Infrastruktur vilkårene er viktige for samfunnet Infrastruktur i veg EBL konferanse i Molde
Vegloven 32 i vegloven sier: Elektrisk eller annen kraftledning +++++ må ikkje utan særskilt løyve leggast over, under, langs eller nærare offentleg veg enn 3 meter frå vegkant, målt vassrett. Departementet gir nærare føresegner om utgiftsdeling og sakshandsaming i samband med løyve etter denne paragrafen.. Løyve gis av vegvesenet, men på hvilke vilkår? Hvem har vært fornøyd med dagens tilstand? Infrastruktur i veg- EBL konferanse i Molde
Vegdirektoratet har jobbet med forskrift i flere år Forslag til forskrift er: Detaljrik og omfattende Så detaljrikt at det er litt vanskelig å vurdere de totale konsekvensene Saksbehandler i vegvesenet uttalte: Vanskelig å håndheve en slik detaljert forskrift Målet må være å få en forskrift som er lett å tolke og lett å administrere, med lite grunnlag for skjønn eller konflikt. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Forskriftens kostnadsmodell Eksempel: Kabel i bymessige strøk og kabel 0,5 m fra i vegkant Kontroll i underkant av 40 % tidskostnader til kontroll ved utførelse, 19 % kontroll ved arbeidsvarsling/skilting, 7 % kontroll i reklamasjonsperioden, 12 % Økt vedl.hold tilsvarer 20 % økt dekkevedlikehold, 9 % økt øvrig vedlikehold, 11 % Sanns. framt. kostn. ca 40 % sannsynlig oppgradering av vegen, 38 % sannsynlig verdiforringelse, 5 % Kostnader som vegvesenet krever dekket er 400 kr/m kabelgrøft. Det er spesielt kontrollposten og sannsynlige framtidige kostnader som vi synes virker høye. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Hvorfor kommer et slikt forslag til forskrift? Det er stadig press fra flere på bruk av vegarealet Vegvesenet har klar interesse av å beholde veglegemet mest mulig urørt Noen tar seg til rette og skaper problemet for vedlikeholdet og seinere graving Samfunnet har mista noe av den tidligere samarbeidsånden mellom offentlige etater I dag er det entreprenører og konsulenter som utfører det meste. Det gjør kommunikasjonen tyngre Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Noen utdrag av brev fra vegvesenet Vi forutsetter at utførende entreprenør blir gjort kjent med våre krav til utførelse som er lagt til grunn for tillatelsen. Kopi av denne gravetillatelsen skal entreprenøren oppbevare på arbeidsstedet, sammen med godkjent varslingsplan I og med at vi benytter maskinredskap til de fleste vedlikeholdsoperasjoner, vil vi fortsatt forlange en overdekning på 70 cm over høyspentkabel i veggrunn. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Hva mangler i forskriften? Differensiering av type anlegg (mindre kabler, høyspent, VA) Samfunnsmessige prinsipp (infrastruktur er mer enn veg!) Varige rettigheter i det minste en tidshorisont Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Forslag til fastsettelse av tidshorisont Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Vestregate i Arendal Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Vestregate i Arendal Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Hva vil vegvesenets forslag koste i praksis? Bygate i Arendal med over 30 kabler, VA-anlegg og fjernvarme 30 stk kabler x 400 kr/m = 12.000 kr/m bare for kablene! I tillegg VA ledninger og fjernvarme Eksemplet er nok typisk for gateproblematikk. Det viser behovet for å tenke felles infrastruktur Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Utdrag fra vegvesenets håndbok 017 Samfunnsøkonomisk vil det spesielt i tettbygde strøk ofte være riktig å plassere kabler og ledninger innenfor reguleringsbredden. I bygater er dette nødvendig. Det må derfor påses at grunnen disponeres på en slik måte at totalkostnadene til veganlegget og de tekniske installasjonene minimaliseres. Da dette ble skrevet i 1992, var det vilje til å tenke totale samfunnsinteresser i Vegdirektoratet. Viljen er der nok fortsatt, men økonomistyring på alle plan og en del useriøse aktører har nok ødelagt en del. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Hvordan kan vi få et bedre samarbeid? Det er nødvendig med bedre informasjonsrutiner Vegvesenet har tradisjon for en langtidsplanlegging, mens flere kabelselskap lever vel nesten fra hånd til munn. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
Hvorfor har kanskje vegvesenet en god sak? Media og menigmann er blitt vant til at vegvesenet har for lite penger Kraftselskapene vasser i penger Nykomlinger som betjener tv og datanett setter tilknytningsavgiften høyt nok for å få god nok fortjeneste. Det er ikke selskaper med stort samfunnsøkonomisk tankegods. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)