Kvernelvdalen * Referanse: Blindheim T. 2017. Naturverdier for lokalitet Kvernelvdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6080) Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Bindal Inventør: TBL H.o.h.: 130-440moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Areal: 1035 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Kvernelvdalen er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. Området er skilt ut og vurdert separat fra det større undersøkelsesområdet Åbjøra. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verneverdiene, på oppdrag for Miljødirektoratet. Kvernelvdalen utgjør en mindre paralelldal som ligger nordvest for Åbjørdalen og disse møtes ved gården Åbjøra. Avgrensingen omfatter hele dalen på begge sider av elva overnfor områder som er preget av tidligere hogster der det nå står tett og ung ensaldret granskog. Området er avgrenset i øvre del mot fjellbjørkeskog og omfatter all skog sørøst for bekken ganske langt opp i de solvarme sidene der forholdsvis grovvokst skog vokser langt opp i liene. Foruten blåbærgranskog er det noe innslag av berglendt furuskog på skrinne partier, samt løvdominert skog i rasmarker med bjørk, osp, selje og rogn. Øst for elva er landskapet roligere og det er her kun en smal brem med produktiv granskog. Det er en god del innslag av steinur, nakent berg, skredpåvirket bjørkeskog og noen åpne rike rasmarker. Det er noe innslag av dypere elveavsetninger, men generelt er det forholdsvis lite løsmasser og berggrunnen er fattig. Området ligger i nordboreal vegetasjonssone, men deler av de varmeste sørøstvendte liene hører til mellomboreal sone. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Området er vel-arrondert og omfatter et helt dalføre med innslag av myr, rasmark og skog. Det er kartlagt to kjerneområder av granskog innenfor området som begge har forholdsvis like kvaliteter. Skogen i området er forholdsvis gammel og godt sjiktet, men også denne delen av områdene rundt Åbjøra har blitt drevet ganske hardt over tid så det er lite av virkelig gamle trær og lite død ved og gammelskogselementer generelt. Eldre naturskog er en god betegnelse på området som har stedvis ganske kompakt og grovvokst skog som står på brukbar bonitet, særlig i områder med litt dypere løsmasser. Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Kun 2 rødlistearter er påvist, begge nær truet. Området skårer lavt på de fleste parametere, men er vurdert å være verneverdig med lokal verdi (*). Kvernelvdalen vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Området har ikke avgrenset rødlistede naturtyper. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i løpet av noen timer og vestsiden av elva ble prioritert kartlagt da det er her det er mest skog. Elva var dessuten vanskelig å kryss før man kom et godt stykke opp i dalen. De grandominerte liene ble prioritert og de skrinnere partiene høyt oppe i lisidene er ikke så godt kartlagt, men ble vurdert på avstand til å være mindre interessante med tanke på skogkvaliteter. Tidspunkt og værets betydning Det var meget godt feltvær under befaringen. Kartlegging på sommeren ga ikke mulighet for å se på jordboende sopp og stedvis var vegetasjonen kommet ganske kort, men tilstrekkelig lang for å skjelne mellom rike og fattige typer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier. Kvernelvdalen er skilt ut og vurdert separat fra undersøkelsesområdet Åbjøra (som totalt var på 42 679 dekar). Tidligere undersøkelser Ingen tidligere naturfaglige undersøkelser kjent. Ingen relevante/ interessante treff i Artskart, Kilden eller Naturbase Beliggenhet Munningen av Kvernelvdalen ligger en drøy kilometer rett nord for Åbjøra gård i Bindal og strekker seg ca. 2 km nordøstover mot Litlfjellet.
