Vasspest i Vigdarvatnet i Sveio og smal vasspest i Ådlandsvatnet i Stord: Status for utbredelse 2012 og forslag til tiltak

Like dokumenter
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Rådgivende Biologer AS

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

RAPPORT BEMERK

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

RAPPORT BEMERK

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Oftenes, Kjellandsheia, Søgne kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann, i forbindelse med etablering av småbåthavn.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

BioFokus-notat

Granvin småbåthavn, Granvin

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

13/ K60 HK/TEKN/MHA PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Overvåking av Vollom naturreservat i Lindås kommune, Hordaland R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1840

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

6,'&C):;;42'()#V41&I)

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

Biofokus-rapport Dato

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

NGU Rapport Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

(Margaritifera margaritifera)

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Kartlegging av vasspest i Oslo og Akershus, 2012

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Grunnvann i Askøy kommune

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Prosjekt «Ren elv Haukås»: Store utfordringer og grønne framtidsvisjoner

Rådgivende Biologer AS

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Norges vassdragsog energidirektorat

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Bakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7

Rådgivende Biologer AS

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Grunnvann i Froland kommune

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Rådgivende Biologer AS

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai Hans-Petter Fjeldstad X199 55

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Transkript:

Vasspest i Vigdarvatnet i Sveio og smal vasspest i Ådlandsvatnet i Stord: R A P P O R Status for utbredelse 2012 og forslag til tiltak T Rådgivende Biologer AS 1489

Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vasspest i Vigdarvatnet i Sveio og smal vasspest i Ådlandsvatnet i Stord: status for utbredelse 2012 og forslag til tiltak tiltak. FORFATTER: Per G. Ihlen og Linn Eilertsen OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, ved Magnus Johan Steinsvåg OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: August 2011 November 2011-januar 2012 10. januar 2012 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1489 20 978-82-7658-880-4 EMNEORD: - Vasspest - Smal vasspest - Vigdarvatnet - Åsevatnet - Ådlandsvatnet - Sveio - Stord RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75 Forsidefoto: Øverst: Vigdarvatnet ved innløpsbekken fra Åsevatnet, med flest individer av vasspest. Nederst: Smal vasspest fra Ådlandsvatnet. Foto: Per G. Ihlen og Linn Eilertsen.

FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland har Rådgivende Biologer AS undersøkt utbredelsen av vasspest (Elodea canadensis) i Vigdarvatnet i Sveio kommune og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Ådlandsvatnet i Stord kommune. Resultatene av undersøkelsene er vist i denne rapporten. I tillegg er det foreslått tiltak for å fjerne forekomster og hindre spredning til andre vassdrag. Rådgivende Biologer AS takker Fylkesmannen i Hordaland, ved Magnus Johan Steinsvåg for oppdraget. I tillegg rettes en stor takk til Per Bergli, formann i Ådlandsvatnet fiskelag og Svein Magnus Tveit i Sveio kommune, for assistanse under feltarbeidet. Bergen, 10. januar 2012 INNHOLD Forord... 4 Innhold... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Vasspest og smal vasspest i Norge... 6 Metode... 8 Områdebeskrivelse... 9 Vasspest i Vigdarvatnet og i Åsevatnet...11 Smal vasspest i Ådlandsvatnet...15 Oppfølgende undersøkelser...17 Referanser...18 Vedlegg...19 Rådgivende Biologer AS 4

