EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor det som her gjelder de fmrte fem irene, er det langt nok ti1 8 rettferdiggjare at en stanser opp og stiller et par sparsmil. Har instituttet hevdet sin eksistensrett, resp. innfridd de forventningene en stilte ti1 det? Hvilke resultater kan en peke pi? Og hvilke oppgaver stir enni igjen? Vi skal ikke her innlate oss pi noen vurdering av det arbeidet som er utfwrt. En slik vurdering mi overlates ti1 andre - nir tiden er inne ti1 det. Vi skal bare nevne noen trekk fra det arbeidet som er utfmt, og knytte noen tanker ti1 dem. I enorsk Hindbok for Misjonn (1949) har vi gitt en utfarlig melding om virksomheten i de farste tre irene. De som er interessert i i f i nxrmere beskjed om bakgrunnen for opprettelsen av instituttet, dets formil, organisasjon, oppgaver ow., viser vi ti1 denne meldingen. Ifelge grunnreglene skal Egede-Instituttet ha ti1 oppgave 4 fremme forstielsen av og interessen for den kristne verdensmisjonen gjennom a) opplysningstiltak av forskjellig art (bibliotek, tidsskrift, statistikk, foredrag, skrifter, film ow.) gjennom hvilke misjonen kan bli kjent og rett verdsatt i det kristne arbeidet og i v8rt folk i det hele; b) gransking av misjonsarbeidets - sxrlig norsk misjonsarbeids - historie, prinsipper, metoder, problemer, oppgaver ow.; c) innsamling og oppbevaring av trykt og utrykt materiale for studiet av misjonenn. Dette formilet har instituttet sakt i virkeliggjare langs de linjene den siterte paragrafen antyder. De arbeidsmetodene som der er nevnt, gjelder det teoretiske granskingsarbeidet like meget som det praktiske opplysningsarbeidet (selv om de er spesielt nevnt bare i 1 - Nor& Tidrrkrifr for Miajan. I. 1
forbindelse med det siste). Vi skal nedenfor nevne litt om hver enkelt av disse arbeidsmetodene. Biblioteket hadde ved ntgangen av 1950 ca. 2 700 bind. Det er altsi fremdeles bare i sin begynnelse. Men et grunnlag er lagt for et norsk spesialbibliotek for misjonsspersmil. Tidsskrift- og bladavdelingen fortjener i bli nevnt szrskilt. Den omfatter i alt 125 periodiske skrifter. En rekke av disse finnes i Norge bare p3 Egede- Instituttet. Tidrrkriftet - <<Norsk Tidsskrift for Misjonn - fullferte med iret 1950 sin fjerde Lgang. Det har fitt en god utbredelse. Det hadde pr. 31. desember 1950 1315 betalende abonnenter. Tidsskriftet har i de fire irene det har eksistert, tatt opp ti1 behandling en lang rekke emnec av viktighet og interesse for alle som ensker i felge med i verdensmisjonen. Det er blitt lagt stor vekt pi 3 gi aktuell orientering bide i selve arbeidet og i den stadig voksende litteraturen om dette. For 2 gjere enkelte sterre artikler trykt i ~Norsk Tidsskrift for Misjonn tilgjengelig for en videre krets av interesserte, er det startet en spesiell skriftserie: rsxrtrykk-serien NOTMa.I denne serien er det hittil kommet ut fire skrifter. Statirtikk, vesentlig om norsk misjonsvirksomhet, er blitt samlet og arkivert. Hvert ir har samtlige norske misjoner fitt seg tilsendt ti1 utfylling et detaljert statistisk skjema. En har ogsi fulgt neye med i verdensmisjons-statistikken. En del av det innsamlede materialet er blitt trykt (jfr. *Norsk Hindbok for Misjona, 1949). Foredrag - eller rettere: forelesninger og foredrag - er blitt arrangert, sxrlig i forbindelse med instituttets irsdag (Hans Egedes fedselsdag, 31. januar). Det vil fore for langt i regne opp her navnene p i alle de som har holdt forelesninger og foredrag. Vi mi innskrenke oss ti1 % nevne navnene p i de utenlandske misjonslederne og kirkemennene som i de fern irene det her er tale om, har vxrt instituttets gjester: biskop Axel Malmstrem fra Danmark, professor dr. Knut B. Westman, professor dr. Bengt Sundkler og misjonsdirektor Birger Pernow fra Sverige og professor dr. Walter Freytag fra Tyskland. Av skrifter som instituttet har gitt ut pi eget forlag, kan vi skjelne mellom disse tre gruppme:
