KOLONIPOLITIKK OG MISJON
|
|
- Torvald Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOLONIPOLITIKK OG MISJON AV PRIDTJOV BIRKELI Den kristne misjons historie, dvs, historien om kristendommens utbredelse ti1 stadig nye folk, har stort sett vzrt neglisjert av vanlig historieforskning. Historieforskningen har ikke funnet synderlig plass for denne impuls som i de seneste 20 khundrer har gjort seg gjeldende i stadig nye folk med en revolusjonerende kraft. Det mitte da vzre at Toynbee og hans likesinnede og en frisk sosiologisk vitenskap skal fvlre ti1 en ny vurdering av misjonshistoriens stoff - ikke bare som fvlrste kapitel i ethvert lands kirkehistorie, men som en samfunnsdannende faktor av rang, ja, som ledemotiv ti1 en dypere forstielse av livskreftene i menneskeslektens historie i alle verdensdeler. Pi sin side har misjonshistorien neglijert den vanlige historie. Den har isolert seg og formelig rendyrket det fromme heltemotivet lwsrevet fra livsstrwmmen ellers. I beste fall har en laget en ~bakgrunn,, av tidskoloritt eller noen kulisser om uland og folks og ased og skikks. Men selve misjonshistorien ble altfor ofte hengende et sted mellom himmel og jord. Det trengs her en omvurdering p i begge sider. Den vanlige historie mi bli en organisk del av misjonshistorien og ikke bare dode kulisser, og misjonshistorien mi vzrc en levende del av verdenshistorien med en mart irig rett. At det er si, kunne en ta eksempler p i fra nzr sagt hvilken som helst dag i dette lange tidsrommet. Men siden n8 v8rt emne fwrst og fremst peker p i de siste 150 irene som samtidig er kolonipolitikkens hlaysommer og den kristne misjons glanstid, s% velger vi en ganske alminnelig hverdag fra denne perioden: 9. mars Den dagen hendte det tilfeldigvis to alminnelige ting, en p i hver side av Nordsjwen. I London debatterte lordene Englands utenrikspolitikk. Jarlen av Sommerset protesterte herunder mot at landets flite skulle sendes ti1 China for i beskytte noen misjonzrer. Kristendornmen skulle ikke
2 utbres i ly av kanonene, det var utidig at misjonxrer krevde erstatning av de fargete folks regjeringer for lidd overlast. Pi regjeringens vegne svarte lord Clarendon at rnisjonzrenes iver nedte England ti1 i gi de konsulzre myndigheter og fliten ordre om ikke i ststte dem eller forlange erstatning om misjonzrene led noen overlast. Det var mange innlegg i debatten, og de fleste gikk i samme retning. Mens lordene diskuterte i London, stevnet det norske rnisjonsskipet Elieser for en ytterst laber bris ut fra havnen i Stavanger under tonene ti1 salmen: 4, tenk nir engang samles skaln. Ombord var en flokk norske misjonzrer med legen og presten Chr. Borchgrevink i spissen. Ferste dagen kom de riktignok ikke lenger enn ti1 Dusevigen. Men deres livs store ferd var iallfall begynt. Har si disse to begivenhetene egentlig noe med hverandre i gjere, unntatt at de skjedde samtidig? Har ikke historieforskningen rett i S holde de utenrikspolitiserende lordene i London strengt atskilt fra de enfoldige norske misjonxrene som i selvsamme stund ble vinket bort fra fedrelandet? Den profane historieforskning lot iallfall den norske misjonstremasteren seile sin egen sjs, og misjonshistorien var d opptatt med misjonzrene ornbord at den ikke fikk eye pi lordene i London. Men det er her begge former for historieskrivning har gjort feil. Diskusjonen i Parlamentet ble fort kjent i den siviliserte verden. I Stockholm satt statsministeren og tygget litt pi en ubehagelig benvendelse fra Det norske misjonsselskap om i imotekomme de madagassiske myndigheter og opprette et norsk-svensk konsulat pi 0ya. Nyheten kom meget beleilig, statsministeren svarte