Oversikt over innholdet

Oversikt over innholdet Innledning side 3 Fiskearter heftet omtaler side 4 Leveområder side 6 Vassdrag side 8 Forbedring av leveområdene side 10 Utsetting side 12 Utfisking side 14 Vandringshindre side 16 Gyteplasser side 17 Her kan du få hjelp side 18 Aktuelle bøker å lese side 19 Sjekkliste for arbeid med fiskestell side 20 Heftet er et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonene Norske 4H og Norges Jeger- og Fiskerforbund, og er produsert med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er i første rekke ment å være et idehefte for arbeid med fi skestell i lokalområder. Til fi skestellheftet er det også laget en veileder. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for de som skal arbeide med barn og unge som er interesserte i å arbeide med fi skestell. Copyright : Norske 4H og Norges Jeger- og Fiskerforbund Manus ved: Svein Åge Jakobsen, Norske 4H Tor Danielsen, Norske 4H Øyvind Fjeldseth, NJFF Illustratør: Tommy Gustavson Layout: Svein Åge Jakobsen, Norske 4H Trykk: Lobo Grafiske Opplag: 10.000 eks. ISBN 82-7348-170-0 Side 2

Å fiske er spennende, men noen ganger må vi gjøre noe for at vi skal få fisk - både store og små Hei du fiskeinteresserte ungdom. Vi håper at heftet skal kunne skape interesse for å arbeide med fiskestell! Heftet er ikke en lærebok, men et lite tipshefte. Heftet beskriver en del fisketiltak som kan være med å bøte på problemer og øke fiskeproduksjonen. Det finnes mange gode bøker om fisk og fiskestell, der kan du finne mer inngående fagstoff. Men vi håper at du, etter å ha lest dette heftet, blir inspirert til å være med på å ta vare på bekker, elver og fiskevann. Har du lyst til å arbeid med fiskestell? Flott! Å drive fiskestell krever kunnskap og erfaring. Har du ikke det, kan du få det ved å bli med på andres fiskestellprosjekter. Kontakt kommunen, den lokale jeger- og fiskerforeningen, utmarkslaget eller grunneierlaget, kanskje har de prosjekter du kan bli med i. Fiskestell er et mangfoldig begrep. Alt fra store prosjekter innen biotopforbedringer i elver der en benytter gravemaskiner og lignende, til rydding av søppel og skitt i bekken. Vi har ikke tatt for oss alle mulige fiskestelltiltak som kan gjøres, men du vil finne noen av de vanligste metodene her. Vi har også laget en sjekkliste som kan være grei å følge i arbeidet med fiskestell (siste side). Bak i heftet (side 18) finner du adresseliste til begge organisasjonene, også i fylket der du bor. Vi har også lagt ved viktige adresser som du kanskje må kontakte før du starter arbeidet med fiskestell. Fiskestell går ut på å finne ut hva minimumsfaktoren i fiskeproduksjonen er, og sette inn tiltak som bedrer forholdene. Enten det er utfisking i overbefolkede vann, utsetting av fisk eller fjerning av vandringshindringer i gytebekken. Side 3

