genialt eller galt? Mennesket har tuklet med gener i tusenvis av år. Først i det siste er det blitt litt fart på sakene og på konsekvensene.

_4 \. t.

på 2 Natur & miljø Bulletin temanummer I 2001. temanummer 1 2001 Natur & miljø Bulletin 3 Den største utfordringen er å møte befolkningsgrupper som er skeptiske til ekspertenes uttalelser, og som trass i forsikringer om at maten er trygg nærer frykt for å spise spesielle matvarer. Stortingsmelding nr 40 (1996-9 7): Matkvaliter ogforbrukertrygghet genialt Genteknologi eller galt? USAs forsok pa a ejore gentek nologien til et spmmrsmal i WTO blir slatt kraftig tilbake. USA taper igjen I januar 2000 led den sakalte Miami gruppen som hestar av genmateksportorene USA, Can ada og Argentina, Ilere nederlag under forhandhngene om biolog isk sikkerhet i Montreal. Avtalen, som det tok Fem år a forhandle fram, låsisetter regler for inter nasjonal handel med genmodi lisert mat og andre organismer. JENS P. TOLDNÆS Du star opp om morgenen. Til frokost drikker du kalr, spiser hveteblanding med melk, el kokt egg, en rugbrodskive og el glass appelsinjuice. For du nar ut gangsdoren, pa vei til jobb eller skole, har du hitt i deg fode Fra seks lbrskjellige organisiner, to animalske og lire egetahilske. Ingen iv dem, erken hona, kua, h\ eteplanten, rugplantcn. appel sintreet eller katlibusken finnes opprinnelig i naturen. Gjennom lang tid er disse organismene avlet fram Fr à gi produsentene, og dermed ogsa oss torbrukere, mest mulig mat samtidig som maten skal ha en (lei spesielle egenskaper. Det kan være mange grunner til ti kriti sere dagens landbruk ut fra mil johensyn. Dc fiurreste vil imid lertid mene at (lei, i utgangs punktet, er galt a avle Fram gode melkekuer eller epletrær som bærer mye frukt. Trolig si a i-tel v i ii ku Itivere planter flir oiii lag 10.000 ar si (len. Spesielle Fru ble valgt ut Ibr li planter med best mulig egen skaper. Fa saniiiie mdte har i ku Iii veri ( i v et Fram en rekke nye dyreraser. I )ette arbeidet er genielimologi i slow inotion, I et iiiinlerne laboratorium kan ons kede egciisk:iper hos et dyr eller en plante fremskaltes sd si over natten. I ivordan skjer dette? Kålrabi og kongeorn Alle levende organismer. enten det er et menneske, en vannhoe Id eller en nellik hesttir av eeller. ( ellene i hoyerestaende orgains mer inneholder en sakali edle kjerne. lier ligger arveslol lei, ogsa kalt genene. ( enene er lange tradtbrmede niolekyler kalt DNA. De lange l)na-ir.id ene ligger i noster miie i edle kjernen. Disse noslene kalles kroinosomer. Et gen. eller et arveanlegg, er en bil av en slik trad. Kjemisk hestar DNA-tradene, eller nostene. av a 101 i ier li vor grunnstofkne karbon. liydrogen, oksygen, nitrogen og loshir er bundet sammen i en spesiell struktur, en dobbelt spiral. om trent som en ridd stige. Intonnasjonene i stigen kan sammenlignes nied prog ramvaren i en datamaskin som cellens liardware beirbeider til proteuler som bygger i pp ccl len. Pa denne maten blir DNA m()lekylene plantegniiigene som tiirteller hvordan eellen skal byg ges opp og pa hvilken mùte den skal Fungere, og (lei er lier gen teknolog ien kom nier iii bi Idet, ved at den kan endre pd tegnin gen. I laboratoriet kan ekspertene idenlilisere genene og hvilke egenskaper de har. For så å iso lere uonskede egenskaper eller overhire ønskede egenskaper fra en edle til annen. Og her slutter ned ett enhver likhet med natur ens male a innrette seg pa. Nett ll pa grunn av at DNA moie kylene bestar av de samme stof lne i alle organismer kan gen eknologene blande egenskapene hos sa lbrskjeilige organismer som kalrahi og kongeorn dersom det er ønskelig. I naturen kan ikke engang to relativt like arter, som Fur eks empel radyr og hjort, fà avkom. Historien kommer til å vise at utviklingen av genmaten er ei av de største vitenskapelige feilgrep noen gang. Jnnflytelsesrike torskere har oppført seg på en merkelig måte som fremmer genmndustriens interesser bekostning av menneskers sikkerhet. Jaan.S,noioila. Arbeistnedicinsk Konsult, Sverige Hvorfor blande gener? (ienteknologien kan gjøre plan ter, dyr og mennesker mer mot standsdyktige mot sykdommer. 0 Mennesket har tuklet med gener i tusenvis av år. Først i det siste er det blitt litt fart på sakene og på konsekvensene. Den kan ogsa bidra til helt nye medisiner. Et eksempel her er insulin. Daglig sproyter tusen is av diabetikere en genmodifisert variant av dette hormonet inn i kroppen. Er det så noen prinsipiell for skjell mellom det å flytte gener i et laboratorium og ti krysse fram nye varianter? Nei, hevder gen teknologiens Fremste fbrsvarere. Jo. sier motstanderne.. Ved øen spleising og utsetting av en ny art får naturen ingen mulighet til skrittvis i prøve hvordan den nye arten passer inn i okosystemet. Det kan gi låtale Ibiger, mener motstanderne, og viser til at de nye artene sprer seg i naturen med uante konsekvenser. Kampen om maten Men det er ikke bare naturens ve og vel som Iår motstanderne til å rope hoyere og høyere i sine Forsøk pa a.stoppe den raskt vok sende genindustrien. Frokosten du innledet denne artikkelen med bestod av mat Fra planter og dyr som var kultivert gjennom lang tid. Snart vil kanskje frokosten var hesta av mat som er tilpasset nye behov med hensyn til Iår eksempel nteringsinnhold og holdbarhet. Selv om N&M i3uiletin prim ært tar For seg miljokonsekven ser av geninodiliserte organis mer, er det vanskelig å komme 4 Kainp n mot genhllat dreier seg både oiii helse og miljø. Iiigen forbrukere ønsker å va rt forsakskanin for geiztekiw!ogi industrieii. (Foto:,!ens R Toldna. s) utenom at det er skader pa men neskers helse som har fatt de største avisoverskriftene i gende batten. lier er et utvalg nyheter som har preget nyhetshildet i den senere tid: Frankenfood Da den skotske forskeren Dr Putszai, i I 9 )S, la fram under sokelser som viste at rotter fikk reduserte organer av å spise gen inanipulerte poteter, ble han sagt opp. Saken vakte et enormt oppstyr, og engelske aviser omtalte gen mat som Frankenlbod. Sindige tyske Økonomer advarer Renomeet til den genmodiliserte maten ble ikke bedre av at Deutsche Bank sendte ut et opp siktsvekkende kominuni ké i august I 99, der de anhelalte inestorer a selge aksjene sine i genteknologiselskaper. Banken pastod at genmod i lisert mat var demonitisert av lårbrukere og miljobevegelsen. og at det har foregatt store endringer i marke dets syn pa slik mat. Samme høst erklærte (le stør ste tyske supermarkedkjedene, Edeka, Rew og Tengelmann at de ikke ville bruke genmanipulerte ravarer til sine merkeprodukter. Senere fulgte flere etter. USA taper i november 11)1)1) brot lårhand ltngsrunden i Verdens handelsor ganisasjon (WTO) sammen. Forurensede tro i Norge I mai samme år ble det klart at genmodifisere oljevekster er sadd i Norge og flere andre land ved en feiltagelse. Et uhell Førte til at Frovarianten I lyola som ble importert Fra Canada av det ned erlandske firmaet Advanta var forurenset med gennimipulerte l ro. Dyrefôr ble menneskemat I september 2000 ble det klart at den genmodiliserte maisen Star link, som bare var godkjent som dyrefor, ogsa var i bruk i taco skjell og chips i USA. En under søkelse utfimrt iv Reuters viste at 40 prosent av amerikanerne mente genmoditisert mat burde tbrbys. Tilliten som forsvant Generelt har skandalene rundt den genmanipulerte maten, kom binert med kugalskap og munn og klovsyke svekket europeiske Forbrukeres tillit til mats arepro dusentene. I Norge gar For brukerradet inn Iår et midlertidig forbud, et sakalt moratorium, mot genmanipulert mat. Radet mener at behovet Iår risikovur deringer og nye analyser er stort. og at nigen kjenner de helse- og mi Ijovennlige konsekvensene av å sette ut genmodiliserte organis mer i naturen. lorbrukerradet mener det er urimelig at vi som forbrukere, som ikke har bedt om a bli servert genmat, skal være lårsmikskaniner Iår genteknologi industrien. Stadig kan du spise frokosten din og samtidig.ære relativt trygg pa at du vet h a du Iår i deg. Men til tross Iår de senere ars rahaldei, debatten om genmanipulerte organismer har antagelig bare så vidt begynt.

