U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014

Agenda Introduksjon (v/ Kystverket) Presentasjon av situasjonsbeskrivelse og mandat (v/ Kystverket) Presentasjon av DNV GL sitt arbeid (v/ DNV GL) Fagpresentasjoner (v/ DNV GL) Beskrivelse av tildekking og program for miljøovervåkning Forventet antall kvikksølvbeholdere det er mulig å heve Konklusjon med anbefaling om tiltak (v Kystverket)

45 tyske tokt med ubåter 34 sunket Kun 3 returnerte til tyske havner

U-851 U-864 U-871 U-850 U-852 U-859 U-863 U-860

Brosme Krabbe

Om kvikksølv Kilde: Miljødirektoratet Kilde: Kystverket

Innhold Mandat for forprosjektene Krav til forprosjektene Organisering av forprosjektene Leveranser Mål for og krav til løsning Fokusområder Resultater Konklusjon med anbefaling om tiltak

Mandat for forprosjektene Kystverket har den 14.6.2012 mottatt følgende mandat fra FKD (nå SD) Kystverket skal forprosjektere følgende alternative løsninger for miljøtiltak ved vraket av U-864: Tildekking av vrak og forurenset sjøbunn (jf. KVU alt.1) Heving av last og tildekking av vrak og forurenset sjøbunn (jf. KVU alt.3) Begge forprosjektene skal inkludere program for permanent overvåking og dokumentasjon av effekten av tiltaket, og som er forsterket sml. med dagens overvåking av vraklokaliteten Kystverket skal gi en faglig anbefaling om valg av alternativ basert på metodikken i KS1

Krav til forprosjektene Forprosjektene for de to løsningene skal gjennomføres til slik detaljeringsgrad/ modenhet at de kan gjennomgå ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) i henhold til Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring av store statlige prosjekter. I hvert av forprosjektene skal det utarbeides Sentralt styringsdokument for prosjektet Et komplett basisestimat for kostnadene Ferdig utredning av minst to prinsipielt ulike kontraktstrategier. Forprosjektene må følgelig avklare alle forhold som er nødvendig for å utarbeide disse dokumentene Kystverkets arbeid med forprosjektene skal bygge på relevante deler av KVU og det arbeid KVU bygger på og KS1, herunder særlig vurderingene i KS1 kapittel 8 "Føringer for forprosjektfasen".

Samferdselsdepartementet Kystverket Oppdragsansvarlig Organisering av forprosjektene Organisering RISK MANAGEMENT INSTITUTE v/ Jon Lereim Oppdragsleder Kontraktsstrategi Miljø Marine oper./ Struktur Usikkerhetsanalyser Geoteknikk Internasjonal ekspertise Marine operasjoner Marine operasjoner Geoteknikk GeoPartner Marin as NGI Miljø Marine operasjoner Marine operasjoner NGI Geoteknikk Marine operasjoner

Leveranser Overbygningsnotat Konklusjoner og faglig anbefaling Sentralt Styringsdokument Alt.1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Sentralt Styringsdokument Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Vedlegg spesielt for SSD Alt.1 Vedlegg spesielt for SSD Alt.3 Felles vedlegg til SSD Alt.1 og SSD Alt.3

Mål for og krav til løsning Samfunnsmål er uendret fra KVU Effektmål (mål for brukere av tiltaket) er uendret fra KVU Resultatmål er utarbeidet for tiltaket innenfor følgende målområder; Omfang, ytelse, kvalitet Tid Kost Helse, miljø og sikkerhet Ytre miljø Krav til løsning er noe endret fra KVU

Krav Prioritering Krav Verifikasjon Styrke i krav 1. Miljørisiko på lang sikt 1.1 Effektmålene for håndtering av kvikksølvforurensingen fra U-864 vil benyttes som krav for å redusere den langsiktige miljørisiko fra U-864. Konsentrasjon i overflate sedimentet og spredning av kvikksølv fra området der U-864 ligger i dag skal være så lavt at dette ikke utgjør noen risiko for opptak i organismer i området utover det som er typisk for nordlig del av Nordsjøen. Absolutt 2. Miljørisiko på kort sikt 2.1 Maks 30 kg kvikksølv skal spres utenfor tiltaksområde under gjennomføring av miljøtiltak for kvikksølv forurensningen fra U-864 Gjennomføring skal miljøovervåkes i henhold til miljøkrav og akseptkriterier for U-864 Viktig 3. Gjennomførbarhet 3.1 Det skal være mulig å gjennomføre tiltaket med dagens kunnskap og teknologi. Bruk av innovativ teknologi innebærer en vesentlig operasjonell risiko. Viktig 3.2 Tiltaket skal være fleksibelt med tanke på endrede forutsetninger Viktig 3.3 Utforming av tiltaket må ta hensyn til den geotekniske ustabiliteten i området Absolutt 3.4 (kun Alt.3) Utformingen av tiltaket må sikre tilgang til alle kjølkasser og at innhold i disse kan fjernes (kvikksølvflasker og eventuelt flytende kvikksølv som har lekket ut i og i umiddelbar nærhet av kjølkassen). Dette skal sikre en realistisk mulighet for fjerning av 50 % av kvikksølvlasten gitt den eksisterende informasjon om vraket. Absolutt