SAMMENDRAG Ihlen, P. G. & L. Eilertsen. 2012. Vasspest i Vigdarvatnet og smal vasspest i Ådlandsvatnet: status for utbredelse 2012 og forslag til tiltak. Rådgivende Biologer AS, rapport 1489, ISBN 978-82-7658-880-4, 20 sider. På oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland har Rådgivende Biologer AS undersøkt utbredelsen av vasspest (Elodea canadensis) i Vigdarvatnet i Sveio kommune og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Ådlandsvatnet i Stord kommune. Vasspest ble først registrert i Vigdarvatnet i august 2011 og smal vasspest ble registrert i Ådlandsvatnet i 2009. Vasspest er en undervannsplante som naturlig hører til i Nord-Amerika, men har hatt så kraftig spredning og vekst i Norge at den blir sett på som en problemplante og er derfor svartelistet med status høy risiko. I Artsdatabankens fakta-ark om vasspest fra 2006 var arten kjent fra 60 innsjøer og 13 større/mindre elvestrekninger, hovedsakelig på Østlandet, men også på Sør- og Vestlandet. Smal vasspest er en annen art i samme slekt som først ble registrert i Norge i 2006, i Fuglestadåna i Hå kommune i Rogaland. Artens utbredelse i Norge er mindre kjent, men den er også vurdert å være en problemart og det er nå forbudt med import, utsetting, omsetning og hold av både vasspest og smal vasspest i Norge. Vigdarvatnet og Ådlandsvatnet ble befart med båt den 11. og 15. november 2011. Åsevatnets utløp og innløp i Vigdarvatnet, ble befart fra land. Det ble også Jørsbekkens innløp i Ådlandsvatnet. I Vigdarvatnet ble vasspest kun registrert i bassenget innenfor riksveien i Sveio, et basseng som har lite vannutskifting og som er påvirket av avrenning fra jordbruk. Smal vasspest i Ådlandsvatnet ble i hovedsak funnet ved innløpsbekkene, ved et avløpsrør og der det var dyrka mark ned til vannkanten. Resultatene fra undersøkelsene tyder på at både vasspest og smal vasspest trives under mer næringsrike forhold. Å begrense tilførsler til innsjøene kan på sikt være viktige tiltak for å hindre oppblomstring av artene. Undersøkelsene viste at det foreløpig er få forekomster av vasspest i Vigdarvatnet og av smal vasspest i Ådlandsvatnet. I Åsevatnet derimot har vasspest etablert seg i store mengder og arten spres herfra til Vigdarvatnet. Det blir trolig vanskelig å fjerne vasspest helt fra Åsevatnet, men ved å foreta en jevnlig høsting (graving) vil man i det minste begrense spredningsomfanget til Vigdarvatnet. Det foreslås flere tiltak for å hindre en oppblomstring av artene i Vigdarvatnet og Ådlandsvatnet, samt å hindre spredning til andre vassdrag. For begge innsjøene vil det mest aktuelle tiltaket være å fjerne forekomstene manuelt en gang i året. I Vigdarvatnet kan det også være aktuelt å begrense båttrafikken i det indre bassenget i en periode. I Ådlandsvatnet er det badeplasser og fiskeplasser, der utlegging av fiberduk også kan være et aktuelt tiltak dersom smal vasspest etableres i store bestander. Ellers er informasjonstiltak svært viktige for å redusere spredningsfaren. Det foreslås videre å ha oppfølgende undersøkelser for å ha kontroll med artenes utbredelse og eventuelle spredning. Dette kan gjennomføres ved å foreta befaringer med jevne mellomrom, for eksempel annet hvert år. Spesielt er det viktig å få oversikt om eventuelle iverksatte tiltak har effekt. Rådgivende Biologer AS 5

