T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE av FRIDTJOV BlRKELl Ibsens Peer Gynt has vi jo ved en stilltiende overenskornst i dette land anerkjent son1 det ltarakteristislte arsenal, hvor alt det finnes soln er norslt, bade godt og vondt. Blant det siste var, etter Ibsens inening, ogsi de slenlme lnisjonaerene fra Stavanger, disse son1 ifolge Kielland og andre norske diktere hadde det travelt med a spre den sbkalte Stavanger-kultur, hva nb det enn mitte vaere, ti1 fjerne land. Disse slemme misjonccrene, soln i kull etter kull ble spredt utover i verden, var hoyst forskjellige og opplevde litt av hvert lenge etter at Stavanger og Norge rar sunket ned bak horisonten. Mange av disse sleinme Stavanger-misjonzerene er helt ukjente for folk flest. Men selv blant dein soln er bevandret i misjonshistorien, kan [let vzre enkelte sonl rister pb hodet nir de blir spurt 0111 Rosaas: <<Nei, ham ltjenncr jeg iltke noe til,. Men nbr ri nevner at ha11 hle grunnlegger av en valtker og meget interessant badeby, at han grunnla en av verdens strarste spedalskekolonier, at han bar lerert interessante natur~~itenskapelige funn ti1 Ininst selts forskjellige land, sa ma vel leseren medgi at det kunne vzre verdt fb vite iner on1 denne mannen. Han var sorlending fra Ireland, fodt i 1869, og titulerte seg selv ti1 B hegynne med son1 g8rdmannssranri. Han fikk altsb, soln vi vil ha forstatt, sin utdannelse ved den tradisjonsrike misjonssltolen i Stavanger i en oppgangstid for landet. 1860-Brene It0111 med liv og tiltak ti1 lands og ti1 vanns. Det rar grotid i Bndelig henseende ogsb, og de karene soln den gangen ruslet omkring i gamlebyen Stavanger, fiklt uutslettelige inntryltlt av vinnskipeligllet, noysomhet og foretaksomhet. Rosaas hnrte ikke ti1 de laerdeste i flokken, men hail Tar langt over iniddels. Han 9 - Norsk Tidsskrlft for Mislon. 111.
var en vaken og interessert ung mann, sa alvorligere ut enn han var, for nar det ko~n ti1 stykket, sb ma lnaunen ha hait en god porsjon sans for humor, og mye sunt folltevett. Han gjorde sin entrb pa Aladagaskar i folge med hans hoyarverdighet biskop Schreuder. Biskopen har ganske sikkert hatt et godt wye ti1 den unge mannen, for han tok ham u~ed seg pi en undersokelsesreise. og har oyensynlig oppdaget at det var t6 i ham utover det ranlige. Han var meget underdanig som biskopens folgesvenn og lnottok sterke inntryltk fra ham, som fulgte ham soln ballast livet ut. Den ferste tiden der ute foretok han spredte underswkelsesreiser for han slo seg ned et sted pa den gassiske hoysletta. Men hans historie begynner for alvor da han kom ti1 Antsirabe, og det er her humoren melder seg, for han har selv fortalt at det var meget en gris som hante veien for ham pi dette stedet. Den forste hvite som overhodet slo seg ned for A bo i dell lille gasserbyen, som hette Antsirabe, var Borgen. Det var en varmblodig Iiongsberg-gutt, som sb seg arg pa det dronniugens embetsmann gjorde. Han hadde fatt bud om at dronniugen var blitt en kristen. Og som lydig embetsmann dwpte ha11 alle de gasserne han kunne fa tak i. Slik drev han pa ~ned dwpe hensynslost, inntil det ble for meget for Borgen. En dag sendte Borgen tjeneren sin hort ti1 embehmannen med en grisunge for at embedsmanneu ogsb sltulle dwpe den. Gasserue er Ostens folk. De taler i bilder og forstar bilder. Drouningens e~nbets~i~ann forsto altfor godt. Han eksploderte og sa at det var hans simple plikt 5. dope nar dronniugen var blitt en kristen. Og denne blodige fornzrmelsen kom han aldri over. Han gjorde livet sa surt for Borgen at denne ha siue ltolleger om B bli forflyttet. SB haute da grisen veien for Rosaas. PA det tidspunkt var Antsirabe en husklynge rned et kalltbrenneri og et forferdelig politisk fengsel. lkke et tre, bare nakne bakker, ode og trist og steinet. Men Rosaas s& med en gang mulighetene det stedet hadde. Kalkleiene, dell sentrale beliggenheten fikk ham ti1 B mene at Antsirabe i framtiden skulle bli det store sentrum i hladagaskars hjerte. Han tok fwrst pi B bygge det forste sltikkelige huset pa stedet. Og sa ble Ant-
