EXFAC EURA Syntaks2 1

Like dokumenter
Syntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Syntaks. Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

INF1820: Ordklasser INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #7

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1

Norsk minigrammatikk bokmål

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Setningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF1820 INF Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt

2 Substantiv Genus Bøyning Substantiv med bare entallsformer Substantiv med bare flertallsformer 17 2.

INF INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8

Oppgaver til kapittel 4

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1

En del av kildene i denne delen av oppgaven er av eldre art. Blant annet henviser jeg til Heggelund sin avhandling, med utgivelsesår 1981.

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Innhold. 1 Innledning Semantikk Talespråk og skriftspråk 47. Forkortelser Språket som kodesystem 17 1.

INF1820 INF Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

Uke 7: Små barn, små setninger I

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Dere skal kunne om ordklasser.

"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål

GRAMMATIKK.

Morfologi 2. Grammatiske kategorier Orddanning: Avledning og sammensetning. EXFAC EURA Morfologi2 1

INF1820: Oppsummering

Stikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

Introduksjon i ordklasseteori og tegnklasser

Eksamen (6 timar) 29. november 2010, kl

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.

Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk. En grunnbok. Universitetsforlaget

Støttetekst til Hagen (2000)

Klasse. Uke Navn: Sett av:

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse

2/6/2012. Begrensninger ved regulære språk. INF2820 Datalingvistikk V2012. Formelle språk som ikke er regulære KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER.

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

LF - Eksamen i INF1820

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Begrep Forklaring Eksempel

norsk grammatikk bok C2FFB2EE7079E5C7671E474DBC1B7657 Norsk Grammatikk Bok

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele

Ivar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F

Grammatiske termer til bruk i skoleverket

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn

Innhold NorskPluss Kort botid

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Tore Nesset: Russiskstudentens beste venn. Elementær innføring i kasuslære. Oslo: Novus forlag 2011, 144 sider.

Gordana Ili_ Holen Institutt for lingvistiske fag Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo g.i.holen@hfstud.uio.no

Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank. Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016

Forord Om å bruke Nå begynner vi! Hei! Presentasjon av familien til Johanne En vanlig dag... 41

INF2820 Datalingvistikk V Gang 23.3 Jan Tore Lønning

UNIVERSITETET I OSLO

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

norsk grammatikk 149BE6CADCAB6FFCFBAA3C DC4 Norsk Grammatikk 1 / 6

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Forkortelser og tegnbruk...19

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen

INF 2820 V2016: Obligatorisk innleverinsoppgave 1

Språk Skriving Læringsmål Vurdering

Kapittel 11 Setninger

3. Generell presentasjon av MT-programmet

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

Oppgave 1 (samlet 40%)

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Årsplan i norsk med Zeppelin 7

Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar

For økt elevengasjement i norsk 8 10

INF 2820 V2018: Innleveringsoppgave 2

UKEPLAN FOR 7B, UKE 23 MANDAG TIRSDAG ONSDAG

Transkript:

EXFAC EURA Syntaks2 1

Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene? Si fra! EXFAC EURA Syntaks1 2

Verktøy fra morfologien Ordklasser (N, V, A,..), formativer (-en, -a, - lig, ) Bøyningskategorier: Tempus, Numerus, Genus, Bestemthet, Grammatiske trekk: presens, preteritum, entall, flertall, bestemt, ubestemt Analyseprosesser: segmentering og identifisering Hierarkisk struktur (tegne trær) EXFAC EURA Syntaks1 3

Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S=Substantiv, => N=Nomen Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb P=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon Int= Interjeksjon EXFAC EURA Syntaks1 4

Nye ord Fraser (ikke nytt), setningsledd (nytt?), konstituenter Substitusjon, permutasjon: I morfologisk analyse: segmentering og identifisering; det samme gjelder i syntaktisk analyse: dele opp og sette navn på. Som test for riktig analyse: substitusjon (erstatning) og permutasjon (flytting) Syntaktiske funksjoner, argumenter, semantiske roller (neste gang)? EXFAC EURA Syntaks1 5

Oppsummering 19.11.2012 6

3 viktige ord Form Funksjon Rekursivitet EXFAC EURA Syntaks1 7

Form Funksjon Der große Hund biss den Briefträger Den großen Hund biss der Briefträger. Der große Hund biss den Briefträger Den großen Hund biss der Briefträger Forskjell i form (her den grammatiske kategorien KASUS) mellom der große Hund den großen Hund => forskjell i funksjon: subjekt - objekt Den store hunden bet postbudet. (tvetydig?) Hier, le chien a mordu le facteur. EXFAC EURA Syntaks1 8