INNLEDNING Svein Magnus Tveit i Sveio kommune, ble sommeren 2011 kontaktet av en privatperson som mistenkte at det var vasspest (Elodea canadensis) i Åsevatnet. Et belegg av planten ble sendt til Bjørn Moe ved arboretet på Milde som bekreftet at arten var vasspest. Magnus Johan Steinsvåg fra Fylkesmannen i Hordaland var på befaring sammen med Svein Magnus Tveit i Åsevatnet den 16. august 2011 og observerte at vasspest hadde etablert seg i store mengder. I tillegg ble det under denne befaringen observert enkelte forekomster av vasspest ved utløpsbekkens innløp i Vigdarvatnet. Smal vasspest (Elodea nuttallii) ble registrert i Ådlandsvatnet av NIVA ved Marit Mjelde i 2009. Marit Mjelde undersøkte Ådlandsvatnet på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, i forbindelse med utarbeiding av faggrunnlaget til Norsk Naturindeks. Det ble da registrert noen få forekomster av smal vasspest i bukta ved Sagneset på under 50 cm og på 1,3-1,5 m dyp (Marit Mjelde, pers. medd.). Fylkesmannen i Hordaland ønsket å få kartlagt utbredelsen av vasspest i Vigdarvatnet og smal vasspest i Ådlandsvatnet og engasjerte Rådgivende Biologer AS til dette i august 2011. Målet med kartleggingen var å få oversikt over utbredelsen av artene og vurdere aktuelle tiltak for å fjerne forekomster og hindre spredning. Linn Eilertsen og Per Gerhard Ihlen var på befaring i Vigdarvatnet og Linn Eilertsen var på befaring i Ådlandsvatnet i november 2011 og resultatene fra undersøkelsene foreligger i denne rapporten. VASSPEST OG SMAL VASSPEST I NORGE Vasspest (Elodea canadensis) er en undervannsplante som naturlig hører til i Nord-Amerika og ble trolig først introdusert i Østensjøvannet i Norge i 1925 (Fægri 1993). Vasspest har hatt så kraftig spredning og vekst at den blir sett på som en problemplante og er svartelistet med status høy risiko i Gederaas mfl. (2007). I Artsdatabankens fakta-ark om vasspest fra 2006 var arten kjent fra 60 innsjøer og 13 større/mindre elvestrekninger, hovedsakelig på Østlandet, men også på Sør- og Vestlandet. I Artsdatabankens Artskart er det pr. desember 2011 også registrert funn av vasspest i to innsjøer i Frosta i Nord-Trøndelag (figur 1). Smal vasspest (Elodea nuttallii) er en annen art i samme slekt som først ble registrert i Norge i 2006, i Fuglestadåna (Imsland 2008) i Hå kommune i Rogaland, og som har dannet massebestand i Bjårvatn, like oppstrøms Fuglestadåna. Artens utbredelse i Norge er mindre kjent, men den er også vurdert å være en problemart og det er nå forbudt med import, utsetting, omsetning og hold av både vasspest og smal vasspest i Norge. Smal vasspest har sannsynligvis en større koloniserings- og regenereringsevne enn vasspest (Mjelde 2008). Økologien til vasspest er relativt godt kjent (se bl.a. Johansen 1987 og Brandrud & Mjelde 1999) og omtales kun kort i denne rapporten. Vasspest etablerer seg både i større innsjøer, mindre vann og stilleflytende elver. Den foretrekker middels næringsrikt til næringsrikt (eutroft) vann, gjerne noe kalkrikt. Den kan få stor oppblomstring ved å frigjøre næring fra sedimentene og arten kan et ganske raskt omløp og således selv frigjøre fosfor som i neste gang fører til ytterligere vekst. Avhengig av lysforholdene kan den vokse på 0,5 til ca. 6 m dyp. Økologien til smal vasspest er noe mindre kjent, men den antas å være relativt lik vasspest. Undersøkelser i Bjårvatn i Rogaland indikerer at smal vasspest kan danne store bestander i mindre kalkrike innsjøer enn det som er registrert for vasspest (Mjelde 2006). Rådgivende Biologer AS 6

