Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009

Like dokumenter
Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 12. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 15. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 13. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 5. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 29. mai 2009

Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 8. mai 2009

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om svineinfluensa 30. april 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. juli 2009

Scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, første revisjon, 3. september 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 8. oktober 2009

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 10. september 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 27. august 2009

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Influensaovervåking , uke 7

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Influensaovervåking , uke 6

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Pandemiplanen revisjon 2006

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Kan data fra NIR brukes til overvåking av intensivbehandlede influensapasienter?

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Statusrapport om ny influensa A(H1N1), 7. januar 2010

Mer om scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, 14. august 2009

Internasjonale FoU-trender

Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 3. september 2009

Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011

Internasjonale trender

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. august 2009

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Deltakelse i PISA 2003

Erfaringer fra influensapandemien

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Overvåking av influensa i sykehus

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Oppfølging av meslingetilfeller

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Rapport nummer 2 om vaksinasjonsrekkefølge, versjon

MERS - risikovurdering

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensasesongen nærmer seg slutten

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Rapport om arbeidet med ny pandemivaksineavtale, 6. oktober 2010

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten

Oppfølging av influensapandemien

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Influensa hos ung og gammel - er det så farlig?

Til ansatte i Overhalla kommune

Pandemi svineinfluensa beredskap siste nytt. Bjørn G. Iversen. Beredskapskonferanse, NSH Oslo 28. mai 2009

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten

Transkript:

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.30 Nittende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet Forfatter Preben Aavitsland Offentlighet Rapport Situasjonsbilde internasjonalt Bekreftede tilfeller ifølge WHO klokka 06.00 i går er 5728, fordelt på 33 land slik: Mexico (2059 inkl 56 døde), USA (3009, inkl 3 døde i 45 stater), Canada (358, inkl 1 død), Costa Rica (8, inkl 1 død), Argentina (1), Australia (1), Brasil (8), Colombia (6), Kina (3), Danmark (1), El Salvador (4), Frankrike (13), Guatemala (3), Tyskland (12), Irland (1), Israel (7), Italia (9), Japan (4), Nederland (3), New Zealand (7), Norge (2), Korea (3), Panama (29), Polen (1), Portugal (1), Spania (98), Sveits (2), Sverige (1), United Kingdom (68), Østerrike (1). * Senere oppdatert til 3352 (inkl 3 døde) av CDC, USA. I USA anbefales nå testing bare av dem med alvorlig sykdom eller risikofaktorer for komplikasjoner. Per 13.5.2009 klokken 20.30 regner Folkehelseinstituttet med at det foregår vedvarende lokal smitte av influensa A(H1N1) i: - Mexico - USA: Alle stater unntatt Alaska - Canada: Provinsene British Columbia, Alberta, Ontario, Quebec, Saskatchewan og Nova Scotia Situasjonsbilde nasjonalt Prøver fra flere titalls personer er blitt undersøkt og blir undersøkt (22 siste døgn) ved Folkehelseinstituttet. Mange av disse oppfyller kriteriene for et mulig tilfelle. Det er færre spørsmål fra leger til Smittevernvakta. Varslinger Ingen. Kommunikasjon Massemediene Folkehelseinstituttet har hatt én mediehenvendelse om influensa A (H1N1) i dag, med spørsmål om et mulig tilfelle i Kristiansand. Bjørn Iversen er FHIs talsperson. 1

Budskap Vårt generelle budskap er at vi regner med en utbredt epidemi i Norge etter hvert. Vi har en politikk for å begrense spredningen, men ikke for enhver pris. Sykdommen ser ut til å være mild, men enkelte får komplikasjoner, særlig blant dem som har underliggende sykdom. Siden så mange kan ventes å bli smittet, vil det samlet bli mange som får komplikasjoner og dør selv om risikoen for den enkelte syke er veldig lav. Internett Vi hadde møte med Hdir info i dag om www.pandemi.no. Statussakene på www.fhi.no ble i henhold til rutinen oppdatert henholdsvis kl. 13.00 og kl. 20.30. Vår risikovurdering oppdateres også på engelsk og russisk på www.epinorth.no. Vi har oppdatert vår nettsak om smittevern og skoler etter saken på pandemi.no om at stenging ikke anbefales av helsemyndighetene. Rapport på oppdrag fra i går eller tidligere Kliniske forhold Våre råd til klinikere om behandling vil bli oppdatert med a) noen flere punkter om det kliniske bildet og b) utvidete behandlingsindikasjoner for gravide. Reiseråd Et forslag til ny tekst kommer i egen rapport nå. WHO, IHR og reiseråd Vi kommer med et notat om dette, som forberedelse til styremøte og WHA. Støtte til planstøttesekretariatet Bjørn Iversen innleder på dette sekretariatets seminar med departementene fredag 15.5.2009. Siri Helene Hauge innleder på tilsvarende seminar for næringslivet 25.5.2009. Andre tiltak Folkehelseinstituttet fortsetter dialogen med departementet om vurderinger knyttet til vaksineavtalen og andre tilbud om vaksiner. Samhandling og rutiner Samhandling Folkehelseinstituttet deltar i Helsedirektoratets morgenmøte og støtter Helsedirektoratet i dets koordinering av helseberedskapen. Instituttet fortsetter sine oppgaver knyttet til overvåking, laboratorieberedskap og rådgivning og andre oppgaver angitt i pandemiplanen. Oppdrag til instituttet samt kopier av Helsedirektoratets rapporter og utsendinger til helsetjenesten sendes utbrudd@fhi.no, telefon i arbeidstida 21 07 66 43. Pandemikomiteen Som sekretariat for komiteen har vi sendt ut innkalling og agenda for møtet fredag 15.5.2009. Instituttet stiller med sekretariat og fagekspertise innen virologi, 2