Form - Funksjon Den store hunden bet postbudet..den lille puttet han i postkassen (intonasjon) Postbudet hadde bitt den store hunden først. Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger Posisjonen til setningsleddene røper funksjonen: subjektet står enten før eller etter det finitte verbet, objektet står etter det infinitte verbet EXFAC EURA Syntaks1 9

Setningsanalyse?? Setning Det Adj Nom Prep Nom Verb Nom Konj Verb Verb Prep Nom Prep Nom Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far EXFAC EURA Syntaks1 10

Setningsanalyse: 1.Form Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen? Substantiv???Hva med adjektivet da? Og hva med artikkelen? Subjekt? Ja men da snakker vi funksjon EXFAC EURA Syntaks1 11

Svaret er Nomenfrase!/Substantivfrase hunden er et nomen/substantiv og er det viktigste ordet (hodet) i gruppen/ frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN? EXFAC EURA Syntaks1 12

Substantiv og pronomen (pronomen!) = nomen Nomenfrase (eller nominalfrase) Sintagma nominale, noun phrase, groupe nominal, sintagma nominal / sintagma preposicional Definisjoner, se også bloggen: http://folk.uio.no/hhasselg/terms.html EXFAC EURA Syntaks1 13

Fraser (12.4) En frase er en gruppe ord som på ett eller annet nivå danner en enhet. (s. 311) Men også ett ord kan være en frase. Alle fraser har et hode/en kjerne. En frase kan bestå av bare hodet. Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase...n... => NP,... A... => AP EXFAC EURA Syntaks1 14

Hodekategori => frasenavn Nomen = N, hode i nomenfrase (NP) eller i sintagma nominale (SN) Adjektiv = A, hode i adjektivfrase (AP) Adverb = Adv, hode i adverbfrase (AdvP) Preposisjon = P, hode i preposisjonsfrase (PP) eller sintagma preposizionale (SP) eller prepositional phrase eller. (finitt V, infinitt V, og subjunksjon danner ikke fraser, ifg. Språk 12.4.8) EXFAC EURA Syntaks1 15

Hodet bestemmer formen til andre ord/fraser i frasen: et lite hus, en liten hytte, ein kleines Haus, une vieille maison. Dette kaller vi kongruens (samsvarsbøyning). formen til andre fraser i frasen: med ham, in dem Haus (vi sier at en preposisjon styrer komplementet sitt) mulige funksjoner til andre fraser i frasen: en meget sint hund: meget sint = AP (adjektivfrase), funksjon: ATTRIBUTT; (hunden) [som bet ]: Relativsetning ATTRIBUTT EXFAC EURA Syntaks1 16

Rekursivitet (s. 350) En syntaktisk enhet kan inneholde en annen syntaktisk enhet av samme typen en (ledd)setning i en (ledd)setning i en (ledd)setning: Hun trodde _ at han visste _ at hun hørte _ at han sang i dusjen EXFAC EURA Syntaks1 17

Mer rekursivitet I know that you believe you understand what you think I said, but I am not sure you realize that what you heard is not what I meant (sitert i Steven Pinker: The stuff of thought, p. 31) Studenten som ikke hørte at jeg sa dere skulle følge med er ikke klar over at ikke alt jeg sier, står i boka som er oppført på pensumlisten som tross alt læreren som holder kurset er ansvarlig for... EXFAC EURA Syntaks1 18

Fraser som setningsledd Setninger er bygd opp ikke av enkeltord, men av fraser (ord hører sammen i grupper) Fraser som er knyttet til verbet kaller vi setningsledd eller argumenter. Språk 322: Argumenter er fraser med selvstendige syntaktiske funksjoner på setningsplanet. Altså f. eks. ikke en AP (adjektivfrase) eller relativsetning i en NP. Å analysere vil si å finne frem til slike fraser. EXFAC EURA Syntaks1 19

Altså f. eks. ikke en AP i en NP?? Joda, men ikke I første omgang [ NP [Den [ AP store] [ N ulven]] [ RelS som hadde spist Rødhette]] lå og sov i bestemors seng. EXFAC EURA Syntaks1 20

