Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. - desember 2014 -

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen - desember 2014 -

Forord «Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2008. Revisjon av handlingsplanen fra 2004» ble vedtatt av Bergen bystyre 26. mai 2008. Bergen bystyre får årlig statusmeldinger om luftkvaliteten og orientering om oppfølging av tiltakene i handlingsplanen. Bergen kommune har utfordringer med å overholde krav som skal sikre tilfredsstillende luftkvalitet for befolkningen. Dette gjelder for NO 2. En viktig årsak til dette er manglende lokale virkemidler rettet direkte mot den største utslippskilden som er dieselkjøretøyer. I forurensningsforskriften har kommunen hovedansvaret for å utarbeide en tiltaksutredning når målinger viser fare for flere overskridelser av grenseverdiene enn tillatt. Med hjemmel i forurensningsforskriften har Miljødirektoratet pålagt Bergen kommune om å levere en tiltaksutredning for NO 2 i henhold til forurensningsforskriftens krav innen 31. desember 2014. Tiltaksutredningen og handlingsplanen i dette dokumentet svarer ut kravene fra Miljødirektoratet. Arbeidet er utført av Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ved Klimaseksjonen i Bergen kommune. Norconsult har vært engasjert som konsulent i arbeidet og stått for utformingen av rapport og beregninger av effekter. Bergen Desember 2014 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 2 av 83

Innhold Forord 2 Sammendrag 6 1 Innledning 8 1.1 Bakgrunn 8 1.2 Luftforurensning og helseeffekter 8 1.3 Nasjonale lokale mål for luftkvaliteten 10 1.4 Luftforurensning i arealplanlegging 11 1.5 Kommunens rolle og organisering 12 1.6 Anleggseiere 12 1.7 Tidligere tiltaksplaner i Bergen kommune 12 1.8 Kommunale virkemidler er ikke nok 12 1.9 Forhold til andre kommunale planer 13 1.9.1 Kommunale planer 13 1.9.2 Kommuneplanens arealdel 14 1.9.3 Klima- og energihandlingsplan for Bergen 16 1.9.4 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø 16 1.9.5 Belønningsavtalen i Bergensprogrammet 16 1.9.6 Kollektivstrategi for Bergen 17 1.9.7 Sykkelstrategi for Bergen 18 1.9.8 Handlingsplan mot støy 2013 2018 18 Del 1 Kartlegging 20 2 Kartlegging 22 2.1 Generell informasjon om Bergen 22 2.2 Værforhold i Bergen 22 2.2.1 Været de siste årene 22 2.2.2 Været i Bergen 2013 23 2.3 Luftkvaliteten i Bergen. 24 2.3.1 Måling av luftforurensning 24 2.3.2 Målemetoder 25 2.3.3 Måleresultater 26 2.3.4 Nitrogendioksidspredning 32 2.3.5 Luftforurensning i områder med følsomt arealbruk 33 2.3.6 Luftkvalitet i 2013 i forhold til «forurensningsforskriften, del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet». 34 2.4 Utslippskilder 37 2.4.1 Utslipp fra vegtrafikk. 37 2.4.2 Veglengde med overskridelser av NO 2 i Bergen i 2010. 41 2.4.3 Bergen havn 41 3 Tiltak 44 3.1 Hovedfokus på årsaker til luftforurensningen 44 3.2 Virkemidler mot NO2 og svevestøv 45 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 3 av 83

3.2.1 NO2 fra biltrafikk er den største utfordring for å oppfylle kravene i forurensningsforskriften 45 3.2.2 Svevestøv og utslipp fra husholdninger og biltrafikk 45 3.3 Handlingsplan 46 3.3.1 Handlingsplan i 10 punkter 46 3.3.2 Tidsdifferensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud 46 3.3.3 Innfartsparkering og parkeringsregulering i sentrum 47 3.3.4 Piggdekkavgift sammen med panteordning for innlevering av gamle piggdekk. 49 3.3.5 Lavutslippssone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp. 50 3.3.6 Tilskudd til utskiftning av gamle vedovner i sentrum. 54 3.3.7 Gaterengjøring 55 3.3.8 Gode reise- og kjørevaner 56 3.3.9 Landstrøm til skip ved havn og andre miljøtiltak 57 3.3.10 Varsling og informasjon 59 3.3.11 Kommunale tiltak rettet mot bedre luftkvalitet. 59 Del 2 Politisk vedtatt handlingsplan 62 4 Handlingsplan 64 4.1 Bergen bystyre vedtak om luftkvalitet 64 4.2 Revidert ti-punkts program for bedre luftkvalitet i Bergen. 65 4.3 Effekter og kostnader 66 4.3.1 Modellering med trafikktall for 2013 66 4.3.2 Differensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud. 66 4.3.3 Utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum. 67 4.3.4 Lavutslippssone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp 67 4.3.5 Landstrøm til skip i havn 68 4.3.6 Piggdekkgebyr og panteordning for innlevering av piggdekk 69 4.3.7 Tilskudd til husstander som skiftet ut gamle vedovner i sentrum 69 4.3.8 Gaterengjøring 70 4.3.9 Gode reise- og kjørevaner og endring i mobilitetskultur 70 4.3.10 Varsling og informasjon 70 4.3.11 Kommunale tiltak for bedre luftkvalitet 71 4.3.12 Akuttiltak 71 4.3.13 Oppsummering av effekter av tiltakspakkene 71 Del 3 Episoder med høy luftforurensing 74 5 Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning 76 5.1 Ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner 76 5.1.1 Innledning 76 5.1.2 Organisering 76 5.1.3 Beredskapsråd 77 5.1.4 Akuttiltak 77 5.1.5 Avvisning av fartøyer som i stor grad bidrar til lokal luftforurensning. 78 5.2 Tiltak ved dårlig luftkvalitet 79 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 4 av 83

