Advokat Erling Olav Lyngtveit, Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc.

OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 02.07.2014 Saksnr: 11-104857MED-OTIR/01 Rettens leder: Meddommere: 11-191007MED-OTIR/03 Tingrettsdommer Tingrettsdommer Finn Eilertsen Jannicke Johannesen Ragnar Hedenstad Bjørn Gunnar Fjellheim Den offentlige påtalemyndighet Staten v/finansdepartementet Førstestatsadvokat Morten Eriksen Regjeringsadvokaten v/advokat Espen Bjerkvoll og advokat Anders Wilhelmsen mot Klaus Klausen Sverre Eilifssøn Koch Einar Brask Advokat Siri Ross Wessel, Advokat Berit Reiss-Andersen, Advokat Petar Sekulic Advokat Sven Eriksrud, Advokat Anders Morten Brosveet, Advokatfullmektig Karoline Solheim Kreyberg, Advokat Håkon Bodahl-Johansen Advokat Erik Keiserud, Advokat Ann Johnsen, Advokat Jan Birger Jansen Retten har forbudt offentlig gjengivelse før avgjørelsen er meddelt partene, men ikke lengre enn til 03.07.2014, jf domstolsloven 130 andre ledd

Transocean Inc. Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. Arcade Drilling AS Advokat Erling Olav Lyngtveit, Advokat Hanne Kristin Skaarberg Holen, Advokat Ulf Werner Andersen, Advokat Fredrik Berg, Advokat Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Advokat Eyvind Sandvik, Advokatfullmektig Karoline Solheim Kreyberg, Advokat Pål Morten Andreassen, Advokat Daniel Markus Hermod Herde Advokat Erling Olav Lyngtveit, Advokat Hanne Kristin Skaarberg Holen, Advokat Ulf Werner Andersen, Advokat Fredrik Berg, Advokat Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Advokat Eyvind Sandvik, Advokat Pål Morten Andreassen, Advokat Daniel Markus Hermod Herde Advokat Erling Olav Lyngtveit, Advokat Hanne Kristin Skaarberg Holen, Advokat Ulf Werner Andersen, Advokat Fredrik Berg, Advokat Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Advokat Pål Morten Andreassen, Advokat Daniel Markus Hermod Herde - 2-11-104857MED-OTIR/01

Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører, ble det for åpne dører avsagt slik D O M: I (i) INNLEDNING DE TILTALTE TILTALEBESLUTNINGENE Statsadvokatene ved Økokrim har tatt ut tiltaler mot: Transocean Inc, reg. adresse: Walker House, Mary Street, George Town, Grand Cayman, Cayman Island, Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc, reg. adresse: Sectretary of State of Delaware, Townsend Building, Box 898, Dover Delaware 1903, USA, Arcade Drilling AS, adresse: Maskinveien 26, 4033 Stavanger, postadresse: Langlands House, Huntley Street, AB101SH Aberdeen, Scotland, Klaus Klausen, født 11.01.50, Gustav Vigelands gate 8, 4317 Sandnes, Einar Brask, født 10.06.56, Abbedikollen 17A, 0280 Oslo, og Sverre E. Koch, født 08.04.48, Kringsjåveien 11A, 1358 Jar. De er tiltalt slik det fremgår av nedenfor inntatte tiltalebeslutninger. Endringer som er foretatt i tiltalebeslutningene under hovedforhandlingen, er markert slik: (ny tekst) og (strøket tekst). Gjelder Sverre Koch, tiltalebeslutning av 13. oktober 2011: Ligningsloven 12-1 nr. 1 bokstav a og nr. 2 og 12-2 nr. 1 og nr. 2 for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha medvirket til å gi ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forsto eller burde forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og skattesviket er grovt særlig fordi det legges vekt på at handlingen kunne lede til unndragelse av meget betydelig beløp i skatt, at handlingen utført på en måte som i særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen, og at det foreligger medvirkning under utøvelse av næring er. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Etter fusjoner/oppkjøp ble Transocean Offshore Inc (TOI), senere Transocean Sedco Forex Inc (TSF) (navneendring i 1999), og deretter Transocean Inc (TInc - navneendring i 2001), øverste morselskap i et verdensomspennende konsern som eide og opererte borerigger. Morselskapet var opprinnelig registrert i USA, men ble i 1999 flyttet til Cayman Islands. Konsernets hovedkontor har hele perioden ligget i Houston i Texas, USA. Med virkning - 3-11-104857MED-OTIR/01

fra 1. januar 2009 ble TInc lagt inn under et nyopprettet selskap, Transocean Ltd, registrert i Zug i Sveits. Transocean-konsernets aktiviteter i Norge ble bl.a. drevet gjennom de norskregistrerte selskapene Transocean ASA/AS (TASA/TAS), som var 100 % eid av Transhav AS (THAV). Frem til 20. januar 2000 var THAV 100 % eid av morselskapet i konsernet (TSF senere TOI). Etter dette tidspunktet var selskapet 100 % eid av det konserninterne, danske selskapet Transocean Offshore Holding ApS (TOHA). TASA eide fra 1996 til sammen 12 borerigger. 6 rigger ble solgt i 1997 og resten i 2001. Kjøpere var ulike selskaper i Transocean-konsernet, registrert i Cayman Islands. Advokatfirma Thommessen v/advokat Sverre E. Koch var en av Transocean-konsernets skatterådgivere i Norge i perioden 1998-2005. I tillegg var advokat Einar Brask og skatterådgiver Klaus Klausen fra Ernst & Young engasjert av Transocean-konsernet. Advokatene Koch og Brask hadde gjensidige konsultasjoner i skatterettslige spørsmål. Ernst & Young var også revisor i selskapene TASA og THAV. I perioden 1997-2005 bisto de norske rådgiverne konsernets hovedkontor i Houston (Tax Department) med planlegging og gjennomføring av en rekke skattedisposisjoner vedrørende den norske delen av Transocean-konsernets virksomhet, samt ved innlevering av selvangivelse og annen informasjonsfremleggelse overfor norske ligningsmyndigheter. Sentrale beslutninger på styrenivå vedrørende aktivitetene i de norske selskapene og på norsk sokkel, ble i realiteten truffet eller godkjent av personer knyttet til Transoceankonsernets hovedkontor i Houston, i samsvar med selskapets ledelsessystemer og autorisasjonsmatriser. Dette gjaldt også skattemessige disposisjoner i Norge, som ble gjennomført bl.a. etter råd fra de norske rådgiverne. Post I - Konsernbidrag-forholdet Som ledd i omstrukturering av Transocean-konsernet, ble de siste 6 boreriggene til TAS solgt i 2001 til det nærstående selskap Transocean Offshore International Ventures LTD (TOIVL), registrert i Cayman Islands. Salgssummen var USD 542 mill(tilsvarende ca. 4,8 mrd NOK). Den vesentlige del av beløpet var i utgangspunktet skattepliktig gevinst til Norge. Etter salget ble TAS, samt TASs holdingselskap THAV senere avviklet. Salget av riggene medførte en skattepliktig gevinst for TAS i 2001, mens avviklingen av TAS medførte et fradragsberettiget tap for THAV i 2002. I TASs selvangivelse for 2001, levert Stavanger ligningskontor 28. mai 2002, ble det opplyst at selskapet hadde avgitt konsernbidrag til THAV, stort kr. 5 583 659 294. I selvangivelsen for 2002 (også levert 28. mai 2002, på grunn av ppløsning/forhåndsligning), med senere vedlegg av 19. juni 2002, ble i tillegg bl.a følgende opplyst: - 4-11-104857MED-OTIR/01