For det farste den vitenskapelige serien aavhandlinger utgitt av Egede-Instituttet.. I denne serien er det hittil kommet to publikasjoner:.misjonstankens gjennombrudd i Norgea I, av Erling Danbolt, og.norske misjonzrer som bibeloversetteren, redigert av H. Chr. Mamen. For det andre den mere populart og aktuelt orienterte serien <<Evangeliet i verden i dagn. I denne serien er det hittil kommet tre skrifter: *Kristen innsats i en verden i omveltning*, av 0. G. Myklebust, d'alestina, jadene og via, av Birger Pernow, og.muhammedanismen som misjonsproblem~, redigert av 0. G. M~klebust. For det tredje en del mere spesielle publikasjoner: ~Norsk Hindbok for Misjonn, redigert av 0. G. Myklebust, etropehygiene~, av Martin Osnes, og to baker om misjonens plass i undervisningen: <<Oppdragelse ti1 misjonn, av Bjarne Kvam, og <<Misjonen i folke- skolena, av Fredrik Larssen. Dessuten har instituttet gitt ut i hovedkommisjon amisjonsfilm og folkemening., av Bjarne Kvam. I denne forbindelsen kan det nevnes at instituttet har gjort forarbeider ti1 utgivelse av en ny utgave av S. Solberg: qnorsk ~isjonsatlas*. Det var opprinnelig tanken at dette atlaset skulle bli utgitt av Egede-Instituttet som dets farste publikasjon, men da det av forskjellige grunner tok lenger tid enn en hadde regnet med, far instituttet ble organisert, overtok Norsk Misjonsrid utgivelsen i 1944. Instituttet har av okonomiske grunner mitre gi avkall pi utgivelsen av flere manuskripter. Et av disse er kommet ut p i et dansk forlag. Det er om de tiltakene som ni er nevnt, at hovedtyngden i instituttets arbeid har samlet seg i de fem irene som er gitt. Men arbeidet har pi ingen mite vzrt begrenset ti1 disse tiltakene. Andre oppgaver en har tatt opp, er: prisoppgaver (i alt er fire slike blitt utlyst), formidling av opplysninger (ti1 interesserte her i landet om misjonen verden over og ti1 utenlandske institusjoner, tidsskrifter osv. om norsk misjon), kartotek over norske misjonzrer, helseundersakelse av norske misjonzrer, utvalg for misjonsundervisningen i skolen, utvalg for misjonsfilm osv. Gjennom sine forskjellige virksomhetsgrener - i farste rekke tidsskriftet, hindboken og de andre publikasjonene - er Egede-
Instituttet blitt kjent og verdsatt ogsi utenfor v%rt eget lands grenser. Flere utenlandske tidsskrifter, aviser og blad har omtalt dette tiltaket, og f. eks. fra dansk side er det blitt foreslitt at Egede-Instituttet blir utbygd ti1 et fellesskandinavisk tiltak (jfr. Erik la Cour Halved i Kristeligt Dagblad, Kebenhavn, 25. april 1950). Ogsi i Sverige er en sterkt interessert i % f$ opprettet nett ph ekumenisk samverkan grundat missionsforskningsinstituta, men som et svensk tiltak (jfr. Bengt Sundkler i Svensk Missiontidskrift 1950 s. 9). En nederlandsk misjonsforsker har kastet fram tanken om et institutt for det europeiske kontinentet i sin helhet (jfr. J. C. Hoekendijk i De Heerbaan 1950 s. 320 f). Si langt resultatene. N%r det gjelder oppgavene, mi det ferst sll fast at ogsi uresultatenen er oppgaver, dvs. ingen av de forskjellige oppgavene instituttet allerede bar tatt opp, er virkelig lest, virkelig gjennomfert. Det er i hey grad bare tale om en begynnelse, et forsek. Men det er dernest ogsi sparsmil om $ gi seg i kast med nye oppgaver. Vi nevner i fleng: et misjonsleksikon - et oppslagsverk med korte artikler om historiske, teoretiske og praktiske emner, med karter, statistikk osv.; systematiske og stadig A jour-farte fortegnelser over norsk misjonslitteratur og over den viktigste rnisjonsvitenskapelige litteraturen verden over; hindbeker og lxrebeker for misjonsundervisningen i folkeskolen, den hegre skolen, sendagsskolen, ungdomsskolen ow.; en hindbok i misjonsvitenskap for misjonxrerer; en bok om presten som misjonsarbeider; aktivisering av studentene samt av de forskjellige yrkesgruppene for misjonen; utdeling av sripendier ti1 misjonsstudium og misjonsforskning: organisering av studiekretser og studiekurser, av misjonsmuseum, filmbibliotek, informasjonsbyri osv. (jfr. 0. G. Myklebust: Et norsk misjonsinstitutt, Kirke og Kultur 1942, ogsi utkommet som sxrtrykk). Skal Egede-Instituttet kunne gjennomfere det program som her er skissert, er det absolutt nedvendig at arbeidet blir mere spesialisert og bedre finansiert. For det ferste: Arbeidet mi bli mere spesidisert. Det bar bli knyttet ti1 instituttet en rekke konsulenter, og diae bar ha ved sin side utvalg sammensatt av folk med sxrlig kjennskap ti1 de sakene og omridene hvert av dem vil f i $ behandle. En ber siledes f i kon-
sulenter og utvalg (de farste vil naturlig fungere son1 formenn for de siste) for det vitenskapelige gran~kin~sarbeidet, for sparsmil som angir undervisning og film, presse og kringkasting, for biblioteket, publikasjonene, akonomien osv. Det er i denne saken dog ikke bare tale om en ssystematisk~ arbeidsfordeling men ogsi om en ageografiska. Vi trenger konsulenter og utvalg for de forskjellige omridene av verdensmisjonsfeltet: Japan, China, India, Afrika, Madagaskar, Latin-Amerika, den muhammedanske verden osv. I denne forbindelsen vil vi sxrlig understreke betydningen av en intim kontakt mellom instituttet og misjonsmarkene. Faste korrespondenter bar oppnevnes for de forskjellige feltene. Det er i dag helt umulig for Cn mann i vzre orientert om stillingen pi alle disse forskjellige omridene, 8 holde seg A jour med litteraturen som kommer ut om dem osv. Konsulentene og utvalgene vil representere og formidle den spesielle sakkunnskapen som er si verdifull, ja uunnvxrlig i et arbeid som det Egede-Instituttet driver. Konsulentene og utvalgene vil bide ta seg av oppgaver som styret gir dem, og pi eget initiativ komme med forslag ti1 styret. En begynnelse er gjort pi dette omridet, men meget stir enni igjen. For det andre: Arbeidet mi bli bedre finanriert. Skal instituttet virkelig kunne realisere sin idc, er det et uavviselig vilk& at det fir rikere akonomiske midler ti1 sin radighet. Pi hvilken mite dette skal skje, er det ikke mulig i gi nxrmere inn pi her. Vi vil bare understreke den kjensgjerningen at Egede-Znrtituttetr &rinntekter utgjm bare %% - en halv prosent - au de ramlede Jrrinntektene for de norrke mirjonene. For et misjonsland som Norge burde det vxre mulig uten starre vanskelighet i skaffe ti1 veie de forholdsvis fi tusener av kroner som instituttet trenger ( i tillegg ti1 renteinntektene av Egede-Fondet og kontingenten fra medlemmene av stattelaget ~Egede-Instituttets Venneru) for i kunne drive arbeidet pi en okonomisk tilfredsstillende mite. Det er sikkert mange misjonsvenner som med glede ville stotte Egede-Instituttet, abonnere pi dets tidsskrift og kjape dets publikasjoner, om de kjente bedre ti1 hva det stgr for og steller med, og om det hadde vxrt lettere adgang ti1 i ordne med disse tingene. Det
