IFRS børsnoterte banker Kort status IFRS 9 Nærmere om forslaget til nye regler for nedskriving iht IFRS 9 Kort om kvartalsrapporteringen 23. september 2013
Innhold Slide 3 Innledning 6 Utvikling IFRS 9 9 Nedskriving 15 Måling og klassifisering 18 Sikring 19 Kvartalsrapporteringer Vedlegg IFRS, risikoutvikling Utvikling i sentrale lover og regler, herunder RL 3-3c om bærekraftsrapportering
Verden i endring muligheter for banker Bankenes rammebetingelser General Asset Management Banking & Capital Markets Insurance Towards a Single market INTERNATIONAL MAD Infrastructure for BCM and AM FMI AIFM DGS UCITS IV UCITS V IGS MiFID II PRIPs Distribution/Provision EMIR FICOD General Management Europeand Crisis Management Framework EU Corporate Governance Framework NORWAY Banklovkommisjonen IMD CRA FATCA Setting standards for the entire sector Reporting & Accounting Basel III Solvency II (Omnibus II) EU IFRS 9 COREP IFRS 4 IFRS 10 IAS 17
Bruk av informasjonskilder for investeringsbeslutninger Samarbeidsprosjekt mellom EY og Finansanalytikerforeningen Årsrapport viktig informasjonsgrunnlag for investeringsbeslutninger Noteopplysningene tillegges stor informasjonsverdi Spørreundersøkelsen ble sendt til samtlige medlemmer av Finansanalytikerforeningen. Questback Spørreundersøkelsen ble utført våren og sommeren 2013. 309 respondenter Informasjonskilders nytteverdi Gj.snt. Median Std.avvik En-til-en møter 4,82 5 1,31 Årsrapporten 4,54 5 1,23 Analytikerpresentasjoner / Kapitalmarkedsdag o.l 4,43 5 1,22 Prospekter / informasjonsmemorandum 4,27 4 1,32 Delårsrapport 4,18 4 1,24 Børsmeldinger 4,02 4 1,23 Investor roadshow 3,90 4 1,27 Mediedekning og intervjuer 3,11 3 1,18 Årsrapportens bestanddelers nytteverdi Gj.snt. Median Std.avvik Noter 4,94 5 1,26 Balanseoppstilling 4,70 5 1,08 Resultatoppstilling 4,69 5 1,08 Kontantstrømoppstilling 4,61 5 1,22 Egenkapitaloppstilling 4,05 4 1,22 Ledelsesrapportering (ut over årsberetningen) 4,04 4 1,27 Årsberetningen 3,92 4 1,22 (Vekter; 6 nivåer: 1=ikke nyttig, 2, 3, 4, 5, 6= svært nyttig)
Finanstilsynet og ESMA IFRS Enforcement Kontinuerlig fokus på konsistent anvendelse av IFRS økt fokus på informasjon omkring skjønnsmessige vurderinger Område Finanstilsynet - 2012 fokusområder Finanstilsynet - Offentliggjorte brev i 2013 Kommentar Business combinations vs kjøp av eiendeler Avskrivinger/residual verdier Impairment evaluations og note opplysninger Segmenter R&D Brev blir offentliggjort - omfatter områder som er vurdert og områder berettiger rettelser Norske Skog - verdifall betraktninger Ekornes - sikring -> korrigering av tidligere perioder Solvang - egenkapital uttalelse, avsløringer og korrigering av tidligere perioder Norske Energy Company (Noreco) - svekkelse, hendelser etter balansedagen, holdt for salg, avhendelser Krav om korreksjoner årsrapport Clavis Pharma - inntektsføring, lisens, avsløringer Transeuro Energy Corp - Norske krav til utenlandske selskaper ESMA 2012 fokusområder Finansielle instrumenter Impairment Pensjon Noteopplysninger
IFRS oversikt Relativt omfattende implementering av nye regler som påvirker regnskapsrapporteringen Aktiv oppfølging fra omverdenen (Vedr IFRS 9 ikrafttredelse - implementeringsdato utsatt) 6
IFRS 9 oversikt Standarden gjenstand for endring fremdeles Tidsfrist for implementering utsatt av IASB Mulighet for tidligimplementering diskutert for «egen kreditrisiko» selv om ikke hele IFRS er klar IFRS 9 Financial instruments (replacement of IAS 39) Classification and measurement Mandatory effective date of IFRS 9 and transition disclosures Classification and measurement (limited amendments comments due 28 Mar 2013) 2009 2010 IFRS 2011 2012 2013 Q1 IFRS 2013 Q2 2013 Q3 2013 Q4 Effective Date 2016/17? Impairment (Comments due 5 July 2013) ED SD ED R 2016/17? General hedge accounting ED RD IFRS 2016/17? Accounting for macro hedging Macro hedging DP? Other financial instrument and related projects Offsetting disclosures (amendments to IFRS 7) IFRS 2013 ED R Offsetting (amendments to IAS 32) IFRS 2014 Novation of derivatives and continuation of hedge accounting (amendments to IAS 39 and IFRS 9) Conceptual framework (comments due 14 January 2014) IFRS 2014 DP? Note: DP: discussion paper SD: supplementary document ED: exposure draft RD: review draft IFRS: final standard R: Redeliberations 7
