Utskrivningsklare pasienter Moss kommune

Utskrivningsklare pasienter Moss kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 25. august 2015 østfold kommunerevisjon iks 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 4 2 INNLEDNING... 7 2.1 Bakgrunn... 7 2.2 Problemstilling og avgrensing... 7 2.3 Metode og gjennomføring... 8 2.4 Revisjonskriterier... 8 2.5 Litteratur- og dokumentliste... 8 3 HAR MOSS KOMMUNE ETABLERT NØDVENDIGE AVTALER FOR Å KUNNE IVARETA SAMHANDLINGSREFORMEN OG ER DENNE TILPASSET KOMMUNEN?... 10 3.1 Revisjonskriterier... 10 3.2 Fakta... 10 3.3 Vurderinger... 12 4 FUNGERER VARSLINGSRUTINENE VEDRØRENDE UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER?.. 13 4.1 Revisjonskriterier... 13 4.2 Fakta... 13 4.3 Vurderinger... 17 5 HAR MOSS KOMMUNE ET APPARAT OG NØDVENDIG KAPASITET TIL Å TA I MOT UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER?... 19 5.1 Revisjonskriterier... 19 5.2 Fakta... 19 5.3 Vurderinger... 25 6 HAR MOSS KOMMUNE TILSTREKKELIG KONTROLL MED UTBETALINGER KNYTTET TIL UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER?... 27 6.1 Revisjonskriterier... 27 6.2 Fakta... 27 6.3 Vurderinger... 28 østfold kommunerevisjon iks 2

7 I HVILKET OMFANG REINNLEGGES PASIENTER I MOSS KOMMUNE SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER?... 29 7.1 Fakta... 29 7.2 Oppsummering... 30 8 KONKLUSJONER/ANBEFALINGER... 31 9 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 33 østfold kommunerevisjon iks 3

1 SAMMENDRAG En av hovedutfordringene som beskrives i samhandlingsreformen er å etablere avtalestruktur og samarbeidsfora som fremmer samarbeidsrelasjoner mellom sykehus og kommune. Samhandlingsreformen peker også på viktigheten av oppbygging av tilbudet i kommunene før-, i stedet for-, og etter sykehusbehandling. Som en følge av samhandlingsreformens føringer vil kommunene overta flere av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Moss kommune har i sine styringsdokumenter selv påpekt utfordringer knyttet til at pleietyngden for pasienter som skrives ut er vesentlig større etter samhandlingsreformens inntreden. Som en følge av reformen må kommunen ta imot stadig flere og sykere pasienter. Dette skaper press på kommunens kapasitet og kompetanse og medfører risiko for at individuelle rettigheter ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Kommunen må bygge opp nye tilbud, samt påse at overføring av tilbud mellom nivåene koordineres på en god måte. Svakheter i systemet vil i stor grad kunne gå utover pasienter og kommunens økonomi. Østfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet vurdert Moss kommunes arbeid vedrørende utskrivningsklare pasienter. Prosjektet er videre avgrenset til å omhandle kommunens utarbeidelse av avtaler, varslingsrutiner, kommunens apparat og kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter, kommunens kontroll med utbetalinger knyttet til de utskrivningsklare pasientene, samt omfang av reinnleggelser. Kommunen er underlagt helse- og omsorgstjenesteloven, lovverket gir blant annet kommunen føringer vedrørende utarbeidelse av samarbeidsavtaler med helseforetak, samt koordinering og samhandling tjenester i mellom. Vurderingene er gjort på bakgrunn av lovverket, samt interne avtaler, retningslinjer og rutiner. Revisjonens gjennomføring Revisjonen er gjennomført i perioden april til august 2015. Utledningen av revisjonskriteriene fremkommer av kapittel 2.4, men er også oppsummert under den enkelte problemstilling. Fakta er innhentet ved bruk av dokumentanalyse og intervju. Nærmere redegjørelse for metode og gjennomføring fremkommer av kapittel 2.3. Revisjonens funn og konklusjoner Revisjonen finner at Moss kommune, i samarbeid med 17 Østfold kommuner, har etablert overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer med SØ. Avtalen og samtlige retningslinjer er utarbeidet av Administrativt samarbeidsutvalg. Dette er et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra SØ og Østfold kommunene. Etter revisjonens vurdering fremstår samarbeidet mellom SØ og Østfold kommunene som godt forankret, både gjennom den overordnede samarbeidsavtalen, samt gjennom faste partssammensatte utvalg og møtepunkt. Samhandlingen mellom sykehuset og kommunen er skriftliggjort gjennom retningslinje nr. 5 Utskrivning/overføring av pasienter fra Sykehuset Østfold til kommunehelsetjenesten. All melding og kommunikasjon mellom SØ og kommunen omhandlende utskrivelse av pasient foregår gjennom elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger i elink. Kommunen har utarbeidet prosedyre som er med på å sikre at elink kontrolleres gjennom hele døgnet. Det er revisjonens oppfatning at varslingsrutinene mellom SØ og kommunen i stor grad blir ivaretatt, både på systemnivå og i praksis. Samtidig fremstår det for revisjonen at det finnes visse utfordringer i kommunikasjonen mellom SØ og kommunen. Dette omhandler i all vesentlighet at kommunen mottar uklar og/ eller for dårlig informasjon, samt manglende medikamentlister fra sykehuset ved utskrivelse av pasient. Kommunen melder inn østfold kommunerevisjon iks 4