Figur 1. Kjent utbredelse av vasspest i Norge (fra Artsdatabankens Artskart). Utbredelsen av smal vasspest er mindre kjent og det foreligger foreløpig ingen registreringer i Artsdatabankens Artskart. Vasspest og smal vasspest ser ut til å spre seg vegetativt i Norge, nærmere bestemt med skuddfragmenter. Spredning mellom vassdrag er knyttet til flytting av farkoster og bruk av fiskeutstyr. Det kan også skje i forbindelse med utsetting av fisk hvor skuddbiter følger med. Det er ikke dokumentert at artene har spredt seg med fugl mellom vassdrag i Norge. Begge artene brukes som akvarieplanter, så tømming av akvarier i naturen kan også være en spredningsmåte. Generelt er det svært vanskelig å bekjempe vasspest. Høsting av vasspest er gjort i Steinsfjorden (Berge 1989), og tørrlegging er blant annet forsøkt i Stordammen i Drammen kommune (Mjelde 2008). Effektene har stort sett vist seg å være kortvarige, og det er vanskelig, om ikke umulig, å bli fullstendig kvitt artene. På badeplasser eller spesielle fiskeplasser kan det være aktuelt å legge fiberduk for å holde bestanden nede i en periode. Dette er prøvd av Berge (1989) i Steinsfjorden. Mer informasjon om dukmetoden finnes også i Aanes (2002). I utlandet har også bruk av herbicider, samt biologisk kontroll med insekter blitt benyttet. Slike tiltak er foreløpig lite aktuelle i naturlige vassdrag i Norge. Indirekte tiltak som har virkning er reduksjon i næringstilførsel. Det arbeides med en nasjonal handlingsplan mot vasspest og smal vasspest i regi av Direktoratet for naturforvaltning, og i denne planen vil det forhåpentligvis bli gitt en mer inngående oversikt og forslag til tiltak mot disse artene. Rådgivende Biologer AS 7

METODE Vasspest ble søkt etter ved utløpet av Åsevatnet nord for Vigdarvatnet og i Vigdarvatnet (figur 5) den 11. november 2011 av Linn Eilertsen og Per Gerhard Ihlen. Åsevatnet og øvre deler av utløpsbekken her ble befart fra land og Vigdarvatnet ble undersøkt både fra land og fra båt med assistanse fra Svein Magnus Tveit i Sveio kommune. Det ble brukt vannkikkert og rive under befaringen. Helt i nordvest av Vigdarvatnet er innsjøen avskjært av veifylling, der riksvegen går forbi Sveio, og denne delen av Vigdarvatnet ble først befart fordi bekken fra Åsevatnet har innløp her. Videre ble det befart med båt utenfor det indre bassenget, i den nordlige delen av Vigdarvatnet. Det ble befart nøye på utsiden av veifyllingen og langs strandsonen sør til Vassneset og helt øst til Liavatnet (figur 5). Innløpselvene fra Mannavatnet, Bjellandsvatnet og Liavatnet ble undersøkt spesielt nøye. Det ble ikke registrert vasspest utenfor det indre bassenget ved Sveio og det ble derfor kun tatt stikkprøver i sørlige deler av Vigdarvatnet. Her ble strandsonene i Vigdarvatnet vest for E 39 ved Fjon, ved Tveitaskog i sør og ved Vigdarheim i vest undersøkt fra land. Sporloggene for feltundersøkelsene fra Åsevatnet og Vigdarvatnet er vist i vedlegg 1. Det var vindstille og sol og forholdene var optimale for å se etter vasspest. Det ble gjort en innsamling av vasspest som blir belagt i De naturhistoriske samlinger, Universitetet i Bergen (L. Eilertsen 13, herbarium BG). Ådlandsvatnet ble befart den 15. november 2011 av Linn Eilertsen ved hjelp av båt og med assistanse av Per Bergli, formann i Ådlandsvatnet fiskarlag. Hele strandsona i innsjøen ble befart fra båt og utløpselva Frugårdselva ble befart ned til settefiskanlegget (se sporlogg i vedlegg 1). Innløpselva Vatnaelva ble også undersøkt, samt innløpsbekken Jørsbekken, øst for Sagneset. Jørsbekken ble også undersøkt fra land. Det var noe mer overskyet denne dagen, men værforholdene var bra for å se etter smal vasspest. I både Vigdarvatnet og i Ådlandsvatnet ble hver forekomst av vasspest og smal vasspest registrert og koordinatfestet. For hver forekomst ble antall individer registrert. Forekomstene er kartlagt og nummerert i figur 6 og i figur 8. Nummereringene for de stedfestede funnene i begge innsjøene er knyttet til koordinatene i tabell 1. Alle registrerte funn av vasspest og smal vasspest vil bli sendt inn til Artsdatabankens Artskart. Tabell 1. Stedfestede funn av vasspest i Vigdarvatnet og smal vasspest i Ådlandsvatnet. Koordinater oppgitt i WGS 1984, UTM 32 V. Funnstedene er nummerert og vist på kart (figur 6 og 7). Funnsted nr. Koordinater (WGS 1984) Vigdarvatnet 1 32 V 293413, 6605980 2 32 V 293325, 6605908 3 32 V 293515, 6605975 4 32 V 293542, 6605966 5 32 V 293598, 6605956 6 32 V 293643, 6605852 Ådlandsvatnet 1 32 V 303273, 6634239 2 32 V 303332, 6633803 3 32 V 303301, 6633432 4 32 V 302952, 6633391 5 32 V 302416, 6633949 6 32 V 302505, 6634423 Rådgivende Biologer AS 8