Jeg Vi - 4 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 2000 temanummer 4. 2000 Natur & miljø Bulletin 5 Når naturen går i ball Maisplanter utrydder sommerfugler. Sukkerroer dreper småfugler. Konsekvensene av at nye arter sper seg i naturen er skremmende og uoversiktlige. JENS P. TOLDNÆS I lar eenlorskeren. I Sitt lille labo ratoriuin. kontroll over ha som skjer i det store laboratoriet, naturen? Gjennom lang tid har enkelte forskere og miljoorgani sasjoner adart mot genmodifi serte organismer. Bakgrunnen har vwrt at man er usikker pa hvordan de nye organismene oppfører seg i naturen. ønsker naturen nye arter velkommen? En del fbrskere hevder at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom et gen som er flyttet via krysning, og et som er flyttet ved direkte overføring. Men ved gen spleising for naturen ingen mulighet til en gradvis utproving av den nye arten. Det er ogsa umulig a samle inn en uonsket art som har spredd seg i naturen. dersom den skulle ise seg a patbre skade. Ettersom naturens virkemate er at alt henger sam men i sma og store okosystemer kan dette få fatale, og svert uoversiktlige, følger. Et godt eksempel er den amerikanske monarksommerluglen. Art i fare Den amerikanske monarksom inerfuglen drepes av genmodi lisert mais, og arten er na i fare pa grunn av dette. Maisen er gen modifisert for å utsondre en gift som tar knekken pa skadeinsek ter. Dette har for så vidt fungert. Det forskerne ikke forstod, var at den genmodifiserte maisen også produserer et giftig pollen som spres med vinden til andre plan ter. Blant annet til en rekke for skjellige arter av plantefbmilien svalerot. Svalerot er favoritt maten til monarksommerfuglens larver. Na viser det seg at den genmodifiserte rnaisen er blitt en trussel måt monarksommerfug len, og at ogsa flere andre som mertuglarter er truet. Konse kvensene av at sommerfuglene forsvinner kan ingen si med sik kerhet enda, men artene har sin plass i økosystemet og er blant annet fode for mange fugler. Tarm-trussel En annen maistype, fremstilt av det amerikanske firmaet Noar tis, har ogsa satt sinnene i kok hos mostanderene av genmodi fisering. Maisen, som ble god kjent for salg i 1997, og som sen ere også er godkjent av LU, inneholder antibiotikaresistente (motstandsdyktige) gener. I noen tilfeller følger disse genene med plantene fra laboratoriene og ut i akeren og i naturen. Kritikerne hevder at slik spredning er en alvorlig trussel mot helse og mil jo. Tilhengerne mener at sjan sene for at genet blir overført fra plantens arvemasse til bakterier i dyr og menneskers tarmsystem er meget liten. Mer gift, mindre lerker Ogsa indirekte kan genmodili serte planter forrykke halansen i naturen. I England har ikke lerka samme grunn til a juble høyt i sky som for. Sukkerroer som er genmanipulert for å tale ugress middel i rikt monn, gjør at bon den kan pose pa med gift for å bli kvitt ugresset. Avlingen over-o lever, men ugresset dør. Prob lemet er at ugresset er viktig mat for mange smafuglarter. IlbIge tidsskriftet Seience viser en brit isk undersøkelse at denne maten å dyrke sukkerroer pa utrydder om lag 90 prosent av ugresset, noe som vil føre til en kraftig reduksjon av lerkebestanden fordi ugress er lerkens viktigste matkilde. Eiendomsrett til mennesket I Norge kan man ta patent på menneske, l7pr gener. Hvor mange slike patenter som er -J gitt vet ingen, men Patentstyret er i ferd med å telle opp. AUDUN GARBERG I desember 2000 avslørte avisen Miljø & Teknologi at det var gitt 237 genpatenter i Norge. Tidlig ere redaktør av det nu nedlagte bladet, Thor Bjarne Christensen, hadde gravd seg gjennom bunker med dokumenter hos Patenttil synet. vil tro det er flere paten ter på arvemateriale enn jeg har satt opp på lista, fordi noen av patentene inneholder krav pa flere gener, eller mikroorganis mer. Jeg har kun telt før én per patent. Ibrteller Chri sten sen. 60-70 patenter på menneskegener? Christensen har ikke selv katego risert hvilke organismer paten tene dreier seg om, men fra kilder hos Patentstyret likk han opplyst at de fleste er menneskegener. Det avviser imidlertid direktør Jørgen Smith i Patentstyret. holder pa å kartlegge antallet pa bakgrunn av den artik kelen. Vi er ikke helt ferdig med det. Det er i hvert fall godt under 100, kanskje 60-70, men jeg ma ta forbehold om at vi ikke har noe endelig tall. Em det ç itt øve m, enpatenter etter at denne vakt n korn opp? Åpenhet At Patentstyiet na er i ferd med a kartlegge antall genpatenter hitser Thor Bjarne Christensen vel kommen.. Patentstyret har fått lfl, fl.,, si.,,..,sl,,, i n.i.s..st 15, fliuj. & 1, kåsp id.,,.4 d.l fl h...ju 237 peka. flp- fl5w.155 III fls j., I,s,, på ki.s sg IflgS.s,., I,, på... 55 PSII(dfl fl liii 4,s..1 Ør pst p. b.i. lst, s., h. ds.14 h,.. lå. 415 bfl.dfr. Si flust *444 kl,&.dk genpatenter i No og de fleste er nienneskeener 5S IS l_ - --. - 5 å.s%... - IS -. _... 5 I. U I a.p..*., ds.. I...,, fl.na. - _...._.. 5,...,- --._ --.3-,,, - Avisen Miljø & Teknologi avslørte ijjor at det er gitt 237 geilpateliter i Norge. (Faksimile, Miljø & Teknologi 1/2000) Det vet jeg ikke. mange forespørsler om å lage en slik oversikt. Na blir det apenhet om dette og alle kan da få riktig bilde av situasjonen. Og hvis Patentstyret mot fonnodning finner ut noe annet enn vi har gjort, er det interessant. Godsmak god sak!