Fokusområder felles for Alt.1 og Alt.3 Hvordan stabilisere skråning der forseksjonen ligger Oppmåling av sjøbunn for tiltaksområdet og av vrakseksjoner Identifikasjon av vrakdeler fra U-864 for å få en samlet oversikt (midtseksjon) Fjerne olje i vraket som forurensningskilde Supplerende undersøkelser av grunnforhold på vrakstedet Innsamling av supplerende sedimentprøver for å bestemme tiltaksområdets størrelse Hvordan legge ut tildekkingen og sikre kvalitet Design av tildekkingen Program for prøvetaking av sedimenter og porevann for å sjekke innhold av kvikksølv Jordskjelvberegninger

Fokusområder spesielt for Alt.3 Heving av last Sannsynlig antall beholdere med kvikksølv det er mulig å heve Tilstand på kvikksølvbeholdere i kjølkasser og i sedimenter Undersøkelse av tilstanden på trykkskrog, formskrog og kjøl Hvordan gjennomføre operasjon for å heve last Risiko ved bruk av dykkere Test av utstyr og metoder for å få adgang til kjølkasser Prøvegraving for å sjekke spredning av forurensede sedimenter

Resultater For hvert alternativ presenteres: Beskrivelse av tiltakets faser Kostnader Fremdriftsplan

Resultater Alternativ 1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Beskrivelse av tiltakets faser Kostnader Fremdriftsplan

Resultater Alt.1 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.1 av 5) Prosessbeskrivelse Alt. 1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Prosessteg 4 og 5 er kun relevant for Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 1. Prosjektering a) Utarbeide detaljert anskaffelsesplan for alle anskaffelser b) Utarbeide konkurransegrunnlag for i. Støttefylling ii. iii. Tildekking Forundersøkelser miljø, og verifikasjon av entreprenørens miljøovervåkning

Resultater Alt.1 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.2 av 5) Prosessbeskrivelse Alt. 1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Prosessteg 4 og 5 er kun relevant for Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 2. Forundersøkelser miljøovervåkning Anskaffe og gjennomføre miljøovervåkning i forkant av at utlegging av støttefylling (samme kontrakt skal benyttes for å verifisere entreprenørens miljøovervåkning) Kilde: Kystverket

Resultater Alt.1 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.3 av 5) Prosessbeskrivelse Alt. 1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Prosessteg 4 og 5 er kun relevant for Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 3. Støttefylling Anskaffe og gjennomføre utlegging av støttefylling inkl. miljøovervåkning Kilde: Van Oord Kilde: Van Oord Kilde: Kystverket

Resultater Alt.1 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.4 av 5) Prosessbeskrivelse Alt. 1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Prosessteg 4 og 5 er kun relevant for Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 6. Tildekking Anskaffe og gjennomføre utlegging av tildekking inkl. miljøovervåkning Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket

Resultater Alt.1 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.5 av 5) Prosessbeskrivelse Alt. 1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Prosessteg 4 og 5 er kun relevant for Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 7. Langtidsovervåkning av miljø Anskaffe og gjennomføre program for langtidsovervåkning av miljø Kvikksølvinnhold i fisk og skalldyr (krabbe) Kilde: NIFES Vannprøver Kilde: Kystverket Prøver av sedimenter Kilde: Kystverket

Resultater Alt.1- Kostnader med usikkerhet Alle verdier i MNOK 2014 Største usikkerheter: Marked (offshore) Prosjektstyring Tildekking Totalkostnad ink U og H (ex. mva) 442 CBS Kostnadspost (ex. mva) 394 1 Prosjektering 52 2 Forundersøkelse miljøovervåkning 1 3 Støttefylling 107 4 5 6 Tildekking 213 7 Miljøovervåkning (5 år) 19 U Usikkerhetsfaktorer 42 H Hendelser 7 M MVA 106 K Kuttliste 22