Vedlegg 1 Innhold i forhold til forurensningsforskriftens vedlegg 5 80 Kilder 82 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 5 av 83

Sammendrag I årene 2010, 2012 og 2013 ble grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid (NO 2 ) fastsatt både i forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv, overskredet i Bergen. Med hjemmel i forurensningsforskriften 7-11 har Miljødirektoratet derfor pålagt Bergen kommune å levere en tiltaksutredning for NO 2 innen 31. desember 2014. På den bakgrunn har Bergen kommune oppdatert sin handlingsplan for bedre luftkvalitet i tråd med kravene forurensningsforskriftens 7-9 e. Samlet sett er den kommunale verktøykassen heller skrinn for å få den luftkvaliteten vi vil ha. Bergen har likevel gjennom tiltaksutredningen vurdert, evaluert og på nytt gått gjennom de tiltak vi har til rådighet og presentere disse i tråd med kravene fra Miljødirektoratet og vedlegg 5 i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen er bygd opp rundt handlingsprogrammet fra 2008 med et revidert tipunktsprogram som består av pakker av ulike tiltak. Utredningen er delt i tre deler slik det anbefales i Miljødirektoratets veileder, dvs en del med en faglig utredning og kartlegging av forurensningssituasjonen, en del som presenterer selve handlingsplanen og en del som tar for seg beredskap i episoder med høy luftforurensning. I vedlegg 1 er det gitt henvisning til hvor kravene til innhold i vedlegg 5 er svart ut i tiltaksutredningen. Utslippene er i stor grad avhengig av forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. Dette gjelder bl.a. en sterk befolkningsvekst som skyldes at folk søker seg til byområdene og vekst i norsk økonomi med økt aktivitetsnivå og forbruk bl.a. med større reiseaktivitet. Utslippene er også avhengig av den generelle økonomiske politikken med nasjonalt bestemte avgifter på f.eks kjøp og bruk av biler der omlegging av avgifter for å motivere for overgang til diesel førte til at den lokale luftkvaliteten byområdene ble dårligere m.m. Det finnes like vel tiltak som kan gi umiddelbare og varige endringer rettet mot dieselkjøretøy som er den største utslippskilden lokalt. Dette gjelder innføring av lavutslippssone og differensierte bompengeavgifter. Bergen kommune har ved flere anledninger søkt om å få gjennomføre disse tiltak som krever endringer i hjemmelsgrunnlaget, allerede i 1998 og ved flere senere anledninger. Dette har sentrale myndigheter så langt vært avvisende til. På neste side oppsummeres innholdet i handlingsplanen. En samlet vurdering av tiltakene og effekten av dem i forhold til nødvendig reduksjon av luftforurensning av NO 2 og PM 10, viser at det vil være mulig å bedre luftkvaliteten og overholde kravene i forurensningsforskriften. Det vil hjelpe godt at kjøretøyparken gradvis fornyes med kjøretøy med lavere utslipp, men det vil også være nødvendig å gjennomføre effektive tiltak hvor differensierte bompengetakster og lavutslippssone er det mest effektfulle. Negative helseeffekter er i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid enn kortere akuttperioder. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 6 av 83

begrenset effekt på helsesituasjonen. Det er likevel viktig å dempe forurensningen på dager med ekstra mye luftforurensing, ikke minst av hensyn til de befolkningsgruppene som er sårbare for dårlig luftkvalitet selv i kortere perioder. Selv om akuttiltak ikke inngår i hovedstrategien, vil det like vel være riktig å inkludere tiltak rettet mer mot situasjoner hvor luftkvaliteten er ekstra dårlig. Det er derfor utarbeidet en ny beredskapsplan hvor disse tiltakene er aktuelle: Helseråd Øvrige informasjonstiltak Skip flyttes fra Bergens indre havn Tiltak på veibanen for å redusere spredning av svevestøv Datokjøring 10-PUNKTS TILTAKSPAKKER FOR BEDRE LUFTKVALITET I BERGEN Avsnitt i tiltaksutredningen Ansvar Tidsplan Kostnad Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av nitrogendioksid 1. Differensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud 3.3.2 Samferdselsdepartementet 2016 2. Utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum 3.3.3 Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Iverksatt Løpende Mellom 70 og 100 mill. NOK 3. Lavutslippsone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp 3.3.5 Samferdselsdepartementet El-biltiltak er i arbeid 4. Landstrøm til skip i havn pluss andre miljøtiltak 3.3.9 Bergen og Omegn havn Pilot oppstart jan. 2015 7,5 mill. NOK Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av svevestøv 5. Piggdekkgebyr og panteordning for innlevering av piggdekk 3.3.4 Bergen kommune Iverksatt Løpende 25 mill. NOK, selvfinansierende 6. Tilskudd til husstander som skiftet ut gamle vedovner i sentrum 3.3.6 Bergen kommune ved brannvesenet 2015 7. Gaterengjøring 3.3.7 Statens vegvesen Løpende 100.000 NOK Hovedsakelig holdningsskapende tiltak og informasjon 8. Gode reise- og kjørevaner og endring av mobilitetskultur 3.3.8 Bergen kommune Iverksatt Løpende Ett årsverk 9. Varsling og informasjon 3.3.10 Bergen kommune Iverksatt Løpende 1,3 mill. NOK 10. Kommunale tiltak for bedre luftkvalitet 3.3.11 Bergen kommune Iverksatt Løpende Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 7 av 83