OMRÅDEBESKRIVELSE Vigdarvatnet (innsjønr. 1476) ligger rett sør for Sveio i Sveio kommune (figur 2) og er med sitt areal på 7,13 km², en av Hordalands største innsjøer. Åsevatnet (innsjønr. 22495) ligger nord for Vigdarvatnet. Ådlandsvatnet (innsjønr.1491) ligger rett nord for Leirvik i Stord kommune (figur 2). Dette er en middels stor innsjø med et areal på 0,9 km². Figur 2. Vigdarvatnet (blå stjerne) og Ådlandsvatnet (rød stjerne) ligger i Sveio og Stord kommuner, sør i Hordaland fylke. Vigdarvatnet har utløp ved Fjon i sørøst. Bergrunnen er variert og består av både harde, næringsfattige bergarter som granitt, men også mer næringsrike bergarter som fyllitt og glimmerskifer (www.ngu.no/arealis/). Vigdarvatnet er definert som klar og kalkfattig etter vannrammedirektivet (www.vann-nett.no). Det er noe avrenning fra landbruk til innsjøen, men innsjøen er ikke tilknyttet avløpsnett. I øst er det vannuttak i forbindelse med fiskeoppdrett. Vannprøver som ble tatt i Vigdarvatnet av Kambestad & Johnsen (1993) viste at Vigdarvatnet var lite til middels næringsrikt og at det lille bassenget innenfor riksveien i Sveio var sterkt overbelastet med både organiske materiale og næringssalter. Det ble ikke tatt vannprøver på befaringen den 11. november 2011 som kunne bekrefte at dette fortsatt er status for det indre bassenget, men påvirkningen fra jordbruket var tydelig. Dybdekart for Vigdarvatnet er presentert av Kambestad & Johnsen (1993). Innsjøen består av flere basseng som er mer eller mindre adskilt av terskler og sund (figur 3). Ådlandsvatnet har utløp i sørøst ved Leirvik. Bergrunnen består av relativt næringsrike bergarter som fyllitt og glimmerskifer. Også Ådlandsvatnet er definert som er klar og kalkfattig (www.vann-nett.no). Ådlandsvatnet har, i likhet med Vigdarvatnet, vannuttak i forbindelse med fiskeoppdrett, og har noe avrenning fra jordbruk. I tillegg har vannet tilførsel av kloakk fra ca. 60 boliger og 35 fritidsboliger (Stord kommune 2004). I følge Stord kommune (2004) er det målt noe høyt innhold av næringssalt (fosfor) og bakterier i noen av tilførselselvene. Brandtzæg (1995) utarbeidet et dybdekart for Ådlandsvatnet (figur 4). Rådgivende Biologer AS 9