"3. Lån til Transocean Drilling Company Inc. Med virkning fra 2. januar 2002 ble USD 542 500 000 som ble mottatt i forbindelse med salg av selskapets borerigger lånt ut til datterselskapet Transocean Drilling Company Inc som er registret i Panama. Rentesatsen som ble benyttet var 2,87 % som tilsvarer 30 dager libor rente med 1 % påslag. Rente på 2,87 % er beregnet for perioden 2. januar 2002 til 13.mai 2002. For å få omgjort alle balanseposter til norske kroner ble fordringen på USD 542 500 000 konvertert til norske kroner den 13. mai 2002. Ved konvertering til norske kroner ble dagskurs i USD=NOK 8,2781 slik at fordringen i NOK hadde et pålydende på kr 4 490 869 250. Rentesats som er benyttet er 7,37 % p.a. som tilsvarer 3 måneders NIBOR med påslag på 0,5%. Renter er beregnet i perioden 13. mai til 28. mai 2002." Opplysningene er misvisende og ufullstendige fordi ligningsmyndighetene ikke fikk nødvendig informasjon som gjorde det mulig å se at lånet i realiteten ble gitt til morselskapet. Det ble feilaktig opplyst og gitt inntrykk av at det kun var lånt midler til datterselskapet TDCI, på tross av at det var forhåndsbestemt at midlene omgående skulle viderelånes til TSF. TDCI hadde ingen annen oppgave enn å fungere som gjennomstrømningsselskap for overføring av midlene til TSF. Formålet var å unngå å overføre midlene direkte til øverste morselskap (TSF), fordi et direktelån ville redusere egenkapitalen til TAS og dermed adgangen til å avgi konsernbidrag. De reelle forholdene omkring overdragelsen opp til TSF kan sammenfattes slik: På TASs generalforsamling for 2001, 28. mai 2002, ble det besluttet å gi konsernbidrag til eneaksjonæren, THAV, stort kr. 5 583 659 200. Etter fradrag for konsernbidraget ble TASs skattepliktige inntekt for 2001 lik 0. Løsningen forutsatte at konsernbidraget var gitt innenfor rammen av fri egenkapital. Skatteavdelingen ved hovedkontoret i Houston foreslo i e-post 4. desember 2001 at oppgjør for riggene skulle skje ved at kjøper (TOIVL) utstedte gjeldsbrev (promissory notes) til TAS. Løsningen ble frarådet av Brask, fordi et gjeldsbrev kunne anses som et ulovlig lån til ikke-norsk selskap i gruppen, samtidig som lånet ville redusere muligheten til å utbetale utbytte og konsernbidrag. Problemstillingen ble diskutert bl.a. mellom advokat Koch og hovedkontoret i Houston v/karen Najvar. Til tross for at midlene ikke kunne lånes opp til morselskapet (TSF) uten å redusere grunnlaget for den frie egenkapitalen, ble midlene likevel, etter drøftinger mellom skatteavdelingen i Houston v/tax Director Karen Najvar og de norske rådgiverne, overført til morselskapet via et datterselskap av TAS. - 5-11-104857MED-OTIR/01

I samsvar med planen ble USD 542 500 000, den 27. desember 2001 innsatt på TASs konto i Scotiabank (Cayman Island). 2. januar 2002 lånte TAS beløpet ut til sitt heleide, inaktive datterselskap TDCI, som dagen etter, 3. januar 2002, viderelånte midlene til konsernspissen, (TSF), Cayman Islands. I realiteten ble midlene således lånt fra TAS til morselskapet TSF, men ført som lån til fra TAS til TDCI. Advokat Koch medvirket ved å utarbeide planen med å overføre gevinsten ved salget av riggene fra TAS til Transhav gjennom konsernbidrag, for deretter å likvidere selskapene. Videre ble advokat Koch informert om planen med lånet til TDCI og viderelånet til TSF, og bedt om å kommentere om han var enig. Endelig ble han forelagt og godkjente de opplysningene som ble gitt til likningsmyndighetene ved innlevering av selvangivelsene for TAS og THAV. Post II - Utbytte-forholdet Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: I Transhav ASs selvangivelse med vedlegg for 2001, innlevert Stavanger ligningskontor 31. mai 2002, ble det opplyst at det var utdelt utbytte til Transocean Offshore Holding ApS (TOHA). Utbyttet ble utdelt 6. juni 2001. På bakgrunn av Den nordiske skatteavtalen ble det ikke trukket kildeskatt på utbytteutdelingen til TOHA. TOHA videreutdelte utbyttet 19. juni 2001 til eierne på Cayman Islands. Etter de danske reglene kunne dette skje skattefritt. Etter iverksettelse av undersøkelser av Transhav ASs selvangivelse for inntektsåret 2001, varslet Stavanger ligningskontor den 22. september 2004 om endring av ligningen, og anmodet om ytterligere opplysninger fra selskapet. Grunnen var mistanke om at utbyttet i realiteten var overført fra Norge til Cayman Island, og at det danske selskapet (TOHA) kun var benyttet som gjennomstrømningsselskap for utbytteoverføringen. Det skulle derfor vært trukket 25 % kildeskatt på utdeling av utbyttet. Svar på ligningskontorets spørsmål ble drøftet internt den 6.oktober 2004 mellom Karen Najvar og bl.a. advokat Einar Brask og advokat Sverre Koch. Karen Najvar opplyste da bl.a.: "The overall transaction in January 2000 of which a small part was the transfer of ownership of Transhav AS from Transocean Sedco Forex Inc. to Transocean Offshore Holding ApS was designed for US tax reasons. However, the use of the Danish Holding Company in the transfer of ownership of Transhav did not save US tax. It was to save Norwegian tax." Til tross for dette gav Einar Brask i svarbrev til ligningskontoret 4. november 2004, etter korrespondansen med bl.a. Karen Najvar, flere villedende opplysninger om underliggende - 6-11-104857MED-OTIR/01