1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold med mye regn og vind. Men Bergen er sårbar for dårlig luftkvalitet. I 2010, 2012 og 2013 ble grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid (NO 2 ) overskredet i Bergen. Fristen for å overholde grenseverdien for NO 2 i forurensningsforskriften kapittel 7 utløp i 2010, og Bergen er dermed i brudd med både forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv. Grenseverdiene ble i 2010 overskredet i Oslo, Drammen, Bergen, Trondhjem og Stavanger. Norges Astma- og Allergiforbund sendte en klage til ESA (EUs kontrollorgan) i 2011 om at flere byer i Norge var i brudd med grenseverdiene for lokal luftkvalitet. ESA har åpnet formell sak der Norge anklages for brudd på EU direktiv 2008/50EC om luftkvalitet. I forurensningsforskriften 7.4 har kommunen hovedansvaret for å utarbeide en tiltaksutredning når målinger viser fare for flere overskridelser enn tillatt av grenseverdiene, jf. 7-9. Med hjemmel i forurensningsforskriften 7-11 tredje ledd har Miljødirektoratet i brev av 22. mai 2014 pålagt Bergen kommune om å levere en tiltaksutredning for NO 2 i henhold til forurensningsforskriftens 7-9 innen 31. desember 2014 (Miljødirektoratet 2014b). Tiltaksutredningen skal som et minimum tilfredsstille krav til innhold i tiltaksutredninger i vedlegg 5 i forurensningsforskriften kapittel 7, og skal sendes Miljødirektoratet. Denne tiltaksutredningen er delt i tre deler i tråd med Miljødirektoratets veileder (2014a) og inneholder en faglig utredning, en handlingsplan og en beredskapsplan. Tiltaksutredningen er bygd opp rundt handlingsprogrammet fra 2008 med revidert ti-punkts-program som består av en pakke av ulike tiltak. Ansvarlige anleggseiere har bidratt med innspill og informasjon om egne utslipp. 1.2 Luftforurensning og helseeffekter Arbeidet med å sikre god luftkvalitet i Bergen har sitt grunnlag i ønsket om å sikre gode helsevilkår for byens befolkning. Årsrapport for luftkvalitet i Bergen 2013 beskriver luftforurensning og helse slik: «Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt. Luftforurensning i form av svevestøv (PM 10 og særlig PM 2,5 ) er hovedsakelig vist å ha sammenheng med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte- Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 8 av 83

/karsykdom og diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En ny studie gjort i Oslo av Folkehelseinstituttet viser at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper. I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse gruppene er ikke studien i stand til å svare på. Funnene i denne studien kan ikke umiddelbart overføres til situasjonen i Bergen. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 10 ) i størrelsesorden 10 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med 0,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det funnet en 6 % økning i risiko for død av alle medisinske årsaker for hver 10 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2,5. I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for PM 2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5 % pr. 10 µg/m 3 økning i PM 2,5 i aldergruppen 50-64 år. Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring /økt sykelighet hos de som har kroniske lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 10 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 2007: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge de nye luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over 1 880 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Ved NO 2 konsentrasjoner over 100 µg/m 3 vil 95 % av befolkningen oppleve at luften er forurenset. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnitts-eksponering for NO 2. Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAH - forbindelser, tungmetaller osv. knyttet til partikler. Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan være en av årsakene. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 9 av 83

Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter. Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og evne til å utløse betennelsesreaksjoner. Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner. Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser. Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Foreløpige data fra prosjektet tyder på at svevestøv fra både diesel og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse (stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel.» 1.3 Nasjonale lokale mål for luftkvaliteten Regjeringen vedtok allerede i 1998 nye nasjonale mål for luftkvalitet som skulle nås innen 2005 og 2010. Målsetningene ble gjentatt i St.meld. nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Disse målene innebærer en kraftig heving av ambisjonsnivået i forhold til grenseverdiene for PM 10 og NO 2 slik disse er formulert i forskrift til forurensingsloven. Ved oppstart av handlingsplanen for luftkvalitet i Bergen i 2004, ble det vedtatt at nasjonale mål for luftkvalitet skal legges til grunn for arbeidet med å redusere luftforurensingen i Bergen. De nasjonale målene er satt etter en vurdering av hvor langt det ut fra samfunnsøkonomiske beregninger er lønnsomt å gå i retning av renere luft. En realisering av de nasjonale målene vil kreve en betydelig skjerpet virkemiddelbruk som må bygge på et samspill mellom statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner. Tabell 1.1. Forskrifter og nasjonale mål om lokal luftkvalitet knyttet til NO 2 og PM 10 Forskrift om lokal luftkvalitet Nasjonale mål Nitrogendioksid (NO 2) Dato for oppnåelse Svevestøv (PM 10) Vurderingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse Grenseverdi Antall tillatte overskridelser 1 time 200 mg/m 3 18 timer/år 2010 150 mg/m 3 8 timer /år 2010 Kalenderår 40 mg/m 3 2010 1 døgn 50 mg/m 3 35 døgn/år 2005 50 mg/m 3 25 døgn/år 2005 Kalenderår 40 mg/m 3 2005 50 mg/m 3 7 døgn/år 2010 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 10 av 83

