BORGARTING LAGMANNSRETT -----DOM --- --- Avsagt: Saksnr.: 06.03.2009 i Borgarting lagmannsrett, 08-096917ASD-BORG/02 Dommer: Lagdommer Lagmann Sorenskriver Anne Ellen Fossum Siri Berg Paulsen Lars Mæhlumshagen Ankende part Troms Kraft Nett AS Advokat Jens Furuseth Bibow Ankemotpart Olje og Energidepartementet Advokat Atle Johansen Skaldebø-Rød Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Saken gjelder gyldigheten av Olje- og energidepartementets vedtak av 5. januar 2007 vedrørende etterberegning av inntektsrammen for Troms Kraft Nett AS. Troms Kraft Nett AS, heretter kalt TKN, er et kraftnettselskap med monopol i sitt område og er derfor underlagt offentlig inntektsregulering. Inntektsreguleringen for nettselskapene skjer ved at staten setter en ramme for det enkelte nettselskaps tillatte samlede årlige inntekt. Inntektsrammen regulerer hvor mye selskapet samlet kan kreve i betaling av sine kunder for overføring av strøm i selskapets ledningsnett og har vært fastsatt årlig ved enkeltvedtak for hvert enkelt selskap. Inntektsrammen er basert på at selskapene skal ha en rimelig avkastning på investert kapital, forutsatt effektiv drift og utvikling av kraftnettet. For å sikre større kostnadsbevissthet i selskapene ble det pr 1. januar 1997 innført et nytt inntektsrammesystem. Disse retningslinjene er benevnt RfI 96. I oktober 1997 ble retningslinjene revidert, og de nye retningslinjene er benevnt RfI 97. Formålet med retningslinjene var å legge til rette for nyinvesteringer ved å bidra til finansiering av disse og bygger på en forutsetning om at det er en sammenheng mellom økning i levert energi og behovet for nyinvesteringer. Partene er enige om at retningslinjene er å betrakte som forskrifter selv om de formelt først ble forskriftsfestet i 1999. I henhold til retningslinjene ble nettselskapenes inntekt årlig justert opp. Ved RfI 97 ble det besluttet at oppjustering av inntektsrammen skulle skje i forhold til økning i mengden levert energi fra det enkelte selskap. Den årlige justeringen av inntektsrammen skjedde ved at selskapet leverte inn anslag over forventet økning av energi. Etter utløpet av reguleringsperioden, som var satt til 5 år, skulle det skje en justering basert på de faktiske verdiene for levert energi. NVE skulle således for perioden 1997-2001 foreta en endelig justering av forskjellen mellom forventet økning i levert energi slik den var anslått av selskapene, og de faktiske verdiene for levert energi. Etterjusteringen bygger på at differansen mellom forventet årlig økning og faktisk årlig økning renteberegnes. Etterjusteringen skulle skje etter formelen IT n= 5 n= 5 = ITe, f ( IT,, ) (1 + 5 e a ITe f R n n n= 1 n= 1 k e, 5 f ) Alle begrepene i formelen er definert i forskriften med unntak av begrepet IT, e f n. Begrepet refererer seg til faktisk vekst i levert energi over perioden. Partene er uenige om hvordan dette begrepet skal forstås. TKN har anført at begrepet skal forstås slik at det gjelder faktisk økning i levert energi for hvert enkelt år, mens det i departementets vedtak er lagt til grunn at etterjustering skal skje for en gjennomsnittlig økning av levert energi i den aktuelle periode. Fasiten i formelen, begrepet k ITe 5, er den tillatte inntekt i år 2001 som da danner grunnlaget for neste inntektsramme. NVEs endelige justering av forskjellen mellom innrapportert forventet energi og faktisk verdi for levert energi skulle skje etter utløpet av - 2-08-096917ASD-BORG/02
femårsperioden. I 1999 ble retningslinjene fastsatt i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsrammer for nettvirksomheten og tariffer av 11. mars 1999 nr 302, den såkalte kontrollforskriften. Ved vedtakelsen av denne ble det foretatt en endring i ordlyden i etterjusteringsbestemmelsen i forhold til ordlyden fra 1997. Denne saken gjelder imidlertid etterjustering for perioden 1997-2001. Olje- og energidepartementet, heretter kalt OED, fastsatte etterjusteringen i tråd med sin forståelse i sitt vedtak av 5. januar 2007. Vedtaket stadfestet NVE s vedtak 18. november 2003. TKN, som er uenig i departementets metode for beregningen, tok ut stevning 28. august 2007 med påstand om at vedtaket var ugyldig. Oslo tingrett avsa dom 21. april 2008 med slik slutning: 1. Staten ved Olje- og energidepartementet frifinnes. 