realiteter. Advokat Koch var også involvert i drøftelsene ved utarbeidelsen av svarbrevet. Bl.a ble det opplyst at formålet med opprettelsen av TOHA ikke var å spare norsk skatt, og at ledelsen og kontrollen av TOHA hele tiden har ligget i Danmark. I brevet til ligningskontoret heter det blant annet (side 2): "5. Specifically with regards to Transocean Offshore Holding APS, we will address the fact that the business reason behind the incorporation was not to save Norwegian withholding tax, as distributions could have been done through repayment of paid in capital in Transhav AS. ( ) 7. Also, management and control has all the time been in Denmark. ( ) 9. Norwegian substance over form shall not occur in this case because the main motive, if any, was not to save Norwegian tax but potential US tax in the future. Foreign tax saving was accepted as business reason in the NorskHydro case." 16. desember 2004 sendte Stavanger likningskontor nytt varsel, denne gangen til avviklingsstyrets leder som rette vedkommende. Skatteavdelingen i Houston og de norske rådgiverne drøftet bl.a. bakgrunnen for opprettelsen av det danske selskapet i forbindelse med utarbeidelsen av nytt svarbrev. Koch skrev i e-post 11. februar 2005 til Karen Najvar bl.a.: "Our weak point is that the danish company has no business purpose; the reason for the structuring was the withholding tax issue." Som dokumentasjon på at beskrivelsen i varselet til likningskontoret var uriktig, ble Koch kun forelagt en intern e-post fra 1999 (feilskrift i tilsvaret, se under) om navnevalg til det danske selskapet. På tross av dette anfører Koch i svarbrev til likningskontoret 17. februar 2005 bl.a. at (side 2): "I denne forbindelse ble det også bestemt å etablere et eget holdingselskap for selskapets europeiske virksomhet. Transocean-konsernet hadde på dette tidspunktet en ambisjon om å utvide sin virksomhet i Europa. Holdingselskapet for den europeiske virksomheten skulle blant annet eie aksjene i Transhav AS. Vedlagt følger kopi av intern korrespondanse i Transocean-konsernet av 7. desember 1997 vedrørende valg av navn for det danske holdingselskapet, hvor det blant annet fremgår at selskapet "is destined to be one of the principal companies in the Transocean group". (...) - 7-11-104857MED-OTIR/01

Det ble videre bestemt at holdingselskapet for den europeiske virksomheten skulle ligge i Danmark. Dette skyldtes dels at Danmark var medlem av EU og dels at Danmark hadde et skatteregime som på dette tidspunkt var mer gunstig enn det som fantes i de fleste andre europeiske land. (...) Markedet for offshore-industrien utviklet seg imidlertid ikke som forventet, og i løpet av våren 2000 ble fremtidsutsiktene generelt dårligere, noe som også fikk konsekvenser for planene for Transocean-konsernets virksomhet i Europa. Aktiviteten i Transocean Offshore Holding Aps ble derfor langt mer begrenset enn opprinnelig planlagt." Videre opplyses det på side 9: "Selskapet har i hele perioden fra det ble etablert oppfylt danske krav til styresammensetning mv, og den reelle ledelse av selskapet har i hele perioden funnet sted i Danmark. Det er et viktig poeng i denne sammenheng at spørsmålet om kildebeskatning i Norge knyttet til utdelinger fra Transhav AS var av underordnet betydning ved etableringen av Transocean Offshore Holding Aps." Dette var uriktige og/eller ufullstendige opplysninger overfor ligningsmyndighetene fordi brevet var egnet til å villede ligningsmyndighetene om TOHAs reelle funksjon, samt om gjennomstrømning av utbyttet. TOHA var ikke reell og endelig mottaker av utbyttet. Beslutningen om gjennomstrømningen av utbyttet fra Transhav AS via TOHA til selskapene på Cayman Islands inngikk i en samlet plan, og var truffet ved Transoceankonsernets hovedkontor i Houston i samråd med de norske rådgiverne. Forholdene beskrevet under postene I og II er grove fordi det gjelder særdeles store beløp, og fordi handlingene er utført etter nøye gjennomtenkte planer av rådgivere som opptrådte under utøvelse av næring, hvor rådgiverne var klar over at spørsmålene kunne være rettslig uklare og at ligningsmyndighetene ville og/eller kunne ha annen oppfatning av skattespørsmålene, Underliggende realiteter ville ikke kunne avdekkes av ligningsmyndighetene fullt ut på grunn av sekretesseregler for utenlandske selskaper, og advokaters taushetsregler. Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning, jf. strpl. 3 og kap. 29. - 8-11-104857MED-OTIR/01

Transocean Inc og Transcocean Offshore Deepwater Drilling Inc, tiltalebeslutning av 13. 05.13 (som trer i stedet for tiltalebeslutning av 20.06.11 med tilhørende korrigert forside av 23.06.11): Straffeloven 48 a jf b Når et straffebud er overtrådt på vegne av noen som har handlet på vegne av foretaket, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Ligningsloven 12-1 nr 1 bokstav a og nr 2 og 12-2 nr 1 og nr 2 for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha medvirket til å gi ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forsto eller burde forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og skattesviket er grovt særlig fordi det legges vekt på at handlingen kunne lede til unndragelse av meget betydelig beløp i skatt, at handlingen er utført på en måte som i særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen, og at det foreligger medvirkning under utøvelse av næring. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: Etter fusjoner/oppkjøp ble Transocean Offshore Inc (TOI), senere Transocean Sedco Forex Ine (TSF) (navneendring i 1999), og deretter Transocean Inc (TInc navneendring i 2001), øverste morselskap i et verdensomspennede konsern som eide og opererte borerigger. Morselskapet var opprinnelig registrert i USA. I 1999 ble registreringsstedet flyttet til Cayman Islands. Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc var 100 % eid av TInc. Involverte selskaper var således registrert i Norge, Danmark, Delaware (USA), Panama og Cayman Islands. Konsernets hovedkontor har hele perioden ligget i Houston i Texas, USA. Med virkning fra l. januar 2009 ble Transocean Inc ble lagt inn under et nyopprettet selskap, Transocean Ltd, registrert i Zug i Sveits. Transocean-konsernets aktiviteter i Norge ble bl.a. drevet gjennom de norskregistrerte selskapene Transocean AS (i perioder et ASA fork TASA eller TAS), som var 100 % eid av Transhav AS (THAV). Frem til 20. januar 2000 var THAV 100 % eid av morselskapet i konsernet (TSF senere TOI), da selskapet ble 100 % eid av det konserninterne danske selskapet Transocean Offshore Holding Aps (TOHA), som beskrevet under post IV. TASA eide fra 1996 til sammen 12 borerigger. 6 rigger ble solgt i 1997 og resten i 2001. Kjøpere var ulike selskaper i Transocean-konsernet, registrert i Cayman Islands. (Post II og IV). Arcade Drilling AS (Arcade) var opprinnelig eid av et norsk selskap, som etter sammenslåingen av Transocean Inc og Reading & Bates Corporation (R&B) den 30. - 9-11-104857MED-OTIR/01