I Norge har vi 41 arter i ferskvann. Av disse er det 39 som gyter i ferskvann, og 2 som gyter i saltvann. I dette heftet er det ikke plass til å omtale alle, men viktige arter med stor utbredelse er tatt med. Viktige fritids-fiskearter som ørret, røye, harr og abbor er med. Disse finnes i store deler av landet vårt, og er de artene som det kanskje er mest aktuelt å drive fiskestell for. Av de nevnte arter er ørret den aller viktigste. Vi har i tillegg tatt med ørekyte, en art som er en stor konkurrent til de mer matnyttige fiskearter. Vil du vite mer om de ulike artene kan du se om du finner en bok om fisk på biblioteket eller i bokhandelen. Fire aktuelle fiskearter å drive fiskestell for ØRRET - vår vanligste ferskvannsfisk (Salmo trutta) Ørret forekommer i de fleste norske elver og vann. Den forekommer i forskjellige former, ofte med store variasjoner i utseende, størrelse og levevis. Vi skiller mellom fire hovedtyper: bekkeørret, innsjøørret, elveørret og sjøørret. De tre første typene lever hele livet i ferskvann, mens den fjerde er anadrom dvs. fødes i ferskvann og tilbringer mye av livet i saltvann. Ørreten vandrer om høsten opp i elver og bekker for å gyte. Yngelen tilbringer ofte to til fem år i rennende vann, før den går ut i vannet eller innsjøen hvor den vokser seg større. Sjøørreten vandrer ut i saltvann i stedet for ferskvann. Både ferskvannsørret og sjøørret vender som kjønnsmoden fisk tilbake til sitt fødested for å gyte. Ørreten lever av insekter, snegler og krepsdyr, men stor ørret er en utpreget rovfisk. Tiden for gyting varier mye. Avhengig av hvor i landet en befinner seg, gyter ørret fra begynnelsen av september og utover høsten, men det finnes også bestander som gyter etter jul. Ørreten i Mjøsa kan bli opptil 18 kg. Ørreten kan bli over 20 år. Ørret fiskes med flue, sluk og agn. ABBOR - markfiskernes spesielle venn (Perca fl uviatilis) Abboren er lett å kjenne på sine karakteristiske fargetegninger, piggete ryggfinne og sin høye kroppsform. Den finnes på Østlandet sørover mot Lindesnes, i enkelte vann i Nordland og Troms og det meste av Finnmark. Den stiller små krav, og finnes i nesten alle typer vann. Abboren er en relativt stasjonær stimfisk. Den legger mange egg som overlever godt. Dette gjør at abboren i mange vann danner svært småvokste bestander, «tusenbrødrebestander», pga. at det overlever for mange yngel i forhold til mattilgangen. Abboren lever som regel i tilknytning til strandsonen. Den er en god matfisk. Abboren lever av mange forskjellige næringsdyr, både insekter og andre fisker. Abbor fiskes med agn og sluk, sporadisk også med flue. Side 4

RØYE - fjellets fisk (Salvelinus alpinus) Røya er vår mest fargerike laksefisk, med utbredelse i det meste av landet. Den forekommer i flere former, bl.a. som dvergrøye, innsjørøye og sjørøye. Valg av livsstrategi (med livsstrategi menes det om røya velger å bli kjønnsmoden som relativt småvokst eller stor, om den skal leve hele livet i ferskvann eller om den skal tilbringe noen uker i sjøvann) i vassdrag er komplisert, men mattilgangen i de to til tre første leveårene er nok avgjørende for valg av strategi. Sjørøye tilbringe om lag fire - syv uker om sommeren i saltvann, før de vender tilbake til elva. Alle vender tilbake, også de som ikke er kjønnsmodne. Innlandsrøye har en tilbøyelighet til å danne såkalte «tusenbrødrebestander» om det er stor næringskonkurranse (mange røyer og lite mat). Om røya lever i vann der også ørret finnes, forsterkes forholdet om det fiskes for hardt etter stor ørret. Stor ørret er ofte en effektiv bestandsregulator ved at den spiser mindre fisk. Røya lever av bunndyr, men stor røye kan også ta små fisk. Røya gyter som oftest i innsjøer, men gyting i elver og bekker forekommer også. Den gyter seint på høsten. Røya fiskes med flue, sluk og agn. HARR (Thymallus thymallus) Harren hører til laksefiskene og er blant de ferskvannsfisker som kom først til Norge etter issmeltingen. Den har etablert seg i de østlige delene av landet vårt og er en populær sportsfisk. Harren er lett gjenkjennelig pga. sin høye ryggfinne og sine relativt store skjell. Den er først og fremst en elvefisk, men forekommer også i innsjøer. Det har vist seg at harr er følsom i forhold til vassdragsregulering og kan mer eller mindre forsvinne fra de store vannmagasinene. Dette skyldes i hovedsak at harren gyter på veldig grunt vann og at gytestrekningene blir gjort utilgjengelig gjennom reguleringen. Harr lever av bunndyr, plankton og landinsekter. Harr fiskes med flue, sluk og agn. Og en å drive fiskestell «mot» ØREKYT - liten, men farlig (Phoxinus phoxinus) Ørekyta er vår minste karpefisk. Den finnes i Sørøst- Norge til Dovre, noen steder i Nord-Trøndelag og i Troms og Finnmark. Den gjør ofte stor skade, fordden kan beite ned næringsgrunnlaget for de andre fiskeartene. Den gyter i juni - juli og blir opptil 15 cm. Den har blitt spredd til mange nye vann, fordi sportsfiskere har brukt ørekyta som agn og har sluppet de gjenværende levende ut etter fisketuren. I enkelte tilfeller har det under utsetting av ørret fulgt ørekyte med på lasten. Side 5