IFRS 9 Nedskrivinger Tidslinje Nye regler for tapsavsetninger foreslått i mars 2013 Omfatter utlån og enkelte andre eiendeler November 2009 ED Lifetime losses built into effective interest rate January 2011 SD Good book and bad book April 2011 Three-bucket expected loss model March 2013 ED Expected credit loss model (comments due 5 July) Erstatte nedskrivinger fra dagens incurred losses til expected losses IASB FASB May 2010 ED IASB/ FASB IASB/ FASB FASB December 2012 ED IASB Lifetime expected losses on origination Current expected credit loss model (comments due 31 May) 8
IFRS 9 Nedskrivinger Nivået på tapsavsetninger vil kunne øke (betydelig) Økt resultatvolatilitet Endring i interne prosesser for å overvåke risikoutvikling Økt grad av skjønn og potensiale for mindre sammenlignbarhet Erstatte nedskrivinger fra dagens incurred losses til expected losses Bedre sammenheng mellom prising av lån og regnskapsføring av lån Bedre matching mellom renteinntekter og forventede tap på utlån Sikre at regnskapsføring av tap ikke skjer for sent Endring i systemer for å kunne håndtere rapporteringskrav Allowance: Crit erion: Interest revenue based on: Initial recognition (wit h except ions) Performing Under-performing Non-performing 12-month expected credit losses Gross carrying amount Lifet ime expect ed credit losses The credit risk has increased significantly since init ial recognit ion + Objective evidence of impairment Gross carrying amount Net carrying amount Change in credit quality since init ial recognit ion improvement deteriorat ion 9
IFRS 9 Nedskrivinger Modellen er basert på forverring Når betydelig forverring forventes å skje, flytter et lån fra "12-måneders tap" kategori til "levetids tapsavsetning" kategori IASB har satt et skille mellom " investment grade" og i"kkeinvestment grade" "Forverring" Når en eiendel flyttes innenfor "investment grade" kategorien vil det ikke ha skjedd en betydelig forverring (IASB) Når en eiendel flyttes fra "investment grade" til "non-investment grade" vil normalt "betydelig forverring" anses å ha skjedd Skjønn vil være nødvendig i anvendelse av prinsipper Threshold Investment grade Non-investment grade S&P AA+ A BBB+ BBB- BB B+ B B- CCC/C D 12-mth PD* 0% 0.08% 0.15% 0.37% 0.76% 2.50% 5.46% 8.64% 26.82% 100% Allowance 12-month 12-month or lifetime Implementeringsutfordringer Tracking av kredit risiko fra transaksjonstidspunkt Utvikling av "absolutte" mål på kreditrisiko Mapping av interne modeller mot ekstern rating og/eller sannsynlighet for tap (PD- probabilities of default) Bruk av "misligholds"eller "mer enn 30 dager" over forfall kriterier Segmentering av porteføljer med samme risikoprofil * Probabilities of default (PD) are based on S&P Global Corporate Average Cumulative Default Rates By Rating Modifier (1981-2011) 10
IFRS 9 Nedskrivinger Sannsynlighetsveid utfall Forventet tap (Expected Credit Loss- ECL) er forventet manglene i de kontraktsmessige kontantstrømmer 12 måneders forventede kredittap er levetids tap som vil oppstå på en eiendel vektet med sannsynligheten for at mislighold oppstår de neste 12 månedene Historisk informasjon 12 mnd ECL avsetning Beste tilgjengelige informasjon Dagens informasjon + + The time value of money PD x LGD x EAD Rimelige forventninger 0.15% x 25% x 1.000.000 NOK = 375 NOK Lån pålydende 1 MNOK, dette er "exposure at default" (EAD) 25% tap av bruttolån dersom lån misligholdes, detter "loss given default" (LGD) 0.15% "probability of a default" (PD) neste 12 måneder 11 Utfordringer Korrelasjon mellom PD og LGD Pålitelighet til informasjon omkring rating Individuell vs. gruppevurdering