januar 2001 var tilnærmet 100 % eid av Transocean Inc. Arcade eide 2 borerigger. (Post III). Ernst & Young AS var fra ca 1996 valgt revisor i selskapene Transocean AS og Transhav AS. Ernst & Young, ved advokat og ansvarlig partner Einar Brask og skatterådgiver Klaus Klausen, var også Transocean-konsernets skatterådgivere i Norge fra ca 1990, til sommeren 2006. De bisto ansatte ved Transocean-konsernets hovedkontor i Houston med planlegging og gjennomføring av skattemessige disposisjoner i de norske selskapene, samt ved innlevering av selvangivelse og annen informasjonsfremleggelse overfor norske ligningsmyndigheter. Fra 1996-97 var Transocean-konsernets overordnede plan å samle eierskapet til de norskeide rigger i et selskap registrert på Cayman Islands. I perioden 1997-2005 bisto de norske rådgiverne konsernets hovedkontor i Houston (Tax Department), med en rekke skattedisposisjoner vedrørende den norske del av Transoceankonsernets virksomhet, herunder skattespørsmål i forbindelse med internsalgene av riggene til Cayman Islands. Sentrale beslutninger på styrenivå vedrørende aktivitetene i de norske selskapene og på norsk sokkel ble - herunder skattedisposisjoner samt informasjonsfremleggelsen over ligningsmyndighetene i underliggende selskaper - ble i realiteten truffet eller godkjent av personer knyttet til Transocean-konsernets hovedkontor i Houston, i samsvar med selskapets ledelsessystemer og autorisasjonsmatriser. Dette gjaldt også skattemessige disposisjoner i Norge Post I - Polar Pioneer-forholdet Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: Selvangivelsen med vedlegg for Transocean Offshore Norway Inc (TONI) for 1999, ble levert Sentralskattekontoret for utenlandssaker den 28. april 2000. I vedlegget ble det opplyst at boreriggen Polar Pioneer var solgt og skulle uttaksbeskattes for NOK 149 848 437. Om salget av riggen ble opplyst: "On 21 May 1999 the rig was sold while the rig was located outside Norway and Norwegian taxjurisdiction. The sale is thus not subject to Norwegian taxation." Vedlegget var utarbeidet av Klausen i samråd med Brask, og godkjent av skatteavdelingen (Tax Dept) ved Transocean-konsernets hovedkontor i Houston. Det ble videre gitt utførlig beskrivelse om tilbakeføring av tidligere avskrivninger på - 10-11-104857MED-OTIR/01

riggen, noe som kun var relevant hvis riggen skulle uttaksbeskattes. For å avgjøre spørsmålet om riggen skulle gevinstbeskattes eller uttaksbeskattes var det viktig at ligningsmyndighetene fikk fullstendige og korrekte opplysninger om riggens reelle rettslige og faktiske tilknytning til norsk jurisdiksjonsområde før og etter salgstidspunktet. Opplysningene som ble fremlagt var misvisende og ufullstendige fordi det ble gitt feilaktig inntrykk av at riggens kontinuerlige rettslige og faktiske aktivitet og tilknytning til Norge var opphørt da riggen ble solgt. Det ble således gitt inntrykk av at forholdene tilsa uttaksbeskatning på vesentlig lavere grunnlag enn ved gevinstbeskatning. Opplysningssvikten kunne ført til at NOK 689 102 700 ble unntatt fra beskatning. De reelle forholdene omkring overdragelsen kan sammenfattes slik: Polar Pioneer har operert på norsk sokkel siden 1985, og i hele perioden vært under kontrakt med Norsk Hydro (nå Statoil/Hydro). Riggen var opprinnelig eid av Partrederiet Polar Frontier Drilling (PPFD), men ble i 1994 overdratt til TONI, Delaware, USA, som via ulike datterselskaper er 100 % eid av Transocean Offshore Inc (TOI). I samsvar med en overordnet plan for omstrukturering av selskapsgruppen, skulle eierskapet til Polar Pioneer i mai 1999 overføres fra TONI til et annet selskap i konsernet, registrert i Cayman Island. I 1999 opererte Polar Pioneer på Troll-feltet, med et rutinemessig avbrudd i april/mai da riggen ble tauet til verft i Ågotnes for kontraktsfestet vedlikehold og oppgradering. Den 19. mai var arbeidet på verftet ferdig. Riggen skulle deretter taues tilbake til Troll-feltet for å fortsette boreoppdraget for Hydro. På vei tilbake til Troll- feltet ble riggen tauet en omvei på ca 16 timer, slik at den i 8 timer befant seg utenfor norsk sokkel. Sektorlinjen mellom Norge og Storbritannia ble krysset 20. mai 1999 kl 16:40, med retur til norsk sokkel 21. mai kl 01:01. Uttauingen med kryssing av sektorlinjen inngikk i et arrangement, hvor riggen skulle skifte eier internt i Transocean-konsernet, samtidig som den løpende forpliktelse til å bore for Hydro på norsk sokkel skulle opprettholdes. Avtaleverket ble innrettet slik at den formelle overdragelsen av eierskapet til riggen skulle finne sted i løpet av de 8 t og 15 min riggen befant seg utenfor norsk sokkel. Riggen ble først overdratt fra TONI til konsernselskapet Transocean Offshore Limited (TOL). Deretter umiddelbart videresolgt til annet konsernselskap, Transocean Offshore Europa Ltd (TOEL), og videre til endelig eier, som var konsernselskapet Transocean International Drilling Ltd (TIDL), registrert på Cayman Islands. Styrebeslutningene om videresalg ble truffet 17. mai 1999, og avtalene er datert 21. mai 1999 kl. 00:01. Riggen ble leid tilbake fra TIDL til TOEL på bareboat-vilkår, samtidig som TOEL overtok kontraktsforpliktelsene vedrørende boreoperasjonene overfor Norsk Hydro. Leieavtalen - 11-11-104857MED-OTIR/01