Leveområdene De forskjellige artene har ulike krav til leveområdene sine. Innenfor en art kan fisk i ulik alder ha ulike krav til leveområde. Eks. når ørretyngelen lever på bekken har den andre krav til leveområde, enn den har når den har gått ut i innsjøen for å vokse. Fiskestell Fiskestell går ut på å bedre leveområdene slik at fisk i alle aldre skal få oppfylt sine krav til leveområde. Det er derfor viktig at den som skal arbeide med fiskestell setter seg godt inn i fiskens krav til leveområde, og hvordan disse kravene er oppfylt. Jo flere arter, dess mer komplisert blir arbeidet med fiskestell. Side 6

Mange arter ulike krav til leveområdet De forskjellige fiskeartene har ulike krav til leveområde. Noen trives i rennende vann, andre i tjern og innsjøer. Noen krever krystallklart vann, mens andre ikke er så nøye på det. Likt for alle er det at de trives best der det er rent vann, mye mat og gode gjemmeplasser. Selv om ikke alle fiskens krav til leveområde er helt oppfylt, kan fisken leve der. Den blir kanskje ikke så stor, og det er kanskje ikke så mange som det kunne ha vært der. Dette kan vi gjøre noe med! Vi kan hjelpe fisken til å få det bedre på disse stedene dette kalles å drive fiskestell! Side 7

Plass til liten og stor Målet med de fleste tiltakene er å gjenskape gode leveområder for fisk i alle størrelser. Du vil finne flere forslag på aktuelle ting å gjøre bak i heftet. Det kan ofte være så enkelt som å legge ut noen større steiner i bekken, eller flytte litt på de som allerede er der (biotopjusteringer). Dette gjøres for å skape mer variasjon, med flere skjuleplasser og mer gunstige vannstrømninger der fisken kan oppholde seg. Slike tiltak krever tillatelse og nøye planlegging, så det lønner seg å få litt hjelp av noen voksne. Fisk er viktig for sitt miljø! Fisk er viktige organismer i naturen slik vi kjenner den. Blir fisken borte vil dette få betydning for det miljøet som blir igjen. Fisk blir spist av andre, (øyenstikkernymfer, gjedde, hegre og mink). Samtidig som fisk selv spiser andre, både insekter, krepsdyr og annen fisk. Noen karpefisk spiser til og med planter. Siden de er nokså store i forhold til annet dyreliv i vannet er det vanligst at de spiser andre, snarere enn at de blir spist selv. Fisk holder ofte andre dyregrupper i sjakk. Forbedring av leveområdene Dårlige leveområder kan vi kanskje gjøre noe med! Først må vi finne ut om det er dårlige forhold fra naturens side, eller om det skyldes noe vi mennesker har påført naturen. Er det noe vi mennesker har påført naturen, bør vi vurdere om det er mulig å tilbakeføre bekken/innsjøen til slik den var før ødeleggelsen. Dette må planlegges! Husk at det ikke uten videre er lov til å grave eller foreta andre endringer. Vi må ha tillatelse fra den som eier retten til vannet, og vanligvis også tillatelse fra høyere hold. Kontakt fiskeforvalteren i fylket ditt og spør. Fiskeforvalteren holder til på Fylkesmannens miljøvernavdeling. Side 8

Fisken er der du bor Renner det en elv eller ligger det en innsjø i nærheten av der du bor, er det som oftest fisk der også. Der det er fisk kan vi som oftest fiske. Fiske er en av de viktigste fritidssyslene vi har. I tillegg til at det er moro, høster vi samtidig av naturens overskudd. Side 9

Strømknusere Både ved bygging av terskler, strømkonsentratorer og strømstyrere vil det oppstå sterkere strømmer på stedet der mesteparten av vannet renner ut. For å unngå at elvas graving får utilsiktet virkning, bør gravingen begrenses. Dette kan gjøres ved å sette ut grupper av stor stein. Steingruppen vil smuldre opp vannet og redusere graveeffekten. Steingruppen gir også mange fine skjule- og standplasser. Terskler Terskler skaper større vannflate i bekken, og senker vannhastigheten i kulpen som dannes. Dette liker spesielt mindre ørret. Dette kan være et godt tiltak i strie bekker med liten vannstand, slik at ørretungene har leveområder selv når det går svært lite vann i bekken. Strømkonsentratorer og strømstyrere I mange bekker er vannstrømmen lite variert og elveløpet rett. Strømkonsentratorer bryter opp dette mønsteret og skaper variasjon. Strømstyrerne har som oppgave å styre strømmen fra en elvebredde til den andre. Setter en ut flere slike, vil en kunne styre strømmen fra side til side. Begge disse tiltakene skaper bakevjer, kulper og overheng og derigjennom nye stand- og skjuleplasser for fisk. Side 10

