JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 2 2012 46. ÅRGANG Statsadvokatene Forbereder bevisføringen i terrorsaken Studentenes ulike lønnsforventninger // Vil ha bachelorene inn i Juristforbundet // Arbeidsrettsnestoren Ingeborg Moen Borgerud // På jobb i forsvarsindustribedrift
Ny utgave: NORGES LOVER I salg fra 16. mars Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2012. HOVEDUTGAVE: ISBN 978-82-450-1254-5 860, inkl. mva. FINGERMERKER TIL NORGES LOVER: ISBN 978-82-450-1256-9 65, inkl. mva. SÆRTRYKK med faglige og historiske noter Særtrykk i salg nå Fagbokforlaget utgir særtrykk av enkeltlover fra Norges Lover i samarbeid med Lovsamlingsfondet, Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata. fagbokforlaget.no/saertrykk e-post: ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon: 55 38 88 38
Innhold 5 6 Leder Statsadvokatene 6 Statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden teller ned til terrorsaken i april. 12 Siden sist 14 Studentenes drømmejobber 16 18 20 22 Voldsoffererstatning og 22. juli Vant masterstipend Gatejuristen mot bortvisninger Jusprofessorer nektes advokatpraksis 14 Studentenes ønskejobber Undersøkelse viser ulike lønnsforventninger mellom kjønnene. 24 26 32 Ny gransking av Nobelkomiteen Bachelorenes plass Doktorgrader 26 Bachelorenes plass Anne Bang Lyngdal ved Høgskolen i Buskerud mener bachelorene hører hjemme i Juristforbundet. 37 Oppslutningen om sentrale forhandlinger 38 43 44 48 Ingeborg Moen Borgerud De historiske dokumentene Jus i Thales Arbeidslivet 38 Ingeborg Moen Borgerud Hun ledet arbeidslivslovutvalget men innrømmer at ikke alt lar seg gjennomregulere. 50 52 53 Fagartikkel Curt A. Lier mener Fag / Meninger / Debatt Torvald C. Løchen Gunnar Nerdrum Geir Larsen 44 Jus i forsvarsindustrien Erik Normann Warberg er juridisk direktør i Thales. 56 58 64 Juss-Buss kommenterer Stilling ledig Nytt om navn Det er en ny yrkesgruppe. Etter hvert som den blir bedre kjent, vil den nok bli svært etterspurt. Anne Bang Lyngdal, side 31 Doktorgrader side 32
Foto: Heia Espen / Palookaville Vi søker advokater som vil kombinere karriere og familieliv HELP Forsikring er et av Norges største miljøer innen privatrett. Vi er i kraftig vekst, og nå trenger vi deg! I HELP Forsikring får du som advokat raskt utfordrende oppgaver og mulighet for prosess, uten å måtte ofre livet utenfor jobben. Kontakt oss i dag! www.help.no/jobb
Statsadvokater på utstilling denne utgaven treffer du statsadvokatene Inga Bejer Engh og I Svein Holden. De to er i disse dager travelt opptatt med å forberede seg til 22.juli-saken som starter opp i april. Tidligere har vi presentert 22/7-enheten i Oslopolitiet og i neste utgave kan du lese om Geir Lippestad og forsvarerteamet. Vi kommer framover også til å presentere bistandsadvokatene og andre aktører i saken som starter opp 16. april. likhet med andre som er involvert I i saken, peker også Inga Bejer Engh og Svein Holden på det enorme medietrykket de opplever, og at det ikke bare handler om saken og de valgene de gjør som statsadvokater. Men det private deler de ikke med pressen forteller de to. Delt en del med pressen er det imidlertid andre som har gjort. Lekkasjene i saken er uten sidestykke. Vitneavhør, bilder og rapporter har blitt lekket til pressen. Det verserer til og med påstander om avlytting av Rettsmedisinsk kommisjon. De to statsadvokatene sier ikke overraskende at alle lekkasjene er uheldige og at det er problematisk at informasjon fra politiets etterforskning blir fortløpende publisert i mediene når innsamlingen er myntet på hovedforhandlingene. Om lekkasjene har en uheldig effekt på påtaleoppgaven mener de er for tidlig å si. Men de vil ikke utelukke at lekkasjene kan få følger i etterkant av rettssaken. en sak som dette er det ikke overraskende at det kommer store I mengder lekkasjer og debatten om hva pressen skal få tilgang til er allerede i gang. Mange peker på Sverige, hvor pressen får større tilgang på politiets materiale enn i Norge. Diskusjonen om lekkasjer og pressen er bare ett av en rekke temaer som diskuteres som aldri før i forbindelse med 22.juli saken. Saken har ført til diskusjoner langt utenfor juristenes rekker om dilemmaer og problemstillinger som ikke er nye, men som mange oppdager nå. Det er bra at flere får innsyn i juristenes arbeid på denne måten. Hele Norge snakker om valgene som tas og alt er på utstilling. Men det fører også til en utfordring for juristene for det er sjelden det dreier seg om enkle svar og enkle løsninger. For statsadvokatenes del kan det dreie seg om kontakt med de pårørende for å forklare gangen i straffesaken og hva de kan forvente av en rettsprosess. De sier det er «et betydelig informasjonsbehov blant de pårørende», men også et stort informasjonsbehov blant hele befolkningen. Svein Holden sier det slik: «Tidvis er det utfordrende å se på alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset innsikt i grunnlagsmaterialet.» Les hele intervjuet med de to på de neste sidene. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 12. mars 2012. Redaksjonen avsluttet 13. februar 2012. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11
Statsadvokatene 6 Juristkontakt 2 2012 På kontoret har Svein Holden en tidslinje over tiltaltes liv og virke frem til pågripelsen. Den går fra det ene vinduet til det andre, over tre vegger.
