NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 8 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 960 Industrial Production Statistics. Annual Survey 960 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 962
Tidligere utkommet: Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle fraaolde i aarene 870-74 Ældre Række, C. No. 3. Statistik over Norges fabrikanlæg 875 Ældre Række, C. No. 3, 879 Ny Række, C. No. 3, 885 III nr. 97, 890 III nr. 70, 895 III nr. 305. Fabriktcellingen 909,. hefte V nr. 47, 2. hefte V nr. 202, 3. hefte V nr. 206, 4. hefte VI nr. 50. Produksjonsstatistikk for industrien 96 VII nr. 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar 927-29 I-II, IX nr. 33 og nr. 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk 895-99 IV nr. 99. Industristatistikk 900 V nr. 58, 90-04 V nr. 77, 905 V nr. 97, 906 07 V nr. 20, 908 V nr. 43, 909 V nr. 55, 90 V nr. 83, 9 V nr. 23, 92 VI nr. 22, 93 VI nr. 53, 94 VI nr. 87, 95 VI nr. 25, 96 7 VI nr. 62, 98 VII nr. 5 (99 og 920 ikke utgitt), 92 VII nr. 9, 922 VII nr. 27. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 923 VII nr. 64, 924 VII nr. 94, 925 VIII nr. 24, 926 VIII nr. 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 927 VIII nr. 0, 928-29 VIII nr. 6, 930 VIII nr. 78, 93 IX nr., 932 IX nr. 9, 933 IX nr. 44, 934 IX nr. 75, 935 IX nr. 05, 936 IX nr. 3, 937 IX nr. 57, 938 IX nr. 88, 939 X nr. 6, 940 X nr. 44, 94 X nr. 67, 942 X nr. 78, 943 X nr. 08, 944 X nr. 35, 945 X nr. 54, 946 X nr. 80, 947 XI nr. 9, 948 XI nr. 25, 949 XI nr. 64, 950 XI nr. 0, 95 XI nr. 30, 952 XI nr. 75, 953 XI nr. 206, 954 XI nr. 245, 955 XI nr. 278, 956 XI nr. 320, 957 XI nr. 349, 958 XII nr. 3, 959 XII nr. 55.
Forord «Norges industri 960>> inneholder detaljerte oppgaver over sysselsetting, produksjon, råstofforbruk, investeringer, lager m. v. 960 i industribedrifter med gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 personer (for enkelte grupper minst 3 personer). For de viktigste kjennemerkene gis det også oppgaver som omfatter hele industrien, hvor tallene for de små bedrifter er anslått på grunnlag av en utvalgsundersøkelse. For 960 er det ikke hentet inn oppgaver over forsikringsverdi av bygninger og maskiner m.v. og over installasjon av kraftmaskiner. Fordelingen på menn og kvinner av tallet på arbeidere, utforte timeverk og lønn til arbeidere er også sløyfet. Fra 960 er industrigruppen Annen tilvirking av fisk med i statistikken. Arbeidet med industristatistikken har vært ledet av konsulent Einar Jensen som også har skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. mai 962. Signy Arctander Oyvind Sundsbø
Preface Industrial Production Statistics 960 contains detailed information on employment, production, consumption of raw materials, fixed asset formation, stocks, etc., in industrial establishments with average employment of 6 or more (3 or more in some industry groups). For the main characteristics data are also given for the whole industry, with the figures for small establishments estimated on the basis of a sample survey. For 960 information has not been collected on the insurable value of buildings, plant and machinery, capacity of power equipment, and sex of wage earners (the latter also relating to wages paid and hours worked). From 960 the sub-group Other processing of fish has been included in the statistics. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Einar Jensen, who has also written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, May 4, 962. Sig ny Aretander Oyvind Sundsbo
Innhold Side Oversikt. Innledning 7 Utvalgsundersokelse for små bedrifter. 8 Industristatistikk og nasjonalregnskap 9 Hovedresultater 960 0 Sysselsetting og utbetalt lønn 3 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi 5 Produksjonsindeks og produktivitet 5 Avgifter og tilskott 8 av varelager. Bruttoinvestering 20 Forbruk av brensel og elektrisk kraft 2 Bedriftenes størrelse 22 Bedriftenes eierform 24 Industriens geografiske fordeling 25 Produksjon av viktigere industrivarer 27 Sammendrag på engelsk 3 Tabeller. I. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott 32 Sysselsetting, timeverk og lønn 44 III. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m.v, etter industrigrupper. 50 IV. Detaljerte oppgaver over produksjon hvor varene er gruppert etter SITC 92 V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m.m. 24 VI. Industriens bruttoinvesteringer 32 VII. av varelager pr. 3. desember 26 VIII. Fylkesoppgaver over tallet ph bedrifter, sysselsetting, bruttoproduksjons- og bearbeidingsverdi i de enkelte industrigrupper 40 Bilag. Industrigruppene på engelsk 44» 2. Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk 47 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:. - oppgave mangler eller kan ikke gis. tallet er rettet. - industrigruppenummer med en annen betydning i Norsk standard for næringsgruppering enn i ISIC.
Contents Page General survey. Introduction 7 Sample survey of small establishments Industrial production statistics and national accounts 9 Summary of main results 960 0 Employment, wages and salaries 3 Gross value of output and value added 5 Index of production and productivity 5 Indirect taxes and subsidies 8 Value of stocks. Gross fixed asset formation 90 Consumption of fuel and electricity 2 Size of establishments 99 Ownership of establishments 24 Geographical distribution of production 25 Production of important commodities 97 English summary 3 Tables. I. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies 32 II. Persons engaged, hours worked, salaries and wages 44 III. Detailed data on production, raw materials used etc. by industries 50 IV. Detailed data on production with commodity classification according to the SITC 92 V. Consumption of fuel, electricity etc. 24 VI. Gross fixed asset formation 32 VII. Gross value of stocks at December 3 36 VIII. Distribution by counties of number of establishments, employment, gross values of output and value added 40 Appendix. Industrial groups 44 2. Table headings 47 The following symbols have been used in the tables: not available. revised figure. * differences between the Norwegian Standard Classification and the 8C.
