiendeler holdt for handelsformål. Eiendelen klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Gevinst eller tap fra denne kategorien resultatføres under linjen «netto gevinst-/tap på finansielle instrumenter». 2.3.2 Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Lån og fordringer er finansielle eiendeler, med unntak av derivater, med faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked eller som konsernet har intensjon om å selge på kort sikt eller har øremerket til virkelig verdi over resultat. Lån og fordringer består av utlån til kommuner og foretak med kommunal garanti samt bankinnskudd. Lån og fordringer innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode med eventuelt nedskrivning for kredittap. Effektiv rente på lån og fordringer i investeringsvirksomheten resultatføres og inngår i linjen «Renteinntekter og lignende inntekter». 2.3.3 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås. Ved etterfølgende måling regnskapsføres derivatene til virkelig verdi. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til sikringsinstrumentets forfall. Derivatene er benyttet som sikringsinstrumenter for sikring av renterisiko. Selskapet benytter reglene om virkelig verdisikring, slik at sikringsobjektets (eiendel eller gjeld) bokførte verdi korrigeres med verdiutvikling i den sikrede risiko. Verdiendringen regnskapsføres over resultatregnskapet. Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenteres sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet, tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Sikringseffektiviteten måles regelmessig for å kontrollere at sikringen er effektiv. Det vises til note 8 for ytterligere informasjon. 2.3.4 Om regnskapsføringen av verdipapirer Kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på handelsdato, det vil si når selskapet har forpliktet seg til å kjøpe eller selge den finansielle eiendelen. Finansielle eiendeler innregnes til virkelig verdi. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til eiendeler til virkelig verdi over resultat. For disse eiendelene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. Finansielle eiendeler fraregnes når selskapet ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller selskapet har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet. 2.3.5 Nærmere om beregning av virkelig verdi Virkelig verdi av investeringer notert i et marked er basert på gjeldende kjøpskurs. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benytter konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Virksomhetens beholdning av utlån og innlån har ikke tilstrekkelig omsetning til å hente kurser fra et aktivt marked. Det benyttes derfor modellbasert verdsettelse basert på observerbare markedsdata fra eksterne kilder i verdsettelsen. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og spreadkurver. 13

2.3.6 Nedskrivning Dersom det foreligger objektive bevis for verdiforringelse skal det foretas nedskrivning. Ved vurderingen av om det foreligger verdiforringelse legges det vekt på hvorvidt debitor har vesentlige finansielle vanskeligheter, om det foreligger kontraktsbrudd, herunder mislighold. Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne ny, forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med hhv. opprinnelig effektiv rente (eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (eiendeler med flytende rente). Selskapet har ikke identifisert nedskrivningsbehov på sine eiendeler. 2.3.7 Nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto, eller realisere eiendelen og forpliktelsen samtidig. 2.4 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Som kontanter og kontantekvivalenter regnes bankinnskudd tilknyttet daglig drift. Disse bankinnskuddene står oppført på balanselinjen «Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner». Bankinnskudd tilknyttet verdipapirvirksomheten er definert som finansiell eiendel. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden. 2.5 FINANSIELL GJELD 2.5.1 Utstedt obligasjoner med fortrinnsrett Det er utstedt obligasjoner med fortrinnsrett i henhold til kapittel 2 IV i lov nr. 40 «Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)» av 10.06.1988. Obligasjonseierne har sikkerhet i en sikringsmasse som består av utlån med offentlig garanti (offentlige lån), og en fyllingssikkerhet bestående av en likviditetsreserve. Fyllingssikkerheten kan til en hver tid utgjøre inntil 20 prosent av sikkerhetsmassen. Verdien av sikkerhetsmassen skal til en hver tid overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett i sikringsmassen. Det føres et register over obligasjonene som er utstedt med fortrinnsrett i sikringsmassen, samt over eiendelene som inngår i denne. Finanstilsynet oppnevner en uavhengig gransker som overvåker at registreringen utføres korrekt. Dersom utsteder av obligasjoner med fortrinnsrett avvikles, går konkurs, inngår gjeldsforhandlinger eller settes under offentlig administrasjon, har obligasjonseierne krav på å motta rettidig betaling fra sikkerhetsmassen under gjeldsforhandlingene. Obligasjonseierne har en eksklusiv, lik og forholdsmessig rett til eiendelene i sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett regnskapsføres første gang til virkelig verdi, det vil si pålydende justert for eventuell over-/underkurs ved utstedelse. Ved etterfølgende måling er obligasjonene vurdert til amortisert kost med den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i amortiseringen, og inngår i linjen «Rentekostnader og lignende kostnader» i resultatregnskapet. For obligasjoner med fast rente benyttes reglene om virkelig verdisikring. Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. 2.6 EGENKAPITAL Egenkapitalen i konsernet består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. 2.6.1 Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital består av aksjekapital og overkursfond. Underskudd føres mot overkursfond. 2.6.2 Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital består i all vesentlighet av annen egenkapital. Alminnelige selskapsrettslige regler gjelder for eventuell fordeling eller bruk av egenkapitalfondet. 2.7 REGNSKAPSFØRING AV INNTEKTER 2.7.1 Renteinntekter/kostnader Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost, inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Etableringsgebyr ved utlån inngår i amortiseringen, og inntektsføres over lånets forventede løpetid. 2.8 SKATT Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. 14

Note 3 Viktige regnskapsestimater og vurderinger Selskapets balanse består i all hovedsak av utlån til kommuner og foretak med kommunal garanti, samt utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. Disse postene er regnskapsmessig vurdert til amortisert kost med unntak for innlån og utlån med fastrente som er vurdert til virkelig verdi etter reglene om virkelig verdisikring. Dette innebærer at sikringsobjektets (hhv innlån og utlån med fast rente) regnskapsmessige verdi endres når markedsrenten endres. Kredittspread låses til opptakstidspunktet, slik at markedets prising av kreditt ikke reflekteres i bokført verdi. Dette fordi kredittelementet ikke er sikret. Risikoen for kredittap er vurdert å være meget liten, og det er svært lite sannsynlig at det vil oppstå kredittap i kommune-lånsporteføljen. Selskapet har i løpet av året plassert overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer. Disse ble førstegangsregistrert i balansen til virkelig verdi. Verdipapirene i porteføljen er øremerket til kategorien «finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet» da de forvaltes, og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi. Virkelig verdi fastsettes med utgangspunkt i observerbare priser i et aktivt marked. Der slike priser ikke finnes, fastsettes virkelig verdi med utgangspunkt i anerkjent verdsettelsesmodell basert på observerbare markedsdata. Note 4 Segment KLP Kommunekreditt AS har ingen oppdeling av inntektene på produkter eller tjenester. Selskapet har kun segmentet offentlig marked, og tilbyr kun utlån til sine kunder. Selskapet har bare norske kunder. Selskapet har ingen ekstern kunde som utgjør mer enn 10 % av selskapets samlede driftsinntekter. Note 5 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter Beløp i tusen kroner 2011 2010 Netto gevinst/tap på rentebærende verdipapirer -8 597 0 Netto gevinst/tap på finansielle derivater -20 525-5 096 Netto verdiendring på utlån og innlån, sikringsbokføring 17 262 4 914 Sum -11 859-183 15