mellom TONI og Norsk Hydro ble kansellert ved avtale datert 18. mai 1999, undertegnet av partene 19. og 20. mai, med virkning fra 20. mai kl. 23:59. Ny leieavtale mellom Norsk Hydro og TOEL ble undertegnet henholdsvis 19. og 20. mai 1999, med virkning fra 21. mai 00:01. Den nye kontrakten og den kansellerte kontrakten mellom Norsk Hydro og TONI var tilnærmet like. TOI gav morselskapsgaranti overfor Norsk Hydro for oppfyllelse av kontrakten med TOEL. Managementavtalen mellom PPFD og TONI ble avsluttet med virkning fra 20. mai 1999, og det ble inngått avtale mellom TONI og TOEL om salg av utstyr mv. knyttet til riggen. Avtalen ble signert 20. mai 1999 kl 18:00, med virkning fra kl. 23:59 samme dag. Det ble også inngått avtale mellom TONI og TOEL om leie av personell knyttet til Hydrokontrakten. Også denne ble signert 20. mai 1999 kl 18:00, med virkning fra 21. mai 1999 kl. 00:01. Riggen ble deretter tauet tilbake til Trollfeltet hvor den fortsatte boringen under den nye kontrakten mellom TOEL og Norsk Hydro. Riggen har befunnet seg på norsk sokkel siden den ble bygget, med unntak av timene riggen var uttauet. Arrangementet ble gjennomført etter en samlet plan, som i motsetning til det som ble opplyst ligningsmyndighetene, innebar at det i realiteten var rettslig og faktisk operativ kontinuitet for Polar Pioneer på norsk sokkel, under samme kontraktsforpliktelse, både før og etter salget. Post Il - Konsernbidrag-forholdet Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Som ledd i omstrukturering av Transocean-konsernet ble de siste 6 boreriggene til Transocean AS, solgt i 2001 til det nærstående selskap Transocean Offshore International Ventures LTD (TOIVL), registrert i Cayman Islands. Salgssummen var USD 542 mill(tilsvarende ca kr 4,8 mrd NOK). Den vesentlige del av beløpet var i utgangspunktet skattepliktig gevinst til Norge. Etter salget skulle det selgende selskapet TAS, samt TASs holdingselskap THAV avvikles. Salget av riggene medførte en skattepliktig gevinst for TAS i 2001, mens avviklingen av TAS ville medføre et fradragsberettiget tap for THAV i 2002. I TASs selvangivelse for 2001, levert Stavanger ligningskontor 28. mai 2002, ble det opplyst at selskapet hadde avgitt konsernbidrag til THAV, stort kr 5 583 659 294. I selvangivelsen for 2002 (også levert 28. mai 2002, på grunn av ppløsning/forhåndsligning), med senere vedlegg av 19. juni 2002, ble bl.a følgende opplyst: "3. Lån til Transocean Drilling Company Inc. - 12-11-104857MED-OTIR/01

Med virkning fra 2. januar 2002 ble USD 542 500 000 som ble mottatt i forbindelse med salg av selskapets borerigger lånt ut til datterselskapet Transocean Drilling Company Inc som er registret i Panama. Rentesatsen som ble benyttet var 2,87 som tilsvarer 30 dager libor rente med l % påslag. Rente på 2,87 % er beregnet for perioden 2. januar 2002 til 13. mai 2002. For å få omgjort alle balanseposter til norske kroner ble fordringen på USD 542 500 000 konvertert til norske kroner den 13. mai 2002. Ved konvertering til norske kroner ble dags kurs i USD=NOK 8,2781 slik at fordringen i NOK hadde et pålydende på kr 4 490 869 250. Rentesats som er benyttet er 7,37 % p.a. som tilsvarer 3 måneders NIBOR med påslag på 0,5 %. Renter er beregnet i perioden 13. mai til 28. mai 2002." Opplysningene er misvisende og ufullstendige fordi ligningsmyndighetene ikke fikk nødvendig informasjon som gjorde det mulig å vurdere lånetransaksjonens tilknytning til morselskapet. Det ble feilaktig opplyst og gitt inntrykk av det kun var lånt midler til datterselskapet TDCI, mens midlene i samsvar med planen omgående ble viderelånt usikret til TSF. TDCI ikke hadde andre funksjoner enn å fungere som gjennomstrømningsselskap for overføring av midlene til TSF. Formålet var å unngå å overføre midlene direkte til øverste morselskap (TSF), fordi et direktelån ville medføre begrensninger i retten til fradrag for konsernbidraget, herunder de lovbestemte begrensninger som gjaldt for lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksjeeier eller nærstående til aksjeeier. De reelle forholdene omkring overdragelsen opp til TSF kan sammenfattes slik: På TASs generalforsamling for 200l, 28. mai 2002, ble det besluttet å gi konsernbidrag til eneaksjonæren, THAV, stort kr 5 583 659 200. Etter fradrag for konsernbidraget ble TASs skattepliktige inntekt for 200 l lik O. Løsningen forutsatte at konsernbidraget var gitt innenfor rammen av fri egenkapital. TAS hadde før årsoppgjørsdisposisjoner en fri egenkapital pr 31. desember 2001 på kr 4.020.234.000. Justert med fradragsberettiget skattekostnad på 28 prosent, lå det avgitte konsernbidraget i utgangspunktet innenfor denne beløpsbegrensningen. Skatteavdelingen ved hovedkontoret i Houston foreslo i e-post 4. desember 2001 at oppgjør for riggene skulle skje ved at kjøper (TOIVL) utstedte gjeldsbrev (promissory notes) til TAS. Brask frarådet løsningen, fordi et gjeldsbrev kunne anses som et ulovlig lån til ikke-norsk selskap i gruppen, samtidig som lånet ville redusere muligheten til å utbetale utbytte og konsernbidrag. Til tross for at midlene ikke kunne lånes opp til morselskapet (TSF) uten å redusere grunnlaget for den frie egenkapitalen, ble midlene likevel etter drøftinger mellom - 13-11-104857MED-OTIR/01

