Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?

Like dokumenter
Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

Randi-Luise Møgster Viseadministrerende direktør Helse Bergen HF

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Helsepersonells handleplikt

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus hvilke utfordringer er pakkeforløp ment å løse?

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Kontorfaglig seminar Pakkeforløp psykisk helse og rus: hvordan går det etter oppstart ?

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tilsyn med rusomsorgen

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Pakkeforløp TSB. Kommunens del av forløpet. Fred Rune Rahm

Et stykke igjen til likeverdige tjenester

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Anbefalinger om samarbeid i pakkeforløp psyk./rus, med fokus på somatisk helse og levevaner

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Pakkeforløp psykisk helse og rus

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf:

Habilitering sett fra Fylkesmannens ståsted

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

Nasjonale pakkeforløp for psykisk helse og TSB

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Heretter heter vi Fylkesmannen

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

Varsel om tilsyn med Frogn kommune - Kommunale tjenester til personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Ledelse og samfunnsoppdraget

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Helhetlig tjenestetilbud

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet. NBUP lederkonferanse Molde, oktober 2016

Litteraturhuset

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Habilitering og rehabilitering

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Tienesteavtale 2. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF

Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005

Koordinator- håndboka OPPL ÆRING OG VEILEDNING AV KOORDINATORER I RYGGE KOMMUNE

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Veileder for landsomfattende tilsyn 2017 og 2018 med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

ROP-retningslinjen noen juridiske forhold. Lasse Johnsen (jurist) Høgskolelektor Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold

Gjaldt fra alle brukere/ pasientgrupper/ diagnoser som er i behov av helsetjenester uavhengig av deres diagnose m.m.

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Transkript:

Fagdag Forum for rus Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover? v/ fagsjef Randi Askjer Helse- og omsorgsvadelingen 1

Tilsyn/klager Utvikling Hva har vi sett- hva vil vi se etter- og bidra til? Landsomfattende tilsyn 2017 og 2018 - Generelle lovpålagte krav i tjenestetilbudet Etablering av FACT team? Pakkeforløp Foto: Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 2

Hva har vi sett på? Alle typer tilsyn 2018 innenfor rus og psykisk helse Forsvarlighet og samarbeid Planmessig oppfølging Utveksling av informasjon Erfaringer med tilsyn private

Landsomfattende tilsyn 2017 og 2018 Fylkesmennene undersøkte om kommunene gjennom systematisk styring og ledelse sikret at voksne personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse fikk forsvarlige sosialtjenester samt helse- og omsorgstjenester Parallelt ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten (allmennpsykiatrisk poliklinikk) og oppfølgingen av pasienter med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. Om tjenestene var forsvarlige Om kommunen sørget for samordnet tjeneste Om kommunen la til rette for samarbeid internt og eksternt Om tjenestemottaker hadde mulighet for å medvirke

1.Plikten til systematisk styring Sosialtjenesteloven (sotjl) 5 Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Helse- og omsorgstjenesteloven (hol) 3-1 tredje ledd Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Forskrift om internkontroll i kommunalt NAV Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

2. Forsvarlighetskravet Hol. 4-1 Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. b. c. d. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Sotjl. 4 Krav til forsvarlighet Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.

3. Samarbeid og samhandling Hol. 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helseog omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Sotjl. 17 Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger gis videre eller gjøres tilgjengelig mellom ansatte i helse- og omsorgstjenesten og ansatte i sosialtjenesten i NAV. Det må foreligge samtykke fra bruker/pasient.

4. Brukermedvirkning Sotjl. 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener. Pbrl. 3-1 Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det.

5. Koordinering og samarbeid Det er videre lovkrav om at tjenestene skal være helhetlige og/eller koordinerte og pasientene skal i en del tilfeller tilbys koordinator Helse- og omsorgstjenester skal være helhetlige og koordinerte, Hol. 4-1a Helse- og omsorgstjenesten skal tilby koordinator ved behov for langvarige og koordinerte tjenester Sphl. 2-5a For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og tjenester bør være lege Hol. 7-2 For pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Resultater Hele landet (pr. oktober 2018) 74 kommuner/bydeler 45 med lovbrudd (60%) 29 uten lovbrudd (40%) Vestfold 4 kommuner (Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik) 3 kommuner med lovbrudd 1 kommune uten lovbrudd Rapporter: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/

Funn: Vedtak om tjenester mangler eller har store mangler og feil Kartleggingen av brukers/pasients helsesituasjon er mangelfull. Det mangler ofte diagnoser, rushistorikk og informasjon om pårørende Få ansvarsgruppemøter Liten bruk av IP uklart hva pasient/bruker ønsker Det mangler kriseplaner Det mangler kartlegging for risiko selvmord og vold Få samarbeidsmøter med flere aktører samtidig E-meldinger er ikke tilgjengelig for alle som følger opp den enkelte bruker/pasient Private virksomheter verken får eller sender e-meldinger det brukes SMS, e-post, brevpost 11