Etter å ha foretatt en nytte-kostnadsanalyse, der nytten måles i helsegevinst for befolkningen, anbefaler Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet at grenseverdiene senkes (Grenseverdier for nasjonale mål (M129/2014). Både ved at den tillatte årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv strammes inn, og at antall dager med høye nivåer som tillates, blir redusert. Formålet med forurensningsforskriften fra 2002 er å bedre menneskers helse og trivsel, samt å beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriftene er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. 1.4 Luftforurensning i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir best mulig for den enkelte og samfunnet. Det skal legges til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen. Hensikten med retningslinjen T-1520 er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. I retningslinjen er det utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging, er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i denne retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter. Tabell 1.2. Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m3) luft. Komponent Luftforurensningssone *) Gul sone Rød sone PM 10 35 µg/m3 7 døgn per år 50 µg/m3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m3 vintermiddel **) 40 µg/m3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter *) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. **) Vintermiddel defineres som perioden fra 1. november til 30. april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveosog hjertekarlidelser mest sårbare. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 11 av 83

1.5 Kommunens rolle og organisering Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette innebærer blant annet at Bergen kommune har ansvar for at krav etter Forurensingsforskriften 7-3 oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Som anleggseier har Statens vegvesen, Fylkeskommunen, havnevesen og Bergen kommune direkte ansvar etter Forurensingsforskriften 7-3 å gjennomføre tiltak. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt senest tre år etter at bestemmelsen i forurensningsforskriften trådte i kraft. Fristen kan usettes ytterligere etter søknad fra kommunen, det vil si fram til 2015 for NO 2. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA setter som vilkår at Norge framlegger omfattende dokumentasjon om hvor og når Norge kan ha NO 2 -nivå under angitte grenseverdier og hvordan Norge kan klare å overholde disse i 2015. Bergen har som eneste sone i landet fått utsettelse til å innføre direktivet til 1. januar 2015. I Bergen er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø ved klimaseksjonen. Etat for helsetjenester har i samarbeid med Statens vegvesen ansvaret for drift og vedlikehold av to stasjonære målestasjoner samt årlig rapportering av status for luftkvalitet. Etat for helsetjenester har også ansvaret for å informere publikum om luftkvaliteten og utarbeide helsevarsler på dager med dårlig luftkvalitet. Bergen kommune har utarbeidet en beredskapsplan ved dårlig luftkvalitet. I vinterhalvåret sender Metrologisk institutt ut daglig fem dagers varsler om luftkvaliteten på epost til Bergen kommune v/klimaseksjonen. Ved varsel om dårlig luftkvalitet har klimaseksjonen ansvar for å varsle aktuelle anleggseiere for iverksetting av eventuelle akuttiltak. Kommunen vektlegger at tiltak skal iverksettes før lengre episoder med dårlig luftkvalitet inntrer. 1.6 Anleggseiere Bergen kommune er ansvarlig myndighet for utarbeidelse og implementering av handlingsplanen. De anleggseierne som bidrar til tiltaksutredningen med informasjon om egne utslipp er: Bergen og Omland Havnevesen havnevirksomhet. Statens vegvesen, Region vest vegtrafikk. Hordaland Fylkeskommune, delegert til Statens vegvesen vegtrafikk. 1.7 Tidligere tiltaksplaner i Bergen kommune Bergen kommune fikk utarbeidet sin første handlingsplan for å bedre luftkvaliteten i 1997. Denne planen ble revidert i 2004 og i 2008 der det i bystyresak 91-08 "Handlingsplan for bedre byluft i Bergen 2008" ble vedtatt et ti-punktprogram for å bedre den lokale luftkvaliteten. 1.8 Kommunale virkemidler er ikke nok Som det går fram av oversikten i avsnittene foran, er det en utfordring å sikre at forurensningsnivået i Bergen ikke overskrider grenseverdiene fastsatt i forurensningsforskriften. Ansvaret for å sikre god luftkvalitet er i all hovedsak lagt på kommunene. ESA har innvilget Bergen kommunes søknad om utsatt frist for grenseverdiene for NO2 til 1. januar 2015. Fra denne dato må Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 12 av 83

Bergen kommune overholde grenseverdiene for NO2. De flest virkemidlene som kommunen disponerer vil imidlertid i første rekke virke inn på en mer langsiktig utvikling bl.a. gjennom arealpolitikken. Dette er tiltak med virkninger som ikke vil ha effekt innen tidsfristen. Den utløsende bakgrunn for tiltaksutredningene er krav fra ESA til norske myndigheter. Miljødirektoratet har i sine pålegg til kommunene presentert et heller ambisiøst innhold i tiltaksutredningen på bakgrunn av at datagrunnlaget mangefult og anvendelig metode- og modellverktøy er lite tilgjengelig. Bl.a. er nasjonal beregningsverktøy for beregning av forurensningsutbredelse, framskrivninger, kildefordeling og effekter av tiltak nettopp startet opp og ikke ventet ferdig før om to til tre år. Det finnes mange forslag til kortsiktige strakstiltak for å lette på en akutt situasjon. Det er like vel blandede erfaringer med effekten av strakstiltak, og de virker i liten grad inn på årsgjennomsnittsverdiene. Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha begrenset effekt på helsesituasjonen. Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes mot langsiktige strukturelle tiltak. Bergen kommunes beredskapsplan for akutte situasjoner som vi f.eks hadde i 2010, er omtalt i avsnitt 5. Utslippene er i stor grad avhengig av forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. Dette gjelder bl.a. en sterk befolkningsvekst som skyldes at folk søker seg til byområdene. Vekst i norsk økonomi fører til økt aktivitetsnivå og forbruk bl.a. med økt reiseaktivitet. Den generelle økonomiske politikken med nasjonalt bestemte avgifter på f.eks kjøp og bruk av biler der omlegging av avgifter for å motivere for overgang til diesel førte til at den lokale luftkvaliteten byområdene ble dårligere m.m. Det finnes like vel tiltak som kan gi umiddelbare og varige endringer rettet mot dieselkjøretøy som er den største utslippskilden lokalt. Dette gjelder innføring av lavutslippsone og miljødifferensierte bompengeavgifter. Bergen kommune har ved flere anledninger søkt om å få gjennomføre disse tiltak som krever endringer i hjemmelsgrunnlaget, allerede i 1998 og ved flere senere anledninger. Dette har sentrale myndigheter så langt vært avvisende til. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.3.5 på side 50. Samlet sett er den kommunale verktøykassen heller skrinn for å få den luftkvaliteten vi vil ha. Bergen vil gjennom tiltaksutredningen like vel vurdere, evaluere og på nytt gå gjennom de tiltak vi har til rådighet og presentere disse i tråd med krav fra Miljødirektoratet om å utarbeider en oppdatert tiltaksutredning som tilfredsstiller kravene til en tiltaksutredning i vedlegg 5 i forurensningsforskriften. 1.9 Forhold til andre kommunale planer 1.9.1 Kommunale planer I tillegg til Handlingsplan mot lokal luftforurensning fra 2008, foreligger det en rekke planer med mål og strategier som direkte eller indirekte berører lokal luftforurensning og luftkvaliteten i Bergen. De viktigste er: Kommuneplanens arealdel Klima og energihandlingsplan for Bergen Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 13 av 83

Belønningsavtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Kollektivstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen Handlingsplan mot støy 2013 2018 Flere areal- og transportrelaterte planer Nedenfor gis en kort omtale av hver av disse, med unntak av det siste punktet som omfatter en lang rekke lokale planer. 1.9.2 Kommuneplanens arealdel Bergen kommune rullerer kommuneplanens arealdel hvert fjerde år. Kommuneplanens overordnede mål er: Kommuneplanen skal samordne viktige behov for vern og utbygging i tråd med målene for areal- og transportpolitikken. Det legges til grunn følgende mål for planarbeidet: Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling. Hovedstrategiene i kommuneplanens arealdel er: Redusere byspredning Arealpolitikk som tilrettelegger for bedre kollektivtrafikkløsninger I 2014 er det utarbeidet felles planprogram for rullering av kommuneplanen samfunnsdel og arealdel. Hovedstrategiene er foreslått videreført i arealdelen. I høringsutkastet til planprogrammet foreslås det at samfunnsdelen skal formulere mål og strategier for følgende fokusområder: Verdiskaping og kunnskapsutvikling Boligtilbud og gode bomiljø Oppvekstmiljø, barn og unge Levekår, folkehelse og forebygging Bergen som regionhovedstad Innovasjon, samarbeid og samordning i kommunen Figur 1.1. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 14 av 83

Gjeldende kommuneplan legger opp til en arealpolitikk som på lang sikt vil redusere transportbehovet. Planen prioriterer også miljøvennlige energiløsninger som bidrar til å redusere utslipp til luft. Redusert trafikkvekst er et viktig element i kommunens overordnede transportstrategi. Kommuneplanens arealdel avgrenser flere områder, eller hensynssoner, som kan ha betydning for befolkningens eksponering for luftforurensing. Nedenfor omtales disse i korte trekk. Hensynssone og fareområde for luftforurensning Med bakgrunn "T-1520 Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging" har Bergen kommune valgt å innarbeide hensynssonen "Faresoner for luftforurensning". Hensynssonen er basert på eksisterende målinger utført i perioden 1998-99 og 2005-2006, inversjonskart og metrologiske vurderinger. Kommunen har valgt å vise disse hensynssonene til tross for at vi ikke har målinger som dekker hele kommunen, som et føre-var-prinsipp. (Soneavgrensningen i kommuneplanen er basert på NO 2 -kart fra 2006 og ikke kartet for situasjonen 2010 som var et eksepsjonelt år med værforhold som ga en langvarig forurensningsperiode. NO2-kart for 2010- situasjonen er vist i Figur 2.21 og Figur 2.22) Hensynssonene viser fareområde med bakgrunn i luftkvalitet, og er knyttet til grenseverdiene i T- 1520:; Rød sone som angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer ikke er egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, så som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises aktsomhet med å tillate etablering av bebyggelse som er følsomt for luftforurensning. Hensynssone støy I tråd med støyretningslinjen T-1442 er det innarbeidet rød og gul støysone for trafikkstøy, flystøy, støy fra skytebaner, motorsportanlegg og større industribedrifter. Ved siste rullering manglet støyberegninger for jernbaneterminaler og havn. Støy er presentert som hensynssoner i plankartet med tilhørende bestemmelser. Områder eksponert for luftforurensning er også oftest også eksponert for vegtrafikkstøy. Tiltak mot støy vil også være av betydning for lokal luftforurensning, selv om støyemisjonen utbrer seg forskjellig fra luftforurensningene. Konsesjonsområde Fjernvarme Det er innarbeidet en hensynssone som viser gjeldende konsesjonsområde for fjernvarme med tilknytningsplikt. Det er knyttet bestemmelser til hensynssonen. Figur 1.2. Konsesjonsområde for Fjernvarme i Bergen Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 15 av 83

