Prioriteringer & beslutninger: Hva er erfaringene fra Nye Metoder? -upopulære valg og ubehagelige dilemma Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 210319 Interessekonflikter: Ikke utover min ansettelse i Helse Vest.
Relativ økning Prioriteringsgapet Forventninger Medisinske muligheter 1 Penger til sykehus BNP Tid
RHF-enes situasjon i store trekk Stortinget bevilger med små unntak en sum til denne tjenesten en gang årlig, som skal dekke alt. Utover denne økonomiske rammen er det ingen steder å sende regninger eller nye utgifter. Kostnadsøkningen er «stengt inne», med tilhørende krav til prioritering og best mulig utnyttelse av tildelte penger. Stadig nye oppgaver som skal tas «innenfor rammen». Store bygg-investeringer over 5-10 år, irreversible når de er startet. Usikkerhet om årlig økonomisk ramme i 5-10 års perspektiv.
Hvilken situasjon er og forblir vi i? Alt. 1: Vi kan gjøre alt som er nyttig (nytte for pasient > bivirkninger/risiko) Staten betaler for dette. Alt. 2: Staten ved Stortinget setter en økonomisk grense for hva som skal brukes i offentlig helsetjeneste. Vi kan ikke gjøre alt som er nyttig (nytte for pasient > bivirkninger/risiko). Økte utgifter et sted får konsekvenser for hva man ikke kan bruke på noe annet.
Grunnlag for beslutninger I Ideelt: Randomisert. Nok pasienter til god statistisk styrke. Lang nok oppfølging. Virkelighetens verden: Små studier, ikke randomiserte, evt. ikke med relevant kontrollarm. Kort oppfølging. Krav om raske avgjørelser Dette skal mirakuløst ende ut med: Helt rettferdige avgjørelser i prioritering mellom pasientgrupper, der man skal detaljert kunne ettergå alle helseøkonomiske beregninger.
Grunnlag for beslutninger II Krav: Rask saksbehandling, som skal være svært grundig, men ikke ressurskrevende. Beslutninger i Nye metoder påvirker priser. Virkelighet: Prioritering må gå sammen med et system for anskaffelser Nye metoder er og må være vevet sammen med RHF-enes innkjøpssystem. Velkommen til den virkelige verden: Det er manglende effektdata, manglende innsendte data og kamp om pris som tar klart mest tid, ikke byråkratisk sendrektighet.
Beslutningskriterier i felles RHFstyresak Diagnosenøytralitet Metodenøytralitet Presedens av enkeltbeslutninger
Etter behandling av Prioriteringsmeldingen endrede/presiserte føringer for vurderinger i Nye Metoder Alvorlighet Absolutt prognosetap Vurdering av størrelsen på pasientgruppen, store budsjettkonsekvenser Særskilt små pasientgrupper kan akseptere høyere ressursbruk Små pasientgrupper med alvorlig tilstand kan ha noe lavere krav til dokumentasjon
https://helsevest.no/seksjon/styresaker/documents/2017/10.11.201 7/Sak%2011017%20Nasjonalt%20system%20for%20in nføring%20av%20nye%20metoder%20oppdatering%2 0etter%20Stortingets%20behandling%20av%20meldin g%20om%20prioritering.pdf
Hemmelighold, - en politisk beslutning Prinsippene for prioritering ligger åpent i styresak. Debatten kan gi inntrykk av at hemmelige legemiddelpriser er noe helt spesielt. Enhetspriser er normalt hemmelige. Hemmelighold er helt vanlig i anbud. Prissamarbeid er ulovlig. Gjelder også ved andre kjøp (proteser, implantater, forbruksmateriell) som har klare konsekvenser for pris for ulike typer behandling, kostnader og prioritet. Offentlighet om evt. terskler for betalingsvilje for et godt leveår: Da gir vi leverandørene optimale betingelser for å skreddersy pris tilpasset maksimal avkastning. Vil vi betale for det?
En trangere port gjennom Nye metoder? Absolutt prognosetap. Generelt trangere økonomi. Aggressiv prispolitikk fra legemiddelindustrien. Den gylne regel.
Hva er alternativet? Alle får gjøre alt som er medisinsk forsvarlig, men innenfor vedtatt økonomisk ramme? Eksempel: Alle nye legemidler kan brukes fritt, men innenfor HF-ets budsjett. Legene på avd. A får et nytt superdyrt medikament, og slipper å plages av Beslutningsforum. Men: Må dekke det innenfor egen avdelings budsjett, eller overbevise andre avdeling (B, C, D etc.) og foretaksledelsen om å flytte penger fra dem til A. Praktisk gjennomførbart? Lik praksis på tvers av de ulike HF? Andre forslag?