Figur 3. Dybdekart for Vigdarvatnet, presentert av Kambestad & Johnsen (1993). Figur 4. Dybdekart for Ådlandsvatnet, fra Brandtzæg (1995). Rådgivende Biologer AS 10

UTBREDELSE VASSPEST I VIGDARVATNET OG I ÅSEVATNET Ved utløpet av Åsevatnet var det store matter med vasspest, og arten dominerte vannvegetasjonen i denne delen av vannet. Det ble også befart langs bekken fra Åsevatnet (figur 5) i nedre deler frem til innløpet i Vigdarvatnet. Her ble noen få forekomster av arten registrert ytterst ved innløpet, men ikke i selve bekken. Åsevatnet Liavatnet Vassneset Vigdarvatnet Utløp ved Fjon Figur 5. Vigdarvatnet er en stor innsjø med flere innløpsbekker, blant annet fra Åsevatnet i nordvest og Liavatnet i nordøst. Utløpet er ved Fjon i sørøst. (Kilde kart: www.vann-nett.no) Rådgivende Biologer AS 11

Figur 6. Vasspest ble kun registrert i bassenget innenfor riksvegen, nordvest i Vigdarvatnet. Det ble registrert flest individer øst for innløpsbekken i nord. Rådgivende Biologer AS 12

I dette indre bassenget ble det observert spredte forekomster av vasspest, på seks ulike steder (figur 6). Det var flest forekomster øst for innløpsbekken til Vigdarvatnet (figur 7) og dette området hadde også størst tetthet av vasspest, > 5 individer pr forekomst (figur 6). Figur 7. Til høyre for skogholtet i bildet (øst for innløpsbekken til Vigdarvatnet) ble det registrert flest individer av vasspest i Vigdarvatnet. Foto: Linn Eilertsen. Her ble det også registrert flere storvokste individer. Vest for innløpsbekken til Vigdarvatnet var det kun noen få individer (figur 6), også disse relativt storvokste. Ved veifyllingen i sør ble det registrert et småvokst individ (figur 6). Ingen steder dannet arten store bestander, som i Åsevatnet. Vasspest ble ikke registrert i områdene på østsiden av det indre bassenget. Selv ikke ved innløpselvene fra Mannavatnet, Bjellandsvatnet og Liavatnet ble det registrert vasspest. Stikkprøvene foretatt fra land i områdene vest for E 39 ved Fjon, ved Tveitaskog og Vigdarheim viste heller ikke noen forekomster av vasspest. Undersøkelsen viser at det kun ble registrert vasspest i bassenget på vestsiden av riksvegen i Sveio, og at bekken fra Åsevatnet som renner inn på nordsiden av dette bassenget, er spredningskilden. FORSLAG TIL TILTAK Fjerning av forekomster i Åsevatnet I Åsevatnet har vasspest etablert seg i store mengder og arten spres herfra til Vigdarvatnet. Det viktigste tiltaket for å hindre, eller i det minste forsinke, etableringen av vasspest i Vigdarvatnet, er å fjerne kilden i Åsevatnet. I Åsevatnet kan det være aktuelt å bruke gravemaskiner for å fjerne forekomstene. Det blir trolig vanskelig å fjerne arten helt fra vannet, men ved å foreta en jevnlig høsting (graving) vil man i det minste begrense spredningsomfanget til Vigdarvatnet. Åsevatnet får tilført mye næring fra dyrka mark som omringer vannet. Å redusere avrenningen fra landbruket kan også være et aktuelt tiltak. Rådgivende Biologer AS 13