Da Da -- Patenter (ienl ne Jeg For - Er 6 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. 2001. Lett å stjele mangfoldet Biologisk mangfold er en kjempeverdifull ressurs, men i motsetning til oljen i Nordsjøen er det veldig lett å stjele, sier Marte R. Ulltveit-Moe. AIJDUN GARBERG Ulltveit Moe har i mange ar job bet med problemene rundt eien domsretten til vener, blant annet som tidligere medlem i lliotek nologinemnda. Na sitter hun i arbeidsgruppen Forum for utvik ling og miljø har opprettet for patenter. Dette er lårst og fremst et solidaritetssporsmal. Gentekno logene som patenterer finner ikke opp gener, de finner dciii. De snakker med lokale indianer stammer og bønder får å finne frem til spennende ting. Som regel kommer genene fra I åttige omrader med få dollar og enda lerre patentadvokater. I Ijenimime i huropa patenterer de det som en oppfinnelse. men størsteparten av arbeidet er gjort i fattige land, og de Iår ingen ting, sier Ulltveit Moe. Oppgi opprinnelse I lun papeker at biologisk mang fbld er en kjeiupeverdilåll res surs, men i motsetning til oljen i Nordsjøen er den veldig lett a stjele. kan ikke vi i den vest lige verden bygge opp systemer som sikrer at gevinsten fra det hiologiske mangfoldet skal til falle oss. I l orfor skal l3rasil ta vare pa regnskogen da? En løsning er a sette krav om at de som vil ta patent skal oppgi hvor genet kommer fra, at man hadde lov til å være der og at man hadde lov til a ta det med. kunne fåttige land satt krav. De kunne sagt at dere får letetillatelse, men det koster én prosent av fortjenesten, eller lignende. Krangel om rettigheter Blant de som argumenterer for patent pa gener er legemiddelin dustrien, De hevder patent er nødvendig for å tjene inn de enorme summene det koster å utvikle nye medisiner. Den nor ske lægeforening mener imidler tid at samfunnet ma finne andre mater å finansiere dette pa enn ved patenter. Naturlig lbrekommende hu mane strukturer kan ikke betrak tes som en forskers eller institu sjons eiendom, slik som patent rettigheter fåktisk innebærer. Kunnskapen om var tèlles arv ma være apen får alle forskere og Iår hele vart samfunn, skriver Lægeforeningen i sin kommentar til LUs patentdirektiv. Ulltveit-Moe papeker at dette er et vanskelig oinrade. sørger får at mcdi siner blir dyrere. Pa den andre siden kan man kanskje si at patenter kan være et incitament Iår å lå utviklet nye medisiner. Pa den tredje siden kan man si at patentsystemct gjør dette van skelig tordi enkelte store konsern sitter pa rettighetene til masse Hm oifor.skal fattige land ta vare på det hiologiske mangfoldet gener som andre lorskere vil hol de seg unna. Frykter for landbruket I Norge kan man ta patent pä gener fra planter, dyr og mennes ker. Men foreløpig kan man ikke ta patent pa hele planter eller dyr. FUs patentdirektiv apner Iår sli ke patenter. Nederland har brakt direktivet inn Iår EF domstolen (se egen sak). Taper Nederland saken vil direklivet ogsa bli gjort gjeldende Iår Norge gjennom LOS-avtalen. Marte R. Ulltveit-Moe er sær lig bekymret for hvilke konsek venser patent pa planter og dyr vil lå får landbruket. Sett at du patenterer en ny ku med spesielle egenskaper. Da er kaos løs. Direktivet sier at - bøndene har lov til å formere planter og dyr til bruk i sin pro duksjon. For a få melk ut av kua ma den få en kalv i aret. Da har du lov å beholde kalven selv ikke akkurat noen revolusjoner ende rettighet. Men hvis du vil selge kalven kommer patent rettighetene inn i bildet. Du har antagelig lov til å gi den bort. men ikke In is den som får kai ven skal selge inelka. Da ma du gjøre en avtale med patenthaver og kjøpe en lisens. Det er det komplette kaos, sier Ulltveit Moe, og legger til at dette ikke vil skje over natten, men kanskje i løpet av 20 års tid. er en farlig utvikling for landbruket og matvaresikker heten. Ikke får a rosemale norske bønder, men jeg har ingen illu sjoner om motivene til de store agrokjemiselskapene. I Beskytter temanummer 1 2001. Natur & miljø Bulletin 7 oppfinnelser Nesten all utvikling av ny teknologi baserer seg på noe kjent. Dette er ikke spesielt for gener, sier direktør Jørgen Smith i Patentstyret. () N&MBulletin - AUDUN GARBERG er naturlig utviklet, ei det ikke da unaturlig a gi bort eiendomsretten? skal for sa vidt ikke argumentere mot det dersom et verdisyn ligger bak. Jeg vil bare vise til at nesten all utvikling av ny teknologi baserer seg pb kjent teknikk. Man baserer seg pa noe AUDUN GARBERG Svarstad jobber ved Norsk insti tutt Iår naturforskiiing. mange utviklingsland kan mulighetene for slike inntek ter være svært viktige, men da ma fokus fjernes fra en ukritisk kamp mot patenter, til a fordele gevin sten av å utnytte det biologiske mangf oldet. Den største trusselen mot u-lands muligheter til slike inntekter kommer i dag utrolig nok fra solidaritetsbevegelsen, der røverhistorier og patent protester på sviktende grunnlag er i ferd med å sette sluttstreker for slike avtaler, sier Svarstad. som er kjent og gjør en teknisk vn pa det. Sa får man patent på noe nytt som ogsa omfåtter det som tidligere er kjent, men ink luderer den nye hiten. Dette er ikke spesielt for gener, sier Sinith. han presiserer at paten FNs konvensjon om biologisk mangfold sier at statene har su - eren rett over sine biologiske resursser. Skal andre benytte dem, ma de derfor lå tillatelse fra statene. Dessuten skal inntektene fra kommersiell utnyttelse kom me staten og lokalsamfunnet til gode. Ifiilge EUs direktiv trenger ikke de som søker patent å opp lyse hvor de har funnet maten Fàr 10 prosent Hun viser til Costa Rica der myndighetene har inngatt en avtale med selskapet inl3io om at 10 prosent av inntektene fra gen forskning gar til forvaltning av nasjonalparker. En sopp fra Hardangervidda er et annet eksempel pa hvor ver difullt det biologiske rnangfoldet er i kroner og øre. En sveitsisk forsker pa furme i Norge i 1969, tok med seg mik rosoppen fra hlardangervidda. Vel tilbake i laboratoriet hans i Sveits fikk forskerne stotli.t cy elosporin ut av soppen. Dette stofiet hindrer avstoting ved transplantering, og er spesielt tene gjelder modifiserte gener. Gjennom LOS avtalen kan FUs patentdirektiv bli gjort gjel dende for Norge. ikke reglene om puteimt pa plater og dir i strid nu d FAv biodiversitetskoimvl nsjon? Brakt inn for retten Nederland har klaget EUs patentdirektiv inn for retten. De mener direktivet blant annet strider mot FNs konvensjon om biologisk mangfold. alet. Det trenger man heller ikke i Norge. Norge støtter Nederland Norge har støttet Nederlands sak ovenfor EF-domstolen. Utenriks minister Thorbjorn Jagland har tidligere sagt at Norge avventer EF-domstolens behandling av saken Nederland har reist. Men taper Nederland i retten, vil Nor ge mlhlge Jagland ikke legge ned viktig ved nyre- og hjertetrans plantasjoner. 