sirabes historie i over tredve Br knyttet ti1 denne mannens navn. Alle de politiske fangene badde en underlig tilvwrelse. De matte selv sorge for sitt underhold, og det var ikke sb lett nbr de var lenket. Rosaas fikk lov B nytte s% mange av dem som han kunne og ville som sine arbeidere, og han ble fangenes Venn og velgjorer. Med dem begynte ha11 B rydde opp i landskapet, plante og bygge. Etter bvert skaffet hail seg et laug med hindverkere som han selv utdannet. Og allerede i 1873, da dronningen med titusener i sitt felge passerte stedet, var det blitt et sted som bade fersteministeren og andre ovrighetspersoner likte svwrt godt. Der leiret de forskjellige krigshzrer seg, enten de dro mot sor eller nord. Det ble en voldsom trafikk. Stedet tok ti1 B vokse. Rosaas likte seg. Stedet er oppkalt etter et naturfenomen. Sirabe betyr rett og slett ameget saltn. Saltet 1B ofte soin rim over markene i dalsokket. Folk hadde lang erfaring i B lage salt av dette rimet. Her og der piplet det ogsb litt varmt vann opp av jordsmonnet. Men det var ingen kilder A snaklie om. Da hendte det noe som ikke bare ble ti1 selebot for den norske misjonwren, men noe som kom ti1 i endre totalt bbde Rosaas' liv og Antsirabes liv. Han drev pi med B salille satillnen det varme vannet fra de forskjellige smb pyttene for B gi en kollega et bad. Da sb han det piplet oip ved en kalkstein, og sb filili han den ideen B grave ved siden av kalksteinen. Da han kom tilstrekkelig dypt ned, sprutet en flott varmekilde opp i dagens lys. Denne kalte han dronningens kilde. Han fikk blod pb tann og grov fram den ene kilden etter den andre. Gasserne fulgte elisenlplet. Om ikke lenge ble Antsirabe ikke bare saltbyen og kalkbyen, men ogs% de varme liilders by. Rosaas tok dette alvorlig. Han sendte prover av vannet ti1 doktor Borchgrevink, ja, like ti1 professor VBge ved Christiania Universitet. Professor Vige sendte brev tilbake og sa at vannet var nwr beslektet med Vichy-vannet i Frankrike. Sammen med Borchgrevink nteksperimenterte han forskjellige kurer, og s% tok badelivet for alvor fatt. Det ferste badehuset reiste Rosaas
for norske misjonrerer. Soin en epideilli fulgte gasserne etter. Over den stclrste og beste kilden reiste Rosaas lned meget besvrer et stort, staselig badehus av stein. Det ble overrakt ti1 dronningen og fersteministeren ved en hoytidelighet. En og annen kom 11B ned fra hovedstaden og tok en kur hos Rosaas, og de fvllte seg friskere etter det. Snart lop ryktet fra mann ti1 mann, og etter son1 Brene gikk, begynte det B gi en jevn str~m av badende menneslier fra hovedstaden ned ti1 Antsirabe. Om disse badene kom Rosaas i skriftlig forbindelse nled hele adelseliten pb Aladagaskar. I stasjonsarkivet finner en den dag i dag bunker med brev angiende disse badene. B1. a. er det 23 brev fra forsteministeren og en mengde fra andre regjeringspersoner, primer og andre hvite personer a\, forskjellig nasjonalitet. Rosaas og Antsirabe hle siste mote i datidens hladagaskar. Han bygde gjestehus, soin han meget sjenerest stilte ti1 disposisjon far de hesclkende. Det er illorsomt B lese disse hrevene der pi Antsirabe gamle stasjon. Det er kulturdokulnenter fra den tiden da hiadagaskar ble styrt av sin egen gassiske regjering. PB grunn av brevene ble Rosaas dus-renner ~ned alle spissene i landet. Antsirabe fir et uvant oppsving som feriested for hovedstadens aristokrater. Og Rosaas fryder seg selvsagt enda iner. Det er hans Antsirabe soln gbr fram i velmakt. Og dette hadelivet florerte fritt og uhemmet innlil den fransk-gassiske krig i 1895. Da ble det en bri slutt pb Rosaas' storhetstid som hadesjef og yrivat helsedirelitor. Den franske stat eksproprierte samtlige kilder, og siden ble det forbudt ha noe nled badelie % gjore uten gjennom franske autoriteter. Men disse kilder, som Rosaas egenhendig har gravd fram av den interessante gassiske jord, de hygde Frankrike siden videre pa. AIed egenartet arkitektonisk sans laget de en herlig innsje i bunnen av dalsokket, og pb haugen bygde de et stort badehotell. De glemte at det var en norsk misjonaer, en av disse slelnme fra Stavanger, som hadde skapt det nye Antsirabe av intet. Han ville sikkert heller ikke ha redkjent seg det moderne hadelivet som i dag utfolder seg i denne perlen av en hadeby. Men han giunnla tross alt