i 22.juli-saken Statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden er i disse dager travelt opptatt med å forberede seg til 22.juli-saken som starter opp i april. På kontoret har de så langt 65 permer med sakspapirer. Og medietrykket er stort. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Er det å snakke med media en del av aktoroppdraget i denne saken? Det vil jeg absolutt si. Vi har bestemt oss for å være åpne rundt prosessen, fordi vi mener det tjener saken, totalt sett. Vi tror det er viktig og riktig at folk blir kjent med oss og forstår hva oppgaven vi har innebærer, sier Inga Bejer Engh til Juristkontakt. Mens vi snakker ringer Svein Holdens mobiltelefon. Det er Dagbladet som vil ha svar på noe, og Holden svarer at de får vente på pressemeldingen. Er det uvant med så mye presseinteresse? Vi har jo hatt saker før som har fått mye medieoppmerksomhet, så helt nytt er det ikke for oss. Men det er klart at denne saken har et helt annet omfang. Medieomtalen handler ikke denne gang bare om saken og våre valg som statsadvokater, men om oss personlig. Men det private, som familien og hvem vi er hjemme, det deler vi ikke med pressen. Det er helt bevisst. Det blir ingen «hjemme hos»- reportasjer hos oss, sier de. Blir dere kontaktet av andre enn pressen og de involverte i saken? Nei, det er sjelden. Forrige uke fikk jeg en bok om frelse i posten. Jeg vet ikke hvorfor. Antakelig fra noen som har lest om oss. Vi får et og annet innspill fra eksterne aktører, men vi forholder oss først og fremst til sakens dokumenter, til politiet, de pårørende og til retten. Alt annet får vente. Det er nok som det er, sier de. På kontoret til de to statsadvokatene står det til nå 65 permer med sakspapirer. For å komme gjennom det hele får de bistand fra Oslo-politiets analyseavdeling. Vi har ingen folkedomstol, men en velfungerende rettsstat Jeg har begynt å lese ekstra på kveldene nå, for å være sikker på at jeg skal komme gjennom alt, sier Inga Bejer Engh. Blir det lite privatliv? I perioder, svarer de. Begge har barn og ektefeller og prioriterer derfor å komme hjem til middag. Så får man heller fortsette å jobbe utover kvelden. Trykket i saken går i bølger, noen ganger er det mer hektisk enn andre. Det tetter seg som regel til mot slutten, før selve hovedforhandlingen, sier Bejer Engh. Medierådgiver Ingen sak de har hatt har vært i nærheten av å være slik i medienes søkelys. Prinsipielt sett er det en rettssak som alle andre. Men omfanget, det faktum at gjerningen er så grusom og at det er så mange som er opptatt av saken, skiller den fra andre saker. Leser dere alt mediene skriver om saken? Nei, vi forholder oss til det som er sakens dokumenter slik vi alltid gjør. Bejer Engh sier hun blar gjennom papirutgavene av de fleste avisene en gang hver dag og Holden følger med på de fleste av nettavisene. Men de sier at det ikke nytter å lese alt som skrives om saken. De har heller ikke noen som leser det for dem, men de har knyttet til seg en medierådgiver, som de iblant konsulterer om hvordan de skal møte pressen. Det kan være helt praktiske spørsmål som hvilke kanaler man skal snakke med når, eller hva man bør si og ikke si. Eller hvordan man håndterer at spørsmål også kommer fra utenlandsk presse. Et google-søk på de to statsadvokatene, får opp topptreff på nettsteder som The Telegraph, USA Today og flere andre utenlandske stormedier med millioner av lesere. Det er årevis siden jeg googlet meg selv og jeg har hvert fall ikke tid nå, sier Inga Bejer Engh. Det samme gjelder Svein Holden. De fikk oppgaven i midten av august i fjor. De visste hva de gikk til, og var ikke i tvil da deres sjef Jørn Maurud spurte. Begge hadde også på forhånd tenkt gjennom om de ville ta oppdraget dersom det bød seg. Det jobber til sammen tretti statsadvokater ved Oslo statsadvokatembeter, i tillegg til tjue ansatte i administrasjonen. Forrige sak Svein Holden hadde var det såkalte Skøyen-drapet. Inga Bejer Enghs forrige sak var en stor narkotikainnførselssak. Juristkontakt 2 2012 7
Breivik må håndteres innenfor det systemet vi har per nå. Så får vi heller ta en diskusjon i etterkant om hvorvidt reglene er optimale eller ikke Skapte det noen misunnelse hos kolleger at dere fikk oppdraget? Det er jo et oppdrag som sikkert mange kunne tenke seg. Nei, det har vi ikke merket det spor til. Tvert imot. Her er det et arbeidsmiljø med forbausende lite spisse albuer i forhold til typen oppdrag vi har og det at vi har så mange unge advokater sultne på å bryne seg på faget, sier Inga Bejer Engh. Det er ingen andre enn de to som jobber med saken, men de jobber fulltid med den. Vi har tett kontakt med Riksadvokaten og har jevnlige møter med ham. Vi har også kontakt med juristene som leder etterforskningen. Dersom det er behov for juridiske avklaringer, har vi også mye kompetanse på eget kontor, sier Inga Bejer Engh. Rettstaten på prøve Hva er de vanskeligste vurderingene dere nå gjør? Det er nok å vurdere hvilke tema som skal være gjenstand for bevisføring og hvordan det skal presenteres for retten. En annen utfordring, foruten faktum og det juridiske, er rett og slett å forklare allmennheten hva de gjør, forteller de to statsadvokatene. Vi tar sikte på å være åpne og forklare allmennheten og de pårørende hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Det bør man alltid gjøre, men det er klart det er spesielt i denne saken, der hver eneste lille bit og hvert eneste valg flombelyses i mediene. Inga Bejer Engh føler det iblant som om rettsstaten blir satt på en viss prøve i denne saken. Vi må følge spillereglene og vi må forklare hvorfor det er viktig å følge dem. Vi har et humant strafferettsystem i Norge og dette systemet er nå stilt overfor en uvanlig grusom handling. Likevel må den håndteres innenfor systemet. Det er når regelverket blir satt på prøve at det gjelder å holde fast ved de prinsippene vi har som regulerer den jobben vi gjør, sier hun. Vi har ingen folkedomstol, men en velfungerende rettsstat, sier Inga Bejer Engh. Hun og Holden ser at sakens omfang og søkelyset på saken kan reise en debatt om strafferetten. For oss som jobber til daglig med jus på strafferettsfeltet, er mange av de tingene vi ser i denne saken kjente temaer. For andre kan det være nytt. For eksempel dette med bruken av sakkyndige eller hvilke reaksjonsformer vi har overfor farlige og utilregnelige lovbrytere. Mange oppdager kanskje nå hvordan systemet fungerer, og stiller spørsmålstegn ved regelverket som sådan. Derfor er det desto viktigere at vi forklarer hvorfor vi gjør det vi gjør, sier de to. Om det skal være en debatt om hvordan regelverket skal eller bør være, forholder de seg ikke til den nå. Breivik må håndteres innenfor det systemet vi har per nå. Så får vi heller ta en diskusjon i etterkant om hvorvidt reglene er optimale eller ikke, sier Bejer Engh. 8 Juristkontakt 2 2012