epidemiologi, smittevern, sykehushygiene, vaksinologi og kommunikasjon, under ledelse av divisjonsdirektør Hanne Nøkleby. Vi anser at komiteen gir råd til støtte for helsemyndighetenes beslutning og ikke i seg selv et beslutningstakende eller operativt organ. På de områder vi har ansvar for, kan vi få nytte av komiteens råd før vi tar en beslutning. Internasjonalt samarbeid WHO: I pressekonferansen i går dreide det seg om resistens i det nye influensaviruset. WHO ønsket å oppklare at det ikke var sett noe resistens mot det nye viruset, men at det kan ha vært forvekslinger med det A(H1N1)-viruset som forårsaket sesonginfluensa 2007-8. Videre oppklarte at man at fasene ikke er knyttet til sykdommens alvorlighet, men på smittsomhet og geografisk utbredelse. WHO har diskutert internt om man bør ha en skala for alvorlighet også, men de vil ikke dette fordi sykdommens alvorlighet kan variere mellom land (rike mot fattige for eksempel) og over tid (første mot senere bølge). Alvorlighet (målt ved letalitet for eksempel) er sammensatt av 1) virusets egenskaper (virulens og smittsomhet), 2) populasjonens sårbarhet (tidligere immunitet, underliggende sykdom) og 3) samfunnets kapasitet til å bekjempe sykdommen. Det er ikke mulig å sette sammen disse tre punktene til en indeks. Vurderinger og råd Risikovurdering Konklusjon Det mest sannsynlige scenariet er en introduksjon av viruset til de fleste land i de nærmeste ukene med en større epidemi på den sørlige halvkule de neste månedene mens vi på den nordlige halvkule vil få en forbigående noe roligere periode i sommer etterfulgt av et større utbrudd til høsten eller vinteren. Det er imidlertid ikke mye mindre sannsynlig at det blir en første bølge hos oss allerede denne sommeren, slik som i USA nå. Vi vet ikke hvor stor andel av befolkningen som vil bli smittet og hvor stor andel av de smittede som blir syke. Premisser Det har akkurat begynt å komme noen foreløpige rapporter og vitenskapelige artikler om de karakteristika som vil avgjøre den eventuelle pandemiens størrelse, hastighet og alvorlighet. - Smittsomhet: WHO anser at viruset er mer smittsomt, med en sekundær angrepsrate på 22-33% (mot 5-15 % for sesonginfluensa). Det er så langt få tilfeller av smitte til helsepersonell i jobb. - Reproduksjonstallet R 0 : Det anslås at en gjennomsnittspasient i Mexico ga opphav 1,4-1,6 nye pasienter, altså noe høyere enn sesonginfluensa som vanligvis er 1,1-1,2. Tiden det tar å fordoble antall tilfeller er fra Mexico beregnet til 10 dager. - Inkubasjonstid: Median 2, variasjon fra 1 til 5, muligens opp til 7. Generasjonstiden (tiden fra ett tilfelle til neste som denne smitter er blitt syk) er beregnet til 1,9 dager, noe som tyder på kort inkubasjonstid. - Smittsom periode: Ukjent. Vi har som utgangspunkt samme som sesonginfluensa, altså en uke fra symptomstart, men vi kan ikke utelukke at det er noe smittsomhet like før symptomdebut. 3