skatteavdelingen i Houston v/tax Director Karen Najvar og de norske rådgiverne overført til morselskapet, men via et datterselskap av TAS, som omgående viderelånte midlene til TSF. Dette skjedde på følgende måte: Etter diskusjoner mellom Najvar og Brask, gav Najvar i e-post 17. desember 2001 fra Klausen i oppdrag å sjekke tre mulige aktivitetsløse, men ikke avviklede selskap eid av TAS; ett i Panama og to på Bahamas. Selskapet skulle kun stå som låntaker av ca NOK 4,5 mrd fra TAS, og långiver av samme beløp til TSF. Valget falt på det panamaselskapet Transocean Drilling Company Inc (TDCI). I samsvar med planen ble USD 542 500 000, den 27. desember 2001 innsatt på TASs konto i Scotiabank (Cayman Island). 2. januar 2002 lånte TAS beløpet ut til sitt heleide datterselskap TDCI, som dagen etter, 3. januar 2002, viderelånte midlene til konsernspissen, (TSF), Cayman Islands. I realiteten ble midlene således lånt usikret fra TAS til morselskapet TSF, men ført som lån til fra TAS til TDCI. Aksjene i TDCI ble ved share purchase agreement av 1. mai 2002, solgt fra TAS til TSF. Lånet mellom TAS og TDCI av 2. januar 2002, ble terminert den 13. mai 2002, samtidig som det ble tegnet nytt lån i NOK, stort kr 4 490 869 250. På dette tidspunkt var TDCI heleid av TSF, og ikke datterselskap av TAS. TAS gav derfor i realiteten lån til TSF. Post III Arcade-forholdet Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Til og med inntektsåret 2000 ble selvangivelsen for Arcade Drilling AS levert til Oslo ligningskontor. Arcade har fra stiftelsen 1990 frem til 2004 lagt til grunn og opplyst overfor ligningsmyndighetene at selskapet var globalskattepliktige til Norge, bl.a. gjennom selskapsmessig registrering, samt ved innlevering av regnskaper og ved fremleggelse av opplysninger til ligningsmyndighetene. I samsvar med flyttemeldingen ble selvangivelsen for inntektsåret 2001, levert Stavanger ligningskontor 31. mai 2002, undertegnet av adm dir Kjell Bjerke. I selvangivelsen ble opplyst at selskapets "Nærings- (kontor)adresse" var Bjergstedveien 1, Stavanger, og at tidligere kontoradresse var i Oslo. Innholdet i selvangivelsen var utarbeidet ved medvirkning av bl.a. Brask og Klausen, og forelagt og godkjent av Transocean-konsernets skatteavdeling (Tax Dept) ved hovedkontoret i Houston. I følgeskriv til selvangivelsen, undertegnet Ernst & Young v/klausen på vegne av Arcade, ble opplyst at ligningsmyndighetene i UK (The Oil Taxation Office eller OTO), hadde indikert at det vil anse Arcade som globalskattepliktig til UK med virkning fra 1. jan 2001. I følgeskrivet heter det bl.a: - 14-11-104857MED-OTIR/01

"The Oil Taxation Office (hereafter OTO) in UK has indicated that OTO may consider Arcade Drilling AS as resident in UK with effect from I January 2001. Arcade Drilling AS reserves the right to claim that the company is not tax liable to Norway for 2001 to the extent OTO finally will consider the company as tax resident in UK with effect from January 2001." Dette ble fulgt opp i brev av 6. august 2002 til ligningskontoret, hvor Ernst & Young v/klausen, på vegne av Arcade, bl.a. opplyste: "Det britiske Oljeskattekontoret (Oil Taxation Office) har konkludert med at setet for den virkelige ledelse befinner seg i UK, og at selskapet vil opphøre å bli behandlet som skattemessig bosatt i Norge i henhold til bestemmelsene i skatteavtalen mellom UK og Norge, jfr skatteavtalen Artikkel 4 tredje ledd. For å unngå dobbelbeskatning vil selskapet kreve at det med virkning fra 1. januar 2001anses som skattemesssig bosatt i UK i henhold til skatteavtalen med UK artikkel 4,1ste og tredje ledd. Arcade Drilling AS er et boreselskap som eier og opererer boreriggene Paul B. Loyd og Henry Goodrich. For inntektsåret 2001 har selskapets boreaktivitet funnet sted i britisk og kanadisk farvann, og ingen aktiviteter har blitt utøvet i norsk farvann. I den utstrekning Arcade Drilling AS ikke anses hjemmehørende i Norge for skatteformål, har selskapet ingen skatteplikt til Norge, da ingen aktivitet var blitt utøvet av selskapet innen norsk skattejurisdiksjon i 200 I". Vedlagt var kopi av brevet av 29. mai 2002, fra Ernst & Young, London, til OTO, hvor det opplyses at Arcade korrekt må bli ansett som (properly regarded) hjemmehørende i Storbritannia fra 1. januar 2001. Grunnen var bl.a. at selskapet ble drevet av ansatte ved Transocean i Aberdeen i 2001, at Arcade begynte å avholde styremøter i Storbritannia i 2001, samt at selskapets reelle ledelse ("effective management") var flyttet til Storbritannia. I brevet heter det bl.a.: "As discussed, following the takeover of the Reading & Bates group by Transocean SedcoForex in 2001, it is considered that Arcade Drilling A/S should properly be regarded as UK resident for tax purposes. This is based on a number of reasons, one of which includes that staff at Transocean 's Aberdeen based operation have assumed responsibility for running the company. Furthermore, commencing in the year 2001, Arcade held board meetings in the UK. For simplicity we propose to treat the company as having become UK resident with effect from 1 January 2001. The company is aware that the result of this will be that they are subject to UK corporation tax on their worldwide profits from all sources", - 15-11-104857MED-OTIR/01