Forurensning Forurensning har gjort at det i mange bekker er dårlige kår både for småørreter og gytefisk. Her kan utsetting være et tiltak for å få fisk tilbake i bekken, men vi bør først prøve å få slutt på den forurensningen som foregår. Utslipp av kloakk, silosaft og annen forurensning er skadelig for det naturlige miljøet i vannet. Det er derfor viktig å være observant og ikke godta at det naturlige livet i vannet drepes, fordi noen ikke vil sende kloakk og andre forurensningskilder til rensing. Søppel Et av de enkleste tiltakene vi kan gjøre langs bekker og innsjøer er å plukke søppel som ligger i eller ved vannet. Dette er fint dugnadsarbeid en forsommerkveld, med kakao og pølser til. Side 11

Sur nedbør Sur nedbør har gjort at det mange steder ikke er god nok vannkvalitet, noe som igjen medfører at elva/bekken ikke kan brukes som gytested. I sure bekker og innsjøer blir det i dag i mange tilfeller kalket for å gjøre det levelig for fisk. Dessverre er det relativt få bekker som kalkes selv om innsjøen kalkes. I slike tilfeller er eneste mulighet å sette ut fisk i innsjøen. I den sener tid har en lagt større vekt på å kalke hele vassdraget. Elfiske Elektrisk fiskeapparat bruker vi for å sjekke om det er tilstrekkelig med yngel og småfisk til stede i bekken. Vi bruker også elektrisk fiskeapparat for å sjekke om de utførte tiltakene har gitt ønsket effekt. For å bruke elektrisk fiskeapparat må en ha tillatelse fra fiskeforvalteren. Å bruke elektrisk fiskeapparat er forbundet med fare, derfor må en alltid være minst to når en bruker apparatet. Elfiske er bare for voksne. Om dere trenger å elfiske som en del av prosjektet deres, må dere kontakte noen som har tillatelse til å drive elfiske. Side 12

Utsetting Det kan være mange årsaker til at vi vurderer å sette ut fisk. Uansett må vi vurdere nøye om det faktisk er behov for det, eller om det er andre tiltak vi kan gjøre. For å sette ut fisk kreves det tillatelse fra både grunneiere og Fylkesmannen. Ta kontakt og forhør deg med fiskeforvalteren i fylket ditt. Stamfiske Å fiske stamfisk vil si at vi fanger fisk fra en bestemt lokalitet, tar vare på rogn i klekkeri, og setter fisken tilbake til den samme lokaliteten, som en-, to- eller treåringer. Stamfiske drives for at vi i så stor grad som mulig skal få stedegen settefisk fra vassdraget, og dermed slippe å innføre «fremmed» fisk. Er du heldig kan du kanskje få være med noen voksne for å fiske opp de kjønnsmodne fiskene som gir opphavet til den fisken som siden skal settes ut. Da tar de opp fisk og klemmer ut rogn fra hunner og befrukter det med melke fra hannene. Siden blir eggene lagt inn i klekkeriet, der eggene klekker og yngelen vokser opp til den settes ut i naturen igjen. Side 13

Utfisking Det er vanlig at det kan bli for mange fisk i en bekk eller en innsjø. Det kan være mange årsaker til det, men ofte skyldes det at det er veldig gode gytemuligheter og oppvekstforhold i bekken eller i selve innsjøen. Derfor ser vi at abbor og røye som gyter i innsjøene danner tette bestander (tusenbrødrebestander). For å bedre på denne situasjonen kan vi drive med utfisking. Det vi ønsker med utfiskingen er å få færre, men større fisk. Tynningsfiske må vi ofte fortsette med for å opprettholde den ønskede størrelsen på fisken. Mange ganger opplever vi allikevel at det etter utfisking blir flere ganske store fisker som spiser sine mindre slektninger i så stort omfang at de selv står for «uttynningen». Uansett må vi følge situasjonen i innsjøen nøye, slik at bestanden ikke faller tilbake til det nivået den lå på før utfiskingen startet. Abbor For å redusere antallet abbor er den vanligste metoden å bruke ruser og/eller oppsuging/fjerning av rogn. Rusefisket foregår fra isen går og om lag en måned fremover. Alt du trenger er hønsenetting og ståltråd. Inni rusa henger du litt blank aluminiumsfolie for å vekke abborens nysgjerrighet. Side 14