avvik på brudd av samhandlingsrutinen. Fakta viser derimot at avvik underrapporteres, samt at det kun meldes avvik på brudd som får en reel konsekvens. En god avvikskultur vil, etter revisjonens vurdering, kunne øke læringseffekten av avviksmeldingen og - behandlingen, samt øke sannsynligheten for at avvikene rettes opp fra sykehusets side. Revisjonen finner videre at kommunen har, ved normal pågang av pasienter, tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å ivareta de utskrivningsklare pasientene på en god måte. I de tilfellene kommunen selv ikke har kapasitet til å ta imot de utskrivningsklare pasientene, kjøpes overliggerdøgn av sykehuset. Etter revisjonens vurdering, løser kommunen dette på en god måte. Samtidig kan den økende tendensen av overliggerdøgn indikere et økende press på kommunens korttidssenger. Kommunen har iverksatt en rekke tiltak i form av å øke kompetansen i forbindelse med samhandlingsreformen. Revisjonen viser her til «Klinisk blikk» og OBS kommune. Tiltakene vil, etter revisjonens vurdering, virke positivt inn på kommunalavdeling helse og sosial sin samlede kompetanse og evne til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. Det fremkommer videre at kommunen har visse utfordringer omhandlende kommunalavdeling helse og sosial sin kompetanse. For det første har Moss kommune en mindre andel årsverk med fagutdanning enn de sammenlignende grupper og kommuner. Mangelen på 3-årig kompetanse på Peer Gynt helsehus fremkommer også av kommunens SWOTanalyse. For det andre fremkommer det at kompetansehevende tiltak ved Peer Gynt helsehus oppleves å være på et minimumsnivå. Virksomhet hjemmebaserte tjenester har ikke utarbeidet lokale og oppdaterte kompetanse- og opplæringsplaner for 2014 og 2015. For det tredje viser fakta at kommunen ikke mottar opplæring av sykehuset og spesialisthelsetjenesten i tilstrekkelig grad. Noe som kan sies å bryte med intensjonen bak retningslinje nr. 6 Kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og faglige nettverk og Retningslinje nr. 14 Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold. Etter revisjonens vurdering, vil dette kunne utgjøre en potensiell risiko for at kvaliteten på tjenesten blir redusert. Sykehusets betalingskrav kontrolleres opp mot registrert informasjon av de utskrivningsklare pasientene, avvik mellom betalingskrav og registreringer medfører innsigelser fra kommunen. Innsigelser oversendes sykehuset før fakturaen eventuelt betales. Det er revisjonens vurdering at kommunen har god kontroll på sine utbetalinger til sykehuset. Revisjonen finner videre at det ble foretatt 204 reinnleggelser av pasienter i 2014, 34 pasienter ble reinnlagt innen 3 døgn, mens 170 pasienter reinnlagt innen 30 døgn. Dette utgjør henholdsvis 4 og 18 prosent av samtlige pasienter som er utskrevet til kommunale helsetjenester i Moss kommune i 2014. Reinnleggelser er et komplekst tema med mange ulike årsaksforklaringer. Det har vært vanskelig for revisjonen å innhente valide tall på reinnleggelser over en lengere tidsperiode. Av den grunn er det vanskelig for revisjonen å si noe konkret vedrørende i hvilken grad reinnleggelsesraten i Moss kommune har vært økende eller synkende over tid. Med bakgrunn i konklusjonen og de vurderinger av fakta denne bygger på, anbefaler revisjonen at kommunen bør: Prioritere virksomhetenes praksis omhandlende avviksmelding. Dette vil kunne øke læringseffekten, samt øke sannsynligheten for at avvikene rettes opp fra sykehusets side. Opprettholde og videreutvikle kommunalavdeling helse og sosial sin kompetanse gjennom målrettet rekrutering, samt prioritering av kompetansehevende tiltak. Be Administrativt samarbeidsutvalg gjennomføre en vurdering av sykehusets praksis for veiledning og hospitering av kommunenes helsepersonell. God veiledning og kunnskapsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og den østfold kommunerevisjon iks 5

kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være av vesentlig betydning for kvaliteten på tjenestene som ytes. Revisjonen takker for samarbeidet og bistanden i forbindelse med revisjonen. østfold kommunerevisjon iks 6

2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Faktaboks 1: Bakgrunn Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kapittel 3. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og kommunestyrets vedtak. Plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015 ble vedtatt i bystyret den 9. desember 2013, sak 107/13, og i henhold til denne er «Utskrivningsklare pasienter» neste prosjekt på planen. Planen sier følgende om bakgrunnen for prosjektet: «Som følge av Samhandlingsreformen må kommunen i stadig større grad måtte ta i mot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Dette skaper press på kommunens økonomi, kapasitet og kompetanse, og skaper risiko for at individuelle rettigheter ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Merbelastningen kan også føre til økt sykefravær, noe som vil kunne påvirke effektiviteten negativt. Fra rådmannsnivå pekes det også på store utfordringer knyttet til at pleietyngden for pasienter som skrives ut er vesentlig større etter samhandlingsreformens inntreden. Dette er svært krevende både for personalet ved kommunens sykehjem, samt virksomhet hjemmebaserte tjenester. Samhandlingsreformen har også ført til større økonomiske kostnader for kommunene enn tidligere antatt. Det antas at overføringene som kommunen mottar ikke er tilstrekkelige til å dekke opp de merutgifter som reformen medfører. For at hensikten med reformen skal være optimal vil det blant annet være avgjørende med gode rutiner og kommunikasjonskanaler mellom helseforetak og kommunen, samtidig som dette også er viktig for å ha kontroll med de kostnader som reformen påfører kommunen. Det vil også være av avgjørende betydning for budsjettstyring innenfor området at kommunen har kunnskaper om hvilke konsekvenser reformen har medført så langt». Plan for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt i kontrollutvalget 22. april 2015, sak 15/19, med følgende tilleggsproblemstilling: «I hvilket omfang reinnlegges pasienter i Moss kommune sammenlignet med andre kommuner?». 2.2 Problemstilling og avgrensing Rapporten omhandler følgende problemstillinger: 1. Har Moss kommune etablert nødvendige avtaler for å kunne ivareta samhandlingsreformen og er denne tilpasset kommunen? 2. Fungerer varslingsrutinene vedrørende utskrivningsklare pasienter? 3. Har Moss kommune et apparat og nødvendig kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter? 4. Har Moss kommune tilstrekkelig kontroll med utbetalinger knyttet til utskrivningsklare pasienter? 5. I hvilket omfang reinnlegges pasienter i Moss kommune sammenlignet med andre kommuner? Rapporten omhandler utskrivningsklare pasienter. Dette innebærer at pasienter som overføres til kommunehelsetjenesten fra somatisk akuttmottak/ akuttpoliklinikker, psykiatrisk akutteam og dagkirurgi ikke inkluderes i forbindelse med gjennomgangen, da disse pasientene ikke har vært innskrevet. østfold kommunerevisjon iks 7