Tidvis er det utfordrende å se på alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset innsikt i grunnlagsmaterialet Lekkasjer De to føler det som om hele Norge er på tilskuerplass på en daglig basis. Det er ikke bare milepælene i saksgangen som granskes, men også for eksempel materialet fra etterforskningen. Vitneavhør og mye annet har blitt lekket til pressen. At det skjer før hovedforhandlingen er ikke heldig. Det er problematisk at informasjon fra politiets etterforskning blir fortløpende publisert i mediene når innsamlingen er myntet på hovedforhandlingene, sier Bejer Engh. Mener dere at lekkasjene har en uheldig effekt på påtaleoppgaven? Det er det for tidlig å si. Nå er saken under etterforskning, sier Bejer Engh og understreker at politiet har sagt at lekkasjene har en uheldig effekt på den pågående etterforskningen. Bejer Engh og Holden utelukker ikke at lekkasjene kan få følger i etterkant av rettssaken. Vi får kanskje en debatt i ettertid om hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor media bidrar til å trykke bevismateriale som ikke skal spres til allmennheten. Det er alvorlig og kan føre til at mange fremtidige vitner ikke tør å uttale seg fritt til politiet i frykt for at forklaringen skal spres. Folk forteller ofte sensitive personlige ting i avhør. De skal ikke la være å snakke av frykt for at det de sier kan komme på trykk i landets aviser. Statsadvokatene har også kontakt med de pårørende, enten ved støttegrupper på fylkesnivå eller nasjonalt nivå eller ved at enkeltpersoner henvender seg til dem. Ikke minst dem er det viktig å forklare gangen i straffesaken for. Vi forklarer dem hvordan prosessen er, hva vår rolle er og hva de kan forvante av en rettsprosess. Det er et betydelig informasjonsbehov blant de pårørende, sier Bejer Engh, men legger til: Jeg mener det er et stort informasjonsbehov blant hele befolkningen. Tidvis er det utfordrende å se på alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset innsikt i grunnlagsmaterialet. At folk uttaler seg bastant blant annet om Breiviks psyke etter å ha lest kun deler av rapporten og ikke en gang møtt ham, har nok overrasket oss begge, sier Svein Holden. Ansvaret Er det vanskelig å skulle forklare komplisert jus til både menigmann, jurister og de involverte partene? Egentlig ikke. Vi er vant til å forklare for både lekmann og lærd når vi er i retten. Den ene dagen kan vi gå i lagmannsretten og forsøke å forklare jus og faktum på en lettfattelig måte for en lagrette, mens man den andre dagen går i Høyesterett og legger frem vanskelige juridiske spørsmål uten overflødige ord. Så dette har vi litt trening på fra før. Føler du ansvar? Jeg føler et ansvar. Samtidig føler jeg meg trygg på den jobben jeg gjør. Jeg er glad for at jeg har holdt på mye Juristkontakt 2 2012 9
med strafferett før jeg fikk denne saken, sier Bejer Engh. Det er ikke et lammende ansvar, men et stort ansvar, sier Svein Holden; Det er mange som har forventninger til rollen vi har nå. Om man ikke lar seg prege av det er man i overkant kald. Men vi kan bare mer eller mindre konstantere at det er umulig å innfri alle forventinger. Noen av dem er innbyrdes motstridene og i andre tilfeller vil vi rett og slett ikke klare å oppfylle alle forventningene. Til syvende og sist må vi gjøre opp vår egen mening og fronte det vi synes er riktig. En av forventing de ikke kan innfri, er å ikke la tiltalte få snakke i retten. De pårørende og berørte reagerer ofte på at en tiltalt får forklare seg lenge i retten, sier Holden. Vi får kanskje en debatt i ettertid om hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor media bidrar til å trykke bevismateriale som ikke skal spres til allmennheten Et annet eksempel på en forventing som de ikke fant å kunne innfri var da de besluttet å ikke be om en ny sakkyndigvurdering. Vi mente det var foretatt gode og grundige nok undersøkelser. Den beslutningen var det som kjent mange meninger om, sier Holden. Noe av problemet med debatten rundt de sakkyndige har vært at de som skal besvare mange av de spørsmålene som har blitt reist ikke har hatt lov til å uttale seg før saken er til behandling i retten, utfyller Bejer Engh: Sånn sett har den offentlige debatten vært vanskelig å forholde seg til. De som skal svare, kan ikke svare. Mange av de spørsmålene som har blitt reist vil vi derfor først få svar på når de sakkyndige forklarer seg i retten. Objektivitetskrav De to aktorene presiserer at de gangene de ikke kan innfri forventingene må de i det minste tilstrebe å forklare folk hvorfor de ikke kan innfri. Noen har også kritisert dem for å «sette seg i en dommerposisjon» når de har uttalt seg om Breiviks tilregnelighet. 10 Juristkontakt 2 2012
Det inngår i påtalemyndighetens jobb å gjennomgå og vurdere det faktagrunnlaget som etterforskningen avdekker. Denne vurderingen inneholder så vel en bevisvurdering som en rettslig vurdering, herunder også valg av reaksjon. Vi må gjøre oss opp en mening om bevisene vil holde i retten og om vilkårene for å straffe er tilstede eller ikke. Slik er det i alle straffesaker, også i denne, sier Bejer Engh. Hun minner om at påtalemyndigheten er pålagt et objektivitetskrav som gjelder i alle faser av etterforskningen. Dersom man ikke tror at domstolen vil straffedømme en siktet, skal ikke straffesak fremmes. Vurderingene av disse, ofte vanskelige spørsmål, er dypest sett basert på en «spådom» om hvilket utfall saken kan få i domstolen. På denne måten «forskutterer» vi langt på vei rettens avgjørelse, men det er påtalemyndighetens rolle. Det er ikke å sette seg i dommerrollen, slik vi har blitt kritisert for, sier Bejer Engh. Tiltalen ser annerledes ut hvis vi begjærer tvungent psyksisk helsevern i stedet for ordinær straff. Når tiltalen tas ut, må vi derfor ha gjort oss opp en mening om vilkårene for å idømme