Røye Utfisking av røye gjøres best med teiner/ruser, men finmasket garn kan også benyttes. Ved teinefiske benyttes det fôr inni. Best fungerer kasein (ostestoff) eller torskerogn. Teinefiske etter røye kan også foregå om vinteren. Dersom dere vurderer garnfiske, husk at det er mye jobb med å ta ut fisken. Et godt tips er å benytte en stor heklenål eller en syl når fisken skal tas ut av garnene. Best resultat oppnås ved fiske på gytegrunnene. Ørret Utfisking av ørret skjer best med bruk av finmaska garn. Husk heklenål eller syl til hjelp under uttaking av fisk. Effektivt er det også å redusere gytemulighetene for fisken. Det kan gjøres ved å stenge hele eller deler av gytebekken med et vandringshinder. Ørekyte Ørekyte fiskes best ut ved bruk av teiner/ruser egnet med for eksempel loff. Husk at ørekyta er liten, du trenger derfor fine masker i nettingen. En fin ruse lager du av et helt plastrør (som synker) med trakt og ende av fin netting. Inni det svarte røret føler ørekyta seg trygg og har derfor lettere for å gå inn. Side 15

Vandringshindre og gyteplasser Fisk svømmer den flyr ikke selv om både ørret og laks kan ta seg ett og annet lufsprang på sin vandringsvei. Flere arter vandrer, og er i stor grad avhengig av det for å opprettholde en god bestand. Først og fremst vandrer de når de skal gyte, eller når de vil vandre til eller fra et sted med mye mat. Hvor langt de kommer oppover i bekker og elver avhenger av størrelsen på de hindringer de møter underveis. Vi kaller dette for vandringshindre. Det kan dreie seg om en foss, men det kan også være et rør som er klønete plassert under veien som krysser bekken. Kulverter Kulvert er et av de inngrepene som har ødelagt flest vandringsveier for fisk. Spesielt gjelder det de kulvertene hvor vannet har fått fritt fall i utløpet. Disse er det nesten umulig for en ørret å komme seg gjennom. Dersom fallet ikke er for høyt, kan vi bøte på problemet ved å lage en terskeldemning slik at vannspeilet under kulverter heves tilstrekkelig. Dette kan også gjøres der det ligger store steiner osv. som hindrer at fisken kan passere. Gjengroing Gjengrodde bekker kan være et alvorlig hinder for fiskens vandring. Det er relativt enkelt å rette på dette problemet, men det er tungt arbeide som kanskje til og med krever at det brukes maskiner. Side 16

Gytegrus Mange arter, slik som ørret, røye og harr, graver ned eggene sine i grusen på elvebunnen. For at for eksempel ørreten skal lykkes med gytingen er den avhengig av at det er egnede gytesteder, og at egg og yngel overlever. I bekker der det er mangel på gytegrus, kan vi legge ut grus og stein av passelig størrelse. For ørret er grus på størrelse med valnøtter fint. Det er en fordel at det er stor variasjon i grusstørrelse, gjerne fra grov sand og opp til steiner på fem til ti cm i diameter. Har du mistanke om at det er for få gyteplasser i bekken, må du få noen som har greie på dette til å vurdere om dine antakelser er riktig. Du må søke om tillatelse til å legge ut gytegrus. Det skal ganske mye grus til, så det er best å alliere seg med flere. Kantvegetasjon Plantene langs bekken er med på å binde jordsmonnet sammen, slik at vannets krefter i mindre grad får anledning til å grave i kantene. Viktigst er det imidlertid at plantene indirekte gir liv i bekken. Både fordi løv og annet biologisk materiell som faller i vannet gir næring til fiskens byttedyr, og fordi trær og høyt gras gir skygge til bekken og skjul for fisken. Skygge gjør at bekken holder jevnere temperatur over døgnet det liker fisken. Der det ikke finnes kantvegetasjon må vi sørge for at det får vokse opp nye trær og busker. Side 17