Med apparat i problemstilling 3 sikter vi i denne forbindelse til kompetanse. 2.3 Metode og gjennomføring Faktaboks 2: Metode og gjennomføring Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all forvaltningsrevisjon i tråd med Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Dette innebærer blant annet at rapporten skal skille klart mellom fakta, og revisjonens vurderinger og konklusjoner. Fakta plasseres under egen overskrift, og er en gjengivelse av informasjon som revisjonen har fått tilgang til gjennom datainnsamlingen. Informasjonen bygger på beskrivelser hentet fra skriftlige dokumenter, mappegjennomgang, spørreundersøkelse og/eller verifiserte intervjuer. Det gjøres oppmerksom på at fakta i noen tilfeller kan gjengi kommunens egen vurdering eller opplevelse av en gitt tilstand. Fakta kan også være enkeltpersoners meninger, erfaringer eller holdninger. Prosjektet er gjennomført ved dokumentanalyse og intervju. Hvilke dokumenter som har vært gjenstand for dokumentanalyse fremgår av punkt 2.5. Det er gjennomført intervju med følgende: Leder tjenestekontoret Pasientkoordinator Kommuneoverlege (representant i administrativt samarbeidsutvalg) Konstituert virksomhetsleder Peer Gynt Avdelingsleder Peer Gynt (avdeling 1) Virksomhetsleder hjemmebaserte tjenester Konstituert avdelingsleder hjemmebaserte tjenester avd. vest Rådgiver kommunalavdeling helse og sosial I etterkant av hvert intervju er det utarbeidet referat, som så er verifisert av informanten. Det følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen skriftlig dokumentasjon. Revisjonen har også hatt kontakt med samhandlingssjef Odd Petter Nilsen ved Sykehuset Østfold og seniorrådgiver Julia Németh ved Norsk pasientregister i løpet av prosjektet. Undersøkelsen er gjennomført av forvaltningsrevisor Bjørnar Bakker Eriksen i perioden april til august 2015. 2.4 Revisjonskriterier Faktaboks 3: Revisjonskriterier Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder menes normalt lovverk, politiske vedtak og føringer, men også kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og/ eller andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater kan danne basis for revisjonskriterier. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriteriene: Lov om kommunale helse- og omsorgtjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Retningslinje nr. 5 Utskrivning/overføring av pasienter fra Sykehuset Østfold til kommunehelsetjenesten. Utledning av revisjonskriteriene følger under hver enkelt problemstilling. 2.5 Litteratur- og dokumentliste Følgende dokumenter ligger til grunn for faktafremstillingen: Årsberetning og årsregnskap 2014. Handlingsplan 2015-2018. Omsorgsplan 2015-2030 (Del 1 - utviklingsplan). Omsorgsplan 2015-2030 (Del 2 - bakgrunnsinformasjon). Strategisk kompetanseplan for pleie og omsorgstjenesten. Reinnleggelsestall fra Moss kommune, Sykehuset Østfold og Helsedirektoratet. østfold kommunerevisjon iks 8

Interne rutiner. Avvikstall fra Moss kommune og Sykehuset Østfold. Møtereferat fra Administrativt samarbeidsutvalg. Overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer. Felles opplæringsplan for pleie- og omsorgstjenesten 2015. østfold kommunerevisjon iks 9

3 HAR MOSS KOMMUNE ETABLERT NØDVENDIGE AVTALER FOR Å KUNNE IVARETA SAMHANDLINGSREFORMEN OG ER DENNE TILPASSET KOMMUNEN? 3.1 Revisjonskriterier I henhold til 6-1 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pliktes kommunen til å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i regionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. I lovens 6-2 er det satt følgende minimumskrav til avtalens innhold: 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og læringsog mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helseog omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus. 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd. 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas og ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 8. Samarbeid om jordmortjenester. 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. 10. Samarbeid om forebygging. 11. Omforente beredskapsplaner for den akuttmedisinske kjeden. Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avklares hvordan samarbeidstiltakene skal organiseres og finansieres. 3.2 Fakta Sykehuset Østfold (SØ) og 17 Østfold kommuner vedtok den første samarbeidsavtalen 1.6.2005. Avtalen regulerer forholdet mellom kommunene og SØ. I forbindelse med samhandlingsreformen ble avtalen revidert, noe som medførte utarbeidelse av fem nye retningslinjer. Revidert avtale med tilhørende retningslinjer var gjeldende fra og med 1.1.2012. Avtalen inneholder blant annet retningslinjer vedrørende: Oppgavedeling Helhetlige og sammenhengende helsetjenester til pasienter og brukere med behov for koordinerte tjenester Innleggelse i Sykehuset Østfold Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Utskriving/overføring av pasienter fra Sykehuset Østfold til kommunehelsetjenesten Kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og faglige nettverk Samarbeid om forskning, innovasjon, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT løsninger Samarbeid om forebygging Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsformer østfold kommunerevisjon iks 10

Partenes ansvar- og oppgavefordeling fremkommer av avtalens retningslinjer. Kommunene og SØ har flere faste møtepunkter hvor retningslinjer utarbeides, samt at det arbeides med utfordringer og forbedringstiltak vedrørende samarbeidet. Møtefora og utvalg er formalisert gjennom retningslinje nr. 12 samarbeidsformer. Her fremkommer det at partnerskapsmøtet er det strategisk overordnede organet for samhandlingsarbeidet mellom kommunene og SØ, og består av toppledelse fra kommunene og sykehuset. Beslutninger baseres på konsensus og skal være førende for de oppgaver som administrativt samarbeidsutvalg er tillagt. Dette utvalget møtes minst en gang i året. Administrativt samarbeidsutvalg (ADMS) er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom SØ og kommunene i Østfold. Utvalget består av fem representanter fra kommunene 1 og fem representanter fra sykehuset. Utvalgets medlemmer oppnevnes av og representerer henholdsvis kommunenes rådmenn og administrerende direktør i SØ. Kommuneoverlege Lise Wangberg Storhaug, ansatt i Moss kommune, representerer region Moss som består av kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Kommuneoverlege har deltatt i administrativt samarbeidsutvalg siden januar 2014. Den overordnede samarbeidsavtalen og tilhørende retningslinjer forvaltes gjennom administrativt samarbeidsutvalg. Aktiv deltagelse her og videreutvikling av dette samarbeidsorganet er viktig for kommunens samhandling med spesialisthelsetjenesten, med nabokommunene og andre kommuner i Østfold. Utvalget har ansvar for blant annet å: Følge opp og ha ansvar for vedlikehold av overordnet samarbeidsavtale i tråd med styringssignaler fra partnerskapsmøte Forberede og eventuelt lede partnerskapsmøtet 1 Representantene representerer legevaktsdistriktene i Østfold. Avgjøre saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende samhandling om pasienter/brukere Opprette underutvalg for ulike områder Følge opp vedtak fortløpende og bidra til at partene kan gjennomføre disse Drøfte uenighetssaker og anbefale løsninger Godkjenne rutiner og prosedyrer etter forslag fra underutvalg eller en eller flere av partene og sikre oppfølging av egne vedtak Arrangere samhandlingsforum Fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplasser Bidra til utvikling og spredning av gode modeller for samhandling Ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekter i Østfold En av kommuneoverlegens ansvar er å ta med synspunkter fra kommunene i mossregionen inn i administrativt samarbeidsutvalg. Sakspapirene sendes ut til virksomhetsledere, administrasjon og andre relevante kontaktpersoner i Moss før hvert møte. Dette sikrer at aktuelle parter har mulighet til å komme med innspill. Det blir også avholdt faste møter med Rygge, Råde og Våler i forkant av hvert møte. Administrativt samarbeidsutvalg gjennomføres 10 ganger i året. Administrativt samarbeidsutvalg kan opprette underutvalg for aktuelle faglige og/eller administrative utfordringer. Utvalgene er partssammensatte. Samhandlingsforum 2 har som formål å skape en arena for de som samhandler til daglig i sykehuset og kommunene. Her tar man opp ulike tema som omhandler samhandling, fagog tjenesteutvikling, undervisning og veiledning. Forumet avholdes årlig og målgruppe er fagpersonell og ledere. 2 Sykehusansatte og kommuneansatte deltar. Kommunene får tildelt plasser i henhold til folketallet. østfold kommunerevisjon iks 11