2. Troms Kraft Nett AS ved styrets leder dømmes til å betale staten ved Olje- og energidepartementet saksomkostninger med 63960 sekstitretusennihundreogseksti kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. TKN har i rett tid anket dommen. Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsrett 12. og 13. februar 2009. For staten ved Olje- og energidepartementet møtte seksjonssjef Tore Langset fra NVE og prosessfullmektig Atle J. Skaldebø-Rød. Seksjonssjef Tore Langset avga forklaring og fikk være tilstede under ankeforhandlingene i medhold av tvisteloven 24-6, annet ledd. For TKN møtte administrerende direktør Arvid Åsmo og prosessfullmektig Jens F. Naas- Bibow. Arvid Åsmo avga forklaring og fikk være tilstede under forhandlingene i medhold av tvisteloven 24-6, annet ledd. Det ble avhørt ytterligere 2 vitner. Øvrig dokumentasjon følger av rettsboken. Partene er enige om at tingrettens beskrivelse av tilblivelsen av regelverket og forvaltningens behandling av vedtaket vedrørende TKN er korrekt, og lagmannsretten viser derfor til tingrettens dom for en nærmere beskrivelse av faktum. Saken står i samme stilling som for tingretten. Ankende part, Troms Kraft Nett AS, har i det vesentlige anført: I sitt vedtak har departementet fordelt den faktiske økningen i levert energi jevnt over alle årene i reguleringsperioden. Dette er feil rettsanvendelse. - 3-08-096917ASD-BORG/02
Tingretten har lagt til grunn av det er opptil OEDs skjønn å fastsette beregningsmetoden for inntektsrammereguleringen og vist til at retningslinjene ikke eksplisitt definerer begrepet. Den ankende part er ikke enig i dette. Retningslinjene gir anvisning på en bestemt forståelse, etterjustering med utgangspunkt i faktisk realisert økning i levert energi fra et år til et annet i reguleringsperioden. Justeringen skal korrigere forskjellen mellom de innrapporterte forventede verdiene for levert energi og de faktiske verdiene for levert energi. Valg av metode har betydning for spørsmålet om fra hvilket tidspunkt den faktiske økningen den leverte energi skal gi oppjustering av det aktuelle selskapets inntektsramme. Derfor får metoden betydning for renteberegningen av de beløp som nettselskapene skal krediteres eller debiteres for som følge av justeringen. For TKN utgjør rentetapet som følge av departementets valg av metode cirka 5 millioner kroner. Departementets vedtak er i strid med både en ordlydsfortolkning av RfI-97 og i forhold til hvordan bestemmelsen må forståes ut fra vanlig juridisk metode. Også en økonom vil lese begrepet slik som ankende part gjør. Det vises til professor Mette Bjørndals forståelse av begrepet. Departementets forståelse har heller ingen forankring i forarbeidene. Også sammenhengen i regelverket, symmetrien i formelen, tilsier at det omstridte begrep må tolkes som faktisk observert årlig økning i levert energi og ikke som et gjennomsnittstall. Forventede og faktiske data må baseres på samme grunnlag. Det vises til at uttalelser i forarbeidene støtter den ankende parts syn. Om uttrykket varig ble brukt i RfI-96 ble det tatt ut ved revisjonene som resulterte i RfI-97, og det var utslag av en bevisst vurdering. Også formålet med etterjusteringen tilsier at begrepet må forståes på denne måten. Selskapene må til enhver tid dimensjonere sitt anlegg til å tåle høyest målte forbruk av energi for å kunne levere tilstrekkelig til kundemassen. Utgiftene til investeringer vil derfor følge av den høyest målte energileveranse til enhver tid. Meningen med oppjusteringen er nettopp å kompensere for nødvendige investeringer som følger av økt levert energi. Det vises her til vitneforklaringen fra daværende saksbehandler i NVE som utarbeidet utkastet til forskrift, Ketil Grasto Røn. Han forklarte at avvikskorreksjonen var ment å skulle skje på grunnlag av avviket mellom forventet årlig økning i levert energi og faktisk observert årlig økning i levert energi. Det var nytt for ham at det skulle gjøres som en gjennomsnittsberegning. NVE har i realiteten innført en ny måte å gjøre regnestykket på etter utløpet av reguleringsperiodens utløp. En slik metode er i strid med det som opprinnelig ble forutsatt og gir ingen forutsigbarhet for selskapene. Metoden vil videre føre til at ulike tilfeller blir behandlet likt. - 4-08-096917ASD-BORG/02