Note 6 Virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser 2011 2010 Beløp i tusen kroner Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost 1 031 714 1 031 714 251 692 251 692 Utlån til norske kommuner til amortisert kost 18 644 232 18 644 232 10 920 279 10 920 279 Utlån til norske kommuner til virkelig verdisikring 5 164 751 5 172 768 0 0 Sum utlån til og fordringer på kunder 23 808 983 23 817 000 10 920 279 10 920 279 Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 1 535 086 1 535 086 0 0 Finansielle derivater til virkelig verdi 70 165 70 165 0 0 Sum finansielle eiendeler 26 445 948 26 453 965 11 171 971 11 171 971 Finansielle forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner til amortisert kost 3 568 757 3 568 757 1 511 729 1 511 729 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett til amortisert kost 19 338 696 19 338 696 9 000 018 9 000 018 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett til virkelig verdisikring 2 813 761 2 821 304 245 086 249 751 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 22 152 457 22 160 000 9 245 104 9 249 769 Finansielle derivater til virkelig verdi 182 842 182 842 4 950 4 950 Sum finansielle forpliktelser 25 904 055 25 911 598 10 761 783 10 766 448 2011 Kumulativt 2011 2010 Kumulativt 2010 Endring av virkelig verdi henførbart til kreditrisiko Utlån til norske kommuner til virkelig verdisikring 8 017 8 017 0 - Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett til virkelig verdisikring 2 878 7 543 4 665 4 665 Sum endring av virkelig verdi henførbart til kreditrisiko 10 894 15 560 4 665 4 665 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Alle utlån, og fordringer på kredittinstitusjoner er uten rentebinding. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Finansielle derivater Disse transaksjonene verdsettes ved bruk av en verdsettelsesmodell der kredittrisikoen til swapmotpartene ligger implisitt i swapkursene med vedkommende motpart. 16

Note 7 Virkelig verdi-hierarki Beløp i tusen kroner 31.12.2011 31.12.2010 Eiendeler Utlån til kredittinstitusjoner og andre utlån Nivå 1: Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked 0 0 Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata 1 535 086 0 Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 0 0 Periodiserte renter 0 0 Sertifikater, obligasjoner, samt utlån og fordringer 1 535 086 Derivater og andre finansielle eiendeler Nivå 1: Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked 0 0 Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata 70 165 0 Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 0 0 Derivater og andre finansielle eiendeler 70 165 0 Sum finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 1 605 251 0 Forpliktelser Nivå 1: Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata 0 0 Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 182 842 4 950 Derivater og andre finansielle forpliktelser 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner og andre innlån 182 842 4 950 Sum finansielle forpliktelser som måles til virkelig verdi 182 842 4 950 Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Høyeste kvalitet av virkelig verdi er basert på noterte kurser i et aktivt marked. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked (se over) for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er kontanter og børsnoterte papirer. Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata, men hvor instrumentet ikke anses å ha et aktivt marked. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler på instrumenter i nivå 2 er derivater og rentepapirer basert på observerbare markedsdata og priser hentet fra eksterne markedsaktører og tjenester. Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller hvor markedet anses som inaktivt. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt. Ingen instrumenter i nivå 3. 17