Antsirahe i de vel tjue Srene hall var eneste hwit mann hosatt i hyen. Men etter so111 Rosaas grov frani disse varrne kildene, stotte ha11 noksb dypt nede i jorden pi underlige henrester og fossiler. Han hle uhyre interessert og grov etter hvert fram det ene skjelett etter det andre. Det viste seg at han hadde fbf tak i utmerkede ekselllplarer av den utdnde kjempefuglen Epiornis. Lekrnannen satte seg inn i sakene og arbeidet intenst med B sette hen ps hen salnmen ti1 et fullkomment skjelett. Etter hvert begynte det sb B gb frasagn om hva den norske misjonreren pb Antsirabe hadde funnet i j'orden. Hail var pralctisk. Foruten det ban selv fant, sendte han bud rundt ti1 alle gasserne at de bare skulle grave fram ben og komme ti1 ham med dem og f& betaling for det. Det han fikk, lagret ha11 oppe pi det rommelige l'oftet sitt. Etter hvert gikk ryktet om disse funnene ss langt at vite~iskapsmennene fikk greie ps det, og sb hegynte en ny klasse mennesker B interessere seg for Rosaas og hans kjrere Antsirahe. Det var tyskeren Hildebrandt og franskmannen Aliiller som forst ble interessert og kom ti1 Antsirabe. Den ene grov bare en dag. SB Bprlet Rosaas sjenernst doren ti1 loftet for ham og sa: ver-sb-god, forsyn Dem, og rnannen lot seg ikke he to ganger. Han fikk med seg et ntmerket skjelett av kjenlpe.. fuglen. Den andre vitenskapsmannen grov noen fb dxgcar, men ant ikke stort. OgsB han ble lned en roinslig gestns in~iterti1 dette lof'tet og fikk ogsb med seg det ban nnsket. Og sb sendie disse vitenskapsmenn i lur og orden sine cfunns hjem ti1 Enropa. Enten de ns glen~te B fortelle hvor de hadde fbtt afunnene,) fra, eller det var deres mening B gjore oppmerksom pi det nbr de selv engang koril tilhake ti1 sivilisasjonen, vil aldri bli klart, for de d~de hegge to der ute. Men de nye skjeletter, funnet pa Rosaas' loft, fikk navn, ikke etter sorlendingen Rosaas, men henholdsvis etter Hildebrandt og Miiller. Ja, slik gbr det ofte i denne rerden. Rosaas var ikke engang nevnt som den som hadde gjort funnene, men han var norsk og fredsommelig og sa ikke noe p& lange tider. Men da det ti1 slutt kom pb trykk at det ene skjelett var blitt kalt Epiornis Hildebrandtis og det andre
Epiornis Miilleriornis, syntes antakelig han selv det gikk vel vidt, og ss skrev han ti1 museet i Paris og fortalte hvordan det egentlig hang sammen. Han fikk et hyggelig brev tilbake om at man skulle offentliggjore den riktige sammenheng. Men det ble aldri gjort. I stedet ble det inntatt en notis i det hederskronte tidsskriftet Antananarivo Annual on1 at ettertiden skulle ha greie p& at disse skjelettene ikke ble funnet av vitenskapsmennene hfiiller og Hildebrandt, men av Rosaas. Hans funn ble ogss spredt over 6 land. Alt dette syslet Rosaas med uteu S forsemme sitt egentlige arbeid son1 misjonrer. Han fikk i virkeligheten oppleve at Antsirabe ogss i misjonshenseende raskt passerte alle andre stasjoner og ble norslc misjons storste og rikeste felt. Med nybyggerens intuitive sans valte han store og gode jordstykker i byen og omegnen ti1 den norske misjon. Hans framsyn har siden vrert ti1 uvurderlig gagn for alt norsk misjonsarheid i byen. Med engang han kom dit, begynte han & plante trrer. Og det fortsatte ban med livet ut. Det er ingen som i dag kan telle alle de trrerne Rosaas har plantet i parkbyen Antsirabe. Da han i 1887 kom tilbake etter et kortere besek i Norge, fikk han pi reisen en ny, stor id&. Han so111 hadde gjort den skitne industribyen Antsirabe ti1 badebyen og feriebyen Antsirabe, han skulle ns ogsi gjore den ti1 spedalskebyen Antsirahe. Det var et beleilig tidspunkt han starlet sitt arbeid ps. En mesh hadde nettopp fortalt at hvis noen ville ta seg av de spedalske ps Madagaskar, skulle han yte betydelig stntte. Det tok Rosaas som et guddommelig vink, og ss begynte han, godt stettet av stedets kristne menighet. En vid, svakt skrhnende slette like ved byen ble av den gassiske regjering sa'tt ti1 side for formalet, og s& begynte planeringen av tre spedalskelandsbyer og en skogplanting som aldri f0r. Men et slikt anlegg m&tte ha vann, og det en vannledning som ikke ville forurense vannet for andre. NS fant han restene av en eldgammel vannledning der i streket, et meget interessant bevis ps hvor gammel plantekulturen var der i landet. Han fulgte denne gamle vannledningen og skjonte at kilden var nord i fjellene. Det betydde at hver