Fjerning av forekomster i Vigdarvatnet I bassenget vest for riksveien i Vigdarvatnet er ikke spredningen av vasspest kommet særlig langt, og det kan fortsatt være mulig å hindre en stor oppblomstring av arten her. Et aktuelt tiltak kan være så enkelt som i første omgang å fjerne forekomstene ved bruk av båt og rive, gjerne en gang i året. Så lenge vasspest finnes i Åsevatnet, vil det være en fare for spredning. De få forekomstene i bassenget innfor riksvegen i Sveio medfører så langt ikke store problemer, verken for det biologiske mangfoldet, eller for brukerinteressene tilknyttet vannet. Det er derfor viktig at de få kjente forekomstene fjernes så tidlig som mulig. Hindre spredning til resten av Vigdarvatnet og til andre vassdrag For å hindre spredning til resten av Vigdarvatnet kan det legges spesielle restriksjoner på båttrafikken gjennom sundet under riksveien for en begrenset periode. Ulempene dette medfører for båtbrukere innenfor veifyllingen, kan avbøtes ved å legge til rette for båtplasser utenfor sundet. Et slikt tiltak kan være supplerende til de andre foreslåtte tiltakene i en periode. Informasjonstiltak om spredning Sveio kommune har, i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og Haugesund kommune, allerede iverksatt informasjonstiltak i form av skilt og brosjyrer og dette vurderes som tilstrekkelig for å informere brukere om spredningsfaren. Det ble på befaringen den 11. november 2011 observert informasjonsskilt om vasspest ved Åsevatnet og ved Vigdarheim. Dersom det ikke er satt opp informasjonsskilt ved utløpet i Fjon og ved andre aktuelle tilkomst- og bruksområder i Vigdarvatnet, oppfordres det til dette. Spesielt i områdene nær E39 bør det settes opp flere informasjonstavler. Rådgivende Biologer AS 14

SMAL VASSPEST I ÅDLANDSVATNET UTBREDELSE Det ble registrert smal vasspest (figur 9) på seks ulike steder i Ådlandsvatnet (figur 8). De største forekomstene ble registrert nord i Ådlandsvatnet, i områder nær innmark. Det var flest individer øst for Sagneset, men det var også en god del nordvest i Vatnavika. Figur 8. Forekomster av smal vasspest registrert i Ådlandsvatnet den 15. november 2011. Rådgivende Biologer AS 15

Ingen forekomster ble registrert i Frugårdselva, men det ble observert et storvokst individ (>1 m) rett ved utløpet (figur 8). I bukta vest for Sagneset var det relativt mange forekomster (figur 8). Forekomstene var for det meste relativt småvokst (20-50 cm), men dannet tette bestander. Her var det svært grunt og mye mudder. Det var også relativt mange forekomster i Vatnavika, der det ligger dyrka mark helt inntil vannkanten (figur 8). Rett utenfor et avløpsrør ved badeplassen i øst ble det også registrert flere storvokste individer på over 1 meter (figur 8). Ved en liten bekk helt sør i Ådlandsvatnet og øst for Vatnaelva ble det registrert noen få småvokste individer (figur 8). Figur 9. Smal vasspest fra Ådlandsvatnet. Foto: Linn Eilertsen. FORSLAG TIL TILTAK Fjerning av forekomster Smal vasspest har spredt seg til flere steder i Ådlandsvatnet, men danner ikke store bestander på noen av funnstedene. I motsetning til Vigdarvatnet er det ingen klar kilde for spredning. Den største bestanden av smal vasspest ble registrert i bukta øst for Sagneset, men det ble ikke registrert forekomster av arten i Jørnsbekken som renner ut i Ådlandsvatnet i denne bukta. Et aktuelt tiltak kan være som foreslått for Vigdarvatnet, å fjerne forekomstene ved bruk av båt og rive. Dette bør gjennomføres jevnlig, gjerne en gang i året. Informasjonstiltak Stord kommune har lagt ut informasjon på sine nettsider og skal utarbeide skilt og brosjyrer. Vi foreslår at dette utarbeides etter samme mal som Sveio og Haugesund kommune (se ovenfor om informasjonstiltak for Vigdarvatnet). Informasjonsskiltene bør settes opp ved de mest brukte områdene langs vannet, for eksempel ved Vatnaelva og ved badeplassen og turstien i øst. Rådgivende Biologer AS 16

