14 BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT Ludwig Brieger hadde nok aldri i livet forestilt seg at arbeidet hans skulle bli viktig for parfymebransjen. Den tyske vitenskapsmannen hadde nemlig en av verdens mest illeluktende jobber: å finne ut nøyaktig hvilke stoffer det er som gjør at bæsj lukter så vondt. For å undersøke kroppens ekleste lukter samlet Ludwig sammen bæsj fra en gruppe friske mennesker. Så blandet han den ekle smørja med kjemikalier og kokte hele greia. I blandingen fant han flere illeluktende stoffer som var kjente fra før. Men han oppdaget også et helt nytt stoff, som han gav navnet skatol (som betyr gjødsel). Skatol er et stoff med merkelige egenskaper. Det stinker aldeles motbydelig i store mengder, men i bitte små mengder lukter det faktisk blomster! Duften finnes blant annet i blomster som jasmin og kala. Skatol har blitt et viktig stoff i parfyme fordi det hindrer dufter i å fordampe med en gang. Slik kan parfymens deilige duft vare lenger. Men bæsjeforskeren som oppdaget skatol, luktet nok ikke mye parfyme når han kom hjem etter en dag på jobben. Dronning Kleopatra er kjent for at hun hersket over Egypt for over 2000 år siden, men også for å ha vært usedvanlig glad i parfyme. Hun duftet ikke bare godt selv, men skal også ha hatt parfymerte skip. I alle fall finnes det historier om at hun beordret undersåttene sine til å dynke seilene på skipene sine med parfymen cyprinum, som er laget av blant annet kanel og kardemomme. Dette var spesielt viktig en gang Kleopatra ville gjøre inntrykk på den romerske generalen Markus Antonius. Dette virket tydeligvis veldig bra. Historien forteller nemlig også at Kleopatra og Markus Antonius fikk tre barn sammen. KLEOPATRAS VELDUFTENDE SKIP 15 Bæsjelukten skatol er bare én av mange rare ingredienser som blir brukt i parfyme. En annen rar ingrediens er hvalspy, som også har et litt finere navn: ambra. FLERE SNÅLE INGREDIENSER I PARFYME Man vet ikke akkurat hvilken nytte hvalene selv har av dette stoffet, men man tror at ambra er et stoff som finnes i fordøyelsessystemet deres. Kanskje finnes det der for å beskytte tarmene deres mot de harde nebbene til kjempeblekkspruter, spermhvalenes yndlingsmat? Etter at hvalen har spyttet ut ambra, kan man finne stoffet flytende på havet eller skylt i land som en hard klump på ei strand. Lukten av fersk ambra minner visstnok litt om bæsj, men etter hvert som den blir eldre, får den en søtlig lukt som gjør den perfekt til parfyme.
16 VARER DIAMANTER EVIG? Noen er så rike at de kan pynte seg med diamanter når de går på fest. Men egentlig er det ganske rart at det er diamanter som er blitt jordas mest dyrebare smykkesteiner. 17 Diamanter er laget av karbon, nøyaktig det samme stoffet som kull og blyantbly er laget av. Den eneste forskjellen på en diamant, en bit kull og blyantbly er måten karbon-atomene er stablet på inne i stoffene. Det som har knadd og formet karbon til diamanter, er voldsomme trykk og temperaturer som bare finnes langt inne i jorda. Noen heldige steder på jorda, for eksempel i Sør-Afrika, har så jordskorpen dyttet diamantene opp til overflaten. Men uansett hvor dyr en diamant er, så kan den ta fyr som et trestykke hvis du bare varmer den opp nok. Akkurat det gjorde en berømt fransk kjemiker som het Antoine Lavoisier i et spektakulært eksperiment. Han klarte å sette fyr på en diamant ved hjelp av et kjempestort brennglass, som samlet solstråler til en intens stråle. Etter at diamanten var brent opp, fantes det ingen synlige spor etter den i det lukkede glasset den hadde ligget i. Ikke kull, ikke aske, bare den usynlige gassen karbondioksid. Fordi vi vet at rent karbon blir til karbondioksid-gass når den brenner, hadde Lavoisier bevist at diamanter er laget av karbon, og at de slett ikke nødvendigvis varer evig.