Resultater Alt.1 - Fremdriftsplan med usikkerhet Oppstart 2 år 4mnd Den totale varigheten av prosjektet vil avhenge av: Tid frem til Kystverket får bestilling om å iverksette tiltak Vurdering av når det er mest gunstig å gjennomføre støttefylling og tildekking basert på vurdering av vær og kostnad for fartøy Konsolideringstid av støttefylling Støttefylling (Forventet varighet: 50 dg) Tildekking: (Forventet varighet: 108 dg) Dager Dager

Resultater Alternativ 3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn Beskrivelse av tiltakets faser Kostnader Fremdriftsplan 41

Resultater Alt.3 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.1 av 5) Prosessbeskrivelse Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser, Miljøovervåkning 3. Støttefylling 4. Heving av last 5. Hg til godkjent mottak 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 4.1. Forberedelser 4.2. Etablere tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking 4. Heving av last forprosjekt basert på følgende informasjon: 2008 Alternative hevingsmetoder 2013 Studietur til U-534 Liverpool 2011 KVU (Ingenium rullekonseptet, London Offshore - hevingsalternativet) 2011 KS1 av KVU 2013 Workshops med fem offshore selskaper utredning av løsninger for heving av last 2014 Uttesting av graving og mudring ved U-864s akterseksjon, åpning av to kjølkasser, uttesting av sanntids miljøovervåkning 2013 Grunnundersøkelser på vrakstedet til U-864 2014 Materialtesting av stålplater fra kjølkasser 2013 Materialtesting av stålplate fra trykkskroget 2014 Miljømål og akseptkriterier for tiltak på U-864

Resultater Alt.3 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.2 av 5) Prosessbeskrivelse Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser, Miljøovervåkning 3. Støttefylling 4. Heving av last 5. Hg til godkjent mottak 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 4.1. Forberedelser 4.2. Etablere tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking 4.1 Forberedelser - sikre vrakseksjonen: - Horisontalt vha wire som festes til trykkskrog - Vertikalt fra overflatefartøy - Vertikalt i en ramme Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket

Resultater Alt.3 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.3 av 5) Prosessbeskrivelse Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser, Miljøovervåkning 3. Støttefylling 4. Heving av last 5. Hg til godkjent mottak 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 4.1. Forberedelser 4.2. Etablere tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking 4.2 Etablere tilgang til kjøl (tilkomst fra begge sider av kjølkasse vurdert som nødvendig) To mulige hovedprinsipper: - Grave og rulle vrakseksjoner (graving / sugemudring) - Løfte vrakseksjoner ut av sedimentene - fra rigg på bunn - fra et løftefartøy Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket

Resultater Alt.3 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.4 av 5) Prosessbeskrivelse Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser, Miljøovervåkning 3. Støttefylling 4. Heving av last 5. Hg til godkjent mottak 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 4.1. Forberedelser 4.2. Etablere tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking 4.3 Åpne kjøl - Fjerne skruer som sideplater er festet med - Kutte åpninger i sideplater vha vannjett, kuttskive, brenner Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket

Resultater Alt.3 - Beskrivelse av tiltakets faser (s.5 av 5) Prosessbeskrivelse Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser, Miljøovervåkning 3. Støttefylling 4. Heving av last 5. Hg til godkjent mottak 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø 4.1. Forberedelser 4.2. Etablere tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking 4.4 Ta ut Hg-flasker - Mekanisk; ROV (svømmende, kravlende), Jig (fastmontert ramme) Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket Kilde: Kystverket

Resultater Alt.3 - Kostnader med usikkerhet Sannsynlighetstetthetsplott og S-kurve for Alternativ 3 (MNOK, eks MVA) Alle verdier i MNOK 2014 Største usikkerheter: Komplekshet i operasjonen Prosjektstyring Marked (rater offshore) Robusthet i teknisk løsning Heving av last Totalkostnad ink U og H (ex. mva) 894 CBS Kostnadspost (ex. mva) 757 1 Prosjektering 107 2 Forundersøkelse miljøovervåkning 1 3 Støttefylling 107 4 Heving av last (kombinasjonsløsning) 304 5 Hg til godkjent mottak 4 6 Tildekking 213 7 Miljøovervåkning 19 U Usikkerhetsfaktorer 130 H Hendelser 8 M MVA 209 K Kuttliste 25 47