200 millioner årlig Medismnen har gitt Iegemiddel firmaet Novartis en kjempefor tjeneste. En undersøkelse Ilanne Svarstad og to andre norske f or skere gjorde viste at Norge kun ne ha hatt et realistisk krav pa to prosent fra salget av medisinen: Sporsmalet er utredet av emhetsmannsgruppen Utenriks departementet og Justisdeparte mentet nedsatte i fellesskap. De kom frem til at ikke var strid mellom de to, sier Smmth. I veto mot direktivet. Dermed kan EUs regler om at man kan ta patent pa hele planter og dyr. bli norsk lov. EF-domstolens dom er tid ligst ventet til sommeren. Patentdirektivet ble vedtatt av EU i juli 1998. Bare Nederland stemte mot, mens Belgia og Italia avholdt seg fra å stemme. Landene fikk frist frem til 30. juli 2000 med å tilpasse sin nasjonale lovgivning til EU. Men f orelopig har bare lire av de 15 medlemslandene i EU gjort dette. I Dette ville gitt inntekter pa 24.3 millioner dollar rundt 200 mil lioner kroner arlig. Slike avtaler om godtgjorelse v ille i fårste rekke kommet fat tige land til gode. For det er i fattige land rundt tropene at over 90 prosent av det biologiske manglåldet finnes. I

Vi For Men Generelt uten I Til Jeg For 1-Iveni Og Først Sist - hvordan Dessuten For Hvorfor Ncirfdr Aldri, 8 Natur & miljø Bulletin temanummer i 2001 temanummer i 2001 Natur & miljø Bulletin 9 Vil ikke ha genmodifisert mat i butikkene Norske butikker vil ikke ha gen-mat i hyllene sine. Men bransjen er ikke imot genmodifi serte matvarer. N&M_Bulletin De fire store dagligvaregrup perle, NorgesGruppen, Coop, Rema 1000 og 1-lakon Gruppen, vil ikke ha genmodifisert mat hyllene. De har derfor laget lèl les krav til sine leverandører om o dokumentere at alle ravarer og ingredienser ikke er fremstilt ed hjelp av genmodilisering. har respekt lor lorbruk emes skepsis til genmodifisering og ønsker å beholde deres tillit, sier varesikringssjef Marit Bjerk as i Coop som en forklarmg pa den felles standarden. Merkeordning viktigst Bjerkas forteller at det viktigste sporsmalet for dagligvarebran sjen nar det gjelder genmodifis ert mat, er å fli pa plass skikke i Dii skal ikkfiniie geninodijïserte matvarer i de starsk norske dagligvarekjedeiie, mci, kanskje dukker de opp ifremtidi ii? (Foto: Sigmnund Krave!- Velle/Samnfoto,. lige merkeordninger. å ha en red mulighet til a velge, mo man ha korrekt infor masjon. Nar et produkts egen skaper er endret i forhold til det opprinnelige, har forbrukeren rett til å fø vite det, sier hun. - Kan være fordelaktig l3jerkas understreker imidlertid at Coop ikke er imot genmodi tisering. for å godta genmodi fisering ma produktene ha en klar nytteverdi for forbrukerne uten å skade miljøet, sier hun. I lun forklarer at bruk 0V gen teknologi mo ta vare pa sosiale og etiske verdier. Produktene mo være helsemessig og ernærings messig trygge. Dessuten ma ikke dyr paføres darligere helse og livsvilkar. sett vil vi ikke av- 0 Marit Bjerkås i ( oop vil ikke ha genmat i buiikkhyllene sine. vise en forsvarlig og kontrollert bruk av genteknologi i nærings middeiproduksjonen. Gentekno logien kan innebære så vel ønskede som uønskede endringer i kvaliteten pa maten, forklarer hun og understreker samtidig at Coop følger godt med pa utvik lingen innen genteknologi. Forbrukerne bestemmer Nar det gjelder krav til merking er ogsa de andre dagligvarebran sjekjedene har vært i kontakt med klinkende klare. Men hva skjer når tilfreds stillende merkeordninger er pa plass og myndighetene tillater de første genmoditiserte matvarene i Norge? er et hypotetisk spørs mai som jeg ikke vil svare pa, sier innkjopssjef Johan Stalham mer i Rema 1000. Kvalitetssjef Peter Wallmnann i Hakon Gruppen sier det til syv ende og sist er forbrukerne som bestemmer om det skal være genmodiliserte produkter i nor ske butikker. Vi vil kanskje ta inn pro duktet pa prøve, men det er nødt til å forsvare sin plass i hyllene. Det skal bli veldig spennende å se hvem a vare le erandorer som prøver seg først, sier Wallmann. Ikke marked for gen-tomater Wallmann illustrerer med his torien om matprodusenten i Fng land som for et par ar siden lanserte genmodiliserte herme tiske tomater. tross for de var billigere enn vanlige tomater, ville ikke folk kjøpe tomatene. Na er de borte fra butikkhyllene, sier han. tror nok ikke vi blir de første til kjøre ut disse varene i hyllene vare for å si det sann, sier Bjerkas i Coop. R God jobb av matvareprodusentene Matvareprodusentene har gjort en fantastisk jobb for å redusere mengden genmodifisert materiale i matvarer på det norske markedet, mener seniorforsker Askild Holck ved Matforsk. N&M Bufletin tre-fire år siden kunne man fra tid til annen finne noe genmodtisert materiale i maten, forteller Askild flolck. Lave nivåer I lolck understreker at funnene stort sett har ligget på svært lave nivaer. i dag er det blitt enda bedre. Funnene er færre og niva ene er lavere. Det er gjort en vel dig god jobb pa (lette feltet, sier han. Fjerner genmodif.sert mat har gjort n ç odjobb pu ltte? og fremst ravarelever andørene som har laget gode sys temer for å separere genmodi fiserte og ikke genmodifiserte ravarer, samt at matvareprodu sentene er blitt flinkere til å finge opp produkter som inneholder genmoditisert materiale og tiitt fjernet disse. Dette hunner ikke nødvendigvis i at produsentene selv har veldig mye imot gen modilisering. men at de tar be kymringen fra markedet alvorlig, sier Holek. skal myndighet ene som har laget rammeverket, ha sin del av æren legger han til. Skeptiske forbrukere forholdrrjårbrukerm Si g til genmodifiserte niati a,v r? et par ar siden sa mel lom 70 og 80 prosent av norske forbrukere at de var skeptiske, mens om lag 20 prosent sa de kunne tenke seg a proe ut gen modifiserte matvarer. Fordelin gen ligger nok ikke sa veldig langt unna i dag; muligens med en liten økning i antall skepti kere, tror Holck. Hva er gen-mat? Svensk gen-mat uten merking Genteknisk forandring av mat innebærer at et eller flere gener fra en organisme over føres til en annen. I 4 av 1.0 undersøkte soya- og maisbaserte matvarer i svenske butikker er genmodifiserte. Det viser en fersk undersøkelse fra Livsmedelsverket, det sven ske næringsmiddeltilsynet. Livs medelsverket har ifølge avisen Gøteborgs Posten (GP) under søkt 101 forskjellige dagligvarer som inneholder soya eller mais. I henhold til FUs regler mo alle dagligvarer merkes dersom mer enn I prosent av soya- eller maisravarene er genteknisk for andret. Soyabiffer og slankemiddel Sa mye som 29 av 67 soyabas erte produkter som soyabiffor, soyapølser, brød, proteintilskudd og slankemidler, inneholdt gen modilisert materiale. I I 0 av dis se var mer enn I prosent gen EU åpner for genmat EU vedtok i midten av februar et direktiv som åpner for gen mat. Ifølge den danske avisen Information skal EU nå lage niodilisert. Til tross for (lette, var ikke karene merket. I tillegg ble det konstatert genmodifsert soya i tolv varer at det var mulig a bestemme