straff er tilstede eller ikke. På hjørnekontoret sitt i Universitetsgata 7 har Svein Holden en tidslinje over tiltaltes liv og virke frem til pågripelsen. Den går fra det ene vin- Oslo Tinghus bygges om til rettsaken i april. Her fra et av fenglingsmøtene. duet til det andre, over tre vegger. Mange detaljer er med, fra hvordan bilen kjørte inn i regjeringskvartalet til detaljer om Breiviks politiske liv. Har dere i bakhodet at saken kan ankes? Ja, det er klart. Men det påvirker ikke jobben. Det får vi bare ta som det kommer, sier de begge. Om Behring Breiviks forsvarere, sier de: De har vært ryddige og konstruktive. Det kommer sikkert til å gjenspeiles i klima under saken. Tenker dere over at Behring Breivik også leser det dere uttaler? Nei, men jeg tror ikke jeg ville gjort noe annerledes eller sagt noe annet av den grunn. Jeg lar meg ikke påvirke av ham, sier Inga Bejer Engh. Hun og Holden har bare sett tiltalte én gang, i et lukket fengslingsmøte. Kunne dere vært forsvarer i denne saken? Vi har aldri vært forsvarere, så vi har ikke tenkt over det, svarer begge. Knallgode foredragsholdere 4 parallelle fagspor Kongressfest Bygg nettverk og bli inspirert og faglig oppdatert! 2 012 JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Juristkontakt 2 2012 11
Thommessen på topp i advokatkåring Topp tre i Finansavisens nye kåring er Thommessen, Wiersholm og BA-HR. Vinner av årets prestasjon er Geir Lippestad. Advokatundersøkelsen som presenteres i Finansavisens jusbilag gir flest poeng til Thommessen. Wiersholm får flest pallplasseringer og BA-HR får den største oppturen siden forrige kåring. De enkeltadvokatene som får flest poeng er Christian Fr. Michelet i Arntzen de Besche og Erik Keiserud i Hjort. Sistnevnte er også årets allrounder samt årets vinner på feltet privatrettslig prosedyre. Andre vinnere på ulike felter er Gunnar Marthinsen (Thommessen) på fornybar energi og klima, Stig L. Bech (BA-HR) på fast eiendom, Espen Tøndel (Simonsen) på IT og telekommunikasjon, Erling O. Lyngtveit (Hjort) på økonomiske straffesaker, Nils Henrik Petterson (Schjødt) på entrepriserett/verkskontrakter, Christian Fr. Michelet (Arntzen de Besche) i olje og gass samt årets internasjonale advokat, Knut Ro (Ro Sommernes) i konkurs- og insolvensrett, Siri Teigum (Thommessen) i konkurranserett, Erik Ramm Siri Teigum i Thommessen (Foto: Thommessen) (Wiersholm) i bank og finans, Erik Blaker (Wiersholm) og Jan Fredrik Rafen (BA- HR) innen forsikringsrett, Arne Ringnes (Thommessen) i immaterialrett og media, Trond Eilertsen (Wikborg Rein) i shipping og offshore, Jan Fougner (Wiersholm) i arbeidsrett, Ole Kr. Aabø-Evensen i oppkjøp og fusjoner, Kim Dobrowen (Thomessen) i emisjoner og børsnoteringer og Einar Harboe (Harboe) innen skatterett. Erik Keiserud i Hjort var sammen med Christian Fr. Michelet de enkeltadvokatene som fikk flest poeng i Finansavisens undersøkelse. (Foto: Kjetil Ree) Erik Thyness (Wiersholm) er konkurrentenes mest ettertraktede. I kategorien årets prestasjon vant advokat Geir Lippestad. Årets nykommere er Ståle R. Kristiansen (Thommessen), Rune Opdahl (Wiersholm), Espen A. Werring (Haavind) og Hans Kenneth Viga (Wiersholm). Sammenlikner Behring Breivik med fredsprisvinner Kinas boikott av Norge kan fortsette i mange år, sier en halvoffisiell kinesisk representant til NRK. Victor Zhikai Gao er blant annet direktør for China National Association of International Studies (CNAIS) som er finansiert av Kinas utenriksdepartement. Nylig deltok han på konferansen Oslo Energy Forum. Hvis folk i Norge fortsatt mener at det Liu Xiaobo står for er småtteri, så misforstår dere fullstendig hvorfor Kinas regjering straffer Norge. Og dette kan fortsette i mange år. Hvert land har sine følsomme punkter. For eksempel hadde dere den store tragedien her i Oslo 22. juli i fjor. Hvis et land skulle gratulere denne nordmannen og gi ham en utmerkelse, så ville hele det norske folk bli traumatisert. På spørsmål om han sammenlikner fredsprisvinner Liu Xiaobo med Anders Behring Breivik, sier han: Det er en vurdering. I Kina mener regjeringen at hvis Lius program blir iverksatt, vil millioner av liv gå tapt. Advokatbransjen ansetter Ni av de største advokatkontorene i Oslo skal ansette rundt 150 jurister i år, ifølge tall Finansavisens jusbilag har hentet inn. Thommessen har planer om å ansette 30 40 personer. Advokatenes disiplinærsaker gikk ned I 2011 kom det inn totalt 468 klager på advokater til disiplinærsystemet. I 2010 var tallet 491, noe som gir en nedgang på ca 5 %. I 37 % av sakene ble klagen gitt medhold, melder Advokatforeningen. Advokatforeningen er fornøyd med at antall disiplinærsaker går ned. Dette endrer imidlertid ikke foreningens standpunkt om at den norske disiplinær- og tilsynsordningen må legges om. Dagens ordning er for komplisert, og den er ikke i tilstrekkelig grad uav- hengig av staten. Dette er særlig problematisk fordi staten også er den motparten som advokatene oftest møter i retten, på vegne av sine klienter, sier generalsekretær Merete Smith. 12 Juristkontakt 2 2012
Uskyldig satt 14 år på dødscelle Amerikanske John Thompson satt 18 år i fengsel, 14 av dem på dødscelle, for en forbrytelse han ikke hadde begått. Syv ganger fikk han beskjed om at dato for henrettelse var fastsatt, men nå er han renvasket og tilkjent 14 millioner dollar (80 millioner kroner) i oppreisning. Ifølge Innocence Project forsøkte myndighetene i Louisiana først å avspise Vil gjennomgå regler for utilregnelighet På en debatt i regi av Oslo redaktørforening tok riksadvokat Tor-Aksel Busch til orde for å utrede dagens regler for utilregnelighet etter 22. julirettssaken. I dagens system er det slik at om retten er i tvil om tiltalte er tilregnelig eller ikke, blir det ikke straff. Det kan være et rart system, men sånn er det, sa Busch ifølge Aftenposten. Tema for debatten var Frykter overvåking av ansatte Forbundet tror arbeidsgivere rundt om i landet overvåker tidsbruken på alt fra dobesøk til private telefonsamtaler og røykepauser til tusenvis av ansatte, skriver Dagbladet. Vi vet at overvåking av ansatte dessverre blir mer og mer utbredt. i Norge. Derfor tar vi nå grep for å kartlegge hvor stort omfanget egentlig er. Men det er grunn til å tro at dette gjelder flere tusen arbeidstakere i Norge, sier advokat Pål Behrens, leder for den juridiske avdelingen i Finansforbundet. Behrens forteller at flere selskaper i fjor høst innførte målesystemer for å loggføre ansattes private gjøremål. Finansforbundet mener det er greit å måle på gruppenivå, 180x33 men annonse_layout ikke på individnivå. 