Resultater Alt.3 - Fremdriftsplan med usikkerhet Oppstart ca 3 år Den totale varigheten av prosjektet vil avhenge av: Tid frem til Kystverket får bestilling på tiltaket Vurdering av når det er mest gunstig å gjennomføre støttefylling og tildekking basert på vurdering av vær og kostnad for fartøy Konsolideringstid av støttefylling Valg av hevingsalternativ og varighet av denne operasjonen Støttefylling (Forventet varighet: 50 dg) Heving av last: (Forventet varighet: 137 dg) Tildekking: (Forventet varighet: 108 dg) Dager Dager Dager 48

Resultater Samlet for begge alternativ presenteres: Beskrivelse av tiltakets faser Kostnader Fremdriftsplan Risikobilde

Resultater - Risikobilde I. Miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensninger på kort sikt II. Miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensninger på lang sikt III. Personellrisiko Veldig Veldig Veldig Veldig høy Veldig høy høy høy høy Høy Høy 265 295 265 295 Høy 265 295 Veldig Høy Høy 265 265 295 295 høy Middels Middels Veldig Veldig 269 Veldig 267 269 267 høy høy høy Middels 205 205 269 267 207 Høy Middels Middels 265 269 207 154 295 269 267 267 154 Lav Lav 236 96 236 96 231 231 228 228 240 240 Høy Høy Høy 72 265 295205 72 265 295 265 295 205 205 207 154 207 214 Lav 207 214 Veldig Veldig 2 4 2 4 236 154 154 96 Middels Lav Lav 269 236 236 96 231 267 232 231 96 232 lav 228 231 lav 206 206 228 240 241 240 241 240 228 Middels Middels Middels 293 269 267 293 269 267 269 267 205 72 72 72 Teoretisk 207 Teoretisk 154 Lav 214 231 Veldig 236 Veldig 233 230 214 2964 2214 233 4 18 230 18 Veldig mulig mulig 2 4 228 232 205 lav 240 lav 206 207 232 154 Lav 206 232 205 205 lav 206 207 207 154 154 Sanns. Sanns. Lav Lav 241 236 96 241 236 236 96 231 241 96 Veldig Veldig 231 Middels 240 dels høy høy 228 72 231 Mid- 228 Veldig Veldig 228 Lav Lav 293 240 Høy Høy 293 293 240 Kons. Lav Kons. Lav 214 Veldig 2 4 72 72 72 lav Teoretisk 206 Teoretisk Teoretisk 232 233 230 18 214 mulig 241 233 Veldig 230 214 233 2184 230 214 18 mulig Veldig Veldig 2 4 2 4 mulig 232 232 232 lav lav 293206 lav 206 206 241 241 241 Sanns. Sanns. Sanns. Teoretisk Veldig Veldig Veldig Middels høy 293 Middels Lav Høy Veldig Veldig 293 233 Lav Lav Middels høy Teoretisk høy 293 Høy Veldig mulig Kons. Lav 230 18 Høy Kons. Lav Kons. Teoretisk Lav 233 23023318 230 233 230 18 18 mulig mulig Sanns. mulig Veldig Middels Veldig Lav Høy Kons. Lav Sanns. Sanns. Veldig Veldig Middels Veldig høy Middels Veldig Middels Veldig Lav Lav Høy Lav Høy Høy Kons. Lav Kons. Lav høy Kons. Lav høy IV. Operasjonell risiko og gjennomføring

Resultater - Risikobilde I. Miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensninger på kort sikt II. Miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensninger på lang sikt III. Personellrisiko IV. Operasjonell risiko og gjennomføring

U-864 Forprosjekt Beskrivelse av tildekking og program for miljøovervåking 54 DNV GL 2013 U-864 Alterantiv 1 Tildekking SAFER, SMARTER, GREENER

Hva skal tildekkes? Både vrakdelene til U-864 og den kvikksølvforurensede sjøbunnen skal tildekkes. Fra rapport til Geopartner Det er et areal på til sammen ca. 50 000 m 2 som er foreslått tildekket (ca. 7 fotballbaner). 55 DNV GL 2013

Hvordan har man kommet frem til hvor mye som skal tildekkes? Prøver som er tatt av kvikksølvmengden i sjøbunnen har vært styrende for hvor stort areal som må tildekkes. Tildekkingen deles inn i to områder: o o Tildekking ved vrakdelene hvor det er mest forurenset (innenfor rød linje) Tildekking utenfor vrakdelene hvor det er mindre forurenset (innenfor gul linje) 56 DNV GL 2013