med i henvise til~arlamentsdebatten 9. mars: nir ikke England si seg i stand ti1 i beskytte alle sine misjonzrers pifunn, si var det enda mindre grunn for Sverige-Norge i gjme det. Ferdig med den. I England ble det holdt protestmste hvor medlemmer av Underhuset ga lordene og regjeringen det glatte lag for deres uvitenhet om de faktiske forhold. En av dem sa: *Historien skal vzre virt vitne pi at misjonens sendebud si langt fra i innvikle dc land de utgikk fra, i vansker og kostbare kriger, meget mer har opptridt som fredens menn, ja, ofte har de ved sin mellomkomst avverget mang en alvorlig krise.. Misjonsselskapet hadde sendt mennene pi Elieser ut i hip om et
3 gunstig svar fra Stockholm. Da avslaget kom, var Elieser langt uti Atlanteren. Og da det om hasten samme % endelig nidde fram ti1 Madagaskar, hadde den engelske konsulen der fitt sine instrukser. Han kunne ikke lenger yte den samme hjelp som for, takket vxre debatten 9. mars. Men den engelske konsul og den norskc misjonsbisp ble enige om ikke i fortelle den madagassiske regjering om denne debatten hvorved England upaa en Maade kastede sine Missionzrer paa Dyngem, som Schreuder uttrykte det. De nxrte ogsi det fromme hip at heller ingen annen ville si noe. De faktiske forhold viser altsi at det gikk en direkte linje fra de debatterende lorder i London ti1 de norske misjonxrene pi Elieser. Debatten hadde dessuteo sine virkninger i det smli utover Asia og Afrika, pi tross av at den omgikkes meget lettsindig med sannheten. Lwgnene har som kjent ogsi sin historie. Men dette eksemplet virt er symptomatisk for misjonshistorien gjennom alle dens faser. I en eller annen form mwter en stadig problemkomplekset politikk og misjon. Misjonens historie er i disse 2000 ir ulwselig vevd sammen med den historiske ntvikling for wvrig. Nir det for eksempel i irhundrene like etter kirkens fwdsel ble en enestiende misjonstid, si henger jo det bl. a. sammen med den stidens fylde~ som det romerske verdensriket var. Brytninger mellom statens politikk og kirkens misjon i form av forfwlgelser var det ogsi. Men et tydelig skille skapte slaget om Rom i 312. Da Konstantin der seiret, fikk misjonen en farlig medvind. Si ramlet det romerske verdensriket. Men gjennom folkevandringene og vikingetogene gikk kristendommen etter hvert med eksplosiv kraft ntover hele Europa. De politiske begivenheter ble igjen bzrer av en bolge av kristen misjon. Og da senere muhammedanerne og mongolerne swkte vestover, skaptes det en motbevegelse wstover - kristen misjon fulgte med korstogene. Den neste store misjonsbwlge er nwye knyttet ti1 de store oppdagelser. Her var katolsk misjon og katolsk politikk uloselig bundet sammen. Columbus var oppdager og misjonxr, han wnsket Spania beriket og de fremmede folk kristnet, Portugiserne kom ti1 India med sverdet i den ene hinden og krusifikset i den andre. I denne tiden
4 fikk politikk og misjon kanskje sitt mest hindgripelige samarbeid i jesuittenes eksperiment med en isolert statsdannelse i Paraguay. Nir denne kraftige katolske misjonsbelgen noe senere ble avlest av en likesi kraftig protestantisk misjonsbalge, si har det selvfolgelig sin indelige forutsetning i reformasjonen. Selv om reformatorene manglet et moderne misjonssyn, si la de dog grunnen for den protestantiske verdensmisjon. Men da den novervinnelige armada ble knust mot Englands kyster i 1589 ble den ytre mulighet lagt ti1 rette, for da overtok det protestantiske England verdenshegemoniet etter det katolske Spania. Igjen hadde altsi politikk og misjon felles krysningspunkter. Og n5r de siste 150 irene er blitt verdensmisjonens store ekspansjonstid bide for protestanter og