Ifølge kommuneoverlege oppleves overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer som godt tilpasset kommunene. Det fremheves at utvalgets partssammensetning sikrer at kommunene har god innflytelse over prosessene og beslutningene som tas. Oppgave- og ansvarsfordelingen i samarbeidsavtalens retningslinjer fremstår som tydelig avklart. Eventuelle uklarheter fjernes gjennom revideringer. Samarbeidsavtalens retningslinjer skal revideres minimum annethvert år, retningslinjer som blir mye benyttet revideres oftere og ved behov. Det er opprettet et eget avvikssystem for å melde samhandlingsavvik mellom SØ og kommunene. Eventuelle tendenser i avvikene kan være med på å danne grunnlag for endringer i retningslinjene. Lise Wangberg Storhaug er også Moss kommunes samhandlingskontakt. Samhandlingskontakten har et særskilt ansvar for å veilede og hjelpe ledere og medarbeidere i samhandlingen mellom partene. Vedkommende inngår i et informasjonsnettverk og tar i mot og sprer informasjon i egen kommune, samt formidler klager og avvik. Samhandlingskontaktene gjennomfører møter en gang i halvåret med samhandlingsavdelingen på sykehuset. 3.3 Vurderinger Som det fremkommer av revisjonskriteriene i kapittel 3 skal kommunen ha inngått samarbeidsavtale med regionalt helseforetak. Revisjonen har funnet at Moss kommune, i samarbeid med 17 Østfold kommuner, har utarbeidet overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer med SØ. Fakta viser at overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer er utarbeidet av Administrativt samarbeidsutvalg. Dette er et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra SØ og Østfold kommunene. Retningslinjene inneholder de lovpålagte kravene og partenes ansvar- og oppgavefordeling fremkommer av disse. Etter revisjonens vurdering fremstår samarbeidet mellom SØ og Østfold kommunene som godt forankret både gjennom den overordnede samarbeidsavtalen, samt gjennom faste partssammensatte utvalg og møtepunkt. østfold kommunerevisjon iks 12

4 FUNGERER VARSLINGSRUTINENE VEDRØRENDE UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER? 4.1 Revisjonskriterier Retningslinje nr. 5 Utskrivning/overføring av pasienter fra Sykehuset Østfold til kommunehelsetjenesten beskriver følgende varslingsrutiner: Sykehuset Østfold (SØ) gir melding senest innen 24 timer etter innleggelse om innlagt pasient, dvs. status, antatt forløp og forventet utskrivningspunkt, dersom pasienten antas å ha behov for tiltak fra kommunehelsetjenesten etter utskrivning. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av oppholdet, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger. Melding om besluttet utskrivningsklar pasient skal formidles via elektroniske pleie og omsorgsmeldinger (PLO), og kan sendes gjennom hele døgnet, inkl. helge og høytidsdager. Kommunene er forpliktet til å ha ett telefonnummer til kommunal pasientkoordinator, som betjenes i tidsrommet kl. 08.00-15.30. Denne meldetelefonen skal ha telefonsvarer hvor det kan legges igjen beskjed. Denne telefonen skal også brukes som reserveløsning ved bortfall av elektronisk meldingsutveksling. Epikrise eller tilsvarende informasjon inkludert medikamentliste (ikke håndskrevet), som sikrer tilstrekkelig og korrekt informasjon om igangsatt behandling/oppfølging, skal følge pasient ved utskrivelse. Kommunene gir så raskt som mulig tilbakemelding om pasienten kan mottas, senest innen 2 timer (i tidsrommet 08.00-15.30) fra kommunen mottok melding fra SØ. 4.2 Fakta Kommunens pasientkoordinatorer har en nøkkelrolle med å sikre en god pasientovergang fra sykehuset til kommunen. Pasientkoordinator er organisatorisk plassert ved kommunens tjenestekontor og er blant annet ansvarlig for å ta imot melding om utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Ifølge kommunens stillingsbeskrivelse av pasientkoordinatorfunksjonen er pasienkoordinator ansvarlig for å: Sikre at elektronisk utveksling av medisinske opplysninger og hjelpebehov fra sykehuset blir mottatt av Moss kommune. Sikre at pasienten opplever en best mulig sammenhengende helsetjeneste og unngå at det oppstår feil. Sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt. Sikre at pasienten mottar tjenester på best effektive omsorgsnivå (BEONprinsippet). Sikre enighet om definisjon for utskrivningsklar pasient og kommunal betalingsplikt. Moss kommune har en ansatt i pasientkoordinatorrollen, men det er flere saksbehandlere ved tjenestekontoret som har mulighet til å ivareta funksjonen ved eventuelle fravær. All melding og kommunikasjon mellom sykehuset og kommunen omhandlende utskrivelse av pasienter foregår gjennom elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger (PLOmeldinger) i elink (system for utveksling av elektroniske meldinger). Dette innebærer at sykehuset har mulighet til å melde pasienter hele døgnet. Det er enighet mellom kommunen og sykehuset at meldinger som blir sendt etter kl. 12.00 på hverdager gjøres gjeldende, vedrørende betalingsplikten, påfølgende dag. De elektroniske meldingene østfold kommunerevisjon iks 13