mengdene. Altsa kan nivået være høyere. Genmodifisert Øko-mat Livsmedelsverket ftnt ogsa spor av genmodifisering i sju mais produkter. Dessuten inneholdt fire snacksprodukter genmodifi regler som pålegger ansvar for skader som blir utløst av gen modifisert mat. Det skal også lages regler for merking. sert mais. hvor mye har ikke undersøkelsen klart a avdekke. Arsaken er at det er vanskeligere a bestemme andelen genmodifi sering jo mer foredlet varen er. Til sammen 34 maisprodukter ble undersøkt. Noe oppsiktsvekkende er det ogsa at to av 15 økologiske varer. inneholdt genmodifiserte ingre dienser. I økologisk produksjon er ikke genmodifisering tillatt. Hemmeligholder navn Livsmedelsverket vil ikke si hvilke varer de har funnet gen modifisert materiale i, lensikten har vært a kart legge hvor vanlig det er at mat inneholder genmoditiserte ravar er. Derfor har vi algt a hemme ligholde hvilke varer det gjelder, sier inspektør Svanhild Foldahl i Livsmedelsverket til GP. Hun For et par år siden fant Nærings middeltilsynet seks produkter som inneholdt mer enn 2 pro sent genmodifisert materiale. Seksjonssjef Åse Fulke i Nær ingsmiddeltilsynet sier de nå er i ferd med å sluttføre en under søkelse, Inntil undersøkelsen er offentliggjort vil hun vil ikke si veldig mye om den, men av slører at mye tyder på at det er mindre genmodifiserte varer nå enn sist. Dessuten er ikke de to forteller samtidig at det planleg ges en større kartlegging av gen undersøkelsene direkte sam menlignbare. vi undersøkte var det ingen godkjenningsordninger for gen-modifisert mat, kun krav til merking. Derfor analyserte vi for 2 prosent, som var kravet for merking av slike varer. Nå har vi fått en godkjenningsordning, men ingen produkter er god kjent. Dessuten er merkekravet nå senket til I prosent genmodi fisert materiale, sier Fulke. modifiserte matvarer der alle va rer blir identifisert. er det blitt mindre gen-mat? Fordi importørene har blitt flinkere, som igjen skyldes at forbrukere og matbransjen ikke vil ha gen-modifiserte pro dukter. Det internasjonale pres set for å få genfri mat er dess uten blitt mye høyere. For noen få år siden var Norge alene om å kreve dette. vi de første god kjente gen-varene i Norge? hvis vi skal tro noen. Nei, jeg vet ærlig talt ikke. Det er et politisk - ikke faglig spørs mål, sier Fulke.

Til Uansett Ut - Foetotdet - Mm Har LO Natur & miljø Bulletin temanummer i 2001. temanummer i 2001. Natur & miljø Bulletin LI. Bjarne Håkon-effekten Nordmenn flest er skeptiske til gen mat. Vi er likevel trygge på at maten vi kjøper er ikke genmodifisert. I Coop butikker kan du velge fra et stadig større utvalg økologiske produkter tross for at nordmenn flest er svært skeptiske til genmodi lisert mat, er norske lorbrukeres tillit til matsikkerhet i et europisk toppsjikt, sier Unni Kjærnes, for sker pa Statens institutt for for bruksførskning (SI FO). Sammenlignet med resten av Europa, har folk i Norden gene relt høy tillit til at maten vi spiser er trygg. Men Norge utpeker seg altsa med spesielt høy tillit. Skryter av myndighetene hvordan du stiller spørsmål om mat, har nordmenn veldig tillit. Fordi om matvare spørsmal engasjerer hele befolk ningen, har kvinner utpekt seg som spesielt opptatte av om ma ten er genmodifisert eller ikke Hva er grunnen til at vi stolerpa at maten var er Ilygg? Det skyldes i første omgang at myndighetene har gjort en veldig god jobb for å sikre mat- fra hva vi vet i dag, bor ikke gen-produkter godkjennes. Kunnskap og erfaringer med genmodifisering er veldig be grenset, og et er viktig å ha en bred føre-var-holdning når vi skal vurdere konsekvenser av gen-mat. Derfor krever vi et 10 års midlertidig forbud mot bruk av genmodihsering i maten, sier om dyresmillen Statsminister Jens Stoltenberg og land bruksminister Bjarne Håkon Hanssen gambier skyhøyt og satser på at det er rik tig å vente med importtorbud av mat. Men både Tyskland og Danmark Innferer nå strengere kontrolitiltak enn Norge.,Ivnlnd,hmtlgl Av KRISTiAN Cfln StCARO INGEBORO NOE, HÅKON LUNO norske myndigheter. for priser. 00 CATO VOGT-ttIELt.ANO pproon.e.k ide, et ni 1k. Tr,vs SlvllevbeegogAfr.rogjeetegeebite kr, vet hvor maten kne,. vi 5011 indre et nterkt pene,. Fiern land mm fra når folk..iv in,. Inn(rrvr.1rengeee Uitatt eie, Norge. portei.,.vikne U.k.kont. Sismlidtg kom det Igår meldinger om et muren dem på nmrert n,slig otbrudd I en gelarran,, I Tysk. måte.nnt bedrifter..1ev nnd. Fn,t I dag vil.vare,te på vetoel elordlretrt.r Henrik G. stie001 tostee foreligge. Jeeees det de,tnke nm IldUgene gtolaaeinlntem juni Mogov rinenmidd.ltllrynet. P0. ttoodrelk saeslen an gigantisk politisk dvvn,pdlerkttoetnt. nppv.,k drig. det letteetid okni le Vi så langt er det se reg at Norge likreet burde gjort som bare pavint tegne, øg da»,keoe. og tnofereetnidlertlmtig Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssens høye mediaprojil har bidratt til atfolkflestfaler seg trygge pä norsk mat. (Faksimile fra Dagbladet) kvaliteten. Etter utbruddet av munn- og klovsyken i England har dessuten landhruksminister en fått veldig positiv oppmerk somhet rundt myndighetenes matpolitikk. Vi kan nesten prate om en slags l3jame Håkon I-lanssen-effi.kt. Jeg tror tilliten flå faktisk er større enn den var Viktig å være føre-var Forbrukerrådet krever midlertidig forbud mot bruk av genmodifiserte produkter i maten. Hilde Helgesen i Forbrukerrådet. Miljø også viktig Ilelgesen forteller at Forbruker rådet først og fremst har vurdert de helsemessige konsekvensene ved gen-mat, men at miljofor hold også er viktig. Mat skal produseres på en bærekraftig måte. Derfor er det viktig også a se pa miljovurde ringer, dyrkingspraksis og gene tisk mangfold for gen-maten tidligere, sier Kjærnås. Hun på peker at Norge foreløpig har vært skanet for de store matskan dalene. Endrer ikke syn SIFO-forskeren mener ogsa det skal mye til for nordmenn endrer syn på genmodifisert mat. eventuelt godkjennes, sier hun. - Umulig å garantere 1.00 prosent gen.fritt Et annet sentralt krav fra For brukerrådet, er at genmodifiserte matvarer skal merkes. Line Andersen, også i Forbrukerrådet, forteller at det finnes interessegrupper som vil merke den gen frie maten i stedet ibr å merke gen. Dette mener hun er urime lig. koster penger a doku mentere hele produksjonslinjen. Siden de fleste forbrukere ikke nordmenn først bestemt seg, så har de bestemt seg. Når det gjelder skepsisen til gen-mat, har den ligget pa et jevnt høyt niva over lang tid. Vi har ingen ferske undersøkelser på dette. - men jeg vil tro skepsisen helle 5 i har, okt enn gått ned de siste årene, sier Kjæmås. I ønsker å ha genmodifisert mat, blir det helt galt hvis disse kost nadene blir lagt på de gen-frie produktene, mener Andersen. Hun forteller dessuten at det er umulig å garantere at maten er 100 prosent fri for genmodifisert materiale. er alltid en viss fare for at mat blir utsatt for genetisk for urensning. Hvis for eksempel et lasteskip først har fraktet gen modifiserte matvarer, kan noe genmateriale bli igjen i skipet og spre seg til maten som blir fraktet neste gang, sier Andersen. I c Økologisk mat inneholder ikke kunstige tilsetninger som farge, aroma eller søtningsmidler. Den er produsert på en moderne, naturlig og trygg måte, uten bruk av kunstgjødsel eller sprøytemidler. Coop satser på økologisk mat fordi vi er opptatt av matvaresikkerhet, helse og miljø.,: OE