for katolikker, si er det ubselig forbundet med den kjensgjerning at de hvite folk med sin kolonipolitikk i selvsamme tidsrom fikk hele verden under hvitt herredemme. Det er i denne tiden at politikk og misjon ti1 dels terner sammen og ti1 dels innfiltres i hverandre som aldri f0r. Situasjonen var nok ikke si enkel som de upravde misjonzrene pi Elieser trodde, eller som de selvsikre lordene i London innbilte seg. Madagaskar er i grunnen et klassisk eksempel p i virt emne. Her kjempet det protestantiske England og det katolske Frankrike i flere irhundrer om overtaket. Den franske regjering tilkalte og betake jesuittene for at de skulle yte sitt bidrag i kampen. Og Englands guverner pi Mauritius la ikke skjul pi at Englands hegemoni pi Madagaskar ikke kunne gjennomfares uten de engelske misjonzrers hjelp. Ut fra denne politislte drakamp ble kampen mellom de franske katolske misjonzrene og de engelske protestantiske misjonxrene urimelig bitter. En i og for seg from og fin engelsk misjonzr, William Ellis, er blitt rakket ti1 noe rent forferdelig i dette hindgemeng. Han ble ti1 og med beskyldt for delaktighet i kongemord og syndebukk for alt galt. I virkeligheten var hans eneste feil den at han var liksi meget englender som de andre var franskmenn, tyskere og amerikanere. Merkelig nok endte striden pi Madagaskar med politisk seier for Frankrike, men misjonsseier for protestantismen. Bide kolonipolitikken og misjonen har hatt samme objekt: de fargete folk, men ut fra diametralt motsatte forutsetninger. Er poli-
5 tikken det muliges kunst, si kunne en i denne forbindelse fristes ti1 i si at misjon er det umuliges kunst. Si har da miten og midlene vxrt vidt forskjellige. Der hvor sverdet fwrst haddc slitt, hadde de innfwdte vondt for i here pi kjzrlighetens evangelium. Men der hvor fredsxle misjonxrer var fwrst pi pletten - og det var utrolig mange steder - der ble de innfwdte siden bittert skuffet n& handelens og krigens menn kom etter og rwvet dem. Av og ti1 gikk kolonijegerne og misjonzrene hind i hind og skapte forvirring. Av og ti1 ble det ipent brudd mellom misjonzrene og krigerne og handelsmennene. Av og ti1 swkte misjonxrene sitt lands beskyttelse, szrlig nir kristen misjon var ettertrykkelig sikret i traktater. Av og ti1 nyttet europeiske nasjoner myrdete misjonzrer som piskudd ti1 i begynne kolonikrig. En engelsk utenriksminister satte denne pitegningen pi et brev: *En politiserende misjonxr er en vemmelig fyr.,, Men den samme utenriksminister henvendte seg gjentatte ganger nettopp ti1 denne misjonxren med anmodning om aktuelle opplysninger og historiske fremstillinger. England kom jo fwrst ti1 kolonikaken og forsynte seg best. Det ble rikt og sterkt. Engelske misjonzrer ble med eller mot sin vilje farget av dette. Franskmennene kom senere og fikk mindre, og deres reaksjoner er ofte merket nettopp av dette. Siste stormakt i kolonijaget var jo Tyskland. Og det er betegnende hva en tysk misjonshistoriker sier: Engelskmennene har wyensynlig oppfattet misjonsbefalingen som om det stir: Gi ut i all verden og 1x1 alle mennesker engelsk! Men Bismarck pi sin side gjorde ipne og bevisste henvendelser ti1 de tyske misjonxrene for at deres arbeid kunne bli et viktig ledd i oppbyggingen av det tyske kolonirike. Mange misjonxrer mente en skulle ta imot all den stwtte og hjelp myndighetene ga. Det ble B seile i farlig medvind. Andre sa nei ti1 hjelpen og fortsatte i stillhet med i forkynne og lzre og lindre nhd, upiaktet av den store verden. Ikke si rart at de innfwdte selv ofte var forvirret over disse veldige motsetninger hos de hvite som lrom ti1 dem. Keiser Menelik i Etiopia sa: Jeg motarbeider alle, for jeg vet hvordan det gir: forst kommer misjonzrene, si kommer konsulene og ti1 slutt soldatene. - Vi har utallige eksempler pi at misjonzrer er myrdet grunnet