IFRS 9 Nedskrivinger Tilsvarende beregning for livstids ECL avsetning Livstid ECL avsetning Days past due (DPD) 0 30 31 90 Over 90 Pålydende MNOK 800,000 MNOK 200,000 MNOK 50,000 Lifetime ECL rate 1% 5% 10% Lifetime ECL MNOK 8,000 MNOK 10,000 MNOK 5,000 Utfordringer Portefølje med lån kategorisert basert på felles risikoprofil Handelsportefølje med fordringer kategoriesert basert på felles risikoprofil Justere historiske tap med estimater knyttet til fremtiden 12
IFRS 9 Nedskrivinger Svært forenklet eksempel Eksempel: Lån 100, renteinntekt 10 %, forventet tap 2 % år 1, forventet løpetid 5 år (totale forventede tap = 10), funding rente 5 %, antar ingen endringer i forventede tap Må sette av for 12 mnd forventet tap - det gjør man ikke i dag (med incurred loss) Full "lifetime" tapsavsetning skal foretas ved vesentlig svekkelse av kreditt - uavhengig av om det er objektive bevis for at et tap har inntruffet Incurred loss model Good times Interest revenue 10 - Incurred loss 0 - Interest cost 5 = Net 5 Bad times Interest revenue 10 - Incurred loss 10 - Interest cost 5 = Net after losses -5 Expected loss model ( Good times ) Gross interest revenue (contract) 10 - Allocation of Exp. Loss*) 2 = Net Interest Revenue 8 - Changes in Exp. Loss 0 - Interest cost (funding) 5 = Net revenue 3 *) Losses are accrued for and results in income only if expected losses becomes lower than expected at inception 13
IFRS 9 Nedskrivinger Vi vil forvente større volatilitet knyttet til endring fra en rapporteringsperiode til en annen av anslag for 12 måneders forventede tap Mer skjønn og mangfold i implementering av systemer Estimering ECL Vurdere når levetids ECL er nødvendig Sannsynligvis føre til tidligere regnskapsføring av kredittap Kan øke kredittapen størrelse Avhenger varigheten og kvaliteten på finansielle instrumenter Avhenger av hvordan av gjeldende IAS 39 modell er anvendt Potensiell volatilitet på grunn av endring i estimater 'Cliff-effekten' når finansielle instrumenter beveger seg mellom 12-måneders ECL og levetids ECL og vice versa Modifisering av dagens risikostyring av kredit og for systemer for finansiell rapportering 14
IFRS 9 Klassifisering og måling Finansielle eiendeler omfatter 1. gjeldsintrumenter 2. derivater 3. egenkapitalinstr. Det foreligger i tillegg et forslag om føring av gjeldsinstrumenter mot OCI To hovedkategorier for finansielle eiendeler Også mulighet for føring mot OCI (totalresultat) Gjeldsinstrumenter Derivativer Egenkapitalinstr. Styrt basert på kontraktsmessige kontantstrømmer?" Yes Lån med normale lånevilkår?" Nei Nei Ja Nei Held - for - trading? Nei Fair value through OCI option? Yes Fair Value Option (FVO)? No Ja Ja Amortisert kost Fair value through profit or loss Fair value through OCI 15
IFRS 9 Klassifisering og måling Målekategorien finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over OCI til egenkapitalen; renter til resultat Debt instruments Characteristics of the asset test Pass Fail Tentativt besluttet av IASB Hold to collect contractual cash flows Business model test Both (a) to hold to collect contractual cash flows; and (b) to sell financial assets 1 2 3 Neither (1) nor (2) No Fair value option elected? No Yes Amortised cost Fair value through OCI Fair value through profit or loss 16
IFRS 9 Klassifisering og måling Finansielle forpliktelser Frivillig tidligimplementering av regnskapsføring av endring i egen kreditrisiko er forelslått Held-for-trading? No FVO used? (three qualifying criteria in IAS 39) No Yes Yes Changes due to own credit Other fair value changes OCI P&L Includes embedded derivatives? Yes Separate embedded derivative using IAS 39 No Host debt Embedded derivative Amortised cost Fair value through profit or loss 17