- Vi Men det Vi Hva At Juridisk Biologisk Biologisk Politikere Pa 12 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. 2001 Vil tifiate omstridt kloning Vi kan ikke ta avstand fra en teknologi som åpner store muligheter for å helbrede mennesker, sier Bioteknologi nemndas leder Werner Christie. TOR BJARNE CHRISTENSEN Den 14. fobruar vedtok fliotek nologinemnda å ga inn for tera peutisk kloning. Det kan meget vel vise seg at det i realiteten var denne kvelden saken ble avgjort, med en stemmes overvekt, selv om det lbrst er i juni at den revi derte loven om medisinsk bruk av bioteknologi legges frem for Stortinget. Etisk ulendt terreng er klar over at vi har beveget oss inn i et etisk ulendt terreng, sier Christie. mulighetene for hel bredelse av en rekke kroniske og dodelige sykdommer har veid tyngre enn de etiske betenke hghetene. Dessuten kommer i ikke utenom teknologien. Den er Bioteknologinemitdas leder Werner Christie. (Foto: Bioteknologineinnda) kommet for a bli og vi ma lære oss å leve med den. Det er ikke teknologien selv som er umor alsk avgjøres av hvordan vi bruker den. Opp gjennom his torien har vi mattet lære oss å leve med mange kraftfulle og potensielt farlige teknologier. for eksempel kjemetisikk. Na ma vi lære oss å leve med biotekno logien, sier Christie og under streker at l3ioteknologinemnda enstemmig går imot reproduktiv kloning. Mot å klone mennesker er meget sterke motstandere av å klone mennesker og ønsker at alle forsøk pa det stanses. er det som gjør tera peutisk klon ing annerledes enn repmduktiv kloning? Kilden til,stanieellene erjo ikke annet enn en kloning av pasienten sele er riktig at de to tekno logiene har Svært mange likheter. Trenger du flere eksemplarer av Natur & miljø Temabulletin? Kjøp et klassesett for 300,- (pluss porto og ekspedisjonsgebyr) Vi kan også skaffe tidligere temabulletiner: Miljøgifter (2/96) Primærnæringer (3/96) Sur nedbør (4/96) Miljøkriminalitet (2/97) Klimaendringer (3/97) Mat og miljø (4/97) Dette er terapeutisk kloning Samme kloneprinsipp som ved reproduktiv kloning. DNA fra pasient settes inn i eggcelle. Et menneske-embryo utvikles i fem dager. Embryoet ødelegges og brukes som kilde til stamcehler. Stamceller kan utvikle seg til å bli alle celler (muskler, hjerte, nerver osv.) Ved å programmere stamcellene kan man skape de organer pasienten trenger. Pasientens kropp vil heller ikke avvise vevet eller organet, for de er nær sagt pasientens eget avkom. Likevel er det en stor forskjell. Den klonede cellen er ikke noe individ. Flertallet i Bioteknolog. nemnda mener at nytt individ bare kan utvikle seg i en livmor. Unngår man det, far den klonede cellen aldri utvikle seg til å bli et menneske. Den blir mer a sam menligne med andre stamceller fra eget vev, sier Christie. EU-parlamentet mot Det er et kontroversielt stand punkt nemnda har inntatt. I Europa er mange usikre og skep tiske til metoden. Da saken var oppe i EU-parlamentet stemte flertallet imot såvel terapeutisk som reproduktiv kloning, fordi man ikke sa noen forskjell pa metodene. Da britene nylig ved tok a tillate terapeutisk kloning, vakte det sterke reaksjoner. P: den annen side star USA, hvo ) begge former for kloning er til latt. De fleste amerikanske stater har imidlertid valgt a forby re produktiv kloning. Også innad i l3ioteknologinemnda er det mot standere av terapeutisk kloning. Et mindretall pa seks medlem mer hevder at det finnes alterna tiver til terapeutisk kloning. Argumenterer temanummer 1 2001 Natur & miljø Bulletin 13 som nazileger Etisk sett er terapeutisk kloning ekstremt problematisk. Nemnda argumenterer på samme måte som tyske nazileger, sier Inge Lonning. TOR BJARNE CHRISTENSEN Bioteknologinemndas vedtak om a gå inn for terapeutisk kloning har reist en rekke etiske spørs mai. I loyres nestleder Inge Lonning er svært kritisk til emndas vedtak. Moderne slavehandel noen skal kunne eie naturlig forekommende liv, har alltid vært meget problematisk. Vi havner nesten tilbake i slave handelen. Hva er den prinsippiel le forskjellen mellom å handle med mennesker og a handle med menneskegener, spor Lønning og understreker at saken etter hans mening dreier seg mer om etikk enn jus. kan patenteringen av gener lorsvares, men etisk er det meget problematisk. Selv om det er tillatt i Norge, er det etter mitt skjønn uakseptabelt at noen kan gripe fatt i et stykke urort natur og ska11i. seg enerett pa det,.ier Lonning. Det betyr likevel ikke at Lonning eller høyre planlegger noe korstog for å endre Patent loven. Da vi spor om partiet hans er for markedsorientert til å gjøre det, smiler han og noyer seg med a svare: er ikke markedsorien teringen som er problemstillingen. De partier som sitter i opposi sjon kommer lbrst inn nar regje ringen legger frem et konkret lhrslag. Det har vi ikke fatt enna. Den norske patentloven tillat er, slik Patentstyret tolker den, stor grad av patentering av arvemateriale. Rett for jul avslorte Miljø & Teknologi at det i Norge gis patenter pa alt fra mikro organismer til menneskegener. Svært mange av genpatentene gjør krav pa naturlig forekom mende gener. Saken har vært kontroversmell helt siden Patent styret ga det flirste genpatentet pa slutten av attitallet. I dag er det gitt 237 genpatenter i Norge. Oppslagene om menneske kloning opprorer ham likevel langt mer. Etisk hjernedødt! Jeg sa nylig et intervju med en genteknolog ved en klinikk i USA. I lan fortalte at de arbeidet pa spreng for å være de første til å klone et menneske. Da han ble spurt om han hadde noen mot lorestillinger, svarte mannen at det hadde han ikke! Nar du kan si noe slikt, er du rimelig hjerne død! Enkelte blir sa opptatt av teknikk og forskning at de blir helt blinde. De makter ikke a se saken i en større sammenheng. Nar det i tillegg star tunge kom mersielle interesser bak, gjør det saken enda vanskeligere, sier Lonning. Han forsikrer at han aldri kommer til a være med pa a til late kloning av mennesker i Nor ge. Det er nok lenge til noen vil Ibresla det i Norge, men pro blemstillingen er likevel ikke sa Ijern som man skulle tro. For et par uker siden kunngjorde l3ioteknologinemnda at de vil ga inn for sakalt terapeutisk kloning av mennesker, som ifølge Lønning i prinsippet er det sam me som reproduktiv kloning. Hensikten helliger middelet er terapeutisk klon ing det samme som annen klon ing. Man kloner frem et nytt liv som ville