ble tatt i bruk fra og med oktober 2013. Kommunen har også en koordinatortelefon som sykehuset har mulighet til å ringe til. Ifølge konstituert avdelingsleder avdeling vest ved hjemmebaserte tjenester vil den elektroniske meldingsutvekslingen mellom sykehuset og virksomheten kunne by på utfordringer. Melding via telefon var en stor fordel for hjemmesykepleien, det på grunn av at virksomhetens kontor kun er bemannet frem til 15.00 på hverdager. Etter klokken 15.00, og på helg- og helligdager, er det avdelingenes ansvarlige sykepleier som har ansvaret for å kontrollere de elektroniske PLOmeldingene. 3 I henhold til rutine skal meldinger på elink kontrolleres to ganger i løpet av en kveldsvakt. Sykepleierne som arbeider ute i operativ tjeneste kommer ikke alltid inn på systemet, dette utgjør en risiko for at meldinger fra sykehuset kan bli liggende uregistrerte. Problemstillingen er tatt opp med pasientkoordinator, men det er ikke meldt avvik vedrørende dette, da det per dags dato ikke har medført konkrete problemer for virksomheten. Pasientkoordinator informerer om at sykehusets 24-timer frist for varsling til kommunen i all vesentlighet blir overholdt. Kommunen opplever at det er færre brudd på 24-timers fristen etter at all meldingsutveksling mellom sykehuset og kommunen ble elektronisk. Pasientkoordinator gir tilbakemelding om hvor pasienten skal mottas, senest innen to timer (i tidsrommet 08.00-15.30 mandag-fredag) fra mottatt melding. På kveldstid og helg er det avdeling 1a ved Peer Gynt helsehus som ivaretar dette ansvaret. Såfremt varslingsrutinen blir fulgt, opplever pasientkoordinator å ha tilstrekkelig med tid til planlegging og mottak av pasienter. I de tilfellene sykehuset ikke overholder sin 3 Fra mandag til fredag mellom 08.30-15.00 går all kommunikasjon vedrørende utskrivningsklare pasienter gjennom pasientkoordinator. varslingsfrist, kan det i visse tilfeller være utfordrende for kommunen. Dette gjelder blant annet pasienter med behov for hjelpemidler, rehabilitering eller palliativt team. Dette er pasienter som krever lengere planleggingstid. I de tilfellene kommunen ikke har mulighet til å ta imot pasient på utskrivningstidspunkt, blir pasienten liggende på sykehuset til kommunen er klar. Sen melding fra sykehuset fører i utgangspunktet ikke til bortfall av kommunens betalingsplikt. Leder ved tjenestekontoret mener derimot at sykehuset er samarbeidsvillige i tilfeller hvor det er uklarheter, samt i tilfeller hvor sykehuset har varslet kommunen sent. Det er ikke ofte sykehuset har kommet med betalingskrav i de tilfeller sykehuset ikke har overholdt samhandlingsrutinen og hvor kommunen ikke har hatt mulighet til å ta imot pasient. I all hovedsak løses dette gjennom dialog med sykehuset. Pasientkoordinator forholder seg til rutine 5.1 hva gjelder samhandling vedrørende utskriving/overføring av pasienter fra sykehuset til kommunen. Rutinen er felles for Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold og inneholder informasjon og ansvarsavklaringer vedrørende prosessen rundt utskrivning og overføring av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. For pasienter som mottar døgnkontinuerlig tjenester i kommunen (sykehjem/bo- og servicesenter) før innleggelse i sykehuset, skal all samhandling og kommunikasjon mellom sykehuset og kommunen ivaretas av utøvende tjeneste. Kommunen har tydeliggjort ansvaret for denne oppfølgingen gjennom egne rutiner. Pasientkoordinator er ansvarlig for koordinering av samtlige pasienter som ikke mottar kommunale tjenester før innleggelse og for pasienter som kun mottar tjenester fra virksomhet hjemmebaserte tjenester. Pasientkoordinator arbeider i all vesentlighet fra kontoret, hun reiser til sykehuset kun ved spesielle tilfeller. En stor del av pasientkoordinators arbeidsoppgaver består av å holde seg oppdatert på hvilke plasser som er ledige ved Peer Gynt helsehus og Orkerød østfold kommunerevisjon iks 14

sykehjem, samt informasjon om pasienter som er innlagt på sykehuset og som er meldt utskrivningsklare. Hvilke pasienter som skal legges inn på kommunens korttidssenger vurderes fortløpende. Ifølge retningslinje nr. 5 er en innleggende pasient utskrivningsklar når lege på sykehuset vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen: a. Problemstillingen(e) ved innleggelsen slik disse var formulert av henvisende helsepersonell skal være avklart. b. Øvrige problemstillinger som har framkommet skal være avklart. c. Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for. d. Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for medisinsk oppfølging av pasienten. e. Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelse og forventet framtidig utvikling skal være vurdert. f. Dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester som er utenfor den aktuelle avdelingens ansvarsområde, skal ansvarlig behandler sørge for at relevant kontakt etableres, og plan for denne oppfølgingen beskrives. g. Epikrise eller tilsvarende informasjon inkludert medikamentliste (ikke håndskrevet), som sikrer tilstrekkelig og korrekt informasjon om igangsatt behandling/oppfølging, skal følge pasienten ved utskrivelse. Pasientkoordinator kontrollerer om vilkårene for utskrivning er avklart før pasient skrives ut til kommunehelsetjenesten. Eventuelle uenigheter vedrørende utskriving, har frem til i dag, blitt løst gjennom dialog med sykehuset. Uenigheter vedrørende medisinske problemstillinger tas gjennom legene på Peer Gynt helsehus. Kommunen har foreløpig ikke opprettet uenighetsprotokoll eller meldt saker til nasjonalt tvistløsningsnemd 4. Konstituert avdelingsleder ved avdeling vest ved hjemmebaserte tjenester underbygger pasientkoordinators påstand om at det er få uenigheter med sykehuset vedrørende utskrivningsklare pasienter. Ifølge pasientkoordinator er en av hovedutfordringene i kommunikasjonen mellom sykehuset, kommunen og pasient at sykehuset konkluderer med et omsorgsnivå, ofte korttidsplass, uten at kommunen har vært inne og gjennomført sine vurderinger. I utgangspunktet er det kommunen som skal bestemme, basert på faglige vurderinger, hvilke tjenester som skal tilbys de utskrivningsklare pasientene. Når sykehuset har forespeilet en spesiell tjeneste for pasient, kan det være vanskelig for kommunen å snu pasientens oppfatning av hvilke tjenester som vil være hensiktsmessige. Ifølge kommuneoverlege arbeider administrativt samarbeidsutvalg med å finne gode tiltak for å forhindre dette, samt med hvordan kommunene og sykehuset skal kunne komme med bedre informasjon til innlagte pasienter. Dette gjelder spesielt pasienter hvor det er usikkerhet vedrørende hvilke tjenester de skal motta etter utskrivelse. Som nevnt under punkt 3.2 melder både sykehuset og kommunen samhandlingsavvik. Det fremkommer av samarbeidsavtalen at avviksmeldingene skal danne grunnlag for erfaringstilbakeføring, kompetanseheving og revisjon av prosedyrer/rutiner. 4 Den nasjonale tvistløsningsnemda for helse- og omsorgssektoren gir rådgivende uttalelse i saker det kommuner og foretak ikke kommer til enighet. østfold kommunerevisjon iks 15