Sikring Område IAS 39 IFRS 9 Mål IFRS 9: Reflektere selskapets risikostyringsaktiviteter i regnskapet Et skifte i fokus fra sikringsobjekter til sikrede risikoer Generell sikring Vanskelig å kvalifisere seg for bruk av sikringsbokføring og å forbli kvalifisert Detaljert og regelbasert Kravet om 80 125% effektivitet Bygger på dagens modell for virkelig verdi og kontantstrømsikring Fjerning av kravet om 80 125 pst. effektivitet; nye vurderingskriterier Risikokomponenter tillatt sikret også for ikke-finansielle objekter Bør resultere i at flere risikoer er mulige sikringsobjekter Flere økonomiske sikringer bør kvalifisere for sikringsbokføring Konsekvens Mange selskaper dropper bruk av sikringsbokføring Ikke kvalifisert for bruk av sikringsbokføring For kostbart administrativt Bruk av sikring kan redusere regnskapsmessig risiko Benytter i stedet for non-gaap measures for å forklare effekt av sikring Åpner for sikring av nettoposisjoner Lettere å sikre grupper av transaksjoner Aggregerte eksponeringer kan sikres EK instrumenter til FV over OCI kan sikres Frivillig avslutning av sikring uten endring i risikostyringsstrategi ikke lenger tillatt Mer opplysninger 18
Kvartalsrapportering i 2013 Delårsrapporter anses å være relevant informasjon for interessenter Formålet med en delårsrapport er å gi relevant og pålitelig informasjon som gir investorer, låntakere og andre interessenter muligheten til å forstå en utsteders evne til å generere inntekter, kontantstrømmer, likviditet og finansielle situasjon Antar at alle som leser et foretaks delårsrapport også har tilgang til dets siste årsrapport Det er i hovedsak ikke krav om å ajourføre eller gjenta notene til årsregnskapet i delårsrapporten Kravene til delårsrapporten (IAS 34) er hovedsakelig å gi en forklaring av de hendelser og endringer som er betydelige for å forstå endringene i foretakets finansielle stilling og inntjening siden forrige årsrapport Minstekravet til innhold i en delårsrapport er en sammendratt oppstilling av finansiell stilling, en sammendratt oppstilling av totalresultat, en sammendratt kontantstrømoppstilling, en sammendratt oppstilling som viser endringer i egenkapital, samt utvalgte forklarende noter 19
Kvartalsrapportering i 2013 Problemstilling knyttet til omfang av informasjon omkring regnskapsprinsipper Krevende regler for opplysninger om nye standarder som er tatt i bruk Skal opplyse om art og virkning av nye standarder Dersom sammendratte oppstillinger i kvartalsrapporten skal det kun være en tredje balanse i årsrapporten Samme regnskapsprinsipper som siste årsregnskap Bortsett fra endringer som vil bli gjenspeilet i neste årsregnskap (IAS 34.28) Endring i regnskapsprinsipp omarbeide tidligere delår (IAS 34.43) Opplysningskrav Kan forekomme unntak (sjelden) Beskrivelse av arten og virkningen av endringene (IAS 34.16A (a)) Ikke eksplisitte krav til ytterligere opplysninger i IAS 34 IAS 1.17 gjelder (jf. IAS 1.4) ytterligere opplysninger hvis nødvendig for å forstå virkningen av transaksjoner, hendelser eller andre forhold Kan være hensiktsmessig å se hen til IAS 8.28 Tredje balanse Ikke krav hvis sammendratte oppstillinger (IAS 1.4, IAS 1 BC 33) Krav hvis fullstendig regnskap (IAS 34.5 og 34.9) 20
Kvartalsrapportering i 2013 Flere selskaper har tidligimplementert IFRS 10, 11 og 12 i 2013 IAS 19 A og IFRS 13 krever mye og ny informasjon i delårsrapport fra 1.1.2013 Tidspunkter Fleksibilitet ift implementering av nye standarder: Standard 01.01.2013 01.01.2014 Rekkefølgekrav IAS 19 Employee Benefits Må NA Nei IFRS 10 Consolidated financial statements Kan Må Ja, må implementeres sammen med IFRS 11 IFRS 11 Joint Arrangements Kan Må Ja, må implementeres sammen med IFRS 10 IFRS 12 Disclosure of interests in other investments Kan Må Ja, som over IFRS 13 Fair Value Measurement Må NA Nei 21
Kvartalsrapportering i 2013 84 % opplyser om implementering av IAS 19R i q1 13 Ved netto negativ rentekostnad vil EBIT øke som følge av endret presentasjon fra drift til finans Uklart i de aller fleste tilfeller om det er innhentet aktuarberegning per q1 og om K2013 er benyttet Kun to selskaper hadde estimatavvik i OCI 93% av utvalget presenterte i årsregnskapet rentekostnaden på pensjonsforpliktelsen under driftskostnader, resterende under finans. 17% opplyste at de hadde endret presentasjon av rentekostnad ifm implementering av IAS 19R i Q1 2013 22