ha blitt et menneske om man lot det fa utvikle seg. I stedet ødelegger man kimen til fosteret og bruker det til a produ sere stameeller. Etisk sett er dette ekstremt problematisk. De som argumenterer etisk for å g.jore dette, argumenterer pa samme er terapeutisk kloning det samme som anmien kloning, sier Høyres nestleder Inge Lonning. (Foto: Tor Bjarne ( hristensen mate som tyske nazileger under Den andre verdenskrig. Flensik ten helliger middelet. Nazistene brukte det for a kunne drive medisinske forsøk pa doclsdomte mennesker. De skal jo dø likeel. Da er det bedre at de kommer til nytte for oss som skal leve. I dag reagerer alle pa dette med avsky, men i prinsippet er det det samme som Ilioteknolo gineinnda mi har gatt inn for. Na ser riktignok nemnda de etiske problemene ved slik kloning. Nar de likevel går inn for a tillate den i Norge, er det pa grunn av de positive etfektene. hensikten helliger middelet, sier Lonning. Na er det ikke Bioteknologi nemnda som avgjør saken. Det vil til syvende og sist være regje ringen og de folkevalgte. Men nemndas synspunkt veier tungt. Bioteknologi er svært komplisert bade teknisk og juridisk. Det lyt tes nar et bredt sammensatt regjeringsoppnevnt ekspertpanel gir rad. - Hopper bukk over kontraspørsmål har en tendens til å stole blmndt pa vitenskapen og hopper gjerne bukk over kontra sporsmalet: Finnes det alterna tiver? Man ma ikke glemme at forskere ogsa er meget uenige seg imellom. Mange er skeptiske til terapeutisk kloning og sier at man kan oppna det samme pa etisk mer forsvarlige mater. Den eneste forskjellen er at det il ta litt lenger tid a utvikle teknologien. Og da kan en jo stille følgen de sporsmal: Er gevinsten ved terapeutisk kloning så høy at det er verdt a bryte grunnleggende etiske grenser, sier Lønnmng. Han mener at savel patent ering av naturlig forekommende arvemateriale som reproduktiv og terapeutisk kloning er proble matisk fordi det bryter med fundamentale forestillinger i var kulturarv. mange omrader kolli derer moderne hioteknologm med innarheidede etiske pillarer i var kultur. Det gjelder menneske verd, beskyttelse av det unnfang ede liv, menneskerettigheter og respekt for skaperverket. Av og til har det sin fordel a være gammel. Jeg slipper a opp leve konsekvensene av den bioteknologiske revolusjon, sier Lonning.

- A vitaminrisen - livorlbr 1.4 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. 2001 temanummer 1. 2001 Natur & miljø Bulletin 15 HEIDI SØRENSEN Den genmanipulerte A-vitamin risen ble utviklet av profissor Ingo Potrykus. Zurich og Dr. Peter Beyer, universitetet i Irei hurg, med støtte fra blant andre Rocketl ler Foundation. Rissor ten er geninodilisert slik at (len i frohviten produserer hetakamt en, et stoff som omdannes til A vitamin i kroppen. De gentekno logiske endringene har gjort A vitamin risen gul. Derfor om tales den ofte som den gylne ri sen, The (iolden Rice. Siden Potrykus publiserte sin lorskning i Science i januar 2000 har debatten gàtt høyt om denne A v lam inrisen. Mangel pa A-vitamin er et stort problem blant fattige, spe sielt i Sorost Asia. Fattigdom, underernæring og et ensidig kosthold (ris) Ibrer til A vitamin mangel blant store folkegrupper i regionen. En million barn dør av sykdommer som knyttes til man gel pa A-vitamin. Underskudd pa A-vi(amjn Ibrer til et svekket immunsystem, som kan tbre til okt dødelighet ved sykdoirimer som diaré og meslinger. PR-flaggskip Det er disse problemene genin dustrien il at A vitaminrisen skal løse. Selskapet Astra Zeneca, som na eier den gylne risen, har sagt at de vil gi den bort gratis til land i den tredje verden. Til sam men bygger ibrskningen som leder fram til A-vitaminrisen pa 70 patenter, og selskapet arheider derfor for a frigjøre risen fra alle krav om lisenshetaling. (ientek nologig iganten Monsanto har sagt at de ikke skal ha lisenspen ger for bruk av A-vitaminrisen. Den gylne risen har blitt gen industriens fremste PR-flaggskip. Ved hjelp av A-vitaminris en skal de bevise at de kan gjøre noe godt lor folk i den tredje verden. Men er en genmanipulert ris heriket med A-vitamin en riktig strategi for å bekjempe foilernæring? Mange grupper er kritiske til om A v itaminrisen vil ha noen virkning eller ære et viktig element for å fa bukt med filernuringen. Proti.ssor Terje Traavik, som er radgiver for Third World Net ork, er blant de som er kritiske til den gylne risen. tilhører før ste generasjon genmanipulerte planter, med all den uforutsig harhet og alle de teoretiske helse messige og okologiske risikomo menter dette innebærer. Ingen av risikoniomentene knyttet til A vitaminrisen er foreløpig under søkt, sier Traavik. Må spise 10 ganger mer I lan er ogsa kritisk til om A vitaminrisen vil ha noen praktisk nytteverdi for hekjempelsen av feil- og underernæringen. Pa grunn av det lave nivaet av provitamin A som finnes i den genmanipulerte risen ma en per son sette til livs en daglig risdose som er 10 ganger høyere enn det som er anlig, dersom dagshe hovet skal dekkes bare gjennom ris, papeker Traavik. lfimlge Traavik er hovedprob lemet med A itaminrisen at vi forsøker å pafore den tredje ver den genteknologiske løsninger pa problemer som egentlig kan løses sikrere, sunnere. billigere og økologisk mindre risikofylt med allerede eksisterende niid ler. Traavik mener at fullverdige dietter kan oppnas ved a inklu dere grønnsaker/frukt som alle rede dyrkes i omradene. er et sporsmal om råd ginings- og opplæringsprosjek ter som ville koste en brokdel av genteknologi losningene, mener Traa\ ik. Aggressiv markedsføring Dr. Mae Wan I-lo, som har skre vet en rapport for Third World Network, er svært kritisk til den gylne risen. I sin rapport skrier Ho at det finnes gode alternativer for å bekjempe A s itaminman gelen. 1 lun papeker at arsaken til at ris mangler provitamin A er at den blir polert. Da mister den det ytterste laget, og dermed vitami nene. Grunnen til at risen poleres at da far den bedre holdbarhet og er bedre egnet til eksport. ikke gi de fattige tilgang pa upolert ris, spor Dr. Mae Wan ho i sin rapport. I lun tbreslar at en del av her risav ting hør forbli upolert og deles ut gratis til de fattige. Upolert ris var den tradisjonelle dietten i Asia for den Grønne Re olusjon en. Aggressiv markedsfbring for hvitpolert ris stigniatiserte den tradisjonelle risen. I mange jord hrukssamfbnn spises fremdeles upolert ris, og ettersporselen etter den øker ettersom torbruk erne blir kjent med dens nærings messige verdier. Frelse fra moralsk konkurs Dr. Mae Wan I-lo tror gentekno giselskapene har helt andre hensikter enn a bekjempe feiler næring nar de markedslbrer A vitaininrisen. Den gylne risen blir mar kedslhrt for å frelse genindust rien fra en moralsk og linansiell konkurs. Samtidig truer den om legging til et mer hærekraftig landbruk i den tredje verden. Dette prosjektet bør stoppes for det gjør mer skade, skri