er av den stwrste betydningen for instituttets utvikling, ja eksistens at det ut over hele landet fk kontaktmenn og/eller distriktskomiteer som kan ta seg av denne oppgaven. Hvor viktig alt dette enn er, er det dog noe som er enda viktigere. Egede-lnrtituttet md aldri bli et irolert fenomen. Det md bevisst og konrekvent re reg selv og sin virkromhet som et ledd i en sterre rammenheng. Egede-lnrtituttet mi virkeliggjme sin id6 i verdenrsikr. Vi tenker her fwrst og fremst pi de vitenskapelige forskningsoppgavene. I tillegg ti1 virt eget tiltak er det i det siste desenniet blitt etahlert flere sentrer for misjonsgransking i den protestantiske delen av <<kristenhetena (Storbritannia, Sverige, Danmark og Nederland), ja ogsi pi amisjonsmarkenen (f. eks. i India). Det protestantiske Tyskland har siden 1918 hatt sitt.deutsche Gesellschaft fiir Missionswissenschaft~. Det er i hey grad nradvendig at alt dette arbeidet blir samordnet. En slik samordning vil kanskje f. eks. for Egede-Instituttet innebxre at en mi renonsere noe pi sin selvstendighet, sitt program og sine planer. Men dette mi vi vzre villige ti1 - av hensyn ti1 helheten og fellesskapet. Men hvordan skal denne samordningen av studie- og forskningsarbeidet foregi? Det ligger for det ferste nxr 8 foresli at det blir etablert en nxrmere kontakt mellom de nordirke landene. Flere av de oppgavene som ble nevnt ovenfor (som f. eks. misjonsleksikonet), er av den art at det vil vxre naturlig i lrase dem pi skandinavisk basis. Sikkert vil det vzre verdifullt ogsi med et kontinentalt samarbeid, omfattende de protestantiske kirkene pi det europeiske fastlandet i sin helhet. De kontinentale misjonene har en arv i vareta, et syn i hevde og i det hele et tilskudd i yte ti1 verdensmisjonen som de hevisst og samlet mi gi inn for. Men sterst behov er det nolr for et virkelig globalt samarbeid, omfattende den evangeliske kristenheten i alle verdensdeler. Et slikt globalt samarbeid eksisterer allerede. Vi sikter ti1 Det internasjonale misjonsrid som bl. a. ogsi har studium og forskning pi sitt program (jfr. ridets forskningssekretariat og forskningskomiti, den siste med virkelig internasjonal representasjon). Men den evangeliske verdensmisjonen trenger i den situasjonen den stir i i dag, noe mere enn dette. Den trenger noe mere fast og permanent. Den trenger et institutt, et virkelig vitenskapelig
og fullt utbygd institutt - pi hwyde med de ledende institutter i verden, f. eks. for mellomfolkelige spwrsmil eller for antropologisk, etnografisk og lingvistisk forskning (jfr. Royal Institute of International Affairs og International Institute of African Languages and Cultures). Den katolske kirken har grunnlagt en rekke institutter for ~llisjo~~sforsklii~ig (Miinster, Roma, Louvain, Nijmegen, Freiburg i Sveits, Ottawa osv.). Sammenliknet med de misjonsvitenskapelige bestrebelsene i de protestantiske kirkene mi den katolske misjonsgranskingen sies H nyte stwrre anseelse, vere bedre organisert og ligge pi et hwyere nivi. I et foredrag pi den ferste etterkrigs-konferansen av norske misjoner (Oslo, august 1945) hvor det ble gjort nermere rede for planen om et norsk misjonsinstitutt, slo vi ti1 lyd for opprettelsen av et internasjonalt institutt for misjonsforskning som samlende instans for det protestantiske arbeidet pi dette feltet verden over. Vi foredo ogsi at som en verdig og varig hyllest ti1 John R. Mott for hans enestiende innsats som verdensmisjonens forer i over tre irtier burde hans navn bli knyttet ti1 dette instituttet. Vi vil gjerne gjeuta dette forslaget her. Vi trenger virkelig et John R. Mott International Institute of Missionary Study and Research! Mitte det ikke vare altfor lenge fwr det blir en virkelighet!