Oversikt Innledning. I medhold av kgl. res. av 30. mars 928 og lov av 25. april 907 har Byrået fra og med 927 hentet inn årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjon av varer, forbruk av råstoffer, elektrisk kraft, brensel og andre hjelpestoffer, tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, tallet på timeverk utført av arbeidere, utbetalt lønn, verdi av realkapitalen m. v. Fra og med 946 er det dessuten hentet inn årlige oppgaver over verdien av investeringene. For 960 er oppgaver over forsikringsverdi av bygninger og maskiner m. v. og over installasjon av kraftmaskiner sløyfet. Det er heller ikke hentet inn oppgaver over fordelingen på menn og kvinner av tallet på arbeidere, utførte timeverk og lønn til arbeidere. I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift m. v. og gassforsyning. På, den annen side er forlagsvirksomhet ikke tatt med. Industrigruppen Annen tilvirking av fisk (dvs. tørking, salting, røyking og filetering av fisk, unntatt filetering i forbindelse med frysing) er kommet med i statistikken fra 960. Industristatistikken for 960 er utarbeidd etter de samme retningslinjer som statistikken for 959. I alle industrigrupper er bedrifter med minst 6 sysselsatte i gjennomsnitt for året telt fullstendig. For kullgruver, malmgruver, meierier m. v., mjølkekondenserings- og tørrmjølkfabrikker, samlestasjoner for mjølk og gassforsyning omfatter den fullstendige telling alle bedrifter uansett størrelse. I følgende industrigrupper er grensen for bedrifter som skal være med i den fullstendige telling, satt ved en gjennomsnittlig sysselsetting i året pa minst 3 personer : 4. Stein-, sand- og grusdrift 5. Mineralbrott 90-0. Torvdrift 202-3. Iskremfabrikker 206-. Bygdemøller 209-2. Potetmjøl- og sagofabrikker 209-3. F6rblanderier m.v. 209-4. Isdrift m. v. 2-0. Brennevinstilvirking 25-0. Sagbruk og høvlerier 253-. Kassefabrikker 253 2. Tønnefabrikker
32-. Trandamperier 32-2. Sildolje- og fiskemjølfabrikker 39-5. Trekull- og tretjærefabrikker 335-0. Sementstøperier og betongblanderier 339-3. Andre mineralmoller 339-4. Steinhoggerier og steinsliperier I alle andre industrigrupper er bedrifter med minst 6 sysselsatte i gjennomsnitt for året telt fullstendig. For bedrifter som ikke sysselsetter så mange personer at de kommer med i den fullstendige telling, er det hentet inn oppgaver fra et tilfeldig utvalg. Utvalgstellingen for små bedrifter omfatter ikke enmanns-bedrifter, dvs. bedrifter hvor eieren arbeider alene uten hjelp. I det følgende blir alle bedrifter som er med den fullstendige telling, omtalt som store, mens alle bedrifter som kommer under størrelsesgrensene for store, er kalt små. For hjelpeavdelinger (hovedkontor, avdelingskontor, lager m.v.) som er lokalt atskilt fra industribedriftene, blir det hentet inn særskilte oppgaver over varebeholdning, sysselsetting, lønn og omsetning av handelsvarer. Hjelpeavdelingene er ikke regnet som egne bedrifter i industristatistikken og teller derfor ikke med i tallet ph bedrifter. Disse avdelingene er plassert i samme næringsgruppe som hovedbedriften i foretaket, mens de ved den geografiske fordelingen er gruppert på det fylke hvor avdelingen ligger. Industribedriftene er gruppert etter «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Denne standarden bygger på International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC) som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd. I tabellverket er det i alle tabeller fra I til VIII gitt detaljerte oppgaver for den del av bedriftene som telles fullstendig (store bedrifter). Tabell I og II inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret gruppenummer) og næringsundergrupper (firesifret gruppenummer) over henholdsvis samlet verdi av produksjon og råstofforbruk m.v. og sysselsetting og utbetalt lønn. I disse tabellene er det dessuten gitt oppgaver for store og små bedrifter tilsammen både for hele industrien og for de tosifrede gruppene. Tabell III gir oppgaver for store bedrifter over produksjon og råstofforbruk av de enkelte varer fordelt på industrigrupper, mens det i tabell IV er gitt detaljerte produksjonsoppgaver for alle grupper under ett. I tabell VIII finnes hovedtall for de enkelte fylkene med fordeling på næringsgrener. De øvrige tabellene (Tabell V, VI og VII) inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret) og næringsgrupper (tresifret gruppenummer) over forbruk av brensel m.v., investering og varelager. Bortsett fra spørsmålene som er sløyfet, var skjemaene som ble brukt ved innhenting av oppgavene til industristatistikken for 960, stort sett lik 959-skjemaene. Disse skjemaene er trykt som bilag 3, 4 og 5 i «Norges industri 959». Utvalgsundersøkelse for små bedrifter. Fra og med 955 er det gjennomfort en årlig utvalgsundersøkelse for de bedrifter som er for små til å komme med i den fullstendige tellingen. Ved opplegget av utvalgsundersøkelsen er det tatt sikte på at tallene for hver enkelt tosifret gruppe for store og små bedrifter tilsammen ikke skal avvike mer enn 2 prosent fra de riktige totaltallene. På grunn av mangler ved det registeret som utvalget blir
9 trukket fra (se «Norges industri 956s, side 9), må en imidlertid regne med at avvikene på totaltallene kan være stone enn 2 prosent. Da de små bedriftene har en relativt liten andel av totalproduksjonen i alle tosifrede industrigrupper, kan en risikere at de beregnede tallene for disse bedriftene alene avviker til dels ganske meget fra de riktige tallene. Byrået har derfor valgt ikke `A offentliggjøre særskilte tall for de bedrifter som er med i utvalgsundersøkelsen. I tabell I og Il i tabellverket er det imidlertid, som nevnt foran, gitt tall for store og små bedrifter i alt for de tosifrede gruppene og for hele industrien. Tall for hele industrien finnes også i tabell, 3 og 3 i oversiktsavsnittet. Industristatistikk og nasjonalregnskap. Tallene i industristatistikken omfatter, som nevnt foran, ikke all produksjon innen næringene bergverksdrift m. v. og industri. Nasjonalregnskapet derimot gir totaltall som omfatter alle bedrifter uten hensyn til størrelse og industrigrupper. For næringene bergverksdrift m.v., industri og gassverk er hovedtallene i produksjonsregnskapet for årene 957 960 gitt i tabell. en av den samlede bruttoproduksjon for bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn brutto-. produksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes dels at industristatistikken ikke er fullstendig, og dels at nasjonalregnskapet i visse tilfelle nytter en noe annen definisjon av bruttoproduksjonsbegrepet enn industristatistikken. Industrisektoren i nasjonalregnskapet omfatter for det første alle industrigrupper, altså også forlag. Dessuten inngår alle enmanns-bedrifter og det investeringsarbeid som industribedriftene utfører med egne arbeidere. nasjonalregnskapet blir bruttoproduksjonsverdien korrigert for endringer i verdien av varer under arbeid. Denne korreksjonsposten kan være positiv eller negativ. Bruttoproduksjonsverdien i nasjonalregnskapet omfatter også i en viss utstrekning verdien av egne produkter som foredles videre i samme bedrift (f.eks. skurlast til høvling), mens industristatistikken ikke har med verdi av slike mellomprodukter. Forskjellen mellom bruttoproduksjonsverdibegrepet i industristatistikken og nasjonalregnskapet gjør seg særlig gjeldende i følgende industrigrupper : For slakterier og pølsemakerier får industristatistikken bare oppgitt omsetningsbeløpet, mens en i nasjonalregnskapet beregner verdien fra fabrikk av de varer som er produsert i bedriftene. en av leiemalingen for Statens Kornforretning inngår i industristatistikken bare med den godtgjørelse møllene får. I nasjonalregnskapet blir Statens Kornforretning regnet som en industribedrift, og salgsverdien av de produkter som blir framstilt på leiebasis ved møllene, blir regnet som produksjonsverdi. En vesentlig del av det leiearbeid som utføres i bekledningsindustrien, skjer for regning av handelsfirmaer. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi inngår også denne delen av produksjonen med full salgsverdi, mens industristatistikken bare får med godtgjørelsen for det utførte leiearbeid. De korreksjoner som det har vært nødvendig å gjøre i industristatistikkens bruttoproduksjonsverdi, er fort opp i tabell. Posten «Korreksjon mot nasjonalregnskapet» omfatter, foruten oppgaver for enmanns-bedrifter, alle korreksjoner som skyldes forskjellig definisjon av begrepet bruttoproduksjonsverdi. Under nasjonalregnskapets beregninger av totalverdien av forbrukt råstoff etc., er det gjort tilsvarende korreksjoner i industristatistikkens tall som de en har
0 Tabell. Produksjonskonto for bergverksdrift m v. industri og gassforsyning. Bruttoproduksjonsverdi: Industristatistikken, store og små bedrifter Meierier' Salting, tørking, røyking og filetering av fisk'.. Forlagsvirksomhet Korreksjon mot nasjonalregnskapet Mill. kr. Mill. kr. 8 043 64 47 372 258 8 748 400 383 906 Mill. kr. Mill. kr. 9 845 22 084 379 423 572 88 758 Bruttoproduksjonsverdi iflg. nasjonalregnskapet.. 20 73 20 437 2 465 23 44 Forbruk av råstoffer etc.: Industristatistikken, store og små bedrifter Meierier' Salting, tørking, røyking og filetering av fisk' Forlagsvirksomhet Korreksj on mot nasjonalregnskapet 0 254 99 303 252 226 0 928 309 263 35 633 3 05 263 282 309 059 02 Forbruk av råstoffer ete. iflg. nasjonalregnskapet. Bruttoprodukt --Kapitalslit Nettoprodukt H- Subsidier -Avgifter 2 954 2 635 7 777 7 802 888 940 6 889 6 862 67 57 740 730 3 237 4 435 8 228 8 979 999 045 7 229 7 934 54 732 757 797 Disponibel godtgjørelse til arbeid og kapital (faktorinntekt) 6 820 6 703 7 03 7 869 Meierier er med i industristatistikken fra 958 Tallet for 957 omfatter ikke verdien av - leveranser mellom meieriene. 2 Salting, tørking, røyking og filetering av fisk (industrigruppen Annen tilvirking av fisk) er med i industristatistikken fra 960. Tallene for 957-950 omfatter ikke verdien av leveranser mellom bedriftene i gruppen. måttet gjøre for bruttoproduksjonsverdien. Under råstoff etc. får en dessuten i nasjonalregnskapet med flere innsatsfaktorer som ikke er med i industristatistikken, blant annet utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk, juridisk og merkantil tjenesteyting. Bearbeidingsverdien, eller det nasjonalregnskapet kaller bruttoproduktet, vil derfor ha et litt annet begrepsmessig innhold i industristatistikken enn i nasjonalregnskapet. Hovedresultater 960. Som nevnt er industristatistikken for 960 utvidd til også å omfatte tørking, salting, røyking og filetering av fisk. På grunn av denne utvidelsen er 960-tallene ikke helt sammenliknbare med tallene for 959 for hele industrien, for den to sifrede gruppen Næringsmiddelindustri og for den tresifrede gruppen Fisketilvirking. I teksten i oversikten er derfor tall for 960 gitt eksklusive den nye gruppen dersom ikke annet er nevnt.