Ankende part har nedlagt slik påstand: 1. Olje- og energidepartementets vedtak er ugyldig. 2. Staten v/ Olje- og energidepartementet betaler Troms Kraft Nett AS saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett. Ankemotparten, staten ved Olje- og Energidepartementet, har i det vesentlige anført: Reglene bygger på en forutsetning om at behovet for nye investeringer over tid vil følge økning i levert energi. Den store andelen med faste kostnader i nettvirksomheten og de springende investeringene fører dog til at kostnadene ikke er helt proporsjonale med enhver økning i levert energi på ethvert tidspunkt. Over tid er det imidlertid en sammenheng, og det er derfor økningen sett over noen tid som skal gi grunnlag for korreksjonen. Staten vil anføre at en fordeling av den faktiske økningen i levert energi jevnt over alle år i femårsperioden best ivaretar formålet med etterjusteringen og de hensyn hele ordning bygger på. Begrepet IT, e f n er ikke definert direkte i formelen. Begrepet kan defineres på en rekke forskjellige måter. Det er ikke av betydning for retten å ta stilling til hvorvidt definisjonen av begrepet kan rubriseres som et rettsanvendelsesskjønn eller et fritt skjønn. Uansett åpner begrepet for en rekke forskjellige tolkninger. Det dreier seg om en utpreget faglig vurdering der resultatet er tilkommet etter et grundig arbeid over flere år. NVE s modell er utarbeidet etter et samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe, også med representanter for nettselskapene. Domstolene bør være forsiktige med å overprøve denne type vurderinger. Metoden skal ivareta formålet med etterjusteringen. Den metoden som er valgt, gjør at etterjusteringen nettopp kompenserer for varig økning i levert energi. Det er ikke tilfeldige variasjoner i energibruken som utløser behovet for nye investeringer, men varige økninger. At det er den varige økningen sett over tid som skal kompenseres, fremgår både av forarbeidene og kommentarene. Avgjørende ved valg av metode er hva man ønsker å kompensere. Den metoden som ankende part gir anvisning på, fanger opp enhver tilfeldig økning. En slik økning gir ikke grunnlag for, og fører ikke til, nyinvesteringer. Også ankende part har lagt inn forutsetninger som ikke uttrykkelig fremgår av retningslinjene eller kontrollforskriften. Professor Bjørndals resonnement må forståes på bakgrunn av at hun kun har sett på formelen og ikke har gått inn og vurdert forståelsen av denne i forhold til formålet med reglene eller forarbeidene. - 5-08-096917ASD-BORG/02
Subsidiært, dersom retten skulle komme frem til at det dreier seg om ren rettsanvendelse, anføres at lagmannsretten i så fall må ta stilling til andre mulige tolkningsalternativer for å avgjøre hvilken metode som rettslig sett er riktig. Selv om retten skulle komme frem til at det er et rettsanvendelsesskjønn, vises det til at retten bør være forsiktig med å overprøve definisjonen som er av utpreget faglig og teknisk karakter. Ankemotparten har nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Troms Kraft Nett AS v/ styrets leder dømmes til å betale staten v/ Olje- og energidepartementets sakens omkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten bemerker: Det er enighet om, og fremgår klart av regelverket, at oppjusteringen av inntekten på årlig basis er knyttet til levert energi. Hensikten er å sørge for at selskapene får midler til å foreta nyinvesteringer ut fra en forutsetning om at behovet for nye investeringer henger sammen med en økning i levert energi. Behovet for nye investeringer vil være utløst av behovet for større kapasitet som følge av økt leveranse av energi. Det er bakgrunnen for at inntektskorrigeringen er knyttet til dette kriteriet. Det skal for øvrig ikke gjøres fradrag for reduksjon i levert mengde energi. Begrunnelsen er at kostnadene i det eksisterende nettet ikke endres på kort sikt selv om mengden levert energi reduseres. Dette kalles for sperrehakeffekten. Nettselskapene får derfor ikke redusert inntektsramme ved varig reduksjon i levert mengde energi. Partene er enige om hvorledes den innledningsvis gjengitte formelen ellers er å forstå, og at etterjusteringen skal skje på basis