Struktur - FORM Setning frase V frase frase (setningsledd) NP V AdvP PP Hode+frase Hode Hode +frase* [Ulven +som] sov [godt] AdvP [i P [senga til mor] NP ] PP N PP * Ikke selvstendige setningsledd EXFAC EURA Syntaks1 21

Segmentering Stille spørsmålet: hva hører sammen? ( ikke hva er de minste bestanddeler som i morfologien) => finne fraser => lære å gjenkjenne mønstrene (Form!) Determinativ +? +? + N Hva er hodet i frasen? => navn på frasen: N => NP (Form) Hva er funksjonen til frasen? EXFAC EURA Syntaks1 22

Hvordan finner vi frasene? Substitusjon: sette inn ett ord for ordgruppen Den bet ham. Permutasjon: hva kan (og må) flytte sammen (flyttetest) *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _. *Université les étudiants apprennent beaucoup de langues dans cette _. EXFAC EURA Syntaks1 23

Finn fraser: substitusjonstest Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far. [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i stolen til far] Den bet ham. som hadde sovnet [i stolen til far] som hadde sovnet der EXFAC EURA Syntaks1 24

til far: Notasjon i Språk [ form/funksjon til far]! [ preposisjonsfrase/attr til far]! Vi markerer fraser ved å sette hakeparentes rundt frasen. Innenfor hakeparentesen skriver vi navnet på frasen/funksjon Forkortelser for frasenavn: NP, PP EXFAC EURA Syntaks1 25

En annen måte: [til far] PP Frasetypen skrives bak parentesen. En frase inn i en frase noterer vi slik [stolen [til far] PP ] NP Den innerste parentesen uttrykker underordning (= en frase inn i en frase). Lettere å skrive? Uansett kan vi bruke forkortelsene NP, PP, AP, osv. EXFAC EURA Syntaks1 26

Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet. [ NP Den store hunden [ PP til Per] ] Postbudet var [ AP glad [ PP i hunden]] Postbudet var [ AP glad [ PP [ P i [ NP hunden]]]] Vanskelig å se at glad i hunden er en frase?? EXFAC EURA Syntaks1 27

Substitusjonstesten en gang til Noen studenter liker å spille sjakk i kantina. Noen studenter => de/noen liker å spille sjakk i kantina => det De liker det : 2 setningsledd EXFAC EURA Syntaks1 28

[å spille sjakk i kantina]? = Infinitivfrase [å spille sjakk i kantina] => det Kan analyseres videre vha substitusjon å spille det i kantina å spille sjakk der å spille sjakk i den EXFAC EURA Syntaks1 29

Resultat: mange fraser [Noen studenter] NP [å spille sjakk i kantina] InfP [sjakk] NP [i kantina] PP [kantina] NP [ InfP å spille [ NP sjakk] [ PP [i P [ NP kantina]]] EXFAC EURA Syntaks1 30

Permutasjonstesten Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/konstituent/setningsledd I norsk: hva kan flytte til begynnelsen av setningen (dvs. foran det finitte verbet som skal stå på annen plass pga. verb second-kravet)? EXFAC EURA Syntaks1 31

Resultat: de samme frasene [Å spille sjakk i kantina] liker noen studenter. [Kantina] liker noen studenter å spille sjakk i _. [I kantina] liker noen studenter å spille sjakk _. EXFAC EURA Syntaks1 32

Analyse Segmentere - finne setningsledd: først på setningsplanet, så evt. fraser inne i frasene Flyttetesten (permutasjon): det som kan flytte sammen, er et setningsledd, altså den største gruppen, ikke kantina, eller postbudet (uten relativsetningen) Det er den gruppen vi er interessert i når vi tenker på (selvstendig) syntaktisk funksjon Noen fraser er bare deler av andre fraser (som igjen kan være deler av andre fraser) EXFAC EURA Syntaks1 33

S => NP V FIN (NP) (PP) (S) Setningsstrukturregel En setning består av en NP + et finitt Verb + (fakultativt) NP, PP og/eller S NP => Det (A) N En NP består av en fakultativ determinativ, fulgt av ett eller flere adjektiver fulgt av et nomen fulgt av... (Det) (A)* N (PP, NP gen, S) PP => P NP EXFAC EURA Syntaks1 34 NP =>