il Tabell 2. Hovedtall fra industristatistikken 927-960.! Utførte timeverk Forsik- Syssel- Ut- Etter R.T.V.- satte betalt s tt a. rings- verdi av Produk- Brutto- Bear- funksjo- lønn til Etter Be- I ind.gr. produkbei- byg-. sjons - r nærer arbeidere og sjons- produk- indeks drifter som sjonsverdi. aski verdi m - dings- flinger, 955 og ikke var arbeidernærer funksjostat. I alt 00 med i. ner prod.- in. m. stat. 2 3 4 5 6 7 8 9 0 000 Mill. kr. Mill. Mill. Mill. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 927 2 88 0 350,0 22,5 263,8 30,8 44,6 684,9.. ' 30 928 2 95 2 36,2 237,5 289,0 28,5 549,5 739, 685, 33 929 3 42 29 383,9 260,2 30,7 28,6 649,4 785,3 704,4 ' 36 930 3 28 30 389,5 259,9 309,5 29,5 565,9 759,6 693,7 37 93 3 70 06 307,0 99,9.. 55,4 589,4 652,0 ' 28 932 3 222 20 334,8 23,6.. 325,8 664,3 665,0 34 933 3 397 22 33,7 23,6.... 330,3 665,2 652,4 35 934 3 58 28 350,7 246,6 300,9 3,4 399,5 686,2 665, 36 935 3 842 38 376,6 266,9 325,8 33,4 546,8 76,6 685,5 40 936 4 079 50 423,4 296, 357,5 34,7 764,8 866,6 765,4 43 937 4 306 62 487,4 39,3 383,9 36,2 2 28,3 05,9 902,6 4'7 938 4 505 63 52,6 33,2 378,2 37,2 238,2 044,4 960,8 49 939 4 449 67 55,3 32,8 390,6 38, 2 327,3 52,8 2 35,4 52 940 4 528 6 55,9 296,6 364,4 36,6 2 487,9 242,9 2 323, 44 94 4 664 70 69,0 36,6 406,9 4,4 2 702, 378, 2 72,7 43 942 4 766 69 642,2 3,6 40,2 40,0 2 67, 383,9 2 926,4 40 943 4 962 70 664,5 308,6 398,2 4,6 2 735,9 502, 3 04,9 39 944 4 960 66 665,6 292,6 388,6 40,9 2 590,5 457,0 3 306,9 33 945. 5 60 6 708,4 273,6 350,3 39,6 2 390,8 382,2 3 399,6 30 946 5 532 93 988,2 347,6 429,7 42,8 4 274,0 2 272,0 3 793,4 46 947 5 785 25 240,2 394,9 486, 47, 5 79,4 2 925,0 4 378,9 54 948 5 956 232 436,0 420,6 54,2 48, 6 834,8 3378,5 5022,6 60 949 6 76 243 559,0 433,9 530,6 50, 7 328,5 3 636,9 5 673,7 66 950 2 6 66 257 774,6 460,8 544,7 32,5 8 882,9 4 22,4 6 852,4 75 95 6 34 269 2 07,3 482,5 56,9 25,5 97,9 5 362,9 8 243,2 80 952 6 376 269 2 388,6 477, 553,8 28,8 2 34,4 5 54,5 9 466, 8 953 6 273 27 2544,5 48,6 560, 29,3 2 44, 5 657,9 0 42,4 85 954 6 380 279 2 744,2 493,2 573,9 24,8 3 642,5 6 50,5 547,4 93 955 4 7 677 294 3 032,5 520,0 590,5 27,6 4 962,0 6 602,8 3 02,4 00 956 7 760 295 3322,2 57,6 586,9 26, 692,7 7 083,0 4 073,8 05 957 7 730 296 35,4 509,.... 7 22,2 7 355,0 5 264,9 0 958 5 7 946 29 3640, 495,.. 7774,0 7 362,7 7 06,9 0 959 7 880 293 3 854,6 483,2.. 8 843,9 7 724, 7 894,4 7 960 6 8 672 308 4 222, 509,7.... 2 076,0 8 523,7 29 - Eksklusive elektrisitetsproduksjonen. 2 Industristatistikken omfatter fra og med dette år flere nye industrigrupper, med bakerier, fryserier og kullgruver som de viktigste. Slakterier og polsemakerier kom med i industristatistikken. 4 Minstegrensen for store bedrifter i industristatistikken ble endret fra 2 000 (6 000) timeverk utført av arbeidere til en gjennomsnittlig sysselsetting i året ph minst 6 (3) personer. Meierier m. v. kom med i industristatistikken. Omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. Tallet på store og små bedrifter økte med nærmere 300 til vel 9 400 960. Da småbedriftene dekker en vesentlig stone del av det samlede bedriftstall enn av sysselsetting og produksjon m.v., er feilmarginen for tallet ph bedrifter storre enn for andre kjennemerker. Pet var forholdsvis sterk øking i tallet på store be drifter, mens tallet på små bedrifter gikk noe ned. Dette har for en vesentlig del
2 Tabell 3.Hovedresultater. Store og små bedrifter. 959 I alt alt 960' Bedrifter Store med 6 (3) bedrifters sysselsatte andel av eller mer totalen (store) Pet. Tallet på bedrifter 9 26 9 985 8 672 43,4 Tallet på eiere som arbeider i bedriften 4 234 4 40 4 826 33,5 Tallet ph funksjonærer 56 20 58 05 56 477 97,2 Gjennomsnittlig arbeidertall i året 257 58 267 93 25 33 93,7 Timeverk utført av arbeidere 000 t.v. 52 505 543 429 509 665 93,8 Utbetalt lønn til funksjonærer Mill. kr. 960,9 043,6 027,2 98,4 Utbetalt lønn til arbeidere 3 097, 3 365, 3 94,9 94,9 av produksjon for egen regning' 8 693. 20 766,3 9 954,3 96. Godtgjøreise for reparasjonsarbeid2 94,6 080,0 92,8 85,4 Godtgjørelse for leiearbeid 20,4 237,8 99,9 84. Bruttoproduksjonsverdi" 9 845,0 22 084, 2 076,0 95,4 av brukt råstoff til prod. for egen regning og reparasjonsarbeid 0 235,0 545,4 030,7 95,5 Kjøpt emballasje og råstoff til ernballasj eproduksj on 432,2 480,6 470,4 97,9 Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft 85,7 98,5 894,3 97,4 Betalt for bortsatt arbeid 50,0 60,4 56,9 97,8 Bearbeidingsverdi" 8 22,2 8 979,2 8 523,7 94,9 Gjenanskaffelsesverdi av lager... 4 493,5 4 873,6 Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. 