Tabell 1 og 2 viser antall meldte avvik fra Moss kommune og Sykehuset Østfold for 2012, 2013 0g 2014. Tabell 1: Avvik meldt fra Sykehuset Østfold til Moss kommune (Kilde: Sykehuset Østfold) 2012 2013 2014 Ikke kontakt på telefon 3 0 - Ikke mottatt nødvendig dokumentasjon 1 0 - Annet (ikke relatert til samhandlingsavtalen) 0 2 - Total 4 2 7 Tabell 2: Avvik meldt fra Moss kommune til Sykehuset Østfold (Kilde: Sykehuset Østfold) 2012 2013 2014 Ikke kontakt på telefon 1 0 - Ikke mottatt nødvendig dokumentasjon 21 14 - Ikke medsendt medikamenter 1 3 - Pasient sendt hjem uten varsel 8 2 - Ikke varslet om død pasient 2 4 - Annet (ikke relatert til samhandlingsavtalen) 10 18 - Total 43 41 55 Revisors merknader: Sykehuset reviderte avviksskjema og avviksrapport høsten 2013. Det er av den grunn vanskelig å kategorisere og sammenligne avvikstallene fra 2013 til 2014. Av den grunn har vi valgt å kun gjengi totalantallet avvik for 2014. Det opplyses om at de aller fleste avvikene for 2014 omhandler avvik innen informasjon og kommunikasjon. Kommuneoverlege fremhever at meldte samhandlingsavvik er fast punkt i administrativ samarbeidsutvalg. Administrativt samarbeidsutvalg har vedtatt rutine omhandlende avviksbehandling, som blant annet innebærer at avvik meldes på et fastsatt avviksskjema og 30 dagers saksbehandlingstid, dette skal sikre en god læringseffekt. Ifølge konstituert virksomhetsleder ved Peer Gynt helsehus omhandler avvikene som virksomheten melder i all vesentlighet manglende medikamentlister, samt uklar/dårlig informasjon fra sykehuset. Ifølge konstituert virksomhetsleder utgjør slike avvik en potensiell risiko for pasient. Av den grunn er det viktig å melde inn alle avvik, slik at sykehuset blir klar over hvor ofte dette forekommer. Det fremheves videre at samhandlingsavvik underrapporteres fra virksomheten. Virksomheten arbeider kontinuerlig med å bli flinkere til å melde avvik. Avvik som meldes fra virksomhet hjemmebaserte tjenester omhandler i all hovedsak at pasienten ikke har fått tilstrekkelig medisiner eller utstyr med fra sykehuset, samt mangelfull informasjon og medikamentlister. Samhandlingsavvik meldes, både ved Peer Gynt helsehus og virksomhet hjemmebaserte tjenester, til nærmeste leder. Man melder avvik på brudd på rutine. Virksomhetsleder leser og signerer avviket, samt videresender avvik til kommunalavdelingen. Kommunalavdelingen videresender så avviket til sykehusets samhandlingsavdeling. Avvikene som er ferdigbehandlet av sykehuset følges opp i virksomheten gjennom lokalt kvalitetsutvalg. Pasientkoordinator melder også avvik, disse omhandler i all vesentlighet brudd på varslingsrutinen. Avvikene meldes kun i de tilfeller hvor brudd på rutinen har fått en reell konsekvens. Moss kommune har etablert et internt møtepunkt, Samhandlingsforum, som møtes østfold kommunerevisjon iks 16

fire ganger i året. Her møter virksomhetsledere fra Hjemmebaserte tjenester, Peer Gynt Helsehus, Forebyggende virksomhet, leder for Tjenestekontoret, pasientkoordinator, leder for avdeling 1 ved Peer Gynt Helsehus, rådgiver fra kommunalavdelingen, samt kommuneoverlegene. Forumet følger med på kommunens statistikk, tar opp utfordringer i tjenestene knyttet til samhandling, samt gjennomgår saker som har vært oppe i administrativt samarbeidsutvalg og samhandlingsavvik for felles læring. 4.3 Vurderinger Som det fremkommer av revisjonskriteriene i kapittel 4 har SØ og Østfold kommunene vedtatt retningslinje vedrørende varslingsrutiner av utskrivningsklare pasienter. Her fremkommer det blant annet at melding om besluttet utskrivningsklar pasient skal formidles via elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger. Fakta viser at all melding og kommunikasjon mellom SØ og kommunen omhandlende utskrivelse av pasient foregår gjennom elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger i elink. Kommunen betjener også en «koordinatortelefon» som sykehuset har mulighet å ringe til. Kommunen har utarbeidet prosedyrer som er med på å sikre at elink kontrolleres gjennom hele døgnet. Sett opp mot revisjonskriteriene oppleves dette som tilfredsstillende. Kommunen overholder forpliktelsen om å gi tilbakemelding innen to timer på om pasient kan mottas. Sykehusets 24-timers frist for varsling til kommunen blir også i all vesentlighet overholdt. Utfordringer som oppstår, som en følge av sen varsling fra SØ, løses ved at pasient blir liggende på sykehuset til kommunen er klar. SØ kommer ikke med betalingskrav i de tilfellene de ikke har overholdt samhandlingsrutinen. Det er revisjonens oppfatning at varslingsrutinene mellom SØ og kommunen blir godt ivaretatt, både på systemnivå og i praksis. Sett opp mot revisjonskriteriene fremstår dette som tilfredsstillende. Samtidig fremstår det for revisjonen at det finnes visse utfordringer i kommunikasjonen mellom SØ og kommunen. En av hovedutfordringene er at sykehuset ofte konkluderer med et omsorgsnivå, som regel korttidsplass, uten at kommunen har vært inne og gjennomført sine vurderinger. Når sykehuset har forespeilet en spesiell tjeneste for pasient, kan det være vanskelig for kommunen å snu pasientens oppfatning av hvilke tjenester som vil være hensiktsmessige. Revisjonen finner det derfor tilfredsstillende at administrativt samarbeidsutvalg per tiden arbeider med tiltak for å forhindre denne praksisen. En annen utfordring vedrørende samhandlingen omhandler uklar og/eller for dårlig kommunikasjon fra sykehusets side, samt manglende medikamentlister ved utskrivelse. Kommunen melder avvik på samhandlingsrutinen. I 2014 ble det meldt 55 avvik fra kommunen til SØ, størsteparten av disse omhandlet avvik innen informasjon og/eller kommunikasjon. Revisjonen finner det tilfredsstillende at kommunen har etablert møtepunkter som følger opp samhandlingen og samhandlingsavvikene omhandlende utskrivningsklare pasienter, dette er med på å opprettholde en felles forståelse og læring i organisasjonen. Revisjonen opplever videre at kommunens praksis vedrørende avviksmelding inneholder visse svakheter. Det fremkommer blant annet at samhandlingsavvik underrapporteres fra Peer Gynt helsehus. Pasientkoordinator opplyser også om at det kun meldes avvik dersom avviket får en reell konsekvens. Samhandlingsavvik vil kunne utgjøre en potensiell risiko for pasient. Ifølge revisjonen vil det være viktig å melde inn samtlige vesentlige brudd på samhandlingsrutinen som avvik. Dokumentasjonen av hvor ofte et avvik forekommer vil slik sett bli mer korrekt. Dette vil kunne øke læringseffekten av avviksmeldingen og -behandlingen, samt øke sannsynligheten for at avvikene rettes opp. Etter vår vurdering er en god avvikskultur østfold kommunerevisjon iks 17