Kvartalsrapportering i 2013 Kravene til tilleggsopplysninger i delårsrapporter øker vedr finansielle instrumenter IFRS 13 og IFRS 7 Kravene til opplysninger om finansielle instrumenter er de mest krevende å oppfylle IAS 34.16A utvidet med omfattende krav til virkelig verdi informasjon fom første kvartal 2013 For øvrig har IASB ved innføring av utvidede krav til tilleggsopplysninger om motregning i IFRS 7 forutsatt at tilsvarende informasjon skal gis i første (alle) delårsrapport(er) i 2013, og tilsvarende tilleggskrav for første delår i 2013 er antydet i IFRS 13 men uten at IAS 34 er oppdatert tilsvarende IAS 34.16A (i) Gammel (j) ny 23
Kvartalsrapportering i 2013 Kun 15 % opplyste i delårsregnskapet for første kvartal 2013 om at IFRS 13 var implementert. Lite informasjon om hvorvidt IFRS 13 er implementert I tillegg var det 7 % som ga opplysninger som kan forstås slik at IFRS 13 var implementert. Eksempelvis at «nye standarder har hatt uvesentlig effekt». Til sammenligning var det 88 % som opplyste om IFRS 13 i årsregnskapet for 2012. Resterende andel (78 %) ga ingen opplysninger om IFRS 13 i delårsregnskapet for første kvartal. For flertallet av foretakene er det uklart om IFRS 13 påvirker målingen. 24
Kvartalsrapportering i 2013 Krav om å vise virkelig verdi hierarki i delår fra 1.1.13 Krav om å vise virkelig verdi hierarkiet i note til delårsregnskapet Lite kvantitativ informasjon 83 % hadde finansielle instrumenter til virkelig verdi i årsregnskapet for 2012 Samtlige presenterte virkelig verdi-hierarkiet i årsregnskapet. Kun 18 % av disse presenterte virkelig verdi-hierarkiet i delårsregnskapet for første kvartal. 79 % av opplyste om virkelig verdi for klasser av finansielle instrumenter som gjorde det mulig å sammenligne den med bokført verdi i årsregnskapet for 2012 Kun 10 % av disse presenterte tilsvarende opplysninger i delårsregnskapet for første kvartal. 25 Kilde: Nordea 2013
Kvartalsrapportering i 2013 Skille mellom poster som senere ikke blir omklassifisert til resultat eller ikke viktig etter fjerning av korridor for pensjoner Poster i OCI skal fra 1.1.13 (regnskapsår som starter senere enn 1.7.2012) grupperes og presenteres etter hvorvidt de senere vil bli omklassifisert til resultatet eller ikke. Kun 21 % hadde foretatt slik gruppering i delårsregnskapet for første kvartal 2013. 26
IFRS børsnoterte banker Vedlegg 1 Utvikling i sentrale lover og regler
Endring i IFRS Enkelte endringer i IFRS Område Endringer fremover Leieavtaler Finansielle instrumente Inntektsføring Endringer i regnskapsprinsipper for 2013 Kommentar Alle leieavtaler blir reflektert i balansen - i henhold til den nye ED publisert i mai 2013 er fordeling av leie (operativ) tillatt alternativ for utleiere Vurdering av om en avtale er en leieavtale er kritisk Effektiv dato er usikkert Endringer i klassifisering og måling av finansielle eiendeler og sikringsbokføring (forenklinger). ED impairment kom i mars 2013. ED sikringsbokføring i 2013. Effektiv 2017? Nye forslag andre halvår 2012- den nye standarden forventes i q3 2013, effektiv 2017? IAS 19R - korridor er ikke lenger tillatt og estimatavvik er ført som andre inntekter og kostnader i egenkapital. Avkastning på pensjonsmidlene er beregnet ved hjelp av diskonteringsrenten. Flere presenterer netto rentebeløp som en finansiell post i resultatregnskapet IFRS 10, 11, 12 og 13 kan tas i bruk de nye standardene med effekt for regnskapet 2013. IFRS 10 innebærer mer skjønn ved vurdering av om det foreligger kontroll. IFRS 11 innebærer mer skjønn knyttet til regnskap for felles arrangementer. IFRS 12 har innført visse tilleggsopplysninger krav, dvs. grunnlag for kontroll vurdering. Implementering av IFRS 13 krever mer omfattende opplysninger i års- og delårsrapport om virkelig verdi estimater.