2 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til staten. Store bedrifter. sammenheng med den overflytting fra små til store bedrifter som fant sted under ajourføringen av størrelsesmålene for industribedriftene i Byråets register i 960. Bruttoproduksjonsverdien gikk i alt opp med 96,0 mill. kr. fra 959 til 960 eller med 9,7 prosent. Ph grunn av en relativt sterkere øking i den samle de verdien av brukte råstoffer, hjelpestoffer, emballasje, brensel og elektrisk kraft og bortsatt arbeid var økingen i bearbeidingsverdien noe svakere, nemlig 8 5 prosent eller 695,4 mill. kr. I 959 gikk bruttoproduksjonsverdien opp med 5,9 prosent, mens bearbeidingsverdien økte med 5,0 prosent. Tallet på sysselsatte arbeidere, funksjonærer og eiere i store og små bedrifter økte med tilsammen 8 500 i 960 eller med 2,6 prosent. Prosentvis var det om lag like sterk øking i arbeidertallet som i funksjonærtallet. en av varelagrene gikk opp med 7,6 prosent og bruttoinvesteringen med 7,6 prosent fra 959 til 960. Oppgavene over varelager og bruttoinvestering omfatter bare store bedrifter. For gruppen Annen tilvirking av fisk er det samlede tall på bedrifter beregnet til 566 i 960. I disse bedriftene var det i alt sysselsatt nærmere 4 450 personer. Samlet lønn til funksjonærer og arbeidere utgjorde 45,4 mill. kr. Bruttoproduksjonsverdien i gruppen var 323,0 mill, kr. og bearbeidingsverdien 7,5 mill. kr. Det ble dessuten omsatt handelsvarer for 59,0 mill. kr. Salting, torking, røyking eller filetering av fisk som drives sammen med engrossalg av fisk på samme sted, er i statistikken regnet til en og samme bedriftsenhet. Slike bedrifter er gruppert under industri eller varehandel etter den virksomhet som er av størst betydning. I tabell I, II og III er det gitt særskilte tall for gruppen Annen tilvirking av fisk.
3 Sysselsetting og utbetalt lønn. I store bedrifter økte tallet ph sysselsatte med knapt 2 400 personer fra 959 til 960. Arbeidertallet gikk opp med vel 9 800, funksjonærtallet med nærmere 2 030 og tallet ph eiere med 535. Den relativt sterke stigning i tallet ph eiere har sammenheng med at det i det vesentligste var mindre bedrifter som ved ajourføringen av registeret i 960 ble registrert om til store, fordi sysselsettingen var kommet over 6 (3) personer. Størst øking i tallet ph sysselsatte var det i transportmiddelindustrien med 836 personer. Fra 958 til 959 var det imidlertid en nedgang i sysselsettingen ph 353 personer i denne gruppen. I elektroteknisk industri steg tallet ph sysselsatte med 73 personer i 960, i treforedlingsindustrien med 67 personer og i jern- og metallvareindustrien med 49 personer. Sysselsettingen i lærindustrien gikk ned med 70 personer. Tabell 4. Sysselsetting og utbetalt lønn. Store bedrifter. Industrigrupper Sysselsatte i alt 959 960' Utbetalt Av dette lønn til arbeidere arbeidere Sysselsatte i alt Utbetalt Av dette lønn til arbeidere arbeidere 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m.v., industri og gassforsyning i alt... 296 665 238 43 2 9 94 32 436 25 33 3 94 89 Bergverksdrift m.v., i alt 8 4 7 43 0 4 8 409 7 090 06 684. Kullgruver 772 630 4 276 68 538 2 855 2. Malmgruver 5 35 4 50 60 436 5 34 4 475 63 04 4. Stein-, sand- og grusdrift 003 838 44 3 939 3 609 5. Mineralbrott 27 004 3 670 58 028 6 54 9. Diverse ekstraktiv virksomhet 94 70 588 25 0 025 industri i alt 287 906 23 0 2 806 A2 303 699 243 800 3 084 255 20. Næringsmiddelindustri.. 33 898 25 870 268 424 37 695 29 58 36 474 2. Drikkevareindustri 3 336 2 505 30 684 3 348 2 52 32 46 22. Tobakksindustri 858 220 3 274 967 32 4 407 23. Tekstilindustri 7 330 4 784 36 59 7 567 4 965 43 657 24. Bekledningsindustri m.v. 23 428 9 66 74 64 24 329 20 332 87 992 25. Treindustri 696 9 962 4 944 2 487 0 648 26 840 26. Mabel- og innredningsind.. 208 9 437 4 54 895 9 992 26 56 27. Treforedlingsindustri 24 574 20 870 268 757 25 74 2 882 29 957 28. Grafisk ind., bokbinderier. 29 9 69 3 887 6 9 884 43 944 29. Lærindustri 852 50 6 297 682 332 5 676 30. Gummivareindustri 3 050 2 436 28 880 3 26 2 656 32 82 3. Kjemisk industri 20 688 4 533 86 989 20 952 4 69 92 46 32. Kull- og mineraloljeforedl 64 457 6 403 50 852 2 880 33. Jord- og steinvareindustri. 553 9 56 22 436 2 035 9 887 32 857 34. Primær jern- og metallind 2 286 7 439 25 332 22 060 8 064 27 389 35. Jern- og metallvareindustri 20 24 6 32 208 960 2 390 7 063 230 950 36. Maskinindustri 526 8 577 360 2 543 9 296 26 744 37. Elektroteknisk industri. 954 8 430 08 777 3 27 9 233 26 048 38. Transportmiddelindustri 4 88 34 335 467 46 43 77 35 958 507 924 39. Diverse industri 4 642 3 727 44 505 5 37 4 37 50 626 52. Gassforsyning 348 259 4 6 328 243 3 952 Eksportindustri 57 563 47 960 599 245 6 477 5 97 66 87 Hjemmeindustri i alt 239 02 90 453 2 32 669 250 959 99 936 2 533 020 Konsumvareindustri 2 349 88 432 969 355 6 999 92 84 056 458 Investeringsvareindustri 26 753 02 02 343 34 33 960 07 752 476 562 Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
Både for store bedrifter og for alle bedrifter under ett var tallet på arbeidere pr. funksjonær om lag det samme som i 959. I store bedrifter var det i 960 gjennomsnittlig 4,42 arbeidere pr. funksjonær, mens gjennomsnittet for alle bedrifter var 4,59. Årsaken til at tallet på arbeidere pr. funksjonær er større for alle bedrifter enn for store bedrifter alene, er at personlige eiere av småbedrifter for en stor del utfører funksjonærarbeidet, og at tallet på eiere SOm. arbeider i bedriftene, utgjør en betydelig stone del av den samlede sysselsetting i de mindre bedriftene enn i de større. Tallet ph arbeidere pr. funksjonær viser relativt store variasjoner fra næringsgruppe til næringsgruppe, med ytterpunkter på 22,0 for diverse ekstraktiv virksomhet (torvdrift) og 2, for tobakksindustri. I store bedrifter ble det i 960 utført gjennomsnittlig 2 028 timeverk pr. arbeider eller omtrent det samme som året før. Bortsett fra kullgruver, hvor utforte timeverk pr. arbeider