mann i streket mbtte mobiliseres dersom en skulle fb vannet fram. Guverneren ble fyr og flamine for tanken, og sb grov de under Rosaas' ledelse en ny, svrer vannkanal. Kilden var sb rik at de besluttet seg ti1 B dele kanalen i to like ved byen og fore den ene armen tvers gjennom bebyggelsen. Dermed skaffet Rosaas Antsirabe dens ferste vanningssystem. Det er i funksjon den dag i dag, nb langt under jorden. Og samtidig med dette la Rosaas ut byens ferste skikkelige gate langs vaunrennen. Men det var spedalskeanlegget som var hovedsaken. Etter hvert reiste det seg over hundre bygninger. Den ferste spedalske mbtte man gb pb jakt etter, men da han ferst var kommet dit, sb spredte ryktet seg ti1 alle de andre spedalske om dette nye 1tj;erlighetens sted. Siden kom de i hundrevis. Av norsk legevitenskap hadde de fbtt i ol~pdrag B vrere med pb B bevise at spedalskheten ikke var arvelig, og denne oppgave leste de gjennom det barnehjemmet de opprettet for spedalskes barn. De nyfedte ble tatt fra foreldrene ined en gang og isolert. Spedalskeanlegget pi Antsirabe ble etter hvert sb kjent at det tiltrakk seg den store oerdens oppmerksomhet, og da sester Marie Foreid i 1890 sluttet seg til, kommenteres hennes mot iklte hare i Europa, men ogsa i amerikanske blad. Anlegget var i sin tid verdens sterste, og sannsynligvis ogsb det rensligste. Det var vel ferst og fremst for sin innsats for de spedalske Rosaas fikk sin norske medalje. Han fikk ogsb general Gallienis uforbeholdne ros for sin vidsynte humanitrere innsats. Hundrer av spedalske velsignet hans minne. I en gammel utgave av den offisielle franske avis for Madagaskar finnes det gjengitt en hylningstale fra Gallieni ti1 Rosaas for alt det han hadde gjort for Antsirabe, og en svantale fra Rosaas om hvordan han sb p% sin misjonrergjerning, - B lindre ned, hjelpe befolkningen i sosial henseende, men ferst og fremst B forkynne evangeliet. Ja, den som i dag rusler omkring i Antsirabes avenyer og herer orgelbruset og mektig sang fra den store kirken, han vil sanne at bare den tusentallige forsainlingen som motes der, og de tusen skolebarn som fyller de norske skolene er et gripende monument som 135
forteller sin egen mektige historie om en av disse slernrne misjonaerene fra Stavanger. Rosaas' stasjonshus har fbtt sin egen historie. Det har av Gallieni fbtt titelen.;la Maison historiques. Grunnen er at under det voldso~nnle opproret so111 herjet Innlandet i slutten av forrige arhundre, ble en relike kvinner og barn og fransklnenn innesluttet i dette huset, so111 var det solideste i byen. Tusener av ville opprerere kringsatte det. Kampen raste i noen dager. Gang pb gang forsokte opprnrerne i svi av huset, men de franske soldatene kjempet tappert. Rylrtet var gbtt bade s0r og nord om et voldsolnt blodbad. Heldigvis kom den gassiske general Radafy med nnnsetningstropper i siste liten. Enda kan man se skyteskir og merker etter kuler i det zrverdige huset. Det var den mest dramatiske episode i Antsirabes historie. Og, det undrer oss ikke at Gallieni saerlig ensket B bli vist rundt i det huset. Bide han og alle de andre priste seg lykkelig over at Rosaas hadde bygd sb solid. En fransk professor har ~nent at Rosaas' betydning for Antsirahe var si stor at det ~ aen r ska~n om man skulle tie nlcd den lenger. Selv om en ikke vil erkjenne hans innsats pi alle omrider i byens inaterielle og findelige liv, s% hnrde en iallfall hedre den ferste europeer so~n ensorn bodde der i sb mange Br. Og da kruttroylren hadde lagt seg etter siste verdenslrrigen, kom der en mann og slo opp et skilt pi en liten sentralt beliggende ' trekant midt i Antsirabes hjerte og rett foran den garnle tradisjonsrike norske stasjonen. PB skiltet sto det asquare Rosaasu.