Naturgrunnlag Topografi Avgrensingen omfatter et enkelt dalføre med forholdsvis lite variasjon. Det kommer inn to elver/bekker fra vest som bryter opp den sørøstvendte lisiden noe og stedvis skaper breelvavsetninger noe variasjon i landskapet. Geologi Berggrunnen består av granitt. Løsmassedekket er stedvis tykt der det er avsatte breelvsedimenter, men utenfor disse varierer det fra fraværende til et noe tykkere dekke. Klima Det er ingen spesielle lokalklimatiske forhold i dalen som gir spesielle forhold for biodiversiteten. Vegetasjon og treslagsfordeling De elvenære områdene, særlig på vestsiden av elva har typisk blåbærskog med gran som helt dominerende treslag. På østsiden av elva går det raskt over i skrinnere mark med bærlyngskog og lyngskog med furu og til dels åpen grunnlendt fattig mark og nakent berg. Vest for elva er det noe rikere forhold med mer sig fra fjellene. Her finnes små områder med lågurtskog og svakt utviklet høystaudeskog og mindre arealer med åpen rik rasmark hvor det vokser skogstjerneblom, bergfrue, markjordbær, blåklokke, gullris, firblad, strutseving, myske, vendelrot, skogstorkenebb, ormetelg, skogburkne, rød jonsokblom, kranskonvall, mjødurt, skogsvinerot, engsyre, gråor, tyrihjelm og rosenrot. Det er også små partier med fattig sigevannsmyr, delvis åpen og delvis skogkledd med gran og bjørk. Det er ganske mye åpen grov steinur i midtre deler av den sørøstvendte dalsiden. Skogstruktur og påvirkning Også denne dalen har trolig vært påvirket av plukkhogstene som ble gjenonnomført på 50-tallet. Skogen er forholdsvis gammel og ganske godt sjiktet, men det er generelt lite gammelskogselementer som liggende og stående død ved og virkelig gamle trær. Det er svak kontinuitet i død ved. Området påvirkes av naturlige forstyrrelser som steinras og flommer ganske hyppig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvernelvdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernelvdalen S Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 43daa Innledning: Lokaliteten er registrert sommeren 2016 av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med vurdering av et større område langs Åbjøra og Åbjørvatnet for frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere, nye faktaark fra 2014 er fulgt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i kvernelvdalen en drøy kilometer nord for Åbjøra gård hvor det er fattig berggrunn og for det meste relativt lite løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er Gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Ordinær blåbærskog med gran dominerer det aller meste av lokaliteten, men det inngår noe søkk med litt frodigere blåbærskog og svark lågurtskog i noen skrenter. Helt i nord er det en åpen høgstaudeeng med mye strutseving og myske, bl. a. Selje, osp, bjørk og rogn inngår sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre sjiktet naturskog av gran, men med lite gammelskogselementer som liggende og stående død ved og virkelig gamle grantrær. Ikke på virket av skogbruk på noen tiår, men ganske hardt plukkhogd tidligere. Ingen tekniske inngrep eller stier. Artsmangfold: Svartsonekjuke er den eneste rødlistearten som er kartlagt i området og denne finnes kun sparsomt. Potensialt for flere rødlistearter vurderes som ganske lavt. Fremmede arter: Ingen registrert, lite potensial. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere lignende naturskogsrester rundt Åbjørvatnet og Åbjørdalen. Verdivurdering: Lokaliteten skårer lavt på de fleste parametere, men vurderes som viktig (B) verdi da området er en del av et større dalområde med sammenhengende eldre granskog som begynner å produsere dødved elementer som på sikt kan få en viktig funksjon for flere sjeldne og truete arter. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved lokaliteten som er avhengig av skjøtsel for å opprettholdes. Fri utvikling anbefales derfor. 2 Kvernelvdalen N Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 97daa Innledning: Lokaliteten er registrert sommeren 2016 av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med vurdering av et større område langs Åbjøra og Åbjørvatnet for frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere, nye faktaark fra 2014 er fulgt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i kvernelvdalen en drøy kilometer nord for Åbjøra gård hvor det er fattig berggrunn og for det meste relativt lite løsmasser, men stedvis noen dypere breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er Gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Ordinær blåbærskog med gran dominerer det aller meste av lokaliteten, men det inngår noe søkk med litt frodigere blåbærskog og svark lågurtskog