Note 8 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser Beløp i tusen kroner 2011 2010 Finansielle eiendeler HFO UVS UAM Sum HFO UVS UAM Sum Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 1 031 714 1 031 714 0 0 251 692 251 692 Utlån til og fordringer på kunder 0 5 008 221 18 800 762 23 808 983 0 0 10 920 279 10 920 279 Obligasjonsfond 1 535 086 0 0 1 535 086 0 0 0 0 Finansielle derivater 70 165 0 0 70 165 0 0 0 0 Sum 1 605 251 5 008 221 19 832 476 26 445 948 0 0 11 171 971 11 171 971 Finansielle forpliktelser HFO FVS FAM Sum HFO FVS FAM Sum Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 3 568 757 3 568 757 0 0 1 511 729 1 511 729 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 22 152 457 22 152 457 0 245 086 9 000 018 9 245 104 Finansielle derivater 182 842 0 0 182 842 4 950 0 4 950 Sum 182 842 22 152 457 3 568 757 25 904 055 4 950 245 086 10 511 746 10 761 783 FVK: Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet - frivillig kategorisert HFO: Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet - holdt for omsetning UAM: Finansielle instrumenter til amortisert kost - utlån og fordringer FAM: Finansielle instrumenter til amortisert kost - andre forpliktelser UVS: Utlån virkelig verdi sikring FVS: Forpliktelser virkelig verdi sikring Note 9 Rentebærende verdipapirer 2011 Beløp i tusen kroner Anskaffelseskost Ureal. gevinst/tap OIF-renter Markedsverdi Debitorkategorier Sparebanker 98 880-605 418 98 692 Kredittforetak 1 340 592-13 551 5 314 1 332 354 Kommuner 98 050 5 560 429 104 039 Sum 1 537 522-8 597 6 161 1 535 086 Effektiv rente: 3,98 % Effektiv rente er beregnet som en yield-to-maturity, det vil si at det er det konstante rentenivået man kan diskontere alle de framtidige kontantstrømmene på verdipapirene på for å få verdipapirenes samlede markedsverdi. Ingen rentebærende verdipapirer i 2010 Note 10 Finansielle derivater 2011 2011 Beløp i tusen kroner Nominelt beløp Virkelig verdi Nominelt beløp Virkelig verdi Utlån 4 993 580-168 192 0 0 Innlån i NOK 2 750 000 69 975 250 000-4 950 Plasseringer 100 000-3 821 0 0 Innlån i valuta 1 095 000-10 640 0 0 Sum 8 938 5780-112 677 250 000-4 950 Renteavtaler benyttes for å korrigere for skjevheter mellom selskapets utlån og innlån med hensyn til renterisikoeksponering. Alle de inngåtte avtalene er sikringsforretninger. Rentedifferansene i avtalene er således periodisert på samme måte som postene sikringsforretningene skal dekke. Renteswapper er avtaler om bytte av rentebetingelser i en fremtidig periode. De omfatter ikke bytte av hovedstol. 18

Note 11 Sikringsbokføring 2011 Beløp i tusen kroner Nominell verdi Endret verdi i sikret risiko Effektivitet Sikringsobjekt Utlån fast rente i NOK 5 008 327 156 424 93,00 % Innlån i NOK 2 750 000-63 761 91,12 % Sikringsinstrument Renteswap utlån fast rente i NOK 4 993 580-168 192 107,52 % Renteswap innlån i NOK 2 750 000 69 975 109,75 % 2010 Beløp i tusen kroner Nominell verdi Endret verdi i sikret risiko Effektivitet Sikringsobjekt 10 års fastrente innlån med kupong 4,6 %. -250 000 4 914 96,42 % Sikringsinstrument Renteswap 250 000-5 096 103,72 % Sikringsinstrumentet er en renteswap der vi betaler flytende rente og mottar fast rente. Formålet med denne sikringen er å sikre renterisikoen på innlånet. Sikringsobjektet og sikringsinstrumentet er inngått på samme vilkår. Hovedstol, rente, løpetid og rentedatoer er identiske. Sikringseffektiviteten blir målt ved å sammenligne akkumulert verdiendring på sikringsinstrumentet mot akkumulert verdiendring på sikringsobjektet. Verdiendringen på sikringsobjektet og sikringsinstrumentet føres over resultatet mot linjen «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter». Note 12 Netto renteinnteker Beløp i tusen kroner 2011 2010 Renter på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 23 394 4 861 Renter på utlån til kunder 594 936 121 364 Renter på verdipapirer 26 454 146 Sum renteinntekter 644 784 126 371 Renter på gjeld til KLP Banken AS -83 146-7 524 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner -551 306-110 028 Over/underkurs på obligasjoner med fortrinnsrett -7 342-3 910 Andre rentekostnader 0-1 Sum rentekostnader -641 795-121 464 Netto renteinntekter 2 989 4 907 19