var 2 652, var det ikke særlig store ulikheter mellom de enkelte grupper. I store bedrifter steg tallet på arbeidere med 4, prosent, mens utbetalt lønn gikk opp med 8,6 prosent. Tallet på funksjonærer økte med 3,8 prosent og utbetalt lønn til funksjonærer med 8,4 prosent. Tabell 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Store bedrifter. Industrigrupper Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi 959 960 959 960' 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m.v., industri og gassforsyning i alt 8 843 870 2 076 035 ' 724 28 8 523 700 Bergverksdrift m.v., i alt 307 380 337 860 259 688 279 302. Kullgruver 7 600 2 700 5 603 9 90 2. Malmgruver 24 026 224 033 78 39 78 845 4. Stein-, sand- og grusdrift 35 85 48 383 3 436 43 65 5. Mineralbrott 37 339 4 964 3 424 35 286 9. Diverse ekstraktiv virksomhet 3 230 780 2 906 646 Industri i alt 8 59 696 20 72 799 7 457 577 8 238 282 20. Næringsmiddelindustri 3 586 920 4 065 60 607 43 658 349 2. Drikkevareindustri 354 298 368 394 27 456 280 798 22. Tobakksindustri 404 773 425 467 37 28 352 5 23. Tekstilindustri 774 57 82 07 34 565 37 66 24. ibekledningsindustri m.v. 863 705 938 462 397 280 44 494 25. Treindustri 620 30 729 478 224 42 273 258 26. Møbel- og innrednin.gsindustri 435 77 508 58 25 98 244 277 27. Treforedlingsindustri 2 62 885 2 405 307 7 777 785 09 28. Grafisk industri, bokbinderier 43 32 464 882 263 900 298 586 29. Lærindustri 90 69 86 080 34 55 36 787 30. Gummivareindustri 40 09 63 739 7 809 80 039 3. Kjemisk industri 930 433 993 558 784 50 782 07 32. Kull- og mineraloljeforedling 69 479 25 838 25 773 4 66 33. Jord- og steinvareindustri 524 954 567 48 32 255 34 73 34. Primær jern- og metallindustri 2 24 467 2 459 907 760 822 94 73 35. Jern- og metallvareindustri 963 33, 06 730 495 786 505 968 36. Maskinindustri 56 928 66 855 297 839 339 359 37. Elektroteknisk industri 632 642 79 072 329 856 38 584 38. Transportmiddelindustri..... 655 862 834 392 883 04 95 747 39. Diverse industri 20 542 249 38 800 29 579 52. Gassforsyning 6 794 6 376 6 863 6 6 Eksportindustri 4 954 856 5 599 448 733 904 905 697 Hjemmeindustri i alt 3 889 04 5 476 587 5 990 224 6 68 003 Konsumvareindustri 7 706 54 8 442 509 2 877 69 3 49 09 Investeringsvareindustri 6 82 473 7 034 078 3 2 605 3 468 984 Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
5 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Den samlede bruttoproduksjonsverdi for store bedrifter var 987,9 mill. kr. større i 960 enn året for. I primær jern- og metallindustri økte bruttoproduksjonsverdien med 335,4 mill, kr., i treforedlingsindustrien med 242,4 mill. kr., i næringsmiddelindustrien med 234,4 mill, kr., i transportmiddelindustrien med 78,5 mill. kr. og i elektroteknisk industri med 58,4 mill. kr. Sterkest nedgang bruttoproduksjonsverdien var det for lærindustrien med 4, mill. kr. Bearbeidingsverdien i store bedrifter økte med 745,4 mill. kr. i 960. Okingen var størst for primær jern- og metallindustri med 80,9 mill. kr., treforedlingsindustrien med 73,3 mill, kr., transportmiddelindustrien med 68,7 mill, kr. og elektroteknisk industri med 5,7 mill. kr. Ingen grupper hadde nedgang av betydning i bearbeidingsverdien. Produksjonsivdeks og produktivitet. Den årlige produksjonsindeksen for industrien beregnes for de aller fleste næringsundergruppene i industristatistikken og for elektrisitetsverk. Det er bare følgende grupper som ikke er med i beregningene : 20 0 Slakterier og polsemakerier 205 9 Armen tilvirking av fisk 23 5 Farging og etterbehandling av tekstiler 242 0 Skoreparasjonsverksteder 39 Framstilling av farmasøytiske preparater 386-0 Flyfabrikker og -verksteder 39-0 Instrumentmakerverksteder 399 3 Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.l. Med noen få unntak blir produksjonsindeksen for undergruppene beregnet ved å dividere en verdiindeks for totalproduksjonen med en prisindeks beregnet ph grunnlag av et utvalg av varer fra vedkommende gruppe. Som basisår har en valgt 955. For enkelte undergrupper i maskinindustri og transportmiddelindustri, hvor det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende vareutvalg, er prisindeksen beregnet på grunnlag av råstoff og arbeidskraft. Dersom den gjennomsnittlige prisen på disse innsatsfaktorene stiger sterkere (svakere) enn prisene på produktene, dvs. dersom bedriftenes gjennomsnittlige bruttofortjenestemargin går ned (opp), vil produksjonsindeksen. under vurdere (overvurdere)produks jonsvolumet. For grafisk industri, reparasjonsverksteder for maskiner, elektrotekniske reparasjonsverksteder og bilreparasjonsverksteder beregnes produksjonsindeksen bare på grunnlag av tallet på utførte timeverk. Indekstallene for disse gruppene registrerer derfor ikke eventuelle endringer i produksjonen pr. timeverk. Produksjonsindeksene for næringsgrenene (2-sifret gruppenummer) og totalindeksene er veide gjennomsnitt av indekstallene for undergruppene. Som vekter