Videre ble fremlagt en oversikt over ulike typer beslutninger som ble truffet i Storbritannia. Vedlagt var også kopi av et brev av 19. juni 2002 fra OTO til Ernst & Young, London, hvor OTO bekreftet opplysningene og forståelsen i brevet fra Ernst & Young av 29. mai 2002. Ved telefonisk forespørsel 30. september 2002 fra Stavanger ligningskontor, opplyste Klausen, på vegne av Arcade, at selskapet kun hadde et kontor i Stavanger, og at OTO anså selskapet som skattepliktig til U.K. fra 1. januar 2001, fordi selskapets virksomhet ble drevet fra UK og alle styremøter og daglig ledelse foregikk der. På grunnlag av fremlagte opplysninger ble selskapet i samsvar med skattyters påstand, av Stavanger ligningskontor, uriktig ansett som globalskattepliktig til Storbritannia fra januar 2001, i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia. For å avgjøre hvor selskapet var hjemmehørende etter skatteavtalen og etter internretten var det viktig at ligningsmyndighetene fikk fullstendige og korrekte opplysninger om faktisk funksjonsfordeling i ulike jurisdiksjoner, ledelsesforholdene i selskapet; bl.a. hvor selskapets reelle ledelse på styrenivå ble utøvet, hvem som hadde reell beslutningsmyndighet i selskapet, samt når det skjedde endringer i ledelsesforholdene. Opplysningene fremlagt for Stavanger ligningskontor var misvisende og ufullstendige fordi det ble gitt feilaktige opplysninger om hvor selskapet i realiteten ble ledet ulike tidspunkt, samt styrets reelle funksjon og myndighet. Det ble gitt feilaktig inntrykk av at de vesentlige styrefunksjonene ble ivaretatt av Arcades styre, til tross for at få eller ingen styreaktiviteter var utført der ("little if any substantive management activity has been done by the board"). Således fremkom ikke at beslutningsmyndigheten på styrenivå i realiteten, etter fusjonen i 200 l, ikke ble utøvet i Storbritannia som opplyst til ligningskontoret, men i det alt vesentlige ved Transoceankonsernets hovedkontor i Houston, USA. Videre fremkom ikke at listen over beslutninger utøvet i Storbritannia, vedlagt brevet av 29. mai 2002 til Stavanger ligningskontor, gjaldt innkjøp/tjenester under bestemte beløpsgrenser, og kun for rigger som opererte på britisk sokkel. Større beløp måtte godkjennes (approval) av hovedkontoret i Houston. Hovedkontoret i Houston avgjorde også innholdet i skattedisposisjonene, herunder hvilke opplysninger som skulle fremlegges for ligningsmyndighetene i Norge. De reelle forholdene omkring ledelsesforholdene i selskapet, og grunnlaget for informasjonsfremleggelsen overfor Stavanger ligningskontor, kan sammenfattes slik: Arcade Drilling AS (heretter: Arcade) er et norsk selskap stiftet i 1990. Frem til 2001 hadde selskapet kontoradresse i Oslo. På ekstraordinær generalforsamling 22. mars 2001, ble selskapets "hovedkontor" besluttet flyttet til Stavanger, Bjergstedveien 1. - 16-11-104857MED-OTIR/01

R&B eide før fusjonen/oppkjøpet 74,4 % av selskapet og Transocean Inc 24,9 %. Etter kjøp/fusjonen eide Transocean-konsernet 99,3 % av aksjene i Arcade, med virkning fra 31. januar 2001. Selskapet eide to borerigger, "Henry Goodrich" og "Paul B Lloyd jr", som i det vesentlige opererte på britisk sokkel frem til 1999, med et kort boreoppdrag på norsk kontinentalsokkel. Etter 1999 hadde Arcade også oppdrag på canadisk sokkel. Arcades skatterådgiver i Norge var Ernst & Young AS, ved advokat og ansvarlig partner Einar Brask, og skatterådgiver Klaus Klausen. De bisto med planlegging og gjennomføring av skattemessige disposisjoner, samt ved innlevering av selvangivelse og annen informasjonsfremleggelse overfor ligningsmyndighetene. Dette skjedde med overordnet styring fra selskapets hovedkontor i Houston (Tax Dept). Ved brev 29. mars 1999 ble Arcade informert av britiske skattemyndigheter, Oil Taxation Office (heretter OTO), om at tidligere fradragsførte avskrivninger (balancing charge eller "claw back") kunne bli tilbakeført hvis "Henry Goodrich" ikke var tilbake på britisk sokkel innen to år. Det samme kunne skje hvis "Paul B Lloyd jr" ble flyttet ut av britisk sokkel før "Henry Goodrich" kom tilbake. I august 2001 ble det klart at "Henry Goodrich" ikke ville komme tilbake til britisk sokkel innen to-årsfristen, Tilbakeføring av tidligere avskrivninger kunne medføre en skattekostnad for Arcade i Storbritannia på USD 28 millioner. For å unngå tilbakeføring av tidligere avskrivninger på "Henry Goodrich", ønsket selskapet å endre skattemessig status i Storbritannia, fra begrenset skattepliktig til globalskattepliktig, med virkning for inntektsåret 2001. Samtidig var det nødvendig å opprettholde tilstrekkelig tilknytning til Norge, for å hindre likvidasjonsbeskatning med opphør av skatteposisjoner for NOK 2,1 mrd. Flytting av selskapet pr januar 2001 var vanskelig fordi arbeidet med å flytte selskapets skattemessige tilhørighet til Storbritannia først ble påbegynt ved utgangen av 2001. Situasjonen og utviklingen etter 1. januar 2001 var følgende: Etter fusjonen 31. januar 2001, inngikk Arcade i beslutningsstrukturen til Transoceankonsernet, som nå eide 99 % av selskapet. Den 22. mars 2001 avholdt selskapet ekstraordinær generalforsamling i Oslo. Det ble valgt nytt styre med to amerikanske og to norske styrerepresentanter. Samtidig ble det besluttet å flytte selskapets hovedkontor fra Oslo til Stavanger. I telefonstyremøte 1. mai 2001 ble Kjell G Bjerke utnevnt til selskapets daglige leder. I styremøte 13. juni 2001 i Aberdeen ble regnskapet for 2001 godkjent. Styresammensetningen med to amerikanske og to norske styremedlemmer besto formelt frem til 19. desember 2002. - 17-11-104857MED-OTIR/01

Det ble ikke truffet substansielle beslutninger av betydning i styremøtene i 2001 og frem til desember i 2002. Beslutninger som normalt treffes på styrenivå herunder skattemessige disposisjoner, ble i realiteten truffet eller godkjent av personer ansatt ved Transoceankonsernets hovedkontor i Houston, i samsvar med selskapets rapporteringsrutiner og autorisasjonsfullmakter, med bestemte beløpsgrenser innenfor og utenfor budsjett. Aktiviteten og den reelle myndigheten i Arcades styre var begrenset til beslutninger som var nødvendige av formelle årsaker. Planen om flytting av skattemessige hjemsted til Storbritannia ble diskutert mellom ansatte ved hovedkontoret i Houston (Tax Dept), og dets norske og britiske skatterådgivere i perioden desember 2001 til sommeren 2002, hvoretter det ble tatt initiativ for å få OTO til å anse selskapet hjemmehørende i Storbritannia med virkning tilbake til 1. januar 2001. Basert på den eksisterende ledelsesstrukturen i Arcade antok selskapet og dets rådgivere at norske ligningsmyndigheter neppe ville akseptere at selskapet var effektivt ledet fra Storbritannia fra 1. januar 2001. Problemstillingen ble presentert og drøftet av Brask i et memo av 6. desember 2001 til hovedkontoret i Houston (Tax Dept) med kopi til Klausen. Det heter bl.a.: "The Norwegian company Arcade Drilling AS has at present all their operations in UK through two drilling contracts on the UK continental shelf. All of the employees are in UK, and the company does apparently retain only a minimum of presence in Norway through the arrangement of some of the board meetings during the year on Norwegian ground. Accordingly, the company has a global tax liability to Norway as this is their main place of abode, and the branch in UK containing all their activities. The company has asked for the effect of changing the location of the board meetings to UK and/or replacing all board members of the company with UK residents or other non-norwegian resident board members. Given the main place of operations, we assume such a change will benefit for the business as such, and that to retain physically the board meetings in Norway only have cost increasing and time consuming negative effect. In 1998 the Ministry of finance issued a memo concerning the migration of a Norwegian company to a non-treaty country and did argue strongly that such physical move of the company would incur a liquidation or a situation where the tax authorities could impose liquidation, because the company would apparently not retain the necessary presence in Norway according to the company law.. '" As we have indicated, there seems to be nothing in the legislation other than the exit charge and the taxation of deferred capital gains, which may provide for Norwegian tax liability in case of shifting the residency to UK. However, which may be apparent from the comments above there has been no case in which a migration has been carried out in modem times. Also, it is to be expected that, tax authorities will do whatever is in their power to tax a company that shifts its - 18-11-104857MED-OTIR/01