av differansen mellom forventet årlig økning slik denne er innrapportert av selskapene og den faktiske årlige økningen. Denne differansen skal renteberegnes for hvert år. Det partene er uenige om er hvorledes den faktiske årlige økningen i energi skal beregnes. Lagmannsretten forstår det slik at den ankende part anfører at det er den faktisk årlige økningen i levert energi som skal legges til grunn for det enkelte år, men staten gjør gjeldende at etterjustering bare skal skje for en varig økning i levert energi sett over hele femårsperioden. Staten opererer således med et gjennomsnitt i femårsperioden. Staten har her vist til at det ikke er enhver svingning som skal kompenseres, men kun en utvikling som vises over tid. Det er her vist til formålet med etterjusteringen. Lagmannsretten skal således ta stilling til den nærmere forståelse av begrepet IT,. e f n Lagmannsretten finner det først nødvendig å vurdere hvilke svingninger etterjusteringen skal kompensere. Inntektsrammen skal gi kompensasjon for alle kostnader, også - 6-08-096917ASD-BORG/02
investeringskostnader. Samtidig skal inntektsrammen settes slik at den gir insentiver til mest mulig rasjonell drift. I RfI-96 er uttrykket varig brukt ved definisjonene. Således er forventet årlig prosentvis endring i levert energi definert ved forventet varig forbruksvekst fra et år til det neste. I det kapitelet som omtaler avviksberegningen, som denne saken gjelder, er summen av årlig forventet endring i levert energi fra år 1 til år 5 definert til å være forventet forbruksvekst slik konsesjonær ser en varig utvikling som følge av nye investeringer eller bedre nettutnyttelse. I daværende saksbehandler, Ketil Grasto Røns beskrivelse av reguleringen i Publikasjon nummer 14 fra NVE som ble distribuert til alle nettselskapene står det på side 10 under overskriften Full gjennomgang av inntektsrammer hvert 5. år følgende: NVE vil ved denne fullstendige gjennomgåelsen først og fremst vurdere følgende faktorer: Kostnadsutvikling Avkastningsutvikling Utvikling i levert energi og antall abonnenter Utvikling i leveringskvaliteten ---- Inntektsrammene vil også oppdateres årlig innenfor femårsperiodene. Oppdateringen vil hensynta følgende faktorer: forventet inflasjon produktivitetskrav (generelt og individuelt) forventet varig endring i levert energi Under overskriften Nye investeringer er bakgrunnen for regelverket nærmere gjennomgått. På side 16 erkjennes det at hver enkelt investering burde følges opp for å vurdere om forutsetningene realiseres. Videre heter det at enhver nyinvestering burde behandles individuelt. Dette for å sikre at effektivitet blir en forutsetning for å påregne maksimal avkastning. Dernest heter det at det i praksis er umulig for NVE som monopolkontrollør å detaljregulere nyinvesteringer i 200 nettselskaper. Man har derfor valgt en tilnærmingsmåte som på en rimelig fornuftig måte ivaretar at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer realiseres. Tilsvarende skal ulønnsomme investeringer ikke bli realisert og det skal sikres bedre utnyttelse av eksisterende nett og oppfølging og kontroll av samlede nettkostnader ut fra gitte ressurser i NVE. Videre heter det: Dette er ambisiøse målsetninger. Den valgte metoden går ut på at inntektsrammen justeres med utviklingen i levert energi, slik at en 10% økning i levert energi gir en 5% økning i inntektsrammen. Dette gir framfor alt et insentiv til å utnytte eksisterende nett bedre. Tanken er videre at en nyinvestering skal være utløst av et behov for mer kapasitet/ økte leveranser. Sett over tid vil det være en positiv - 7-08-096917ASD-BORG/02
sammenheng mellom energi levert og de årlige nettkostnadene. NVE har videre lagt til grunn at det vil være stordriftsfordeler i nettvirksomheten. En rekke kostnader i nettvirksomheten er faste i den forstand at de ikke øker når levert energi øker. Det er derfor ingen grunn til å forvente at de totale kostnadene vil øke proporsjonalt med økning i levert energi. Dette vil spesielt gjelde en situasjon der det generelt er en overkapasitet i nettet. Som prinsipp har derfor NVE bestemt at inntektsrammen øker prosentuelt med halvparten av økningen i energileveransene. NVE er klar over at dette ikke nødvendigvis gir en perfekt tilnærming