1 05.01.11 09.55 Side 1 Thompson med ti dollar og en bussbillett da de måtte løslate ham. Innocence Project krever at USAs folkevalgte ledere styrker de eksisterende rutinene og om nødvendig skaper nye for å styrke innsynet i påtalemyndighetens arbeid og muligheten for å stille den til ansvar, melder NTB. hvem som skal dømme rettsapparatet eller psykiatrien. I panelet var alle enige om at dommeren bestemmer, men de var også enige om at dommere svært sjelden ser bort fra psykiaternes konklusjoner. Jeg håper denne debatten kan røske litt opp i systemet, og bevisstgjøre dommerne. De har hatt en tendens til å abdisere, men må se problemstillingen i øynene. For dette handler om skjønn, og er ikke en telleøvelse, sa Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Færre arbeidsrettssaker Fra 2009 til 2011 har antallet arbeidsrettssaker meldt til Oslo tingrett falt med nesten 30 prosent. I fjor ble det meldt inn 215 arbeidsrettssaker til Oslo tingrett. Det er en nedgang på 14 prosent fra året før. I 2009 kom det inn hele 297 arbeidsrettssaker til denne domstolen, melder Finansavisen. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Norges Juristforbund har fått tegnet et emblem. Emblemet vil nok ikke bare bli mottatt med tilfredshet. Det kan være mange gode og aktverdige grunner til å mislike emblemer i sin alminnelighet og dette emblemet i særdeleshet. Flertallet har imidlertid nå fått sin rett. (Et jakkemerke er også under utarbeidelse og kan kjøpes i sekretariatet) Juristkontakt for 30 år siden Et par av møtedeltakerne pekte på at man ikke har fått den raske utvikling i EDB-bruk blant jurister som man regnet med for fire-fem år siden og at det kanskje fremdeles vil gå noen år før det blir alminnelig med EDB-installasjoner. Byråsjef Høyer på sin side spådde at utviklingen vil komme som en eksplosjon. (Byråsjef Jon Bonnevie Høyer har kjøpt en microdatamaskin til justisdepartementet ) Juristkontakt for 20 år siden Advokater fra Oslo krets av Den Norske Advokatforening tilbyr gratis juridisk rådgivning til privatpersoner og mindre næringsdrivende i Oslo og Akershus. Bak prosjektet står en styringsgruppe og Advokatvakten ble offisielt åpnet 4. Februar. Tilstede var justisminister Kari Gjesteby. (Advokatvakt åpnet i Juristenes Hus i Oslo) Juristkontakt for 10 år siden Alt for mange kjenner bare til rettssaker gjennom de amerikanske seriene av typen Ally McBeal og liknende. De tror det er slik det foregår i en norsk rettssal. (Journalist og jurist Kjetil Kolsrud vil åpne opp rettssalene i større grad for tv og radio) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 2 2012 13
Ikke likestilling i jusstudentenes jobbdrømmer Guttene forventer 34 000 kroner mer i startlønn De kvinnelige jusstudentene ønsker balanse mellom arbeid og fritid og legger vekt på en trygg jobb og etikk. De mannlige er mer opptatt av prestisje og har høyere forventninger til startlønnen. Av Ole-Martin Gangnes Det er selskapet Universum som årlig kartlegger norske studenters karrierepreferanser og drømmearbeidsgivere. Den siste undersøkelsen, foretatt i fjor vår, viser at jentene og guttene legger vekt på ulike ting når de skal ut i arbeidslivet. På spørsmål om hva som er drømmearbeidsgiver ved første jobb, er det imidlertid flere arbeidsplasser som er felles for begge kjønn. Blant jentene er det politiet som ligger på topp, akkurat som ved forrige undersøkelse. Blant guttene ligger Utenriksdepartementet på topp også det likt med forrige undersøkelse. Jentene har UD som nummer to og guttene har politiet på syvende plass. Arbeidssteder som tingrettene, Regjeringsadvokaten, Høyesterett, Statoil og advokatfirmaet Thommessen er felles på begge lister. Men når det gjelder advokatfirmaer, er det kun Thommessen som er inne på topp ti listen hos jentene på en niende plass. Hos guttene er advokatbransjen langt bedre representert på ønskelisten; med Wikborg Rein helt oppe på andre plass, BA-HR på fjerde, Thommessen på sjette og Wiersholm på åttende. Flere av advokatfirmaene har klatret på popularitetslisten hvis man sammenlikner med forrige måling i 2010. Det gjelder både Thommessen, Wikborg Rein og BA-HR. Lønn Den gjennomsnittlige lønnsforventningen blant jusstudentene er på 419.478,- kroner, viser undersøkelsen. Det er en forventning som fort kan ligge for høyt dersom man får sin første jobb i en statlig virksomhet. Ifølge Juristforbundet er minstelønn i staten på 372.700,- kroner (tall fra hovedoppgjøret i 2010), selv om forbundet ser at fastlønn i praksis ofte ligger over dette. Studentenes lønnsforventning, særlig guttenes, er mer tilpasset privat sektor. Lønnsstatistikk fra Juristforbundet viser at den reelle begynnerlønnen for jurister i privat sektor ligger på mellom 412.619,- kroner og 430.000,- kroner. I tillegg er det individuelle avvik basert på erfaring og markedsverdi. Men lønnsforventningene er ulik mellom kjønnene, vider studentundersøkelsen. Jentene har i gjennomsnitt en forventning om startlønn på 408.601,- kroner. Tilsvarende for guttene er 443.086,- kroner. Det utgjør en forventningsforskjell på 34.485,- kroner. Studentene er også spurt om det er viktig med overtidsbetaling, -kompensasjon. Det er flere jenter enn gutter som synes det er viktig med slik kompensasjon. Ulike prioriteringer Undersøkelsen fra Universum tar også for seg studentenes holdninger. Også her er det ulikheter mellom kjønnene. Jentene legger større vekt på at arbeidsplassen skal ha en høy 14 Juristkontakt 2 2012