- Immunitet: Det er antakelig lite immunitet i befolkningen etter tidligere gjennomgåtte influensaer. Virus av samme subtype, A(H1N1), har gitt sesonginfluensa flere år, men dette nye viruset er helt annerledes. De fleste virusgenene er i nær slekt med virus som har utviklet seg hos svin, uavhengig av de humane A(H1N1)-virus. Det er antydet at enkelte eldre personer kan ha noe restimmunitet fra infeksjon med influensa A(H1N1)-virus i perioden mellom 1918 og 1957, men dette er ikke bekreftet ennå. - Sykdomsfremkallende evne: Vi vet ikke hvor stor andel av dem som smittes, som blir syke. - Sykdomsspekteret: De fleste tilfeller så langt er milde, som ved vanlig sesonginfluensa, men det er tilfeller av lungebetennelse og alvorlig sykdom hos noen, også unge. Lungebetennelsene ser ut til å skyldes influensavirus og ikke bakterier. I USA har 3,5 % av tilfellene blitt innlagt i sykehus og mange av dem som er innlagt på sykehus, har hatt underliggende sykdommer. I UK har bare en av rundt 50 pasienter hatt behov for sykehusinnleggelse. Når sykdommen etter hvert rammer større grupper i samfunnet, vil vi få et bedre overblikk over hele sykdomsspekteret. Vi må forvente flere tilfeller av alvorlig sykdom og død, særlig hos eldre og andre med risikofaktorer. - Virulensgener: Det er foreløpig ikke funnet spesielt alvorlige virulensgener ved undersøkelser i laboratoriet, men viruset er ustabilt og kan kvitte seg med eller ta opp nye gener fra andre virus og dermed endre karakter. En eventuell veksling mellom ulike verter (menneske og svin) kan også bidra til endring av viruset. - Letalitet: Under 0,1 %, gitt tilnærmet fravær av dødsfall utenfor Mexico (tre i USA, ett i Canada og ett i Costa Rica; minst tre av dem hadde underliggende sykdom). Det er dødsfall også blant unge voksne i Mexico. Foreløpige beregninger fra Mexico angir en dødelighet på 0,4 % som er sammenliknbart med asiasyken i 1957, men lavere enn spanskesyken. Man antar at mange dødsfall i starten i Mexico kan tilskrives sent igangsatt intensivbehandling. - Aldersforskjeller: Foreløpig er de fleste pasientene unge voksne (mange i 20- årene), og få er over 60 år. I Mexico har det vært dobbelt så høy angrepsrate hos personer under 15 år sammenliknet med dem over. I USA er to tredeler av pasientene under 18 år. Det kan skyldes a) at det er de unge som er eksponert, for eksempel ved reiser, b) at eldre har noe restimmunitet fra tidligere sesonger, kanskje fra før 1957, c) at det er noe med dette viruset som gjør det mer sykdomsfremkallende for unge eller d) at unge oftere får tatt prøve og dermed blir bekreftede tilfeller som registreres. Vi vet ikke om noen aldersgrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom eller for dødelig utgang. - Kjønnsforskjeller: Det er omtrent like mange kvinner som menn blant pasientene. - Sensitivitet for antivirale midler: Viruset er i dag sensitivt for oseltamivir og zanamivir. Vi regner med basert på laboratorietester at oseltamivir og zanamivir vil være like god behandling av denne sykdommen som av annen influensa. Foreløpig er det lite informasjon tilgjengelig om klinisk effekt av behandling med antiviralia. Internasjonale forhold Internasjonal spredning Det er vanskelig å følge områdene hvilke områder hvor det foregår vedvarende lokal smitte. Vi har indikasjoner på at det nå er like før at man i UK må anerkjenne at det foregår vedvarende lokal spredning, og muligens i Spania også. 4

Når dette offisielt anerkjennes, vil WHO erklære fase 6. WHO er nok noe tilbakeholdende fordi a) Verdenshelseforsamlingen åpner neste uke og b) fase 6 fører automatisk til flere tiltak i enkeltland (for eksempel at koordineringen går over til innenriksdepartementet) og igangsetting av noen vaksinebestillingsavtaler. Det blir vanskelig å følge spredningen sør for Mexico. Spredningen i Panama er urovekkende. Vi følger nå nøye med på eventuelle tiltak i Russland mot Finland og Norge. Situasjonen og tiltak i Norge Situasjonen er rolig. Norge er fortsatt i begrensningsmodus der formålet er å forsinke introduksjon og spredning av det nye viruset. Det er ikke noe håp om å holde viruset permanent ute fra Norge. Det kan nå være aktuelt med enkelte tiltak som seinere når pandemien er her for fullt, blir mindre relevante. Men tiltakene må ikke gå urimelig ut over enkeltpersoner og samfunnslivet. Neste rapport Ny rapport kommer fredag 15.5.2009 klokka 08.00. 5