Hvordan blir tildekkingen? Tildekkingsmasser Vrak U-864 Fylling rundt vraket Tildekkingen skal hindre at kvikksølv forurenser overflaten av tildekkingen (ny sjøbunn) For tildekkingen benyttes mineralske masser, dvs. sand, grus og stein Tildekkingen legges ut i flere lag med et beskyttende erosjonslaget av grus og stein på toppen Tykkelsen av tildekkingen ved vraket er beregnet til 2,9 m og i øvrige områder 1,15 m Last av kvikksølv i kjølen 57 DNV GL 2013

Hvordan legger man ut tildekkingen? Fra www.vanoord.com Selve tildekkingen vil skje fra spesialfartøy. Slike fartøyer brukes i dag for eksempel til tildekking av rørledninger i Nordsjøen. 58 DNV GL 2013

Hvordan overvåker man tildekkingen? Det inngår et omfattende miljøovervåkingsprogram som utføres før, under og etter tiltaket. Fokus for dette miljøprogrammet er: Minimerer spredning av kvikksølv utenfor tiltaksområdet (Turbiditetsmålinger og vannprøver) Sikre at riktig tykkelse på tildekkingen oppnås (Ekkolodd, ROV ubemannet miniubåt, målestaver, SPI-kamera) Foto: Beylich, NIVA www.fondriest.com 59 DNV GL 2013

Hvordan følger vi opp tiltaket på lang sikt? Etter tiltaket er det planlagt et omfattende program for langtidsovervåking som har til hensikt å: Overvåke effekten av tiltaket over tid Overvåke at tildekkingslaget fungerer som forutsatt Eksempler på overvåking vil være: Overvåking av kvikksølvinnholdet i fisk og krabbe Overvåking av kvikksølvkonsentrasjoner på sjøbunnen Overvåking av utviklingen av bunnfauna (det som vokser og lever på sjøbunnen) Foto: Øyvind Fjukmoen, DNV GL 60 DNV GL 2013

www.dnvgl.com SAFER, SMARTER, GREENER 61 DNV GL 2013

Agenda Introduksjon (v/ Kystverket) Presentasjon av situasjonsbeskrivelse og mandat (v/ Kystverket) Presentasjon av DNV GL sitt arbeid (v/ DNV GL) Fagpresentasjoner (v/ DNV GL) Beskrivelse av tildekking og program for miljøovervåkning Forventet antall kvikksølvbeholdere det er mulig å heve Konklusjon med anbefaling om tiltak (v Kystverket) DNV GL 2013

U-864 - Forprosjekt Forventet antall kvikksølvbeholdere det er mulig å heve 63 DNV GL 2013 U-864 Alterantiv 1 Tildekking SAFER, SMARTER, GREENER

Innhold i presentasjonen Dersom en operasjon for heving av last blir gjennomført, hvor mange kvikksølvflasker kan det forventes at kan bli hevet til overflaten? Det er flere faktorer som avgjør hvor mange kvikksølvflasker som fortsatt er tilgjengelige i kjølkassene og som derfor potensielt kan heves. Disse blir kort omtalt på de etterfølgende lysarkene, før resultatene av en kvantitativ analyse (simulering) presenteres. 64 DNV GL 2013

Kjølens konstruksjon og innhold i denne Antall kjølkamre på Type IX D2: ca. 130 Kjølkamrene var enten fylt med: 1. ballast (bly), 2. var tomme eller 3. kvikksølvflasker (erstattet ballast) Kjølen til U-534, Type IX C. Hevet i 1995 Prinsippskisse av U-864 der kjølassene er vist 65 DNV GL 2013

Plassering av kvikksølvflasker i kjølkamrene Antall flasker: 1857 (Ultra arkivene) Antall flasker som kan ha blitt stuet i hvert kjølkammer avhenger av størrelsen til flaskene Dette gir følgende utfallsrom: Flaske Per kammer Kamre med kvikksølvfl. Stor 22 85 (65 %) Liten 40 46 (35 %) Flasker hentet fra sjøbunnen ved U-864 Store flasker plassert akterut og forut Små flasker plassert akterut og forut 66 DNV GL 2013

Plassering av kvikksølvflasker i kjølkamrene Antall flasker: 1857 (Ultra arkivene) Antall flasker som kan ha blitt stuet i hvert kjølkammer avhenger av størrelsen til flaskene Dette gir følgende utfallsrom: Flaske Per kammer Kamre med kvikksølvfl. Stor 22 85 (65 %) Liten 40 46 (35 %) Flasker hentet fra sjøbunnen ved U-864 Store flasker og plassert midtskips Små flasker plassert midtskips 67 DNV GL 2013