6 Tabell 6. Produksjonsindeks for industrien. (955 = 00) Industrigrupper Vekt pet. 957 958 959 960 I Alle grupper 00,00 09,7 0, 6,6 29, Bergverksdrift m. v. i alt 4,32 3,2 2,5,4 25,2. Kullgruver 0,36 9,3 89,4 77,8 25,3 2. Malmgruver 3,25 0,9 3, 09,8 8,7 4. Stein-, sand- og grusdrift 0,26 38,8 44,7 70,9 205,8 5. 9. Mineralbrott og diverse ekstraktiv virksomhet 0,45 0,4 07,8 4,8 25,2 Industri i alt 87,74 09, 08,9 /5,8 28,4 20. Næringsmiddelindustri i alt 8,80 06,8 04,6 2,7 20,0 Meierier,70 9,8 24, 33,5 4,6 Fiske- og kjotthermetikkfabrikker,29 05,2 87,6 09,3 03,9 Frysing av fisk 0,64 95,9 08,3 4,7 28,7 Sjokolade- og dropsfabrikker 0,62 08,2 06,5 7,9 39,5 Margarinfabrikker 0,84 05, 97,0 97,4 97,0 2. Brikkevareindustri i alt,43 0,9 05,6,7 7,8 ølbryggerier,0 0,0 03,5 08,2,8 22. Tobakksindustri 0,76 00, 0,4 03,6 08,8 23. Tekstilindustri i alt 4,2 09,0 95,6 3,9 8,9 Ullvarefabrikker,44 98,4 83,2 04,6 05,4 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker. 0,88 9,2 08,8 3,8 23,0 Trikotasjefabrikker,2 0,7 93,4 08,6 2,2 24. Bekledningsindustri m. v. i alt 5,52 0,8 0,7 5,0 24,8 Skofabrikker,22 0,6 04, 09,5 2,8 25. Treindustri i alt 3, 03,5 97, 95,8 08,6 Sagbruk og høvlerier 2,2 08,3 0,2 93,8 04,0 26. Møbel- og innredningsindustri 2,75 05,2 04,3 8,7 3,9 27. Treforedlingsindustri i alt 0,75 06,2 05,3 4,0 27,2 Tresliperier,74 02,6 97,9 07,5 20,5 Cellulosefabrikker 3,02 03,9 0,8 07,7 7,8 Papir-, papp- og kartongfabrikker.. 3,98 08,3 05,8 8,2 33,3 28. Grafisk industri, bokbinderier 3,4 03,7 03,7 98,8 00,6 29. Lærindustri 0,52 00,9 95,8 02,7 93,9 30. Gummivareindustri 0,96 92, 93,5 99, 9,8 3. Kjemisk industri i alt 0,02 05,3 04,2 2,3 9,5 Kjemisk grunnindustri 5,69 0,3 4,5 22,5 33,0 Olje- og fettindustri 2,33 93,6 7,2 76,6 77,9 32. Kull- og mineraloljeforedling 0,29 2,8 08,2 23, 232,9 33. Jord- og steinvareindustri i alt 3,64 06,9,3 23,2 32,9 Teglverk 0,36 90,0 88, 9,3 9,8 Glassverk 0,6 88,3 94,6 97,3 07,8 Sementfabrikker 0,53 27,4 29,2 4,7 44,3 34. Primær jern- og metallindustri i alt 7,0 3,6 34,6 5, 72,7 Ferrolegeringsverk,36 3,2 02,2 2,0 36,8 Rujernsverk, stål- og valseverk 0,90 90,3 96,8 29,0 262,7 Aluminiumsverk,46 37, 64,0 93,2 25,5 Råmetallverk ellers,54 2,5 8,5 30, 43,2 35. Jern- og metallvareindustri 6,00 00,6,9 20, 29,2 36. Maskinindustri 3,3 7,6 8,2 22,5 43,3 37. Elektroteknisk industri 4,0 02,8 09,2 0,0 45,8 38. Transportmiddelindustri 0,25 2,4 4,9 08,4 20,7 39. Diverse industri,26 29,0 24,4 38,3 56,7 Elektrisitets- og gassforsyning 7,94 4, 2 3 26,4 38,3 5. Elektrisitetsforsyning 7,84 4,3 2,7 26,9 39,0 52. Gassforsyning 0,0 95,4 85,6 83,2 8,6 Eksportindustri 24,60 0, 07,9 7,9 28,0 Hjemmeindustri i alt 75,40 09,5 0,8 6,2 29,4 Konsumvareindustri 39,72 08,6 06,7 4,3 26,2 Investeringsvareindustri 35,68 0,6 5,3 8,2 33,
7 Tabell 7. Indekstall over produksjon pr. timeverk. (955=00) Industrigrupper 957 958 959 960 Alle grupper',4 6, 26,4 35, Bergverksdrift m. v. i alt 0, 22,8 29,2 47,8. Kullgruver 93, 95,9 02,0 97,4 2. Malmgruver,3 26,5 30,4 42,8 4. Stein-, sand- og grusdrift 26,5 32,6 60,7 72,7 5. 9. Mineralbrott og diverse ekstraktiv virksomhet 05,3,9 23,6 30, Industri i alt,5 5,7 26,2 34,4 20. Næringsmiddelindustri i alt 04,7 04,6 3,6 7,9 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 07,0 02,3 9,2 26,0 Frysing av fisk 07,3 06,2,6,4 Sjokolade- og dropsfabrikker 3,2 7,9 28,8 40,2 Margarinfabrikker 0,6 05,5 4,9 20,4 2. Drikkevareindustri i alt 03,9 06,8 7,4 20,0 ølbryggerier 06,4 09, 20,8 22,7 22. Tobakksindustri 99,8 2,8 9,6 7,5 23. Tekstilindustri i alt 3,8 6,5 30,0 33,5 Ullvarefabrikker 04,9 04, 2,4 20,3 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker 26,4 39,5 45,8 55,5 Trikotasjefabrikker 3,2 0,4 20, 25,6 24. Bekledningsindustri m. v. i alt 20,9 26, 42,3 49,6 Skofabrikker 6,8 2,0 34,6 45,0 25. Treindustri i alt 3,6 3,8 22,4 28,8 Sagbruk og høvlerier 6,4 7, 22,8 29,4 26. Møbel- og innredningsindustri 5, 22,0 42,2 48,4 27. Treforedlingsindustri i alt 0,7 3,2 23,8 28,9 Tresliperier 09,0 3,8 2,4 05,8 Cellulosefabrikker 8,0 20,4 34,5 45,7 Papir-, papp- og kartongfabrikker 07,2 06,8 20, 28,5 29. Lærindustri 03,0 07,6 22,4 23,3 30. Gummivareindustri 3,7 4,9 25,5 40,4 3. Kjemisk industri i alt 05,9 08,7 2,0 32,6 Kjemisk grunnindustri 2,8 8,6 29,0 46,4 Olje- og fettindustri 9,7 82,6 00,5 05,8 32. Kull- og mineraloljeforedling 09,8 98,2 99,0 02, 33. Jord- og steinvareindustri i alt 6,0 9,9 32,4 38,4 Teglverk 07,8 04,0,3 3,2 Glassverk 05,4 25,3 30,2 39, Sementfabrikker 29, 24,5 38,8 46,2 34. Primær jern- og metallindustri i alt 24,9 26,4 43,8 6,4 Ferrolegeringsverk 2,3 95,5,2 22,7 Rujernsverk, stål- og valseverk 63,6 68,2 92,2 224,7 Aluminiumsverk 23,3 33,4 40,2 59,7 Råmetallverk ellers 9,9 3,5 63,0 83,6 35. Jern- og metallvareindustri,2 25,7 33,0 32,7 36. Maskinindustri 07, 4,3 9,6 3,9 37. Elektroteknisk industri 05,9 4,2 7,5 40,4 38. Transportmiddelindustri 08,5 5,2 6,0 24,9 39. Diverse industri 20, 26,3 44,3 44,2 52. Gassforsyning 2,6 9,2 27,4 32,4 Eksportindustri 0,5 3,5 25,9 35, Hjemmeindustri i alt,8 7, 26,6 35, Konsumvareindustri,3 4,3 26,4 33,8 Investeringsvareindustri 2,2 9,3 26,7 36,0, -....",... ev Unntatt bl. a. grafisk industri, meierier og elektrisitetsforsyning. 2- Norges Industri
