Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015
Innledning Retorikk og sammensatte tekster Om retorisk analyse Sammensatte tekster Analyse av reklame Om å tolke romaner og noveller Om å tolke dikt Om å skrive kreative tekster Om å skrive kåseri Om å skrive essay Om å skrive artikkel - sjekkliste Litteratur- og mediehistorie 800-1350 Middelalder/norrøn tid Renessanse og humanisme 1350-1600 Barokken 1600-tallet Opplysningstida - 1700-tallet Romantikken - Tilbake til naturen (1800-1850)
1850-1900 Litteratur 1900-1940 1940 og fram til i dag Mediehistorie Om språk og språkhistorie Dialekter og muntlig språk Litt om samisk, finsk, svensk og dansk
Innledning Jeg har jobbet mange år både med vanlige elever som tar videregående skole på dagtid, med voksne som tar norsk på kveldstid, og med privatister som tar norsk gjennom NKS og Campus Nooa. Norsk er et omfattende fag, og jeg vet mange opplever at det er vanskelig å få oversikt ettersom lærebøkene er tjukke og ordrike. I denne boka har jeg derfor forsøkt å gi deg oversikt over viktige hovedpunkter på en kortfattet måte. Kanskje er du privatist og skal opp i både muntlig og skriftlig? Kanskje er du vanlig elev som føler at du drukner i et enormt pensum? Kanskje du leser seint? Kanskje du har dysleksi? Kanskje du er fremmedspråklig? Kanskje prosjektet ditt er beskjedent, bare å klare en 2-er? Boka vil være nyttig, enten du vil mye eller lite. Noe av stoffet er i stikkords form. Denne boka gir deg tips til: tolking dikt og noveller retorisk analyse analyse av sammensatte tekster (f.eks. reklamer) skriving av kreative tekst (essay og kåseri) artikkelskriving Boka gir også kortfattede oversikter over litteratur- og mediehistorien dialekter og språkhistorien For mer utfyllende ressurser anbefaler jeg ndla.no og de mer tradisjonelle lærebøkene. Et kort hefte skal gi oversikt og første-hjelp, men kan nødvendigvis ikke gå i dybden
og forklare alt utførlig Jeg har skrevet flere andre bøker som jeg tror kan være nyttige for deg. 30 sentrale tekster i norskfaget gir deg sammendrag av tekster som brukes av mange norsklærere, men du får i tillegg kommentarer og analyser av tekstene. Jeg kommenterer hver enkelt tekst på en grundigere måte enn man gjerne finner i mange norskbøker. Boka Norsk på 30 dager handler om hvordan jobbe med norskfaget, du får tips om smarte verktøy, lære om stilskriving, om effektiv studieteknikk. Boka inkluderer nyttige videoforelesninger. I denne boka viser jeg til mange nettsteder. For å gjøre det enkelt både for deg som har den trykte boka, finner du lenkene på http://www.norskpaa30sider.blogspot.com. I arbeidet med boka har jeg fått hjelp og innspill av flinke kollegaer, tusen takk til Håkon og Arne! Kommentarer eller spørsmål? Send meg en mail: lektorharboe@gmail.com. Med vennlig hilsen, Leif Harboe
Retorikk og sammensatte tekster Ordet retorikk kommer fra gresk, og betyr læren om talekunst. Retorikk handler om hvordan vi påvirker og overbeviser andre ved hjelp av språklige virkemiddel. Den greske filosofen Aristoteles (384-322 f. Kristus) regnes som retorikkens far. Retorikkoppgaver har da også blitt svært vanlig til både muntlig og skriftlig eksamen. Etos, logos og patos er tre sentrale begrep innen retorikken. Etos handler om troverdighet. Har avsenderen, eksempelvis en politiker, ikke troverdighet, hjelper det ikke om det han sier er flott formulert. Hvis politikeren er kjent for å være ærlig og kunnskapsrik, vil han eller hun da for mange framstå som en autoritet som man vil feste lit til. Patos handler om hvordan taleren kan appellere til tilhørernes følelser (hat, frykt, misunnelse, grådighet, nasjonal stolthet osv.). Ironi, satire, latterliggjøring osv. er typisk for det vi kaller for patos-argumentasjon. Logos handler om å appellere til fornuften ved å komme med argumenter som fremstår som relevante, fornuftige og logiske. Vi snakker gjerne om retoriske appellformer. Forsøker
avsender å overbevise oss med å vise til egen troverdighet, innsikt, moralske integritet osv., sier vi at det er etosappelformen som dominerer. Forsøker avsender å overbevise ved hjelp av grundig argumentasjon som virker fornuftig, logisk og relevant, sier vi at det er logosappelformen som dominerer. Hvis avsender forsøker ved å spille på følelser hos mottakeren som for eksempel frykt, sinne eller begjær, snakker vi om en patos-argumentasjon. Ofte er det en miks av ulike appellformer. Målgruppe. Avsender vil tilpasse en tale, en reklame eller et leserinnlegg til ulike målgrupper. Hvis en regner med at målgruppen er positivt innstilt og deler avsenderens oppfatninger, behøver en kanskje ikke en grundig saksframstilling. Budskapet og de retoriske grepene tilpasses dem avsender retter seg mot. Innen retorikken snakker vi da om aptum, det som er passende. Noe passer seg å si i en bryllupstale, noe passer seg å si i en minnetale over en avdød. Spør deg alltid om hvem teksten kan antas å være rettet mot. Talesituasjonen (kairos) Utrykket kairos handler om å finne de rette ordene til det rette tidspunktet. En god taler har en fintfølelse for hva som man bør si akkurat der og da. Talesituasjonen styrer talerens valg av argumenter, virkemidler og stil. Et annet begrep som ofte brukes om talesituasjonen er kontekst. Vi sier gjerne at en tekst står i en kontekst, i en sammenheng. Ofte må vi se på konteksten for å skjønne hva som var ment med teksten.
Muntlige eller skriftlige tekster? I skolesammenheng og spesielt i forbindelse med eksamen og prøver, forholder vi oss stort sett til skriftlig framstilling. Men husk at retorikk er noe som er høyst aktuelt i forbindelse med muntlig framstilling slik vi kan finne det i tv-reklame, studio-debatter på TV eller radio osv. Om retorisk analyse Språklig utforming Er korrekt språket korrekt? Er språket klart og entydig? Er språket vakkert og variert? Er det hensiktsmessig språk tilpasset emnet, mottakerne og situasjonen? Er det brukt gjentakelser, kontraster og/eller overdrivelser? Er det brukt språklige bilder (f. eks. metaforer og sammenlikninger)? Husk at man ikke bare skal peke på hva som er brukt, men også reflektere og kommentere hvorfor man tror taleren eller avsenderen har gjort de valgene som er gjort. Valg av språklige virkemidler er jo ikke tilfeldig. Komposisjon Hvordan er teksten bygget opp? Hvilke momenter er tatt med? Hvorfor? På hvilken måte er de velegnet for å støtte opp under avsenders