18 19
20 21 EKSPERIMENT 1: FARGETRYLLERI Rødkål er ikke bare noe du spiser til jul. Det kan også bli en utrolig tryllevæske som skifter farge når du tilsetter forskjellige stoffer. Rødkål inneholder fargestoffet antocyanin, som gir kålen den flotte lillafargen. Antocyanin forandrer farge når det blandes med væsker som har en annen surhetsgrad. Det finnes også andre naturlige fargestoffer som skifter farge med surhetsgrad, blant annet fargestoffene i rødbeter og i gurkemeie. Men disse fargestoffene kan bare gi to forskjellige farger, og ikke så mange ulike fargenyanser som rødkålsaft kan. litt rødkål (fersk eller tørket) en kniv og en skjærefjøl varmt vann en bolle 4 gjennomsiktige glass eddik, natron og salmiakk eventuelt et kaffefilter en saks Slik gjør du det: Finhakk rødkålen, og ha den i en kasserolle eller en annen beholder som tåler varmt vann. Hell kokende varmt vann over kålstrimlene. La blandingen stå i noen minutter, til vannet i bollen blir lilla. Hell kålvannet over i tre forskjellige glass. Pass på å ikke få med kålstrimlene, disse kan du kaste. Nå har du laget tryllevæsken din. Tilsett litt eddik til det ene glasset, litt natron til det andre og salmiakk til det tredje. Nå skjer det noe utrolig! I hvert glass oppstår det plutselig nye farger. Sitronvannet blir nydelig rosa, salmiakkvannet blir gulgrønt, og natronvannet blir mørkegrønt. Tilskuerne dine kommer til å gispe av forundring. Du kan også bruke rødkål til å lage ditt eget indikatorpapir, et papir som kan fortelle deg hvor sure stoffer er. Legg et kaffefilter i bløt i sterk rødkålsaft i en halv time. Ta det så opp, og heng det til tørk. Når filteret har tørket kan du klippe det i strimler. Stikk papirstrimlene i melk, jus, drikkevann, i sjøen eller andre steder, og se hvilken farge de får. Veldig sure væsker gir rød farge, mens blått er nøytralt og grønngult er basisk, det motsatte av surt.
22 EKSPERIMENT 2: (EGGSPERIMENT:) EGGET PA FLASKE - OG UT IGJEN Med litt vitenskap og magi kan du suge et egg inn gjennom flasketuten og få det ut igjen etterpå!. EKSPERIMENT 3: MAGISK FINGER Supermann har røntgensyn, og Spider-Man kan klatre oppover vegger. Det hadde vært fint å ha en egen superheltegenskap, noe som får andre til å gispe av beundring. Her er en sjanse til å skaffe seg magiske evner på en enkel måte, nærmere bestemt en magisk finger. 23 et kokt egg som du har pelt skallet av en karaffel eller ei flaske med litt vid tut en papirstrimmel fyrstikker bakepulver eddik en voksen kanel vann oppvaskmiddel (for eksempel Sunlight eller Zalo) en skål Slik gjør du det: Få hjelp av en voksen til å tenne på papirstrimmelen, og slipp den ned i flaska. Skynd deg å sette det hardkokte egget oppå flasketuten. Etter en liten stund slutter papiret å brenne. Følg med på egget. Det begynner nå sakte, men sikkert å bli sugd innover. Med et plopp ligger det plutselig på bunnen av flaska. Men hvordan få egget ut igjen? Ikke noe problem: Hell litt bakepulver og eddik ned i flaska, og snu den opp ned, slik at egget legger seg i flaskehalsen. Etter en liten stund ser du at egget sakte presses gjennom tuten, og vips er det helt ute igjen! Den brennende papirstrimmelen du først slipper nedi, varmer opp lufta i flaska. Når papirlappen har brent opp eller slutter å brenne på grunn av oksygenmangel, blir lufta avkjølt igjen. Siden kald luft tar mindre plass enn varm luft, krymper lufta i flaska, og dermed blir egget dratt nedover. Man kan også snu dette på hodet og si at lufta utenfor flaska dytter egget inn. Grunnen til at du får egget ut igjen med eddik og bakepulver, er at en blanding av disse stoffene danner gassen karbondioksid, som gjør at lufta inne i flaska utvider seg og presser egget ut igjen. Slik går du frem: Hell vann i skåla, og strø forsiktig et tynt lag med kanel over. Uten at noen ser det, tar du så en liten dråpe med oppvaskmiddel på fingeren din. Her gjelder det å være diskré. Etter dette ber du en av vennene dine om å stikke fingeren sin i bollen og se hva som skjer. Men det skjer naturligvis ingenting, bortsett fra at han eller hun får litt kanel på fingeren. Så ber du alle følge godt med Ok, fingeren din er ikke super, det er dråpen med såpe som er nøkkelen her. En vannoverflate består av bitte små vannmolekyler som henger sammen med hverandre, omtrent som om de skulle holde hverandre hardt i hendene. Denne sterke hinna på toppen av vann blir kalt overflatehinna. Det er denne hinna som gjør at insekter som vannløpere kan spankulere omkring på vannet, og at kanelstøv og andre lette ting holder seg på overflaten. Men når du stikker mens du stikker såpefingeren din ned i vannet. Vennene dine vil måpe av forundring når de ser at kanelstøvet på vannoverflaten umiddelbart beveger seg mot kanten av bollen på magisk vis! Det er ikke sikkert du kan redde så mange mennesker i nød med denne beskjedne superegenskapen, men dette er jo litt morsomt, da! en finger med såpe på ned i vannet, bryter du overflatehinna. Da er det som om alle vannmolekylene må slippe taket i hendene til hverandre. Når hinna er brutt, trekker kanelstøvet mot kanten av bollen. NB! Trikset virker ikke igjen når du først har hatt såpe i vannet. Du må skylle bollen godt før du gjør trikset på nytt. Det er også viktig at ikke de ungene som prøver først, har såpe på fingrene fra før.