til de reelle kostnader ved alle enkeltinvesteringer. Sett over tid og vurdert opp mot en portefølje av investeringer, tror imidlertid NVE at metoden vil gi rimelige gode resultater i forhold til de hensyn metoden er ment å ivareta, jf de fire punktene ovenfor. I det lagmannsretten viser til det som er gjengitt over, er retten kommet til at etter RfI-96 klart var tale om å kompensere for varig endring i energiveksten. Retningslinjene ble deretter revidert og resulterte i RfI 97 som kom i oktober 1997. Utkast til de nye retningslinjene ble sendt på høring, blant annet til nettselskapene. I oversendelsesbrevet fra NVE av 5. august 1997 heter det blant annet: Det understrekes at forslaget bygger på Retningslinjer for inntektsrammen for overføringstariffene, datert oktober 1996. Når NVE finner grunn til å foreslå endringer, har dette i hovedsak sin bakgrunn i et behov for presiseringer og klargjøringer på enkelte punkter. NVE har ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer i de grunnleggende trekk ved reguleringsmodellen. NVE vil spesielt påpeke følgende forslag til endringer og presiseringer i forhold til tidligere versjon av retningslinjene: Behandling av El/ teleinntekter Kompensasjonsordning for ikke-levert energi i regional- og sentralnett Økonomisk godtgjørelse innenfor fellesnettordninger Innfasing av individuelle produktivitetskrav (gjenstand for egen høring) Presisering/ definering av begrepet økning i levert energi Presisering av tilbakeføringsregler for mer-/ mindreavkastning Slik lagmannsretten forstår Grasto Røns redegjørelse sitert over og brevet til høringsinstansene var det ved revisjonen ikke meningen å gjøre grunnleggende endringer i retningslinjene. Ankende part har vist til at uttrykket varig er tatt ut i RfI-97 og Grasto Røns forklaring om at dette var et bevisst valg. Så lenge både Grasto Røns redegjørelse fra mai 1997 og brevet til høringsinstansene uttrykkelig sier at meningen ikke har vært å gjøre grunnleggende endringer i formålet med kompensasjonsordningen, legger lagmannsretten til grunn at det også etter RfI-97 er den varige økningen sett over tid som skal - 8-08-096917ASD-BORG/02
kompenseres. Begrepet er imidlertid ikke direkte definert i forskriften RfI 97. I nyhetsbrev til nettselskapene av 13. desember 2002 er det opplyst om at NVE er i ferd med å avslutte den økonomiske reguleringen for perioden 1997-2001. Her er det meddelt at NVE hadde opprettet en bredt sammensatt referansegruppe med blant annet representanter fra nettselskapene. Formålet med referansegruppen var å få fram innspill og synspunkter på hvordan etterberegningen skulle foretas. I sin vitneforklaring redegjorde seksjonssjef Langset for at nettselskapene med henvendelse til NVE vedrørende etterberegningen, fikk opplyst at det ikke var avklart hvorledes nærmere utregning ville skje eller hvordan etterjustering skulle gjøres. Etter Langsets vitneforklaring legger lagmannsretten til grunn at det i NVE ble vurdert en rekke forskjellige forståelser av det omstridte begrepet. Langset opplyste at det hadde vært utarbeidet 27 forskjellige modeller, men kun 10 av disse ble presentert for referansegruppen som nevnt over. Arbeidet pågikk over en toårsperiode. Den metode som ble valgt, ivaretok etter NVEs oppfatning formålet med bestemmelsen best. Professor Mette Bjørndal fra Norges handelshøyskole redegjorde i sin forklaring for at begrepet kunne forstås på to forskjellige måter. Etter hennes oppfatning var den forståelse hun selv la til grunn, alternativ 1 i hennes fremstilling, best i samsvar med selve regelverket, mens TKNs forståelse var best i samsvar med selve formelen (hennes alternativ 2). Så vidt lagmannsretten kan forstå, har Bjørndal da tatt utgangspunkt i en ren språklig forståelse av begrepet og regelverket rundt ordningen. Etter dette legger lagmannsretten til grunn at begrepet kan forstås på forskjellige måter og at det vil være et element av skjønn med hensyn til hvilket alternativ som velges. Det er lite naturlig å bruke uttrykket fritt skjønn ved definisjonen av et begrep som på denne måten går inn i en formel. Samtidig er det på det rene at svaret ikke uten videre er gitt ved en eksakt definisjon. Når det da foreligger flere alternativer, og det dreier seg om en