Bruddsonen og evt. ytterligere destruksjon av kjølen Undersøkelser viser at 7 meter av midtseksjonen ble sprengt i stykker da torpedoen detonerte Skadene på kjølen er ukjent Kjølen kan ha fått ytterligere skader da vrakdelene traff sjøbunnen Bruddsonen til U-864 Flasker i hovedsak plassert akterut og forut og liten skade på kjølkasse Flasker i hovedsak plassert midtskips og stor skade på kjølkasse 68 DNV GL 2013

Operasjonelle utfordringer Operasjonen vil inneholde mange komplekse aktiviteter Under operasjonen vil prosjektet bli stilt overfor flere mulige hendelser og valg for videre fremdrift 69 DNV GL 2013

Hvorfor så mange ukjente faktorer? Lastepapirene beskriver ikke hvordan kvikksølvflaskene ble lastet Kjølkassene er skjult i sedimentene slik at tilstanden til disse er ukjent Det (eneste) man vet er: 1857 kvikksølvflasker (lastepapirene til U-864) Det må ha vært kvikksølv lagret i kjølkassene i midtseksjon pga. kvikksølvforurensningen De to akterste, styrbord kjølkasser ble funnet tomme under Tokt 3b (januar 2014) 70 DNV GL 2013

Hvor mange flasker vil kunne heves? Usikkerheten er svært stor mht. antall flasker som kan heves. Dette skyldes stor usikkerhet i de faktorene presentert på de foregående lysarkene. Rigg / Krybbe: Forventningsverdi = 810 flasker (44 %) Rulle: Forventningsverdi = 420 flasker (23 %) 71 DNV GL 2013

Redusert forventning ift. KVU/KS1 I KVU/KS1 (2011): 70-90 % av mengden kvikksølv kan hentes opp I SSD (2014) Ca. 25 45 % av kvikksølvflaskene kan forventes å bli hevet Årsak til reduksjon: KVU/KS1: Forutsatt at kvikksølvflaskene var lagret jevnt lange hele kjølens lengde Tilkomstmudring vil fjerne mest forurensede sedimenter langs minimum en side av seksjonene SSD Plassering av kvikksølvbeholdere er ukjent (alle kan være plassert midtskips) Tilkomstmudring betydelig redusert (for å redusere spredning av forurensning under tiltak) Operasjonelle utfordringer også ivaretatt i analysen 72 DNV GL 2013

www.dnvgl.com SAFER, SMARTER, GREENER 73 DNV GL 2013

Spesielle forhold Operasjonell risiko og personellrisiko

Konklusjoner og anbefaling om tiltak Prisede og ikke prissatte konsekvenser Alt.1 Tildekking Alt.3 Heving av last Kostnader (Forventet verdi i MNOK) 440 890 Rangering etter prissatte effekter 1 2 Miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensninger på kort sikt 0 - - Miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensninger på lang sikt + + + + + + Personellrisiko (-) - (-) Operasjonell sikkerhet og gjennomføring - - - - Rangering etter ikke-prissatte effekter 1 2 Rangering samlet 1 2

Konklusjoner og anbefaling om tiltak Prosjektet er et miljøprosjekt og det viktige er å redusere forurensningsfaren på kort og lang sikt. Kystverket anbefaler alternativ 1 «Tildekking av vrak og forurenset havbunn» da dette alternativet vurderes til det minst risikofylte tiltaket og det alternativ som klart best imøtekommer kravene til tiltaket. Valg av Alternativ 1 begrunnes videre i Godt miljøtiltak på lang sikt Tildekkingen vil være et effektivt tiltak for å minimere metylering på lang sikt. Vil være stabilt mot eksterne risikoer som jordskjelv, erosjon og tråling/fisking og nødankring Et internasjonalt anerkjent og benyttet miljøtiltak. Tiltaket gir liten grad av forurensning på kort sikt Det er ikke behov for graving i sedimenter Liten risiko for spredning av kvikksølv-forurensede sedimenter under operasjoner Tildekking er en lite kompleks operasjon Benytter en ferdig utviklet teknologi som benyttes i stor skala i dag Gjennomføringen er robust mot skiftende værforhold Liten grad av utstyr nødvendig på havbunn Ingen tilpasninger av utstyr nødvendig (kommersielt tilgjengelig)

U-864 Forprosjekt Takk for oppmerksomheten