Alternativ: S=> NP VP En setning består av en NP og en VP VP består av V (NP) (NP) (PP) (S) [ like studiene ]; [sove i timen] VP har funksjonen predikat, dvs. hele VP predikeres om subjektet (NP) Per [ VP liker studiene] EXFAC EURA Syntaks1 35

NP En NP består av en fakultativ determinativ, fulgt av ett eller flere adjektiver fulgt av et nomen fulgt av... (Det) (A)* N (PP, NP gen, S) den store stygge ulven som spiste rødhette EXFAC EURA Syntaks1 36

Trestruktur S => NP VP S NP VP V NP EXFAC EURA Syntaks1 37

Språk: Flatere tre S NP V FIN NP Per liker bøker S => NP V FIN (NP) (PP) (S) EXFAC EURA Syntaks1 38

EXFAC EURA Syntaks1 39

Verbet (12.5.1, 12.5.2) Verbet = despot, sjef i setningen, styrer, ruler, sjelen/hjertet - Bestemmer antall og type setningsledd *Jeg sov timen. *Jeg liker veldig. Sove nekter å opptre sammen med et objekt, mens like ikke kan opptre uten. EXFAC EURA Syntaks1 40

Verbets valens (12.6.2) Valens: antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et argument for et verb er en syntaktisk konstituent som realiserer en semantisk rolle som dette verbet deler ut EXFAC EURA Syntaks1 41

Semantiske roller I (12.6.1) Deltakerne i en verbhandling får forskjellige roller av verbet: Agensrollen tildeles den deltakeren som er aktiv (Barna leker), er opphav til at noe skjer eller forårsaker en tilstandsforandring hos en annen deltaker (Han skremte katten,sola smelter snøen) eller som beveger seg i forhold til en annen deltaker (Toget passerte stasjonen) EXFAC EURA Syntaks2 42

semantiske roller II Patiensrollen tildeles deltakeren som gjennomgår forandring av tilstand, blir påvirket av en annen deltaker, eller er i stillstand ift. bevegelsen til en annen deltaker Experiencer: den som verbet tillegger sansning, fornemmelse eller erkjennelse: Elmer frykter Elvira Benefaktiv: den som verbhandlingen skjer til gagn eller skade for: Hun fortalte ham historien EXFAC EURA Syntaks2 43

Valens Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter/dvs. dele ut en, to eller ingen rolle Far sover: ett argument = intransitivt verb Olav kjøpte ny genser = transitivt verb Ich gab das Buch meinem Bruder= ditransitivt Det regner. Rignir. Nullverdig EXFAC EURA Syntaks1 44

Verktøyskassen Fraser som er setningsledd og fraser som er deler av setningsledd Alle fraser har et hode osv. (obs: hva med S?) Verb har VALENS, dvs. de stiller visse krav til omgivelsene mht. antall og form til setningsledd plasser som må fylles Noen setningsledd får en semantisk rolle fra verbet og kalles ARGUMENTER, de andre er for det meste ADVERBIALER (kalles også adjunkter) EXFAC EURA Syntaks1 45

Styring Å styre betyr å bestemme opptreden og utseendet på andre setningsledd Verbet styrer objektene Preposisjoner styrer sin utfylling Adjektiver styrer sin utfylling : stolt av noe, glad i noe(n) EXFAC EURA Syntaks1 46

Strukturell tvetydighet Jens så mannen med kikkerten. [ NP [ N mannen]] [ PP med kikkerten] : 2 fraser [ NP [ N mannen] [ PP med kikkerten]] : 1 frase Med kikkerten så Jens mannen. Mannen med kikkerten hadde Jens sett flere ganger. EXFAC EURA Syntaks1 47

Finne fraser Fansens helt tilbake Fansen helt tilbake Ich möchte das Kleid im Schaufenster anprobieren. Får jeg prøve kjolen i vinduet? Das Kleid im Schaufenster möchte ich gerne anprobieren. EXFAC EURA Syntaks1 48

Kjolen i (utstillingsvinduet) Får jeg prøve kjolen i vinduet? [kjolen i vinduet ] NP [ kjolen [i vinduet ] PP ] NP [kjolen ] NP [i vinduet ] PP 2 strukturer: forskjellig innordning differensierer 2 betydninger EXFAC EURA Syntaks1 49

Steven Pinker: The Language Instinct 1994, p. 103 Discuss sex with Dick Cavett Discuss [sex] [with Dick Cavett] Vs. Discuss [sex with Dick Cavett] EXFAC EURA Syntaks1 50