NOAH-konferensen 2019-Farlig avfall og det sirkulære samfunn BEHANDLINGSLØSNINGER FOR FLYVEASKE

Like dokumenter
FLY ASH TREATMENT TECHNOLOGIES

Farlig avfall og det sirkulære samfunn Behandlingsmetoder for flyveaske

Flyveaske NOAH kundekonferanse, 6.mars 2019

Håndtering av farlig avfall i dag og etter Langøya Egil Solheim prosjektdirektør / Langøya 18. oktober

N Alt coecrursrit oven artsna

Hvor er NOAH på vei?

Hovedanbefalinger. Harmonisering og forenkling av EU-regelverk. Fortsatt god dialog mellom norske. miljømyndigheter og prosessindustrien.

NØKKELTALL FOR GJENVINNINGSINDUSTRIEN

Sirkulær økonomi Økt konkurransekraft gjennom det grønne skifte. Skandinavisk biogasskonferanse 25. april 2018

Eksport av flyveaske og røkgassrensningsprodukt til nyttiggjørelse i Norge

Farlig avfall i den sirkulære økonomien Farlig avfallskonferansen 2016 Trondheim september. Anita Sundby Morten B. Jensen

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

BEHANDLING AV INDUSTRIAVFALL OG FORURENSET GRUNN VI TAR MILJØET PÅ ALVOR

Massedisponering i en sirkulær økonomi. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn )

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN

PRIVATE AVFALLSAKTØRER I EN SIRKULÆR ØKONOMI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

Behandlingsløsninger for flyveaske

Miljøteknikk Terrateam AS

Retningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV

Behandlingsmetoder for flyveaske Felix konferansesenter Morten H. Soma Avdeling Fjernvarme og fornybar energi Norsk Energi

FOU-PROSJEKT: HAR VI AVFALL I 2030?

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Sirkulærøkonomi og energigjenvinningens rolle i utviklingen Thomas Mørch Sjef farlig avfall / innovasjon

Miljøstrategi

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012

Sirkulærøkonomi i praksis: Regelverk og metode. Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

Figur 1 Avfallspyramiden

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

FARLIG AVFALLSKONFERANSEN Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri

En innføring. Miljøfyrtårn

Hvordan håndteres overskuddsmasser? Gjenvinning eller avfallsanlegg? Regelverk og erfaringer.

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Miljøkrav i spesifikasjoner

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

Konkurransen om avfallet

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Kildesortering i Vadsø kommune

RENAS Vårt bidrag til en sirkulær industri. Avfallsforum Rogaland 30. august 2017

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Resultater og fremtidsutsikter

Repsol Norge AS. Mars gir økt backlogg? Repsol Norge AS. John Magne Hvidsten Modifikasjonskonferansen. 7 mars 2018

NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Gjenvinningsindustrien et miljølokomotiv

Sirkulær økonomi. Rudolf Meissner 7. desember2017

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøteknikk Terrateam AS

Morgendagens materialgjenvinning. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Foodtech

Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen

... Pilotarena Herøya. PROSIN-konferansen, Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS

Byggavfallskonferansen10 år

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge

Innspill til Maritim21.

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Samråd Oslo 26. januar, 2007

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

PRODUSENTANSVAR OG SAMFUNNSØKONOMI

Hva gjør bransjen for å bedre produktiviteten?

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Erfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv MBT - Copyright 2010 Imatis

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

IEA Tasks: SINTEF Energi interesser og prosjekter

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi

Lydutfordringer i norske bygg

Står kildesortering for fall i Salten?

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014

Miljøstrategi/- plan Lade Arena

VRI Østfold

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Forenklet Miljøregnskap 2017

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Difis prosjekt for deling av data

Vi må gjøre mer med mindre

Transkript:

NOAH-konferensen 2019-Farlig avfall og det sirkulære samfunn BEHANDLINGSLØSNINGER FOR FLYVEASKE 6 mars 2019, Quality Hotel Expo, Oslo Per Carlsson, Forskningsleder, SINTEF Energi, avd. Termisk Energi Basert på FLY ASH TREATMENT TECHNOLOGIES AN OVERVIEW OF COMMERCIAL AND UPCOMING TECHNOLOGIES FOR NORWAY AND SCANDINAVIA SINTEF report 2018:00466 - Restricted Michaël Becidan, Seniorforsker, SINTEF Energi, avd. Termisk Energi

Innhold Bakgrunn for arbeidet Viktige betrakninger Vurderingspunktene Vurderte teknologier Hovedkonklusjoner Fremtiden viktige trender Oppsummering 3

Bakgrunn for arbeidet NOAH AS ønsket en oversikt og kortfattet vurdering over eksisterende og nye teknologier for behandling av flyveaske Begrensning: ~10 mest relevante løsningene for Norge NOAH AS påvirket ikke innholdet i rapporten SINTEF Energi visste ikke om bestilling til Norsk Energi før etter vår rapport ble levert 4

Rapporten - viktige betraktninger Rapporten gir ikke anbefalinger om valg av behandlingsteknologi Rapporten sammenligner ikke teknologiene med hverandre Rapporten tar ikke stilling i debatt om ny deponi og/eller implementering av andre behandlingsløsninger for flyveaske i Norge Rapporten er basert på offentlig tilgjengelige data, samt svar på spørsmål sendt via epost 5

Vurderingspunktene 1. Treatment method Kort beskrivelse av de hovedstegene teknologien består av (kjemisk, termisk, osv.) 2. Process output Liste over de ulike fraksjonene som kommer ut av prosessen antall, mengde og hovedkarasteristikk 3. TRL (Technology Readiness Level) Anerkjent skala for å vurdere modenhet til en teknologi. Hjelper også til å vurdere tid til kommersialisering 6