8 er brukt bearbeidingsverdiene til faktorpriser (bearbeidingsverdi avgifter -+ tilskott) i basisåret 955. Indekstallene over produksjon pr. timeverk for undergruppene er en kommet fram til ved å dividere produksjonsindeksen med en indeks over tallet på utførte timeverk i vedkommende gruppe. På tilsvarende måte som for produksjonsindeksen, er indekstallene over produksjon pr. timeverk for næringsgrenene og for alle grupper under ett veide gjennomsnitt av tallene for undergruppene med be arbeidingsverdiene i 955 som vekter. Meieriene og elektrisitetsverkene og de gruppene hvor produksjonsindeksen er en ren timeverksindeks, er ikke med i beregningene over produksjon pr. timeverk. De produktivitetsberegningene som nå utføres er en direkte videreføring av de beregningene som det er gjort rede for i publikasjonendproduktivitetsutviklingen i industrien 949-955». I samme publikasjon er det også gitt en nærmere redegj ørelse for beregningsprinsippene. Den samlede industriproduksjon, inklusive bergverksdrift m.v. og gassforsyning, viste for de store bedrifter en volumøking på 0,7 prosent fra 959 til 960. For perioden 950-960 var den gjennomsnittlige årlige økingen 5,6 prosent. En del (anslagsvis 0 prosent) av den sterke produksjonsstigningen i 960 faller på bedrifter som ved ajourføringen av registeret ble ført over som store. Produksjonsøkingen fra 959 til 960 var forholdsvis sterk for kull- og mineraloljeforedling (89,2 prosent), kullgruver (6, prosent) og elektroteknisk industri (32,5 prosent). Stigningen for kull- og mineraloljeforedling faller for en vesentlig del på bedrifter som ble overført til denne gruppen i 960, men som tidligere var gruppert under primær jern -og metallindustri. Produksjonen pr. timeverk for alle grupper under ett gikk opp med 6,9 prosent fra 959 til 960. Dette er noe mer enn årsgjennomsnittet for perioden 950-960 som var 5,0 prosent. Avgifter og tilskott. Både produksjonsverdien og verdien av forbrukt råstoff, brensel, elektrisk kraft, emballasje m. v. er beregnet etter markedspris, dvs, bedriftens oppnådde eller beregnede salgspris for de varer som er produsert i løpet av året, og betalt eller beregnet innkjøpspris for råvarer, hjelpestoffer etc. brukt som vareinnsats i årets produksjon. For store bedrifter gikk påløpne avgifter på framstilte produkter, forbrukte råstoffer m.v. og salg av handelsvarer opp fra 736,5 mill. kr. i 959 til 80,4 mill. kr. i 960. I tobakksindustrien gikk det samlede avgiftsbeløp opp med 30,5 mill. kr. Økingen skyldtes dels at avgiften på tobakksvarer ble satt opp fra. november. 960. På grunn av økt produksjon (særlig av fjernsynsapparater) steg avgiftsbeløpet i elektroteknisk industri med 7,9 mill. kr. For iskremfabrikkene gikk Ivgiftsbeløpet ned med 5,2 mill. kr. og for sjokolade- og dropsfabrikkene med. 6,8 mill. kr. Avgiftene på iskrem ble opphevet. april 960 og avgiftene på sjokolade- og sukkervarer redusert fra. juli 960. De store industribedriftene mottok i alt 458,7 mill kr. i statstilskott på forbrukte råstoffer og framstilte produkter i 960, mot 396,6 mill, kr. i 959. Av det samlede tilskottsbeløpet i 960 falt 377,6 mill, kr. eller 82 prosent på meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk. For margarinfabrikkene gikk tilskottene opp fra 0,3 mill, kr. i 959 til 3,9 mill, kr. i 960 som følge av at margarin og matfett
9 Tabell 8. Avgifter og tilskott. Store bedrifter. Avgifter Tilskott 959 960' Industrigrupper 0 % Avg. ph omsetn.- egne 959 960' I alt avg. ph prod. og I alt handelsvarer rep.arb. m. v. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning i alt 736 45 0 86 790 794 80 655 396 607 460 033 Bergverksdrift m. v. i alt.. 530 4 966 970 45. Kullgruver 45 78 78 2. Malmgruver 386 45 45 45 4. Stein-, sand- og grusdrift. 893 4 269 273 5. Mineralbrott 47 25 25 9. Diverse ekstraktiv virksomhet 59 43 43 Industri i alt 734 598 0 857 788 463 799 320 396 607 459 988 20. Næringsmiddelindustri 7 267 365 02 82 03 547 328 407 397 062 2. Drikkevareindustri 59 070 285 64 745 65 030 22. Tobakksindustri 254 3 3 284 649 284 652 78 2 23. Tekstilindustri 5 793 296 6 595 6 89 007 3 932 24. Bekledningsindustri m. v 3 80 249 4 294 4 543 6 25. Treindustri 9 08 93 0 257 88 85 26. Møbel- og innredningsind.. 6 286 304 7 567 7 87 55 27. Treforedlingsindustri 6 293 58 7 544 7 602 09 96 28. Grafisk ind., bokbinderier 8 8 3 9 630 9 66 40 83 29. Lærindustri 200 8 92 20 30. Gummivareindustri 2 32 3 948 2 259 9 84 3. Kjemisk industri 30 98 363 34 295 34 658 6 057 6 432 32. Kull- og mineraloljeforedling 632 23 436 559 33. Jord- og steinvareindustri. 6 422 394 7 353 7 747 34. Primær jern- og metallind.. 4 056 630 4 2 4 742 35. Jern- og metall-vareindustri, 20 576 378 24 970 25 348 06 7 36. Maskinindustri 24 409 435 26 727 27 62 33 6 37. Elektroteknisk industri... 3 349 062 48 27 49 279 527 425 38. Transportmiddelindustri 34 065 3 39 33 2 36 503 49 34 4 434 39. Diverse industri 358 230 9 638 9 868 25 5 52. Gassforsyning 323 365 365 Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. ble subsidiert fra 2. mai 960. I transportmiddelindustrien utgjorde tilskottsbeløpet (tollgodtgjørelse til skipsindustrien) i alt 4,4 mill. kr. I enkelte industrigrupper blir bearbeidingsverdien sterkt påvirket av avgifter og tilskott. Dette gjelder særlig for meierier m. v., samlestasjoner for mjølk, sjokolade- og dropsfabrikker, margarinfabrikker, drikkevareindustri og tobakksindustri. Dersom bearbeidingsverdien etter markedspris korrigeres for betalte avgifter og mottatte tilskott, vil den for store bedrifter gå ned til 8 37,7 mill. kr. i 960 mot 8 469,6 mill. kr. uten korrigering. I 959 var den korrigerte bearbeidingsverdi 7 39,7 mill. kr.