Utlegging av fiberduk Ådlandsvatnet er i bruk til både fiske og bading. Forhåpentligvis vil det ikke bli nødvendig, men dersom det på sikt dannes massebestander av smal vasspest, kan utlegging av fiberduk være et aktuelt tiltak på badeplasser og fiskeplasser. Dette tiltaket er foreløpig lite utprøvd og ser ut til å ha begrenset effekt (Berge 1987). OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det anbefales at utbredelsen av vasspest i Vigdarvatnet og smal vasspest i Ådlandsvatnet overvåkes. Dette bør skje i regi av forvaltningen og kan gjennomføres ved å foreta befaringer med jevne mellomrom, for eksempel annet hvert år. Spesielt er det viktig å få oversikt om eventuelle iverksatte tiltak har effekt. Rådgivende Biologer AS 17

REFERANSER Sitert litteratur Aanes, K.J. 2002. Børselvprosjektet. Rapport nr. 8. Sluttrapport for delprosjektet: Minstevannføring og begroingsproblematikk i Børselvvassdraget. NIVA-rapport lnr. 4560-2002. Berge, D. 1989. Vasspest. Problem og ressurs. Sammenfattende sluttrapport fra vasspestprosjektene,. NIVA-rapport O-86238. Brandrud, T.E. & Mjelde, M. 1999. Vasspest (Elodea canadensis). Effekter på biologisk mangfold. Spredningsmønstre og tiltak. NIVA-rapport lnr. 4075. 48 s. Brandtzæg, B.A. 1995. Endringer av areal- og ressursbruk i Ådlandsvassdraget i Stord kommune. Konsekvenser for miljø og friluftsliv. Hovedfagsoppgave i geografi. Institutt for geografi. Universitetet i Bergen. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken. Imesland, S. 2008. Smal vasspest Elodea nuttallii ny for Norge i Fuglestadåna på Jæren og generelt om vasspest på Jæren. Blyttia 66 (2): 134-135. Johansen, S.W. 1987. Elodea canadensis i Steinfjorden. En undersøkelse av plantens vekst og livvsyklus i relajson til de fysiske og kjemiske forhold i litorralsonen. Cand. scient. oppg. Univ. Oslo. Kambestad, A & Johnsen, G.H. 1993. Vurdering av Vigdarvatnets kapasitet som resipient for mærbasert fiskeoppdrett. Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 87. 20 s. Mjelde, M. 2006. Vasspest (Elodea canadensis) og small vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006. NIVA-rapport 5295-2006. Mjelde, M. 2008. Smal vasspest (Elodea nuttallii) i Bjårvatn. Forekomst og dybdeutbredelse av vannvegetasjon 2008. NIVA-rapport Lnr. 5731-2009. Stord kommune, 2004. Kommunedelplan for avløp og vassmiljø 2004-2015. Databaser og nettbaserte karttjenester Vann-nett, NVE. 2011.www.vann-nett.no Arealis, NGU. 2011. www.ngu.no/arealis/ Muntlige kilder Marit Mjelde Magnus Johan Steinsvåg Forsker, Norsk institutt for vannforskning Rådgiver, Fylkesmannen i Hordaland Rådgivende Biologer AS 18

VEDLEGG Vedlegg 1: Sporlogg fra befaringene Sporlogg fra befaringen utført av Per G. Ihlen og Linn Eilertsen den 11. november 2011. Befaringsrute for hele Vigdarvatnet. Rådgivende Biologer AS 19

Utsnitt fra sporloggen ovenfor: befaringsrute for bassenget innenfor riksveien ved Sveio, med stedfestede funn av vasspest markert med blå flagg(vp 25-30). Sporlogg fra befaringen i Ådlandsvatnet av Linn Eilertsen den 15. november 2011. Registrerte funn av smal vasspest er markert med blå flagg (VP 1-6). Rådgivende Biologer AS 20