7 Ref. EC

Vurderingspunktene 4. Technology provider(s) and references Hvem bruker, eier eller jobber med salg/utvikling av en teknologi samt informasjon om eksisterende anlegg (alt fra labskala til fullskala) 5. Robustness/flexibility To relaterte aspekter: (1) hvordan teknologien takler flyveaske heterogeneitet og (2) kvalitet på fraksjonene ut av prosessen, særlig de som skal ha en markedsverdi 6. Environmental aspects Energiforbruk, vannforbruk, kjemikalieforbruk, utslipp, deponibehov og andre miljøbelastninger (transport, logistikk) 8

Vurderingspunktene 7. HSE (Health, Safety and Environment) HMS aspekter med focus på risiko og rutiner for arbeidsmiljøet 8. Process complexity and economy Vanskelig å få et helhetsbilde. Viktige enkelte faktorer er kommentert. I tillegg, basert på teknologi/delprosesser og antall fraksjoner produsert, en generell kategorisering av kostnadsnivå er foreslått. Angitte kostnadsnivåer for ikke-kommersielle løsninger skal beskrive hva som forventes for en velfungerende "fullskala" anlegg 9 9. Advantages and limitations Summa summarum - viktige spesifikke aspekter, både positive og negative, for hver teknologi

Vurderte teknologier ASH2SALT NORSEP 2 1 3 Carbon8 Renova FLUWA/FLUREC SCANARC ARCFUME HALOSEP SCANWATT NOAH carbonation Terrateam NOAH Langøya 10

Hovedkonklusjoner Ingen enkel løsning leverer på alle punktene som angis som sentrale av Norge/EU dvs. miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold dvs. ingen teknologi som materialgjenvinner betydelige mengder av flyveaske på en kostnadseffektiv måte og uten miljøbelastning (transport, deponibehov, m.m.) Eksisterende løsninger i Norge (NOAH Langøya og Terrateam) oppfyller en rekke BAT kriterier men de tilbyr ingen materialgjenvinning eller gjenbruk av flyveaske utenfor deponi Stor interesse (og trykk) mot materialgjenvinning 11

Hovedkonklusjoner teknologi Tre kategorier ble brukt i rapporten: Kommersielle løsninger Nær kommersielle løsninger Løsninger under utvikling 12

Hovedkonklusjoner - teknologi Kommersielle løsninger med materialgjenvinning - Carbon8 (karbonisering; gjenbruk) - FLUWA-FLUREC (kjemisk/elektrokjemisk; Zn gjenvinning) Lokale løsninger både angående utvikling og implementering Spesifikke fokus: lovpålagt Zn gjenvinning i Sveits og gjenbruk av flyveaske i Storbritannia (pga deponiplass kan man anta). Reflekterer en lokal historisk bakgrunn og strategi 13

Hovedkonklusjoner - teknologi Nær-kommersielle løsninger - ASH2SALT (kjemisk; salt gjenvinning) - HALOSEP (kjemisk; salt og Zn gjenvinning) - SCANARC ARCFUME (plasma/termisk; Pb og Zn gjenvinning) "Nær kommersielle"? Det vil si at et fullskala anlegg er under planlegging eller oppbygging eller kan bestilles (ifølge leverandør) 14

Hovedkonklusjoner - teknologi Løsninger under utvikling - NOAH carbonation (karbonisering; deponering) - NORSEP (kjemisk; salt og metall produkter) - Renova (kjemisk/termisk; Zn kake) - SCANWATT (termisk/forglasning; gjenbruk) Testet ved lab/pilot skala. Alle er under aktiv utvikling. 15

Hovedkonklusjoner - teknologi - Alle tilbyr en grad av materialgjenvinning eller gjenbruk av aske - Materialgjenvinning betyr vanligvis ekstraksjon av salter og/eller spesifikke metaller, oftest Zn (i ulike former) - (Nesten) alle har et deponibehov viktig punkt: hvilken type deponi? - Vanskelig å evaluere kostnadsnivå og fleksibilitet/robusthet (data?) - De aller fleste produserer flere fraksjoner, noe som antyder komplekse prosesser (flere steg, ulike sluttbehandlinger, o.l.) - Bærekraft 16

Hovedkonklusjoner hvorfor så lite gjenvinning i dag? - Gjenvinning hovedsakelig begrenset til Zn (i ulike former), noen metallblandinger (som krever videreforedling) og salter hvorfor? - Det er en teknisk utfordring: flyveaske inneholder mange ulike elementer i ulike kjemiske former og i ulike konsentrasjoner OG alle disse parametre varierer i hvert anlegg og over tid - Kostnadseffektivitet ulike måter å se på dette aspektet - Det finnes et tydelig behov for industriell utvikling, innovasjon og forskning - Bærekraft 17

Fremtiden viktige trender Sirkulær økonomi vil påvirke sammensetningen på avfallet, som igjen vil påvirke flyveaskekvaliteten Innovasjon og FoU forbedrer kontinuerlig muligheten for å kostnadseffektivt gjenvinne flere materialer i markedsførbare former Materialgjenvinning - tradisjonell gruvedrift - sjeldne metaller Teknologisynergier - kjemisk og termisk for eksempel EU-regler, felles standarder og mål - EU er en viktig arena 18

Oppsummering Kun en eneste løsning? Konkurranse mellom ulike aktører/løsninger blir sannsynligvis bra for sektoren og samfunnet forøvrig (miljø, økonomi)! Samfunn, regelverk, politiske og strategiske mål og visjon (europeisk, skandinavisk, nasjonal, lokal) er viktige men, som for alle industrielle initiativer, er forutsigbarhet viktig Utvikling, innovasjon og forskning 19

Teknologi for et bedre samfunn