i noen skrenter. Selje, osp, bjørk og rogn inngår sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre sjiktet naturskog av gran, men med lite gammelskogselementer som liggende og stående død ved og virkelig gamle grantrær. Ikke på virket av skogbruk på noen tiår, men ganske hardt plukkhogd tidligere. Ingen tekniske inngrep eller stier. Noen av løvtrærne er forholdsvis gamle. Artsmangfold: Svartsonekjuke (NT) ble registrert spredt på gamle granlæger og skorpefiltlav (NT) finnes rikelig på noen osper helt nord i området. Lungenever og vanlig blåfiltlav ble registrert fåtallig på rogn og selje. Potensialt for flere rødlistearter vurderes som ganske lavt. Fremmede arter: Ingen registrert, lite potensial. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere lignende naturskogsrester rundt Åbjørvatnet og Åbjørdalen. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på størrelse, men ellers lavt på de fleste parametere, men vurderes som viktig (B) verdi da området er en del av et større dalområde med sammenhengende eldre granskog som begynner å produsere dødved elementer som på sikt kan få en viktig funksjon for flere sjeldne og truete arter. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved lokaliteten som er avhengig av skjøtsel for å opprettholdes. Fri utvikling anbefales derfor. Artsmangfold Det er kun påvist to rødlistede arter, begge i rødlistekategori nær truet. Svartsonekjuke finnes fåtallig på langt nedbrutte granlæger og skorpefiltlav vokser rikelig på osp nord i det nordre kjerneområdet. På et fått seljer og rogn ble lavartene lungenever og vanlig blåfiltlav registrert. Det er en viss sansynlighet for at ytterligere vedboende sopp kan finnes i området, men generelt ser det ut til at skogen i dalen har vært for påvirket over tid slik at kontinuitetsbetingede arter ikke har klart seg. Det er også litt rart at en art som gubbeskjegg ikke ble kartlagt under befaringen. Om denne lavarten og andre finnes her er det i små mengder. Tabell: Artsfunn i Kvernelvdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT 2 Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 2 Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 2 Avgrensing og arrondering Verneverdig areal er avgrenset på en måte som ivaretar de skoglige naturverdiene på en god og helhetlig måte. Grensene er trukket ganske langt opp i dalsidene for å få med hele gradienten av skogtyper fra fjellet og ned til elva. I nord er området avgrenset mot fattig lavvokst fjellbjørkeskog og i sør mot ungskog av gran. Lignende kvaliteter fortsetter sørover i den bratte sørvendte skråninga helt til Åbjørvatnet, men flere steder er det ungskogsfelt av gran langt opp i lia. En utvidelse videre sørvestover denne skråningen ville tilføre mer lågurtskog, eldre furuskog og en del suksesjoner med boreale løvtrær, men heller ikke her er det registrert arter som ikke er fanget opp i de fire avgrensede områdene med verneverdi. Andre inngrep Det er ingen tekniske ingrep innenfor området, heller ingen stier eller annen bruksforstyrrelse. Vurdering og verdisetting Kvernelvdalen scorer en stjerne på alle parametere bortsett fra for parameterne urørthet og arrondering som er vurdert å oppnå full score da avgrensningen omfatter et helt daldrag uten nyere inngrep. Hovedinntrykket trekkes ned av det faktum at området ser ut til å ha en begrenset funksjon for sjeldne og truete arter i dag og at kanskje potensialet for slike i en høyereliggende dal i Nordland kanskje heller ikke er de beste. Mest positivt teller det at vi her har en hel dal med ganske kompakt granskog som ikke er påvirket i nyere tid. Områdets to kjerneområder dekker ganske mye av den produktive skogen. De er gitt verdi som viktige (B verdi), men heller nok mot lokal verdi. Totalt gis området verdi som lokalt viktig (*). Kvernelvdalen vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvernelvdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Kvernelvdalen S 2 Kvernelvdalen N Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * * * * * * * * - ** *** * * * * * * * * * - ** *** * * * * * * * * *** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.
Kvernelvdalen (Bindal, Nordland). Areal 1.035daa, verdi * 621 694 Åbjørfjellet Diedtjiennjuenie 566 15 555 2 Kvernelvdalen 1 Kvernelva 249 364 Survikbekken 14 Åbjøra 7213000mN 126 Åbjørholman Fossengmoen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:15 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert 27.03.2017 grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 33 Hesjebekken 394000mE 95 396000mE
Bilder fra området Kvernelvdalen Kvernelva Foto: Terje Blindheim Lågurtslette nord i kjerneområde 2. Gammel osp på morenerygg øst for elva. Foto: Terje Blindheim Gammel granlåg med svartsonekjuke. Foto: Terje Blindheim Kvernelvdalen sett fra toppen av dalen. Foto: Terje Blindheim