Note 13 Utlån og fordringer Beløp i tusen kroner 2011 2010 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Bankinnskudd 1 031 714 251 692 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 031 714 251 692 Utlån til og fordringer på kunder Hovedstol på utlån 23 542 838 10 860 633 Virkelig verdisikring 96 075 0 Over-/underkurs 16 710 0 Påløpte renter 153 361 59 646 Utlån til og fordringer på kunder 23 808 983 10 920 279 Alle utlån er lån til, eller lån garantert av, norske kommuner og fylkeskommuner, herunder lån til kommunale foretak og interkommunale selskaper (offentlige lån). Garantier er av selvskyldnertype som dekker både avdrag og renter. Note 14 Finansiell risikostyring KLP Kommunekreditt AS er et heleiet datterselskap av KLP Banken AS. Styret har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av policyer, rammer, rutiner og instrukser. Styret har vedtatt risikopolicyer som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene samt en overordnet risikopolicy som omfatter prinsipper, organisering, rammer m.v. for bankens samlede risiko. Risikopolicyene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, retningslinjer og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Policyene angir hvilke avdelinger som er ansvarlig for håndtering av de ulike risikoene og omhandler også etablering av en egen risikokontrollfunksjon. Formålet med risikokontrollfunksjonen er blant annet å kontrollere at risikopolicyene og andre retningslinjer for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikoanalyse og -kontroll, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret samt rapportere ved eventuelle brudd på policyer eller retningslinjer. Avdelingen, som har en uavhengig rolle i forhold til øvrige avdelinger, har også andre oppgaver knyttet til selskapets risikostyring. Ansvaret for den operative styringen av selskapets likviditetsrisiko, valutarisiko og renterisiko tilligger Finansavdelingen. Note 15 Kredittrisiko Med kredittrisiko forstås her risikoen for tap knyttet til at lånekunder, derivatmotparter, utstedere av verdipapirer og andre motparter ikke kan eller vil gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at etablerte sikkerheter ikke dekker utestående krav. KLP Kommunekreditt AS yter lån til, eller lån garantert av, norske kommuner og fylkeskommuner, herunder lån til kommunale foretak og interkommunale selskaper (offentlige lån). Garantier skal være av selvskyldnertype. Lån etter type sikkerhet/eksponering (hovedstol): Beløp i tusen kroner 31.12.2011 31.12.2010 Utlån til kommuner og fylkeskommuner 22 201 352 10 032 390 Utlån med kommunal/fylkeskommunal garanti 1 341 486 828 243 Sum 23 542 838 10 860 633 Beløp som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedato 21 978 219 10 280 622 Selskapet vil videre ha kredittrisikoeksponering i form av såkalt «fyllingssikkerhet». Fyllingssikkerheten kan etter selskapets interne retningslinjer være i form av innskudd i banker som tilfredsstiller minstekrav til rating samt rentebærende verdipapirer utstedt av den norske stat, norske kommuner og fylkeskommuner og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av norske kredittforetak. Selskapet vil også kunne være eksponert mot kredittrisiko som følge av inngåtte derivatavtaler. Formålet med slike avtaler er å redusere risikoer som oppstår som følge av selskapets inn- og utlånsaktiviteter. Selskapets interne retningslinjer stiller krav til kredittverdigheten til derivatmotpartene. 15.1 Måling av kredittrisiko Styret har vedtatt en kredittpolicy som inneholder overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til kredittrisiko. Policyen slår fast at banken skal ha en lav kredittrisikoprofil og inneholder begrensninger på typer av utlån og prinsipper for organisering og drift av selskapets utlånsvirksomhet. Policyen inkluderer også en overordnet fullmaktsstruktur for utlån og øvrig motpartseksponering. Fullmaktene er knyttet til styrevedtatte rammer for en stor del av selskapets enkeltlåntakere og disse rammene avledes av en risikoklassifisering hvor de enkelte låntakere tilordnes en risikoklasse basert på et sett av faste kriterier. Det er videre fastsatt krav til rapportering til styret om utnyttelse av rammene. 20