vesentlig for at avviksbehandlingen skal fungere som en effektiv informasjonskanal som fører til læring i organisasjonen. østfold kommunerevisjon iks 18

5 HAR MOSS KOMMUNE ET APPARAT OG NØDVENDIG KAPASITET TIL Å TA I MOT UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER? 5.1 Revisjonskriterier Uavhengig av betalingsplikten skal kommunen motta utskrivningsklar pasient så raskt som mulig. Sykehuset Østfold er forpliktet, mot betaling fra kommunen, til å gi et tilbud til pasienten i påvente av at kommunen finner et forsvarlig tilbud. I henhold til forskrift om internkontroll i helse og omsorgstjenesten 4 c) skal det sørges for at arbeidstagerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfelt. 5.2 Fakta Kapasitet Det fremkommer av omsorgsplan 2015-2030 at samhandlingsreformen har ført til endringer i oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det er et krav til kommunene at de tidlig skal ta imot ferdigbehandlede og avklarte pasienter fra sykehus, og det stilles økte krav til medisinfaglig kompetanse på alle nivå i kommunehelsetjenesten. Hovedutfordringene for morgendagens omsorgstjenester er knyttet til vekst i antall brukere og flere brukere med komplekse sykdomsbilder og behov for sammensatte tjenester. Dette stiller store krav til kapasitet og kompetanse i omsorgstjenestene, og til omstilling og tilpassing i kommunene. Ifølge omsorgsplanen skal de kommunale tjenestene utvikles i tråd med Samhandlingsreformen. I henhold til omsorgsplan 2015-2030 innebærer samhandlingsreformen at presset på heldøgns omsorgsplasser vil øke, spesielt når det gjelder korttidsplasser for avlastning, rehabilitering, opptrening og øyeblikkelig hjelp. Faktaboks 4: Dekningsgrad I stortingsmelding 50 (1996-1997) påpekes det at dekningsgraden for heldøgns omsorgstilbud bør være 25 prosent av antall innbyggere 80 år og over. Dette ble gjentatt i Stortingsmelding 31 (2001-2002). I stortingsmeldingen understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorg og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleie- og omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behov vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand. Kilde: Omsorgsplan 2015-2030 (Moss kommune). Tabell 3 viser antall heldøgns omsorgsplasser i Moss kommune, samt behovet for ytterligere plasser i 2020, 2025 og 2030, for å opprettholde dagens dekningsgrad, beregnet ut fra SSBs befolkningsprognoser. Tabell 3: Antall leiligheter med heldøgns omsorgsplasser: Type tjeneste Hvor 2015 2020 2025 2030 Omsorgsboliger Melløs- bo og 57 57 57 57 servicesenter Rosnes bo- og 52 52 52 52 servicesenter Skoggata bo- og 52 52 52 52 servicesenter Sum 161 161 161 161 østfold kommunerevisjon iks 19