En forutsetning for forsvarlige tjenester til brukere med ruslidelser og psykisk lidelse er: Bred kartlegging Plan for tjenesteytingen- tiltaksplan kriseplan - IP Samarbeid mellom ulike tjenester Oppdatere opplysninger om brukerens situasjon og tjenestebehov Jevnlig evaluering av tjenestene 12

Erfaringer med tilsyn kommune - private Kommunen kjøper tjenester av private der oppfølgingen av pasienten er særlig utfordrende Kommunen begrunner dette med at de ikke har et forsvarlig tilbud selv Avtalen mellom kommunen og den private virksomheten regulerer i liten grad innholdet i tjenestene: «Skal være forsvarlige» «Skal følge lovkrav til helse- og omsorgstjenester» «1:1 bemanning» - hele døgnet? «3-årig skal vært faglig ansvarlig»..men kan da alle som jobber med pasienten/brukeren være ufaglærte? Kommunen gjennomfører få tilsyn anmeldte og uanmeldte Kommunen stiller ikke spørsmål til innholdet i rapporter

Fra FAFOs evalueringsrapport om opptrappingsplan rus: Om samarbeidsavtaler uttaler flere kommuner i 2017 enn i 2016 at de ikke er tilfreds med samarbeidet kommune/spesialisthelsetjeneste Kun 31 % av pasientene i TSB opplever at behandlerne ikke har forberedt dem godt nok på tiden etter utskrivning Kun 28% av brukerne opplever at oppfølgingen etter utskriving er god nok

Hvor er pårørende? Hva gjøres med pårørende en krevende rolle de har Pårørenderepresentasjon er ikke det samme som brukerrepresentasjon Er de i pakkeforløpet? NB Pårørendeveileder IS 2587 De skal ofte følge pasienten i lang tid

Pakkeforløp en gavepakke. Pakkeforløpene beskriver følgende om samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste: Ved henvisning: samarbeid og gjensidig drøftinger for å avklare behov for helsehjelp og tiltak på rett nivå og hvilke aktører som bør være involvert Etter utredning: tilbakemelding til henviser og fastlege Samarbeidsmøter ved behov Flytdiagram / koordinatorfunksjon Avslutning i spesialisthelsetjenesten: planlegging for avslutning av forløpet og avklaring av behov for oppfølging i kommunen etter utskrivelse bør gjøres så tidligsom mulig i forløpet og behov meldes til kommunen

Pakkeforløp Hva er viktig for deg? Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og som vet hvor skoen trykker. Skal tjenestene bli bedre, må brukerne involveres og forventninger avklares»

Mål med pakkeforløp Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet Sammenhengende og koordinerte pasientforløp Unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner redusere den lave levealder i gruppen

Fylkesmannen tror på pakkeforløp, og vil presisere: Brukermedvirkning og samhandling hele veien

Hva må kommunene ha på plass? Henvisning samarbeid og gjensidig drøftinger for å avklare behov for helsehjelp og tiltak på rett nivå og hvilke aktører som bør være involvert Koordinator / koordinatorfunksjon Forløpskoordinering i kommunen foreslås lagt til koordinerende enhet, en lovpålagt enhet som har et overordnet ansvar for individuell plan og koordinator jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 7-3. Samarbeidsmøter ved behov Tjenestetilbud og bolig når bruker skal tilbake til kommunen planlegging for avslutning av forløpet og avklaring av behov for oppfølging i kommunen etter utskrivelse bør gjøres så tidligsom mulig i forløpet

«Hele pakka» også FACT Brukermedvirkning og samhandling hele veien Hva med ACT - FACT team?

Hva - hvorfor ACT / FACT team? Assertive Community Treatment (ACT) For personer med behov for langvarig og ofte tett oppfølging (lære å mestre der du bor) Flexible Assertive Community Treatment (FACT) Ennå mer kontinuitet i behandling, mer hjelp og oppfølging, forebygge innleggelser To modeller av behandlingsteam for oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelse og ofte rusmiddelproblem Forpliktende samhandlingsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjeneste (ofte DPS) Målsetting: Å gi sammenhengende og helhetlige tjenester ute i samfunnet til personer som ikke nås av de ordinære tjenestene

Nasjonal satsing på ACT/FACT 8 ACT team i Norge 38 FACT- team 16 team under etablering Ingen i Vestfold og Telemark I Buskerud er 6 team etablert eller under etablering, og alle DPS og kommuner deltar NAPHA og KorUs Sør aktuelle samarbeidspartnere

Andre fokusområder Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) Ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep skal inn i tjenestenes styringssystem. Gjelder voldsutsatte barn voksne utsatt for vold i nære relasjoner vokse som utøver vold barn som utøver vold Erfaringer med BrukerPlan ( kommunens verktøy for kartlegging av brukergruppen både om demografiske opplysninger, levekår, funksjonskår, tjenester, tjenestebehov Vestfold eneste fylke som har 100% dekningsgrad på bruk av verktøyet Telemark 67%. Buskerud lavest med 48%

Lykke til videre!