er I In i konklusjonen i sin rapport. Les mer hos Third World Network www.twnside.org sg Antigen: Stoffer som farer til dannelse av antistotli.r nar de kommer inn i en organisme. Antistoff: Spesielle stoffer som dannes nar antigener kommer inne i en organisme. Antistofline er s iktige tor inmmnunlbrsvaret. Arvestoff: l)et samme som gen etisk materiale. Arvestolkt er bygget opp a DNA. Bioteknologi: All leknologi som bruker ru ikroorganmsmer. plante og dyreceller eller deler av disse til å framnstille eller moditisere produkter, til medisinske tårmal, til å endre planter og dyrs egen skaper og til a utvikle mikroor ganismer lor spesitikke anvend elser. Betegnelsen moderne hio teknologi viser til genteknologi. Celleteknologi: Teknikker som brukes far a dyrke, sammen smelte eller endre celler med henblikk pa grunnleggende stu dier eller praktiske anvendelser. DNA: Finnes i alle levende ccl ler, og h\ or arvenuiteriilet ligger lagret. DNA er et meget langt kjedemolekyl satt sammen av fire forskjellige byggesteiner (haser). To slike kjedemolekyler er fl unnet sammen til en doh heltkjede (dohheltheliks). DNA-sekvensering: Metode for a bestemme rekkefimlgemi av haser i DNA-molekylet. DNA-tester: Metode for å kar akterisere ar estotiet hos et indi vid. Brukes til diagnostikk av tbdte og ufbdte individer, til a kartlegge slektskap og i retts medisin. Dominant arv: Ved dommnant arv er ett arveanlegg nok til å få sykdommen. Den arvelige sykdommen vil da finnes i slekten, og gå fra generasjon til genera sjon i rett nedadstigende linje De aller fleste dominante sykdom mer er autosomnale, dvs, at (le rammer begge kjønn like hyppig. Ved domnmnante sykdommer er det 50 0/ risiko for at barnet skal arve sykdommen ved hvert s angerskap. Emhrvoteknologi: Tekimikker for a hefrukte egg og behandle hefruktede evg. Enzvm: (iruppe av proteiner som kataly erer stoltski ftepro sessene i levende celler. lnzym ene er generelt meget spesitikke. og h ert enzynm katalyserer bare en enkelt kjemisk reaksjon eller type av kjemisk reaksjon. Gen: Dcii del av arvestollet (DNA molekylet) som innehold er informasjon om hvordan et be stemt protemn eller deler av et protein i en edle skal bygges opp. Rent kjemisk er et gen den del av DNA-kjeden som inne holder koden for opphygningen as et gitt protemn. Genetikk: Are1wre Genetisk kode: l)en hmokjem mske basis for ars elæremi. Koden forteller hvordan cellen skal hyg ge opp sine proteiner. Ilxer ami nosyre i et protemn bestemmes av forskjellige kombinasjoner av tre baser langs DNA-mnolekylet. Genkartlegging: Identilisering og lokalisering a\ gener pa kro mosomnene. Genmodifiserte organismer (GMO): M ikroorganismer, plan ter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller eelleteknologi. Cenom: Omfatter alt arvestot f (DNA) i en edle. (jenomet inne holder dermed all informasjon som trengs tor å lage en ny, iden tisk edle. Centeknologi: Teknikker som tillater at arvestolyet (l)na) iso leres, karakteriseres, tas opp i levende celler, manvfoldiggjøres og uttrykkes Med genteknologi kan man overføre gener pa lers av biologiske artsgrenser. Centerapi: Teknikker som gjør det mulig a erstatte et defekt gen i en organisme med et gen som fungerer. (ienterapi kan gjøre det mulig å hehamidle arvelige syk dommer, kreft og imitksjonssyk domuniem. Dersom tiilen rettes opp i krøppsceller gar endring ene ikke i arv. (ienterapi pa be fruktede egg gir derimot arvelige endringer. Gentester: Se DNA-tester. Klon: Populasjon a arvemessmg dentiske organismrier!celler eller a identiske DNA-molekyler. Kloning: Tekmiikker som brukes for å fremhringe en klon. Kromosomer:

Enkelte C-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring Returadresse: Natur & miljø Ilulletin I3oks 342 Sentrum 0101 Oslo 16 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. 2001. Vilere en du kan forestille deg Genteknologene går fantasi og filmindustri en høy gang. Selv ikke 50-tallets science-fiction forfattere fant på å blande osp og flyndre. Norske forskere gjorde det i 1995. og nå mangler bare noen få brikker i dinosaur byggesettet. gammel hann mammut seg ned for a dø i Sibir. I dag blir Jarkov forsiktig tint opp med harfønere. Hensikten er først og fremst a finne ut mer om hvordan disse dyrene levde og hvorfor de døde ut. Men enkelte har ogsa andre planer. Den japanske genfors keren Akira Iritani har, samm med japanske investorer, sikret seg et 160 kvadratkilometer stort naturreservat i Sibir. Tanken er at fremtidige klonede mammuter vil trives i disse omraclene hvor deres forfi.dre levde. Teoretisk er det ingen ting i veien for å klone en maminut. Det avhenger utelukkende av om man finner komplett DNA-mate riale for arten. Foreløpig har for skenie bare klart a tinne biter av mammutens arvemateriale i støt tenner fra et 13.000 ùr gammelt dyr. I lapet er na at godt bevarte.larkov har mer a by pa. Om det er riktig å klone en mammut er et annet spørsmal, men at det er mulig synes mm mer sannsynlig enn noensinne. JENS P. TOLDNÆS Dagens gentbrskere kan trolig gjenskape utdodde dyrearter ved hjelp av kloning. De kan tillegg blande egenskaper hos vidt for skjellige arter og holde liv i arter som er i ferd med a do ut. Det vi ville ledd av for fä ar siden er i dag virkelighet. Forskere ved det Kinesiske vitenskapsakademiet ser kloning som en mate t holde liv i kjem pepandaen pa. Arten kjempe panda, eller bambushjorn, er i fird med ii bli utryddet og kine senie har sa langt klart a holde liv i et pandalbster i ti maneder ved hjelp a celler fra en død hunn-panda og eggceller fra en japansk hvit kanin. Manet-kanin og flyndre-osp Man trenger imidlertid ikke dra ut av landet for â finne merkver dige eksempler pa blanding av arter som star rimelig langt fra hverandre i artssystematikken. Norsk institutt for skogtbrsk ning har gjort flere forsøk med den sakalte flyndre-ospen. Gen fra flyndre skulle gjøre ospen mer motstandsdyktig mot kulde. Det hører med til historien at for søkene, som fant sted i 1995, var mislykket. I Frankrike har Iirskere ved INRA-instituttet nylig klart å spe en kanin mccl litt nuinet-gener. Ilunnkaninen Alba har som et resultat av dette eksperimentet fatt et svakt grønnaktig skjær i pelsen. Kan man klone en mammut? For 20.300 ar siden la en 47 ar Hva med det store egget? 1-Iva sa med dinosaurer? Pa sam me mate som for andre dyr er forskerne avhengig av DNA. Problemet med dinosaurer i denne sammenheng er at de levde mange millioner ar for mam møtene. Forsteamanuensis Anders Goksøyr ved Molekylærbiolog isk institutt, mener likevel det er mulig i teorien. Utfordringen er a finne nok arvestolï i insektmager inokapslet i rav til a lage en hel dinosaur. celler hadde det nok gatt an a lage, sier han. Sa, til alle voksne som hum ret overberende av Steven Spiel bergs Jurasic 1>ark : Det kan hende det er en genforsker som ler sist. Sa spørs det bare hvor morsomt det blir.