20 av varelager. Bruttoinvestering. en av varelagrene i store bedrifter gikk i 960 opp med 340,8 mill. kr. Størst absolutt øking i verdien av varelagrene var det i kjemisk industri med 90,4 mill, kr. og i primær jern- og metallindustri med 88,8 mill. kr. Treindustrien hadde størst nedgang i lagerverdien med 8,0 mill. kr. Fordelingen av varelagrene etter om varene er bearbeidd i bedriften eller ikke viser at verdien av egne produkter hadde den største relative stigning med 9,0 prosent, mens lagerverdien av råstoffer m.v. og varer under arbeid økte med henholdsvis 8,0 prosent og 5,3 prosent. Den samlede bruttoinvestering for store bedrifter gikk opp med 265, 9 mill. kr. i 960. Av oppgangen falt 3,8 mill, kr. på maskiner, apparater og deler og 87,0 mill. kr. på fabrikk-, lager- og kontorbygg. en av nyanskaffelser gikk opp med 205,5 mill. kr. og reparasjoner og vedlikehold med 60,3 mill. kr. Økingen Tabell 9. av varelager og bruttoinvestering. Store bedrifter. Industrigrupper av varelager Bruttoinvestering 959 960' 959 960' 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning i alt 4 493 54 4 873 627 54 040 789 604 Bergverksdrift m. v. i alt 92 888 8 90 95 448 3 426. Kullgruver 4 235 2 945 4 65 3 378 2. Malmgruver 69 646 59 953 65 756 77 470 4. Stein-, sand- og grusdrift 502 697 9 626 5 22 5. Mineralbrott 7 800 7 95 5 26 7 32 9. Diverse ekstraktiv virksomhet 705 400 54 45 Industri i alt 4 390 602 4 785 50 I 46 4 674 424 20. Næringsmiddelindustri 370 038 405 285 55 689 227 228 2. Drikkevareindustri 49 20 55 885 26 652 29 602 22. Tobakksindustri 05 237 05 38 4 590 8 43 23. Tekstilindustri 254 467 26 347 42 722 65 899 24. Bekledningsindustri in. v 98 288 23 553 23 787 30 20 25. Treindustri 23 50 95 6 36 26 49 834 26. Møbel- og innredningsindustri 8 755 89 963 8 446 25 79 27. Treforedlingsindustri 474 789 494 639 225 867 306 586 28. Grafisk industri, bokbinderier 32 00 33 0 39 575 58 850 29. Lærindustri 2 7 8 797 2 96 3 898 30. Gummivareindustri 26 643 33 57 6 439 2 036 3. Kjemisk industri 366 0 456 487 98 875 92 436 32. Kull- og mineraloljeforedling 2 673 38 65 77 259 3 75 33. Jord- og steinvareindustri 78 448 84 820 65 92 82 499 34. Primær jern- og metallindustri 475 049 563 87 95 677 22 627 35. Jern- og metallvareindustri 259 980 290 82 69 520 78 820 36. Maskinindustri 2 25 243 880 28 798 4 226 37. Elektroteknisk industri 233 82 277 945 45 559 47 407 38. Transportmiddelindustri 882 779 87 570 26 628 55 743 39. Diverse industri 43 922 5 69 4 933 4 747 52. Gassforsyning 0 05 6 927 2 478 754 Eksportindustri 30 948 292 385 540 206 656 89 Hjemmeindustri i alt 3 362 593 3 58 242 973 834 33 45 Konsumvareindustri 294 85 437 55 454 50 58 736 Investeringsvareindustri 2 067 778 2 43 727 59 324 64 679 Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
2 Tabell 0. Bruttoinvesteringen i industrien etter arten av kapitalen. Store bedrifter. Mill. kr. - 957 958' 959 9602 Maskiner, apparater og deler 869, 938,6 837,3 973, Biler 7,0 72,7 75,6 93,3 Bedriftsjernbaner og andre transportmidler 65,8 73,8 75,2 68,7 Inventar, kontormaskiner 29,7 27,7 28,7 35,2 Boliger for funksjonærer og arbeidere 62,0 57,8 48,7 48,5 Sosiale velferdsanlegg 8,7 5,2 9,7 6,5 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 409,5 355,4 337,4 427,8 Andre industrielle anlegg 8,3 68,6 60,7 84,7 Tomter og naturherligheter 7,6 30,9 9,8 30,2 Uspesifisert,7,9 0,9,6 I alt I 636,4 652,6 54,0 789,6 Meierier m. v. kom med i industristatistikken. 2 Omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. i bruttoinvesteringen var størst for treforedlingsindustrien med 80,7 mill. kr. og næringsmiddelindustrien med 6,9 mill. kr. For kull- og mineraloljeforedling gikk bruttoinvesteringen ned med 46, mill. kr. Bruttoinvesteringen var imidlertid uvanlig høy i denne gruppen i 959 da den økte med 56,7 mill. kr. fra året for. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Tabell. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Store bedrifter. De store industribedriftenes forbruk av kull gikk ned med 29,6 prosent fra 959 til 960. På den annen side økte forbruket av koks og sinders med 8, prosent, ved, prosent, bensin 6,8 prosent, andre brenseloljer inklusive autodiesel 6,4 prosent og elektrisk kraft,5 prosent. I treforedlingsindustrien gikk forbruket av kull ned med nærmere 300 tonn, mens forbruket av elektrisk kraft økte med nesten 500 mill. kwh. I jord- og stein- enhet 959 960 7: O 000 kr. 000 kr. Kull tonn 95 090 0 299 67 643 6 94 Koks og sinders 32 485 5 627 35 227 5 7 Ved favn 34 77 3 644 35 675 3 469 Bensin tonn 26 87 37 444 28 807 40 20 Autodiesel 20 537 7 343 20 65 7 332 Andre brenseloljer 02 064 46 875 080 948 49 790 Annet brensel 7 383 7 994 Elektr. kraft (innkj. og fra egne verk). mill. kwh 5,42 38 794 7 278 365 398 I alt 537 409 586 836..., > Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
22 Tabell 2. Forbruk av viktigere brenselarter og elektrisk kraft etter industrigrupper. Store bedrifter. 960. Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin Autod. so le Andre brenseloljer Elektrisk kraft Tonn Tonn Favn Tonn Tonn Tonn Mill. kwh. Kullgruver 2 547 33 293 7 2. Malmgruver 925 474 458 343 2 80 9 42 225 4. Stein-, sand- og grusdrift... 23 9 33 386 059 425 5. Mineralbrott 9 497 474.. 9. Diverse ekstraktiv virksomhet 20 2 4 20. Næringsmiddelindustri 8 77 703 20 005 7 303 2 275 8 564 397 2. Drikkevareindustri 2 2 65 52 722 237 3 049 46 22.Tobakksindustri.. 24 2 39 837 6 23. Tekstilindustri 398 9 389 703 378 3 467 44 24. Bekledningsindustri m. v.... 40 408 876 070 44 6 85 53 25. Treindustri 333 60 437 847 2 520 4 093 07 26.Møbel- og innredningsindustri 652 33 062 070 22 87 27. Treforedlingsindustri 4 26 84 264 833 39 54 2 544 28. Grafisk industri, bokbinderier 556.. 28 924 44 5 7 39 29. Lærindustri 4.. 8 08 3 429 30. Gummivareindustri 70.. 6 48 8 484 3 3. Kjemisk industri 455 437 264 2 67 265 93 82 4 598 32. Kull- og mineraloljeforedling 69 2 742 92 78 45 6 25 33. Jord- og steinvareindustri 2 242 6 065 6 840 759 2 52 84 43 399 34. Primær jern- og metallindustri 69 524 855 956 839 53 078 7 988 35. Jern- og metallvareindustri.. 627 40 29 707 44 7 470 20 36. Maskinindustri 364 698 269 980 72 9 762 64 37. Elektroteknisk industri.. 27 29 78 37 8 946 54 38. Transportmiddelindustri.... 2 247 864 06 2 489 3 783 36 39 89 39. Diverse industri.. 48 442 9 520 34 52. Gassforsyning 45 6 674 48 3 I alt 67 643 35 227 35 675 28 807 20 65 080 948 7 278 vareindustrien gikk kullforbruket ned med om lag 9 250 tonn, mens forbruket av ved økte med vel 3 700 favner og forbruket av andre brenseloljer enn bensin og autodiesel med om lag 9 500 tonn. Forbruket av elektrisk kraft i primær jernog metallindustri gikk opp med 880 mill. kwh. Bedriftenes størrelse. Tabell 3 og tabell 4 gir en fordeling av de viktigste hovedtall på størrelsesgrupper av bedrifter etter gjennomsnittstallet på sysselsatte (arbeidere, funksjonærer og eiere) i året. Tabell 3 omfatter både store og små bedrifter, mens tabell 4 bare omfatter store bedrifter, da det ikke er innhentet oppgaver over verdien av varelager og investeringene i de små. Det er ikke utarbeidd særskilt størrelsesfordeling for gruppen Annen tilvirking av fisk. For de enkelte størrelsesgruppene er det derfor ikke mulig å gi tall som er helt sammenliknbare med tallene for 959. Bedriftene i den nye gruppen har gjennomsnittlig betydelig lavere sysselsetting enn alle gruppene under ett og har derfor ubetydelig innvirkning på tallene i de øvre størrelsesgrupper.