6 rene misforstielser. Og det er nok ogsi eksempler pi at handelsfolk fwrst har girt seg ut for misjonzrer for i f i innpass, fwr de kaster masken. Si har da Asia og Afrika pi den ene siden vzrt utsatt for en, mektig og hensynslws utplyndring av den hvite rase i disse 150 irene, men p i den andre siden har misjonen i de samme omridene mer eller mindre vellykket forkynt kjzrlighetens evangelium, og derved forirsaket en omdannelsesprosess, ikke bare pi det indelige omridet, men ogsi kulturelt, ja, materielt. Det er den kristne misjon som fwrst og fremst har lindret nwd og vist de fargete deres menneskeverd og skaffet ti1 veie meget viktige elementer for levelige samfunnskir. Jeg tror en viken sosiologi skal fortelle oss atskillig om disse ting. Tenk bare p i misjonens ektefwdte barn: kampen mot slaveriet. Dette skulle vzre nok ti1 i vise den intime forbindelse det har vzrt og er mellom de politiske begivenheter og misjonen. Nettopp ni er jo problemet friskere enn noensinne. Pi den ene siden klages det over at misjonen er politisk anlwpen, pi den andre siden at den er for lite politisk interessert. Her kan ingen patentresept utstedes om hvordan misjonen skal forholde seg, annet enn at det mi bli Guds ord og den kristne samvittighet som avgjwr om det blir et ja eller nei. Men dette er ikke alt. Misjonshistorien er seg bevisst at den dessuten er beretningen om Gudr egen handling i historien - fra mann ti1 mann, fra folk ti1 folk. En Carey ble flyttet ut fra sitt vanlige smiborgerlige miljw i England, og ipenbarte seg som en India-misjonzr av stort format, forkynner, forsker og statsmann. Livingstone var lege, oppdager og statsmann. Men kanskje hans stprrste livsinnsats var den at han trodde p i afrikaneren. Ingeniwren Mackay, journalisten Stanley, apostelen Hudson Taylor, mannfolket Chalmers - det er jo nettopp dike mennesker som gir misjonshistorien en egen reisning, et eget overlys. Ja, selv blant mennene pi Elieser var det ikke bare fromme eventyrere, men hwyreiste Kristus-disipler, som trodde pi og ogsi opplevde guddommelig inngripen i komplett umulige situasjoncr. Nzr sagt ovcralt wyner en personlig initiativ av sterke personligheter. Resultatet ble at en kristen kirke spirte fram overalt og omskapte det indelige vzrlaget i Asia, Oseania og Afrika, selv om de kristne nummerisk alltid forble et mindretall. Kristen
7 misjon ble en viktig impuls i nye folks f~dselstimer som kulturfolk. En historieskrivning som ikke vil ta hensyn ti1 denne faktor, beg& en Bpenbar feil. Nt Afrikas, Asias og Oseanias historie skal skrives, blir det ikke bare en historie om gull og sverd og akonomiske faktorer, men ogs5 historien om korset, det kristne kors! Kristen misjon har overlevd mange faser. Og n2r kolonipolitikkcns zra er en saga blott, vil de materialistiske stormer ikke ha maktet i utslette det Bndsliv og den livsform som det enkle evangelium om Kristus har skapt hos alle raser. Men vi glemmer ikke at gang pi gang ble den leftet og biret utover av de store balgene i menneskeslektens liv. Etter hvert som misjonen m0ysommelig har mistet den ytre makts statte og innflytelse, har den vokst i indre klarhet og indelig slagkraft. Ja, det er ikke minst misjonens tornefulle historie som har gjort kirken villig ti1 i gi avkall pi ytre makt. I dag er kirke og misjon derfor sterkere enn noensinne. Utbredelsen av denne ainfame overtro* har i sannhet hatt en underlig historie. H. G. Wells har rett: ~Galileeren har vzrt for stor for vire smi hjerter..