1.9.3 Klima- og energihandlingsplan for Bergen Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan ble vedtatt av Bystyret 20. september 2010. Hovedmålet med planen er å redusere de samlede klimagassutslippene fra transport, stasjonær energi og forbruk og avfall med 50 prosent i perioden 1991 til 2030. Planen inneholder tiltak for å nå dette målet. I prosessen ble det dessuten sett på hva som må til for at Bergen skal være klimanøytral i 2050. Planen legger til grunn at igangsatte og planlagte prosjekter i kommunen skal ses i en klimapolitisk sammenheng, og at det skal være konsistens mellom klima- og energihandlingsplanen og øvrige kommunale planer som utarbeides innen arealbruk. Planen er under revisjon og skal være ferdig i 2015. Dette arbeidet pågår i nært samarbeid med kommunens arbeid med tiltaksutredning for luftkvalitet. Det vil bli utviklet strategier for å minske utslipp av klimagasser og møte framtidige klimaendringer. 1.9.4 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Bergensprogrammet 1 for transport, byutvikling og miljø er knyttet opp til bompengeordningen i Bergen for delfinansiering av en lang rekke tiltak både innen samferdselsinvesteringer og miljøtiltak. Ettersom transportinvesteringer og byutvikling har stor betydning for trafikkutvikling og eksponeringen for luftforurensning, er Bergenprogrammet en viktig premissgiver for mange av tiltakene i handlingsplanen for luftkvalitet. Målene i Bergensprogrammet er: trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi mindre transportbehov en større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken de investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett det skal skje færre trafikkulykker det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak 1.9.5 Belønningsavtalen i Bergensprogrammet Gjennom Belønningsavtalen mellom staten, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i perioden 2011-2014 har nevnte parter en gjeldende avtale der hovedmålene er Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikke øke i avtaleperioden selv om befolkningen eller antallet arbeidsplasser øker Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor andel av arbeidsreiser, reduseres med 5 prosent i fireårsperioden 1 www.bergensprogrammet.no Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 16 av 83

Nedenfor er noen av de konkrete tiltakene i avtalen gjengitt: Tiltaksgruppe 1: Tiltak for å redusere privatbilismen Bergensprogrammets utvidelse som hovedsakelig finansierer Bybanen 3 og innebærer stor takstøkning kombinert med rabattreduksjon. Gjennomsnitt-takst nær doblet. Vedtatt i bystyret og fylkesting vinter 2012, men stortingsvedtaket kom først i juni 2013. Takstøkning innført fra 1. juli 2013. Tiltaksgruppe 2: Tiltak for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv Videreføre taksttiltak, utvikle rutetilbud, fremkommelighetstiltak for buss, bybanens tredje byggetrinn Tiltaksgruppe 3: Tiltak for en mer bærekraftig areal- og transportplanlegging Kommuneplanens arealdel som sier at minst 80 prosent av fremtidig boligbygging skal skje som fortetting langs bybanestopp, bydelssentra og lokalsentra. Regional areal- og transportplan er startet opp Tiltaksgruppe 4: Tiltak for å bidra til mer sykkel/gange Oppfølging gjennom sykkelstrategi Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil i løpet av høste 2014 søke om en ny avtale over samme lest. 1.9.6 Kollektivstrategi for Bergen Bergen bystyre behandlet saken Strategi for kollektivtrafikken i Bergen i møtet 22.1.07 sak 12-07 og fattet følgende vedtak: 1. Forslag til Strategi for kollektivtrafikken i Bergen datert 22.desember 2005 legges til grunn for videre arbeid med handlingsprogram, ut fra følgende overordnete visjon: Et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud som det er enkelt å bruke for alle brukergrupper, og som sikrer trafikantene en hurtig, forutsigbar og komfortabel reise til alle viktige målpunkt- både i og utenfor rushtrafikk. Ambisjonen for 2020 er: - 50 % økning av antall kollektivreiser, og - full fremkommelighet på alle hovedtraseer (slik at kollektivtrafikken går tilnærmet upåvirket av biltrafikken, slik bybanen vil gjøre). Det erkjennes at uten en målrettet satsing med både positive virkemidler og sanksjoner, vil kollektivandelen fortsatt gå ned. Forslag til handlingsprogram, som skal legges fram i løpet av våren 2007, utvikles i tett dialog med aktuelle samarbeidsparter der innspill fra høringspartene inntas i arbeidet. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 17 av 83