Her kan du få hjelp Vi har flere ganger henvist til fylkeskontorene til våre organisasjoner. Der vil du få både hjelp og kontaktpersoner. Kanskje vet de om pågående prosjekter som dere kan bli med i, eller prosjekter som er under planlegging. Kommunen har som regel også god oversikt over hva som skal til i prosjekter innen fiskestell, og oversikt over prosjekter som er under planlegging eller som allerede er igangsatt. Du vil kunne få både hjelp og veiledning videre. Nedenfor har vi laget ei liste med aktuelle kontakter. Egen kommune miljøvernsjefen, teknisk etat Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkesmennenes landbruksavdeling Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Vassdragsavdelingen Ulike organisasjoner, lokalt, regionalt: Fylkesveterinær Ulike konsulentfirmaer Utmarkskontorene Norges bondelag Norges Skogeierforbund Organisasjonsopplysninger Norske 4H Norges Jeger- og Fiskerforbund Hjemmesider: http://www.n4h.no http://www.njff.no Tlf.: sekretariatene 64832100 66792200 Fylke 4H-kontorer NJFF-kontorer Østfold 69247544 69222006 Akershus 63817321 63998275 Oslo 63817321 23230723 Hedmark 62551245 62425181 Oppland 61189240 61248506 Buskerud 32266711 32847409 Vestfold 33372376 33062616 Telemark 35586297 35095507 Aust-Agder 37017585 37036010 Vest-Agder 38176712 38024251 Rogaland 51905224 52853008 Hordaland 55572155 55543782 Sogn og Fjordane 57723249 57868355 Møre og Romsdal 71258142 71210490 Sør-Trøndelag 73949143 73963010 Nord-Trøndelag 74168177 74017651 Nordland 75547846 75640077 Troms 77642117 77021188 Finnmark 78950573 78993464 Side 18

Aktuelle bøker å lese De ulike fiskeartene Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. 2000. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN 82-529-1986-3. Vannkjemi/forurensning Økland, J. 1986. Våre innsjøer og elver. Universitetsforlaget, Oslo. Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. 2000. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN 82-529-1986-3. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Analyse av fiskebestanden Økland, J. 1986. Våre innsjøer og elver. Universitetsforlaget, Oslo. Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. 2000. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN 82-529-1986-3. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Utfisking Red. Borgstrøm, R., Jonsson, B. og L`Abée-Lund, J. H. 1995. Ferskvannsfisk. Norges forskningsråd. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Utsetting Borgstrøm, R., Jonsson, B. og L`Abée-Lund, J. H. 1995. Ferskvannsfisk. Norges forskningsråd. Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. 2000. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN 82-529-1986-3. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Biotopjusteringer Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Vandringshindre Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. 2000. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN 82-529-1986-3. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Tilrettelegging Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. 2000. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN 82-529-1986-3. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 1993. Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. E. Degersman, P. Nyberg, I. Næslund, D. Johanson. Ekologisk Fiskevård. Sportsfiskarna 1998. ISBN 91-86786-32-6 (Bestilles fra Sveriges Sportsfiske. och Fiskevårdsforbund) Side 19

Sjekkliste for fiskestellarbeid - har du husket å... Sjekklista er laget for å være et hjelpemiddel for arbeid med fiskestell Sjekklista vil sikkert ikke inneholde alle spørsmål som en i arbeidet med fiskestell kan komme bort i, men de viktigste elementene finner dere her. Bruk dette som et utgangspunkt. Type prosjekt: Fiskestellarbeidet planlegges i: Vann/innsjø Bekk Elv Vann m. gytebekk Prosjektet: Prosjektbeskrivelse og samarbeidspartnere: Kreves det planlagte arbeidet en prosjektbeskrivelse: Trenges det hjelp fra andre til prosjektet: Ja Nei Må finne ut Tillatelser: Prosjektet krever tillatelser og følgende skal motta søknad om slike: Søknad til Sendt Fått tillatelse Grunneier: Kommunen: NVE: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Gjennomføring av prosjektet: Nødvendig utstyr: Samarbeidspartnere: Ja Nei Må låne Har fått låne Må leie inn Dokumentasjon: Å dokumentere det arbeidet som blir gjort er både fornuftig, morsomt og i mange tilfeller vil det bli stilt krav om det. Før tilstand dokumentert i søknad: Dokumentasjon underveis i prosjektet: Dokumentasjon av det ferdige prosjektet: Ja Nei Bilder Tegning/skisse