residency for tax purposes, as if the company had sold all its assets and undertaken a full liquidation." I e-post 23. januar 2002 fra Klausen til Tax Dept ved hovedkontoret i Houston, med kopi til Brask, foreslo Klausen å levere selvangivelse i Norge, og anse Arcade hjemmehørende i Norge etter norsk intern skatterett, og fra gitt dato kreve å bli ansett hjemmehørende og globalskattepliktig i Storbritannia etter skatteavtalen. Videre ble foreslått å innhente uttalelse fra OTO om at britiske skattemyndigheter anså selskapet globalskattepliktig til Storbritannia etter skatteavtalen med Norge. Et overordnet mål var samtidig å hindre likvidasjonsbeskatning i Norge, som om alle eiendelene ble solgt og selskapet likvidert. I e-post til Klausen dagen etter, kommenterte Brask forslaget om å innhente erklæring fra britiske skattemyndigheter (OTO). Etter hans oppfatning ville ikke det hjelpe for inntektsåret 2001. I e-post 2. februar 2002 til Karen Najvar, med kopi til bl.a. Einar Brask, beskrev Klausen de underliggende problemene med å få norske myndigheter til å akseptere at "real management function of the company has been exercised in UK". Grunnen var at det bare var avholdt ett styremøte i Aberdeen i 2001, hvor eneste post på agendaen var godkjenning av regnskapet. Videre ble påpekt at i den grad virkelige ledelsesfunksjoner ble utført av styret, må ledelse og kontrollfunksjoner utøves der styremedlemmene bor, og ingen av styremedlemmene var britiske eller bosatt i Storbritannia. Det ble antatt at driftsfunksjonene utøvet i Aberdeen (day to day operation), ikke var tilstrekkelig til å anses som "effective management". Endelig ble påpekt viktigheten av "the effective management of the company is not considered to be situated in USA as this will result in a global tax liability to Norway". Ved e-post 27. februar 2002 til Najvar, spurte Brask hvordan det gikk med planene for Arcade. I svaret i e-mail av 28. februar 2002 fra Najvar til Brask, med kopi til Klausen, heter det bl.a.: "It is my understanding that we are taking the position that Arcade was UK resident starting 2001. We have even paid withholding tax to Canada on the Arcade bareboat charter for 2001 based on the Canada/UK treaty". I perioden april-august 2002 rettet Arcades rådgivere henvendelser til OTO, for å få akseptert at Arcade var UK resident fra l. januar 2001. Den 13. april 2002 ble det avholdt møte mellom OTO v/jim Carson, og Ernst & Young U.K, på vegne av Arcade. Ifølge OTOs referat fra møtet, opplyste selskapet bl.a. at driften av Arcade hadde endret seg fullstendig fra 1. januar 2001, og at ledelsen var flyttet til Aberdeen: "Hagon said that the operation of this company changed completely when Transocean Sedco Forex took over R&B Falcon and the company is now run out of Aberdeen. It was now clear that its effective management had shifted from Norway - 19-11-104857MED-OTIR/01

to Aberdeen as a result of this change and they intended to argue that this was effective from l January 2001." Dette var ikke i samsvar med resultatet av selskapets egne undersøkelser, som ble oppsummert i e-post 28. mai 2002 fra Tom Lang (Tax Dept Houston) til Brask med kopi til Klausen. Konklusjonen var som følger: "While the board of directors have met predomenantly i Norway over the most recent years, a review of the recent board meetings indicated that little if any substantive management activity has been done by the board", For å dokumentere at selskapet var hjemmehørende i Storbritannia, ble det utarbeidet en liste over aktiviteter utført i Storbritannia, som skulle leveres OTO. Dette ble fulgt opp i brev av 29. mai 2002 fra Ernst & Young v/hagon til OTO v/carson, der det bl.a. opplyses at Arcade "... should properly be regarded as UK resident for tax purposes", angivelig fordi selskapet ble ledet fra Storbritannia, og at styremøter ble holdt der fra 2001: "... staff at Transocean's Aberdeen based operation have assumed responsibility for running the company. Furthermore, commencing in the year 2001, Arcade held board meetings in the UK. For simplicity we propose to treat the company as having become UK resident with effect from 1 January 200l The company is aware that the result of this will be that they are subject to UK corporation tax on their worldwide profits from all sources... In addition to treating the company as UK resident, it is considered that effective management of the company is carried out in UK and therefore the company will cease to be treated as Norwegian resident under the terms of the UK/Norway treaty." Basert på fremlagte opplysninger aksepterte OTO i brev 19. juni 2002 til Arcade, at Arcade var hjemmehørende i Storbritannia fra januar 2001. Også norske myndigheter godtok dette, basert på bekreftelsen fra OTO med vedlagt dokumentasjon. På ekstraordinær generalforsamling i Arcade 19. desember 2002 ble de to norske styremedlemmene samt norsk daglig leder skiftet ut, og det ble valgt nytt styre (to styremedlemmer fra USA og to fra UK), samt ny daglig leder (fra UK). Som følge av overnevnte ble det unndratt NOK 71 mill i inntekt fra beskatning i 2001. Heller ikke (i forbindelse med søknad om fritak for innsendelse av) selvangivelse(n) for inntektsåret 2002 fremkom det opplysninger om at beslutninger på styrenivå i realiteten ble truffet utenfor Storbritannia. (Rettelse foretatt av påtalemyndigheten 24.06.13). - 20-11-104857MED-OTIR/01