2. Bystyret ber om at konklusjonen i brev datert 19.1.07 hvor Bergen kommune meddeles at forsøket avsluttes 31.12.07, blir vurdert på nytt av samferdselsministeren. Bergen bystyre viser til sitt vedtak av 11.12.06 om at ordningen forlenges til 31.12.09. 3. Bybanen må være ryggraden i fremtidens kollektivsystem og det er således viktig at man nå setter av arealer for et fremtidig bybanenett. Bybanen må bygges til alle bydeler, samt søkes forlenget til nabokommuner med Knarvik og Straume som de mest aktuelle stedene. Planleggingen av et slikt helhetlig bybanenett til bydelene og omliggende nabokommuner må forseres. Bystyret mener at et helhetlig bybanenett, med forgreininger til nabokommunene vil ha stor betydning for styrking av et samlet kollektivsystem i Bergensområdet. 1.9.7 Sykkelstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen 2010 2019 ble vedtatt av bystyret den 26. april 2010. Den fireårige handlingsplanen er en konkretisering av strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. Bergen bystyre behandlet saken om handlingsplan i møtet 24. januar 2011. Sentrum og aksen nord - sør mellom Åsane og Rådal har prioritet framover. Det ble satt i gang et eget sykkelprosjekt for Sentrum som tidlig gikk over til å bli et generelt gatebruksprosjekt for Sentrum, som skal se alle transportformene samlet. Hovedfokus er sykkel og bybane / kollektiv, noe som gir behov for omfordeling av biltrafikken til og i sentrum. Prosjektet samkjøres med bybaneplanleggingen. Det er vedtatt reguleringsplan for manglende lenke på hovedruten for sykkel fra sør mot sentrum (Minde allé-fabrikkgaten), og planarbeid pågår for kryssing av Fjøsangerveien ved Fabrikkgaten. I tillegg bygges ny sykkeltrase fra Agnes Mowinckelsgate til byparken. Det er tid- og ressurskrevende å få til tilfredsstillende satsing på sykkel i tråd med vedtatt strategiplan og handlingsplan. Planene som bystyret har vedtatt, bidrar til mer målrettet arbeid innenfor sykkelsatsningen. Det er ansatt egen sykkelsjef f.o.m. høsten 2013. 1.9.8 Handlingsplan mot støy 2013 2018 Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy setter krav til Bergen kommune om å utarbeide handlingsplan mot støy med formål om å redusere støyplagen. Det foreligger et høringsutkast til Handlingsplan mot støy i Bergen 2013-2018. Handlingsplanen etterfølger støykartleggingen som ble utført i Bergen i 2012, og det er utarbeidet et forslag til støypolitikk for Bergen som gir grunnlag for handlingsplanen. Hovedmålsettingen er at Bergen kommune skal være en foregangskommune innen arbeidet med støy, og at støy skal vektlegges ved all arealplanlegging. Bergen kommune skal: La støy være et tema i tidlig fase ved alle nye planer og tiltak. Oppfylle selv- og lovpålagte krav i forhold til støy. Utpeke og ivareta stille områder, samt lette allmenn tilgang til disse. Begrense støy som påvirker befolkningens helse og trivsel Sørge for at kommunen besitter nødvendig kompetanse innen fagområdet støy. Samordne handlingsplaner for støytiltak fra ulike kilder og informere innbyggerne. Søke å redusere støybelastningen ved særlig utsatt barnehage og skoler. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 18 av 83

Handlingsplan mot støy følger i hovedsak en mal gitt av Miljødirektoratet og skal behandles av bystyret i 2014/15. Hensynssoner for støy er også lagt inn i kommuneplanens arealdel. Reisevaneundersøkelsen i Bergensprogrammet, et skift i transportmiddelfordelingen I regi av Bergensprogrammet ble det i 2013 for fjerde gang siden 1992 gjennomført en regional reisevaneundersøkelse for Bergensområdet. Cirka 10 500 personer fra 15 kommuner i alderen 13 år og oppover fikk spørsmål om sin reiseaktivitet. Dette er første gang undersøkelsen viser en endring i positiv retning i reisemiddelbruk. Mindre bil, mer kollektivt For bosatte i Bergen kommune utgjorde andelen bilførere 46,4 prosent av alle reisende. Dette er en nedgang fra 50,9 prosent i 2008. Andelen som bruker kollektivtransport økte i samme periode med 2,7 prosentpoeng til 15,6 prosent i 2013. Bybanen har gitt et trendskifte i reisemiddelfordelingen. Bybanen løser store deler av transportbehovet i Bergen sentrum, og kollektivandelen i bydelen som betjenes av Bybane har gått opp fra 19 til 28 prosent mens andel som kjører bil er redusert fra 53,9 til 46,5 prosent siden 2008. Flere turer til fots, liten nedgang for sykkel De myke trafikantene blir samlet sett også flere sammenlignet med 2008. Andelen turer til fots utgjør 25,3 prosent av alle reisene i 2013. Sykkelandelen i Bergen har gått litt ned. Sykkel til arbeidsreiser har holdt seg noenlunde på samme nivå siden 2008, det er særlig sykkelaktiviteten blant de yngste aldersgruppene som har gått ned. Vekst mot vest Undersøkelsen viser at hver person i snitt gjør 3,56 turer hver dag. 4 av 10 turer har hjemmet som reisemål, mens turer til handel og service, arbeidsplass og fritidsaktiviteter er de tre vanligste reisemålene utenom hjemmet. For hele området er antallet turer per person og per dag likt med 2008. Det har vært en særlig vekst i den samlede reiseaktiviteten i tilknytning til bydelene Bergenhus og Årstad, og mellom Bergen kommune og nabokommunene i vest. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 19 av 83

Del 1 Kartlegging Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 20 av 83

Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 21 av 83

2 Kartlegging 2.1 Generell informasjon om Bergen I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold. Vind og regn bidrar til å skifte ut forurenset luft og til å vaske bort forurenset vegstøv og andre luftforurensende partikler. I perioder kan imidlertid luften i Bergen være like forurenset som i storbyer på kontinentet. Slike perioder oppstår vanligvis på kalde dager fra desember til mars ved at kald luft samler seg under ett lokk med varmere luft (inversjon) som danner det såkalte Bergenslokket. Under dette lokket blir det lite utskifting av luftmassene som gjør at konsentrasjonene av svevestøvpartikler fra piggdekk og vedfyring og eksosgasser fra biltrafikk bygger seg opp og gir en luftkvalitet som har negative helseeffekter for store deler av byens befolkning. 2.2 Værforhold i Bergen 2.2.1 Været de siste årene Været har en helt avgjørende betydning for utvikling av lokal luftforurensning. Det kreves nesten helt vindstille, kaldt vær med inversjon for at det skal utvikles svært alvorlig luftforurensning i Bergen. Denne værtypen oppsto i Bergen i uvanlig mange døgn i de to første og de to siste månedene i 2010. For å gi et inntrykk av det særegne januarværet som gav ekstremverdier av luftkvalitet i 2010, er det nedenfor presentert oversikt over nedbør, temperatur, vind og klarværsdager i januar de siste 13 år. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 22 av 83