Nye rapporteringskrav om samfunnsansvar Nytt krav i regnskapslovens 3-3c til innehold i årsberetningen Omfattes av styrets underskrift Omfattes av revisors konsistenssjekk Selskapsrapportering er i endring, både i Norge og internasjonalt: Nytt krav i regnskapsloven til rapportering på samfunnsansvar trer i kraft 1. juni 2013. Det globale rapporteringsinitativet (GRI) presenterer en ny versjon av sine retningslinjer for bærekraftsrapportering (G4) International Integrated Reporting Council (IIRC) har lagt frem et nytt rammeverk for integrert selskapsrapportering Nytt krav i regnskapsloven for regnskapsåret 2013 for store foretak ift regnskapslovens krav Formål Lovendring om krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven Krav til rapportering på policy, implementering, resultater og ambisjoner for samfunnsansvar Å bidra til at næringslivet i større utstrekning fokuserer på og integrerer samfunnsansvar i sin styring av virksomheten. Rapportering på samfunnsansvar bør integreres i den overordnede virksomhetsstyringen med fokus på forretningskritiske bærekraftutfordringer.
Endring i selskapslovginingen (Allmennaksjeselskap, aksjeselskap) Forenklinger gjennomført som gir enkelte banker muligheten til en mer fleksibel organisasjon og enklere saksbehandling Område Mer fleksible regler for utdeling av utbytte Kommentar Ved beregning av utbyttegrunnlag er det ikke lenger krav til å trekke ut postene goodwill, FoU og utsatt skattefordel, og det gjelder heller ingen ti prosent grense Utbytte kan fortsatt bare deles ut dersom selskapets netto eiendeler gir dekning for aksjekapitalen og øvrig bundet kapital (fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster), men det stilles nå et konkret krav om at egenkapitalen og likviditeten må være forsvarlig for at utbytte kan utdeles Selskapet kan i regnskapsåret dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse Forenklinger knyttet til styrearbeide Ikke krav om fysisk styremøte for å behandle årsregnskapet Alle aksjeselskaper kan ha ett styremedlem, og behøver ikke ha daglig leder eller varamedlem til styret. Enklere regler for stiftelse og nye krav til sammensetning av kapital Reglene om overkursfond oppheves og overkurs ved aksjetegning anses ikke lenger som bundet kapital. Som en konsekvens av dette er det også foreslått en endring i regnskapsloven hvor overkursfond utgår fra oppstillingsplanen. Forbudet mot å yte finansiell bistand til tredjepersons erverv av aksjer i selskapet oppheves. Opphevelse av krav til åpningsbalanse ved kontantstiftelser Elektronisk stiftelse av aksjeselskaper
Risikoutvikling CFO undersøkelse Økt risiko knyttet til nye reguleringer og makroutvikling - kan bla påvirke tilgang til ulike finansieringskilder og markeder Forventet økt fokus fremover på IT sikkerhet
Ernst & Young Assurance Tax Transactions Advisory Om Ernst & Young Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 167 000 ansatte verden over - 1 650 i Norge - har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. www.ey.no 2013 Ernst & Young AS All Rights Reserved