etisk standard, gapet til guttene utgjør her over 20 prosent. For guttenes del er det viktig at det er en prestisjefylt arbeidsplass det er helt oppe på en tredjeplass i prioriteringsrekkefølgen som gjelder arbeidsgivers rykte. For jentene ligger dette på sjetteplass. På spørsmål om hvor viktig det er at arbeidsplassen er sikker, mener jentene at dette er langt viktigere enn det guttene gjør. Det samme gjelder betydningen av at arbeidsplassen legger til rette for en god balanse mellom jobb og fritid. Den enkelte students oppfatning av muligheter og drømmer er ikke upåvirket av samfunnet han eller hun lever i, og det arbeidsmarked en skal inn i ved endt utdannelse, sier Kristin Krogvold, advokat og samfunnspolitisk fagsjef i Norges Juristforbund. Hun tror det kan være mange grunner til for eksempel at advokatfirmaene er dårligere representert på kvinnenes ønskeliste enn på mennenes. Vi vil anta at dette henger sammen med responsen på flere av de andre spørsmålene, knyttet til vurdering av jobbsikkerhet, balanse mellom arbeid og fritid og etisk standard En studentundersøkelse om drømmearbeidsgivere vil trolig bygge på både myter om og realiteter i arbeidslivet, dette gjelder også advokatbransjen, sier Krogvold. En studentundersøkelse om drømmearbeidsgivere vil trolig bygge på både myter om og realiteter i arbeidslivet, sier advokat Kristin Krogvold, fagsjef for samfunnspolitikk i Norges Juristforbund. Forskjellene Hun merker seg de ulike forventningene om startlønn. Forskjellene i kvinners og menns respons i undersøkelsen er ikke overraskende hvis vi ser på tidligere generell forskning på arbeidsliv, men likevel litt skuffende når vi nå skriver 2012. Vi vet at det er i Norge er en forskjell mellom menn og kvinners lønnsinntekt. Det er en forskjell i hvor mye menn og kvinner jobber, men også når dette er justert for arbeidstid utgjør kvinners lønn omtrent 85 prosent av menns lønn. Vi vet også at kvinner og menn i stor grad arbeider innen hver sine sektorer, privat-offentlig og dette er nok den viktigste grunnen til lønnsgapet. Forskjellen i forventet startlønn stemmer altså i stor grad overens med realitetene i dagens arbeidsmarked, sier hun I forhold til at undersøkelsen er foretatt blant jusstudenter kan det være interessant å vise til at lønnsgapet mellom kvinner og menn er større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og lavlønnsgrupper. Hun viser også til NOU 2008:6 Kjønn og lønn, som slår fast slår fast at: «I barnefasen kan det å ha en forutsigbar arbeidsdag uten pålagt overtid og mulighet til å jobbe deltid bety vel så mye som lønn. Mødre utfører fortsatt betydelig mer av arbeidet på hjemmebane enn fedre. Man kan derfor anta at det har vært viktigere for mødre enn for fedre å søke seg til jobber som er egnet til å kombinere yrkesliv med familieliv.» For Norges Juristforbund vil det være viktig å fortsette arbeidet med å gjøre det mulig, både for kvinner og menn, å kombinere arbeid med familieliv. Dette gjelder for eksempel at foreldre må ha lik rett til foreldrepen- Topp 10 jobbene Dette er jusstudentenes topp-10-lister over ønskede arbeidssteder Jenter 2011 1 Politiet 2 Utenriksdepartementet 3 Tingrettene 4 Justisdepartementet, lovavdelingen 5 Regjeringsadvokaten 6 Økokrim 7 Høyesterett 7 Statoil 9 Thommessen 10 Justisdepartementet, øvrige avdelinger Jenter 2010 1 Politiet 2 Utenriksdepartementet 3 Tingrettene 4 Regjeringsadvokaten 5 Justisdepartementet, øvrige avdelinger 6 Justisdepartementet, lovavdelingen 7 Økokrim 8 Høyesterett 9 Statoil 10 Statsadvokatembetene Gutter 2011 1 Utenriksdepartementet 2 Wikborg Rein 3 Høyesterett 4 BA-HR 4 Regjeringsadvokaten 6 Thommessen 7 Politiet 8 Wiersholm 9 Statoil 10 Tingrettene Gutter 2010 1 Utenriksdepartementet 2 Justisdepartementet, lovavdelingen 3 Tingrettene 4 Wikborg Rein 5 Regjeringsadvokaten 6 Politiet 7 Statoil 8 Høyesterett 9 BA-HR 10 Wiersholm ger, basert på egen opptjening, og at muligheten for å ta ut foreldrepermisjon organiseres på en fleksibel og ikke-byråkratisk måte, sier Krogvold. Juristkontakt 2 2012 15
Kontoret for voldsoffererstatninger Vil ikke ha forskjellsbehandling etter 22.juli Regjeringen foreslår å øke taket for voldsoffererstatning i kjølvannet av terroren 22.juli. Den øvre grensen for voldsoffererstatning bør i så fall endres for alle tidligere voldsofre, sier juristene ved Kontoret for voldsoffererstatning Av Ole-Martin Gangnes Regjeringen foreslår å øke taket for voldsoffererstatning fra 3,2 millioner kroner til 4,7 millioner (fra 40 til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp), og de vil gi endringen tilbakevirkende kraft. Dermed skal det gjelde alle som ble voldsofre i løpet av 2011. Juristforbundets tillitsvalgte ved Kontoret for voldsoffererstatning har uttalt seg om forslaget til endringene, som initiert av terrorhandlingene 22. juli, og de er kritiske til forslaget. Det er også flere andre høringsinstanser. Dersom en går inn for å gi den øvre grensen tilbakevirkende kraft, mener Juristforbundet at en bør gi lovendringen tilbakevirkende kraft helt til 1. juli 2001, da voldsoffererstatningsloven ble gjort gjeldende. Også før 1. januar 2011 har det vært voldsofre som er blitt alvorlig skadet etter alvorlige voldshandlinger, og som på grunn av dette er har blitt varig uføre. Juristforbundet påpeker at mange voldsofre har fått kravene sine avgrenset av det tidligere taket, heter det i høringssvaret. Juristforbundet har ikke innvendinger mot at voldsoffererstatningens øvre grense følger samfunnsutviklingen. Dette er viktig for både søkere fra 22. juli, men også andre voldsofre. Dette gjelder særlig søkere som er Fra hvilket tidspunkt skal en eventuell økning i taket for voldsoffererstatning gjelde? Juristene ved Kontoret for voldsoffererstatning er kritiske til regjeringens forslag. utsatt for mishandling og/eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem har fått store skader, ofte har de ikke forsikring der de kan søke dekning, og vil dermed ha rett på dekning utover 40G. Jeg synes det er gledelig at det gis tilbakevirkende kraft, men det vil være urettferdig for de som ble voldsofre før 22.juli, sier bistandsadvokat Christian Lundin til NRK. Han forteller at han har fått reaksjoner fra tidligere klienter som lurer på hvorfor det ikke gjelder dem også. Det er personer som kanskje aldri kommer seg ut i arbeid. De trenger hjelp i det daglige og de trenger kanskje å bygge om boligen sin, sier Lundin. Regjeringen foreslår også at det skal gis adgang for domstolene å overprøve Erstatningsnemnda for voldsofres vedtak med hensyn til oppreisningsnivået. Juristene ved kontoret for voldsoffererstatning har motforestillinger. En domstolsprøving vil etter Juristforbundets syn kunne skade likebehandlingsprinsippet. En må her merke seg at søkermassen ved Kontoret for voldsoffererstatning gjerne er mennesker som har fått sine økonomiske ressurser og sin psykiske helse satt tilbake på grunn av en voldshendelse, eller har levd under traumatiske forhold. Juristforbundet er redd for at en domstolsprøving i realiteten utelukkende vil være åpen for ressurssterke søkere, og slik sette ressurssvake søkere i en dårligere posisjon, skriver juristene ved kontoret. I høringssvaret pekes det også på flere prinsipielle spørsmål ved at lovgiver griper inn i arbeidsfordelingen mellom domstolen og forvaltningen. Dersom en ønsker at domstolene skal ha prøvingsrett over voldsoffermyndighetenes oppreisningsvurdering, så kan en løsning være å åpne for fullstendig overprøving av voldsoffermyndighetenes vedtak. En slik fullstendig overprøvingsadgang vil gi en klar og enkel regel som i større grad gir forutsigbarhet for søkere og forvaltningsorgan, skriver juristene, men sier at det i så fall vil reise ytterligere prinsipielle spørsmål. 16 Juristkontakt 2 2012
Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis. I niende utgave er boken ajourført med lovendringer pr. juli 2010. Vedtatte lovendringer gjelder blant annet granskningsreglene for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven. er å gi brukere av både ny og gammel merverdikelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene ålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens er de materielle endringene som er angitt i lovmed lov og forskrift, og disse ble gjengitt som att inn en kort presentasjon av de nye reglene på om trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er speil. avgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advoerverdiavgiftsloven. r advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen, iver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske med faglige råd. ISBN 978-82-7082-302-4 ISBN 978-82-7082-306-2 ISBN: 123-45-6789-012-8 Denne boken gjengir de generelle og spesielle regnskapsreglene som er aktuelle for nærings drivende innen bygg og anlegg. Reglene omfatter både reglene om den løpende bokføringen og regler knyttet til utarbeidelse av årsregnskap. I tillegg til lovbestemmelser og forskrifter inneholder boken også NRS 2 Anleggs kontrakter samt et utdrag av en artikkel hentet fra Revisjon og Regnskap nr. 3/2002 om «Særregnskap innen bygg og anlegg». Boken inneholder de regskapsreglene næringsdrivende innen bygg- og anleggsbransjen trenger for å føre regnskapet og sette opp et årsregnskap. NR. 8 > 2011 Skatt > Avgift > Selskapsrett Side 61 Side 40 Side 53 Side 44 TeoreTiske modeller og VERDIVURDERING gir leserne en praktisk praktiske Teknikker for veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. å verdsette selskaper Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold. Boken omhandler både verdsettelser for transaksjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eiendeler, herunder hvordan man kan fordele selskapsverdien på poster innenfor og utenfor balansen. Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier. Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av utenlandsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young. ISBN: 978-82-7082-314-7 ISBN: 978-82-7082-308-6 Norwegian Company Legislation is an english translation of the two Norwegian Companies acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments have been made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act ISBN 978-82-7082-319-2 Yngve kaldestad og Bjarne møller Bøker og tidsskrifter fra abonnements prisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: Medlem i revisor foreningen Kr 175, ikke-medlem: Kr 225, Årsoppgjørsfacta Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skatte reglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsopp gjøret. Utgivelsesdato i 2012 er 16. januar. Fokus på regnskapsførerrollen Side 14 Oversikt over justeringsreglene for fast eiendom Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet Skatt og frivillig retting Nye revisjonsoppdrag og inngående balanse verdivurdering Årsabonnement: Kr 800, y(7ii2h0*smnlor( Revisjon og Regnskap revisjon og regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. antall utgivelser i året: 8. verdivurdering verdivurdering TeoreTiske modeller og praktiske Teknikker for å verdsette selskaper Kr 775, Verdivurdering Teoretiske modeller og praktiske t eknikker for å verdsette selskaper Boken gir en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Både verdsettelser for transaksjonsformål og de krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål, omhandles. forfatterne arbeider med verdivurdering i ernst & Young. November 2011. aksjelovgivningen aksje lovgivningen Kr 310, Revisors Håndbok 2012 Revisors Håndbok 2012 Kr 895, Merverdiavgift i regnskapet 2012 Merverdiavgift i regnskapet pr. 1. januar 2012 Kr 235, 10. utgave Aksjelovgivningen Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. tiende utgave av boken er oppdatert med de nye minimumskravene til aksjekapital. Ventes januar/februar 2012. Revisors Håndbok 2012 en samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. en lisens til tittelens ebok følger med papirutgaven. Januar 2012. Merverdiavgift i regnskapet 2012 et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar 2012. iftsloven Merverdiavgiftsloven en presentasjon 4. utgave Merverdiavgiftsloven en presentasjon Kr 360, BYGG OG ANLEGG regnskap, skatt og avgift 2. utgave BYGG OG ANLEGG regnskap, skatt og avgift 2. utgave Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the Norwegian Bookkeeping act of 19 November 2004, the regulation of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January 2012. additional updating of the ebook may take place in the event of postpublishing amendments. Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, allegro as. Later amendments have been made by Douglas Ferguson. Kr 295, Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytter ligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson. other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Company Legislation Norwegian accounting act Norwegian VaT act ISBN 978-82-7082-320-8 Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Norwegian Company Legislation NorwegiaN Bookkeeping Legislation Norwegian Company Legislation NorwegiaN Company Legislation y(7ii2h0*smnmks( V(23E5GH*STKLMS( y(7ii2h0*smnltm( revisorforeningen.no Merverdiavgiftsloven en presentasjon Boken gir en praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven som trådte i kraft 1. januar 2010. Boken inneholder også lovspeil, lov og forskrift. fjerde utgave er oppdatert pr. januar 2012. Bygg og anlegg regnskap, skatt og avgift «Prosjektregnskap i bygge- og anleggs virksomhet» av tystad og iversen (rr 7-2011) innleder denne regelverk samlingen, som omfatter reglene i bok føring, regnskap, skatt og avgift som er aktuelle for bygge- og anleggsbransjen. annen utgave, november 2011. Engelske oversettelser av norske lover Aksjelovene (Norwegian Company Legislation) Kr 520, Bokføringsreglene (Norwegian Bookkeeping Legislation) Kr 430, Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok. Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