Figur 2.1: Nedbør og middeltemperatur for januar måned i perioden 2000 2013 (Florida) (kilde: eklima, DNMI). På de 52 år det har vært målinger ved værstasjonen på Florida sør i Bergen sentrum, har det ikke vært noen enkelt januarmåned med så lite vind, så mange klarværsdager, så lite nedbør eller så lav middeltemperatur (eklima, DNMI). Dette tilsier at slike alvorlige forurensningsepisoder som den vi fikk i januar 2010, trolig vil være svært sjeldne i Bergen. 6 12 5 10 Middelvindhastighet Normal middelvindhastighet Normal klarværsdager Klarværsdager Middelvindhastighet - m/s 4 3 2 1 8 6 4 2 Klarværsdager 0 januar 2000 januar 2002 januar 2004 januar 2006 januar 2008 januar 2010 januar 2012 0 Figur 2.2: Middelvindhastighet og klarværsdager for januar måned i perioden 2000 2013 (Florida) (kilde: eklima, DNMI). En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke minker med høyden slik som er normalt. Inversjonstimer 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 474 321 219 230 2010 2011 2012 2013 Figur 2.3: Antall inversjonstimer pr. år (2010-2013). Målestasjoner Florida og Ulriken (kilde: Geofysisk institutt, UiB). 2.2.2 Været i Bergen 2013 Været i 2013 har stort sett vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur og total mengde nedbør. Februar og mars var relativt tørre måneder, mens det kom nedbør over normalen i oktober, november og desember. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 23 av 83

Nedbør (mm) 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Temperatur ( C) Nedbør Normal nedbør Middeltemperatur Normal middeltemperatur Figur 2.4: Nedbør og temperatur i Bergen (Florida) i 2013 i forhold til normalen (kilde: eklima, DNMI). 2.3 Luftkvaliteten i Bergen. 2.3.1 Måling av luftforurensning Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett (http://www.luftkvalitet.info/). I en åtteårsperiode 1994-2002 ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober april). I 2002 kom ny «Forskrift om lokal luftkvalitet» som nå er innlemmet i forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet. I Forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet (heretter kalt «forskriften») er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor blitt endret tilsvarende. I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, og dette er også i samsvar med det som kreves i den nye forskriften i forhold til byens størrelse. De to målestasjonene er plassert ved Rådhuset og Danmarksplass. Se Figur 2.5. Målestasjonen ved Rådhuset er en byomfattende målestasjon som er byens referansestasjon og som viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Målestasjonen ved Danmarksplass er en trafikkstasjon som representerer luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 24 av 83

Rådhuset Målestasjon: Koordinater EU 89 UTM 32 Øst: 297672.756 Nord: 6700734.445 EU89 Geografiske grader Lengdegrad: 5.32778554 Breddegrad: 60.392231 Danmarkspass Øst: 297672.756 Nord: 6700734.445 Lengdegrad: 5.3402201 Breddegrad: 60.37408306 Figur 2.5. Plassering av målestasjonene i Bergen, med koordinater. 2.3.2 Målemetoder Målestasjonen ved Rådhuset Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM 2,5 og PM 10, nitrogendioksid (NO 2 ), bakkenært ozon (O 3 ) og benzo(a)pyren som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner. Målestasjonen som er plassert ved Rådhuset er en kontinuerlig NO-måler av typen monitor labs. Fra denne hentes timesverdier for NO, NO x og NO 2. Der er også plassert to kontinuerlige støvmålere av typen Teom. Den ene måler PM 2,5 verdier og den andre PM 10. Det er også plassert en ozonmåler av typen API. Fra denne hentes timesverdier for ozon. I tillegg henger det en passiv NO 2 -måler utenfor måleboden som produserer NO 2 -data en gang i måneden. Disse blir analysert av NILU. Målestasjonen ved Danmarksplass Målestasjonen ved Danmarksplass er en vegstasjon. Der er det plassert en kontinuerlig NO-måler av typen monitor labs eller API. Fra denne hentes timesverdier for NO, NO x og NO 2. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 25 av 83

Her måles også og flyktige organiske forbindelser (BTEX), hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 2008 opphørte målingene av karbonmonoksid (CO), da verdiene ligger godt innenfor kravet i forskriften. Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 10. 2.3.3 Måleresultater I dette kapittelet presenteres måleresultatene for NO 2 og svevestøv i perioden 2002 2013 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Måleresultater for nitrogendioksid - NO2 Resultatene for 2013 er vist i Tabell 2.1 og i diagrammene i Figur 2.6 til Figur 2.11. Tabell 2.1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 2013 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. NO 2 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Timeverdi 1 time > 200 µg/m 3 (2010) Maks 18 timer overskridelser pr. år 0 timer overskridelser 6 timer overskridelser Årsmiddel Kalenderår 40 µg/m 3 (2010) 32,3 µg/m 3 40,8 µg/m 3 Timeverdi 1 time Nasjonalt mål 150 µg/m 3 Maks 8 timer overskridelser 1 time overskridelser 74 timer overskridelser Ingen overskridelser av timesverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset i 2013. Seks overskridelser av timesverdi (forurensningsepisoder) ved Danmarksplass i 2013. Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Antall overskridelser over 200 µg/m 3 70 60 50 40 30 20 10 0 52 0 0 0 0 0 0 0 2 3 0 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.6: NO2 nitrogendioksid forurensingsepisoder (timesverdier > 200 µg/m3) Rådhuset. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune. Versjon 2.12.2014. Side 26 av 83