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerSTUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE
STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerOMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerGitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
Detaljerbli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018
Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.
Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet
DetaljerDEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT
DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
DetaljerHva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,
Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
DetaljerHVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek
1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
Detaljer9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11
9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men
DetaljerPREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien
DetaljerIntervju med Hans Eiler Hammer om:
1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerNÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no
NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer
DetaljerHVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO
HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
DetaljerHalimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham
I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu
DetaljerLangfredag 2016: Mark 14,26-15,37
Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme
DetaljerDet ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!
Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerHvem er Den Hellige Ånd?
Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
DetaljerI dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren
I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:
Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerFortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.
DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerI de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.
Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne
DetaljerT 4 GOD OF SECOND CHANCE 25
T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
DetaljerBREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerBREV I BIBELEN Av Marit og Preben
BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane
DetaljerVERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD!
VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD! a" 0. G. MYKLEBUST To-tre generasjoner er gitt i graven siden dette lesen ble ferst lansert, - og det er flere hedninger i verden i dag enn noensinne fer! Si led
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerDette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen
Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet
Detaljer1153 forbløffende fakta
John Lloyd, John Mitchinson & James Harkin QI 1153 forbløffende fakta oversatt fra engelsk av Christian Rugstad FONT FORLAG innledning Jeg er ingen dikter, men hvis du tenker selv etter hvert som jeg skrider
DetaljerAlterets hellige Sakrament.
Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerJesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.
FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,
Detaljer19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det
DetaljerKORSET OG. En bok om symboler. SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir
KORSET OG En bok om symboler SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 Hvem er vi? Tro, håp og kjærlighet Startet det hele med en fisk?
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerMisjonsbefalingene. 7. juni 2015
Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal
DetaljerADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta
ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med
DetaljerINDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!
«Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller
DetaljerJesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst
Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerVERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN
VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerPinsedag 20. mai 2018 Konsmo og Grindheim kyrkjer Johannes 14, 15 21
Pinsedag 20. mai 2018 Konsmo og Grindheim kyrkjer Johannes 14, 15 21 Vi feirer pinse i Norge, flere tusen kilometer fra det landet der Jesus levde. Vi feirer at Den hellige Ånd kom over disiplene, og kirka
DetaljerKonfirmantsamling 6 JESUS
Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som
DetaljerMISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD
MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:
Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerKurskveld 9: Hva med na?
Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en
DetaljerVidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet
Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerHvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?
Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i
DetaljerProfetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014
Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerDEN ETIOPISKE HOFFMANNEN
DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra
DetaljerDåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.
DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,
DetaljerKORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG
KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImFUNG INNHOLD 1. Hvem er du? s. 3 2. Elsk deres fiender s. 4 3. Du er verdifull s. 5 4. Pakken s. 6 Hei! Her kjem den fjerde samlingen av korte andakter
DetaljerSØNDAG Morgenbønn (Laudes)
SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerGud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!
34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og så er Gud glad og snill. Inger
DetaljerDen hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerTROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet
DetaljerEGEDE-INSTITUTTET FEM AR
EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
Detaljer