Masterstipend til oppgave om barns rettsstilling Karianne Stærk Alve er en av vinnerne av Juristforbundets masterstipend. Temaet hun har valgt dreier seg om barns rettsstilling i lovverket når det gjelder seksuell omgang med mindreårige. Av Ole-Martin Gangnes Tema for oppgaven Karianne Stærk Alve, som studerer ved Universitetet i Oslo, skal skrive dreier seg om seksuell omgang med mindreårige og såkalt villfarelse om alder. Nærmere bestemt «barns rettsstilling i strl. 195 3.ledd sakene - en analyse og vurdering av rettsutviklingen». Bakteppet er en Høyesterettsavgjørelse fra 2005, satt opp mot en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i fjor høst. Barns rettsstilling er et tema som fortjener oppmerksomhet. Dette er noe jeg brenner for, sier Karianne Stærk Alve. Høyesterettsdommen fra 2005 endret rettstilstanden, og påvirker barns rettsikkerhet Ny avgjørelse i EMD En sak i Høyesterett i 2005 dreide seg om brudd på forbudet mot seksuell omgang med mindreårige, og tiltaltes mulighet for å føre bevis for det han mente var aktsom uvitenhet om alder. Spørsmålet var om det skulle det være uten betydning for straffbarheten om gjerningsmannen ikke visste at fornærmede var under 14 år? Høyesterett avviste dette under henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), og sa at straff ikke kan brukes hvis gjerningsmannen var i god tro. Høyesterett satte til side Stortingets oppfatning ved å vise til EMK. Avgjørelsen i Høyesterett ble det derfor tatt hensyn til ved utarbeidelse av den nye straffeloven som nå er vedtatt, selv om departementet i forberedelsen til loven sa at «en regel som krever at gjerningsmannen må ha utvist uaktsomhet med hensyn til fornærmedes alder, vil etter departementets syn innebære en uønsket svekkelse av det vern mot seksuelle overgrep som straffeloven i dag gir barn under 14 år». Men i august 2011 kom det så en avgjørelse, i saken G vs. UK, i nettopp Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som viser at det ikke er opplagt at Stortingets opprinnelige vilje ville vært i strid med EMK. Debatt om betydningen av dette er i gang i strafferettsmiljøet og Karianne Stærk Alves masteroppgave kan bli svært aktuell. Endret rettsstillingen Høyesterettsdommen fra 2005 endret rettstilstanden, og påvirker barns rettsikkerhet på dette feltet, og jeg ønsker å belyse rettsutviklingen, sier hun. Hun er glad for stipendstøtten fra Juristforbundet. Det er en støtte og anerkjennelse av at dette er et viktig tema. Hovedfokus vil være en balansert analyse og vurdering hvor alle relevante kilder for barnets rettsstilling får mer fokus enn de til nå kanskje har fått. Barns rettsstilling er et tema som fortjener oppmerksomhet, sier hun Nå begynner arbeidet med oppgaven, hun skal levere til våren. Det er mye arbeid som skal gjøres, men dette er noe jeg brenner for. Også Mari Lee Olberg ved Universitetet i Bergen vant Juristforbundets masterstipend. Hun skal skrive om forliksrådene og hvor godt forliksrådsbehandling ivaretar borgernes rettssikkerhet og likhet for loven. Advokat Kristin Krogvold, fagsjef for samfunnspolitikk i Norges Juristforbund, sier forbundet er opptatt av at den juridiske forskningen må styrkes «for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og rettssystemets funksjon og konsekvens». Tildelingen av mastergradsstipender er et bidrag til dette arbeidet, sier hun. I utlysningen av stipendene heter det at temaet for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle osv. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser osv. Dette er første året vi deler ut masterstipender, men ordningen vil videreføres, opplyser Kristin Krogvold. 18 Juristkontakt 2 2012
H * K Reklamebyrå 0212 Alltid For medlemmer i Norges Juristforbund: 3 % sparerente fra første krone Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp Ingen begrensning i antall uttak Gebyrfrie varekjøp over hele verden Gebyrfri nettbank Kredittreserve på inntil kr 75 000 Søk på www.cresco.no/unique Kundeservice 815 22 040 Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Effektiv rente: 19,3 %. 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.481,- et produkt fra DNB Bank ASA
Gatejuristen i Oslo Kritisk til bøtelegging Cathrine Moksness, leder av Gate juristen i Oslo, advarer mot en utvikling i retning av såkalte forbudssoner i hovedstaden. Gatejuristen i Oslo har bistått tre klienter i retten om størrelsen på bøter og fått medhold. Rettshjelpstiltaket er kritisk til politiets praksis både når det gjelder bøter og bortvisning og mener rettssikkerheten for mennesker med rusproblemer er truet. Av Ole-Martin Gangnes I slutten av januar var det et møte mellom Oslo bystyres gruppeledere og Oslos sosialbyråd angående situasjonen for rusavhengige i byens sentrumsområder. I et innspill i den forbindelse er Gatejuristen kritisk til hvordan politiet praktiserer bøtelegging og bortvisning i Oslo sentrum. I vårt rettshjelpsarbeid har vi opplevd en endring i bøteleggingspraksisen overfor vår klientgruppe. Dette gjelder både forhøyede bøtesatser i såkalte problemområder i Oslo sentrum, samt en omfattende bortvisningspraksis begrunnet i mistanke om kjøp og salg av narkotika, sier Gatejuristens leder Cathrine Moksness. Gatejuristen har bistått tre klienter i retten i forbindelse med bøtelegging etter å ha reagert på størrelsen på foreleggene. De har fått medhold i de tre sakene. Dette gjelder straffesaker hvor klientene ikke har krav på å få forsvarer dekket av det offentlige. Gatejuristen er gjort kjent med at av 200 bøteleggingssaker, har klienten i kun tre av sakene møtt med forsvarer for Oslo tingrett. Det er verdt å merke seg at kun er i disse tre sakene at klienten har