vurdering av utpreget faglig og teknisk karakter, tilsier det forsiktighet med overprøving fra rettens side. Det vises på generelt grunnlag til HR-2008-1991-A som dreier seg om et rettsanvendelsesskjønn. Her heter det i avsnitt (38): Skjønnets fagtekniske karakter tilsier likevel at domstolene viser tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen. Det ligger i sakens natur at lagmannsretten vil ha begrenset oversikt over konsekvensene av de ulike alternativene og hvilke utslag de gir. Under henvisning til ovennevnte dom tilsier dette varsomhet med å overprøve den forståelse som NVE har lagt til grunn i sitt vedtak. Som det fremgår over, legger lagmannsretten til grunn at formålet var å - 9-08-096917ASD-BORG/02
kompensere for varige økninger også etter 1997. Det valgte alternativet ivaretar dette hensynet. Den modell som TKN har lagt seg på, vil slik lagmannsretten forstår det, fange opp alle økninger, også de som er resultat av tilfeldige utslag i energibruk. Statens metode ivaretar etter lagmannsrettens oppfatning bedre formålet. Denne metoden gir mindre utslag i forhold til tilfeldige variasjoner år for år. Ved ikke å ta hensyn til mer tilfeldige variasjoner, vil man få tak i den underliggende utviklingen. Det er etter lagmannsrettens oppfatning formålet bak regelen. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at valget av metode ligger utenfor reglenes formål og forarbeider selv om en direkte språklig forståelse kan tale for den modell professor Bjørndal gjør seg til talsmann for. Den modellen vil, på samme måte som TKNs modell, imidlertid kunne føre til at et selskap med betydelige svingninger i levert energi kommer bedre ut enn et selskap med en mer jevn økning uten at den varige økningen sett over perioden er større for selskapet med svingninger i leveransene. Den valgte metoden sikrer bedre en likebehandling mellom nettselskapene uavhengig av når eventuelle kostnader blir pådratt og uavhengig av kortvarigesvingninger. Med den valgte løsning kommer nettselskapene heller ikke forskjellig ut i justeringen avhengig av om toppunktet i levert energi kommer tidlig eller sent i femårsperioden. Anken blir etter dette å forkaste. Staten ble tilkjent sakskostnader for tingretten. Sakskostnadene for tingretten ble avgjort etter tvistemålslovens regler. Etter Høyesteretts praksis er det antagelig tvistemålslovens regler som kommer til anvendelse ved lagmannsrettens overprøving av sakskostnadene for tingretten. Det vises her til HR-2008-2150-A. Kriteriet vil imidlertid være det samme, spørsmålet om den tapende part hadde grunn til å få saken prøvet fordi den var tvilsom. Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger både kriteriet i tvisteloven 20-2 tredje ledd litra a og tvistemålsloven 172 annet ledd. Det vises til at det omstridte begrepet ikke ble definert i RfI 97, og at det heller ikke fremgår at begrepet kunne inneholde noe mer og annet enn en ren språklig forståelse. Videre vises det til at formålet med bestemmelsen ikke har kommet klart til uttrykk i forarbeidene til RfI-97 i og med at uttrykket varig ikke ble gjentatt i definisjonene der. Ved å ikke uttrykke seg klarere, har NVE skapt en uklarhet som det etter lagmannsrettens oppfatning var grunn til å få prøvet for retten. Saksomkostnader for tingretten tilkjennes derfor ikke. - 10-08-096917ASD-BORG/02
Anken har imidlertid vært forgjeves, og staten tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten i medhold av tvisteloven 20-2. Det er ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedreglene i bestemmelsens første ledd i ankesaken. Advokat Skaldebø-Rød har levert en omkostningsoppgave på 52 800 kroner der alt er salær. Beløpet finnes nødvendig, jf tvisteloven 20-5, og tilkjennes. Dommen er enstemmig. - 11-08-096917ASD-BORG/02
D o m s s l u t n i n g : 1. Anken over tingrettens dom, domsslutningens punkt 1, forkastes. 2. Sakskostnader for tingretten tilkjennes ikke. 3. Troms Kraft Nett AS ved styrets leder dømmes til å betale staten ved Olje- og energidepartementet sakskostnader for lagmannsretten med 52 800 femtitotusenåttehundre kroner innen 14 dager etter dommens forkynnelse. Anne Ellen Fossum Siri Berg Paulsen Lars Mæhlumshagen Bekreftes for førstelagmannen - 12-08-096917ASD-BORG/02