Institusjonsplasser Orkerød 88 88 88 88 Melløsparken 45 45 45 45 Peer Gynt 46 46 46 46 Sum 179 179 179 179 Totalt antall plasser 340 340 340 340 Faktisk dekningsgrad 24,5 % 21,8 % 18,3 % 13,9 % Befolkning 80+ 1 387 1 559 1 862 2 448 Antall plasser med 25 % 347 390 466 612 dekning Avvik med 25 % dekning -7-50 -126-272 Kilde: Omsorgsplan 2015-2030 (Moss kommune) Med SSBs prognoser for befolkningsvekst, vil det være behov for 612 heldøgns omsorgsplasser i 2030, mot 347 plasser i dag. Gitt at Moss kommune ikke bygger flere heldøgns plasser vil det gi en dekningsgrad på 13,9 prosent i 2030. Moss kommune har per i dag en dekningsgrad på heldøgns omsorgsplasser på 24,5 prosent. I henhold til omsorgsplan 2015-2030 er dette en dekningsgrad som oppleves som tilstrekkelig. Ifølge planen har kommunen også en god balanse mellom langtids- og korttidsplasser. Som det fremkommer av tabell 3 må Moss i løpet av en 15 års periode bygge ut 272 heldøgns omsorgsplasser, om dagens dekningsgrad skal opprettholdes. Ifølge kommuneoverlege vil det på sikt være en stor utfordring for kommunen å opprettholde dagens dekningsgrad. Dette er en generell utfordring for kommunehelsetjenesten i landet, og da spesielt i de større byene. Majoriteten av de utskrivningsklare pasientene mottas på Peer Gynt helsehus og av virksomhet hjemmebaserte tjenester. Kommunen tar også imot noen utskrivningsklare pasienter ved sine bo- og service senter hvor det finnes korttidsplasser, samt på Orkerød sykehjem. Peer Gynt helsehus består per dags dato av to avdelinger med henholdsvis 28 og 25 senger. Avdeling 1 består av: 10 senger korttid, 8 senger rehabilitering, 7 senger KAD (kommunale akutte døgnplasser) og 3 USK senger (utrednings senger). Avdeling 2 består av: 10 senger korttid, 10 senger langtid og 5 lindrende senger. Ifølge avdelingsleder (A1) ved Peer Gynt helsehus disponerer virksomheten 36 plasser til utskrivningsklare pasienter. Disse sengene består av korttid, rehabilitering, lindrende og USK-senger. Virksomhetens 3 USK-senger er øremerket til opphold uten vedtak. Enkelte avlastningspasienter plasseres også på virksomhetens korttidssenger, men det finnes ingen øremerkede avlastningssenger. Ifølge avdelingsleder er det færre pasienter som får innvilget avlastningsopphold etter samhandlinsgreformen tredde i kraft. Dette skyldes at virksomheten må prioritere de utskrivningsklare pasientene. I perioder har virksomheten for få plasser til de utskrivningsklare, men behovet varierer fra uke til uke. Ifølge avdelingsleder er det generelt sett ett stort trykk på virksomhetens senger. Det er tilført 2,4 nye legeårsverk til Peer Gynt helsehus siden 2012. Totalt disponerer helsehuset 4 legeårsverk, samt turnuslege, der 1,2 årsverk er knyttet til de syv interkommunale KAD-sengene. Peer Gynt helsehus har også fått tilført en nyopprettet stilling som økonomirådgiver. Ifølge avdelingsleder er virksomheten per dags dato underbudsjettert. Det fremheves videre at helgebemanningen oppleves som spesielt sårbar og «tøff» for personalet. Personalet opplever at de ofte må prioritere hardt og at de skulle ha hatt mer tid til hver enkelt pasient. Det fremheves at liggetiden ved virksomheten er blitt betydelig kortere etter at samhandlingsreformen tredde i kraft. Det følger mye arbeid med ut- og innskrivninger, noe som har økt presset østfold kommunerevisjon iks 20

betydelig, både på virksomhetens ledere og ansatte. I henhold til kommuneoverlege har Moss kommunene ingen overliggerdøgn på sykehuset grunnet ventetid på hjemmebaserte tjenester. Samtlige overliggerdøgn skyldes ventetid på kommunens korttidsplasser. Moss hadde rekordhøye overliggerdøgn i januar 2015 (28). Dette skyltes i hovedsak svært mange bruddpasienter, der pasienten ikke kunne reise hjem på grunn av uegnet bolig (flere plan). Utover dette ligger Moss på et gjennomsnitt på ca. 4-6 overliggerdøgn i måneden. Ifølge kommuneoverlege er dette et snitt med overliggerdøgn en bør kunne forvente. Det blir i hvert enkelt tilfelle vurdert om det er faglig forsvarlig med utskrivelse eller om en må benytte seg av overliggerdøgn. Ifølge pasientkoordinator og kommuneoverlege har kommunen, ved normal pågang av pasienter, tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å ivareta de utskrivningsklare pasientene på en god måte. Ved «pasienttopper» kan det derimot oppstå kapasitetsproblemer. Kommunen betalte for 8 overliggerdøgn i 2012, 7 i 2013, 29 i 2014 og i løpet av de tre første månedene er det betalt for 33 overliggerdøgn. Kompetanse I kommunens strategiske kompetanseplan for pleie- og omsorgstjenesten 5 er det fremhevet at kommunen ønsker å jobbe systematisk og strategisk med kompetanseutvikling for lettere å rekruttere, beholde, utvikle og benytte rett kompetanse. I planen fremkommer det hva som bør ligge til grunn for de prioriterte satsningsområder innenfor kompetanseutvikling. Det er gjennomført en kartlegging av årsverk fordelt innen yrkesgruppene ansatt med fagarbeiderutdanning, høyskoleutdanning og uten relevant utdanning innen samtlige virksomheter. Det er utarbeidet en 5 Vedtatt i Administrasjonsutvalget 25.1.2013. Kompetanseplanen er et resultat av Moss kommunes deltakelse i KS nettverk for strategisk kompetansestyring, som er en del av prosjektet «Flink med folk i første rekke». handlingsplan med ulike satsningsområder, som skal være grunnlaget for de årlige opplæringsplanene i perioden 2013-2015. Planen omhandler ikke konkrete kompetansetiltak. Dette skal inngå i en felles opplæringsplan for tjenestene, og i opplæringsplan på den enkelte virksomhet. Det opplyses fra virksomhetsleder hjemmebaserte tjenester at det ikke er utarbeidet egne kompetanse-/ opplæringsplaner for virksomhetene for 2014. Virksomhetene har forholdt seg til felles opplæringsplan for kommuneområde helse og sosial. Det er heller ikke utarbeidet ny overordnet opplæringsplan for 2015 for kommunalområde. Her er opplæringsplan for 2014 videreført. I forbindelse med utarbeidelsen av strategisk kompetanseplan ble det i 2011 gjennomført en SWOT-analyse i samtlige virksomheter innen pleie- og omsorgstjenesten, og de muligheter og trusler en ser i fremtiden for organisasjonen. Ut i fra resultatet av SWOT-analysen har ledergruppen i pleie- og omsorgstjenesten prioritert tre kompetansemål: Pleie- og omsorgstjenesten utvikler kompetanse i takt med endrede behov hos brukerne og krav og forventninger til ansatte. Pleie- og omsorgstjenesten beholder og videreutvikler sine motiverte, engasjerte og fleksible medarbeidere, samt opprettholder den bevisste holdning til yrkesstolthet. Pleie og omsorgstjenesten videreutvikler et tverrfaglig samarbeid for å bedre kompetanseoverføringen på alle nivåer internt og eksternt. Samhandlingsreformen og endring i brukergruppen vil kreve økt og endret fagkompetanse hos ansatte. Dette beskrives som en trussel innen hjemmebaserte tjenester. Peer Gynt Helsehus mangler 3-årig kompetanse, især sykepleiere, dette fremkommer som en av virksomhetens svakheter i gjennomført SWOT-analyse. østfold kommunerevisjon iks 21