Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2013

FFI-rapport 2014/01519 Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2013 Ida Vaa Johnsen og Arnt Johnsen Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment

FFI-rapport 2014/01519 Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2013 Ida Vaa Johnsen og Arnt Johnsen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 19. september 2014

FFI-rapport 2014/01519 397203 P: ISBN 978-82-464-2430-9 E: ISBN 978-82-464-2431-6 Emneord Overvåkning Tungmetaller Ammunisjon Destruksjon Lærdal Godkjent av Øyvind Albert Voie Janet Martha Blatny Prosjektleder Avdelingssjef 2 FFI-rapport 2014/01519

Sammendrag I Øyradalen sørøst for Lærdal sentrum ligger et demoleringsfelt for ammunisjon, der Forsvaret sprenger og tilintetgjør ulike typer ammunisjon. Dette området ble etablert i 1976 og har siden dette vært benyttet av Forsvaret til destruksjon av ammunisjon. For å overvåke konsentrasjonen av tungmetaller i dette området, ble det i 1991 startet et program for prøvetaking og analyse av tungmetaller i jord. Resultatene fra 1991 til 2007 ble gjennomgått av FFI i 2008. Basert på denne gjennomgangen ble det etablert et nytt program for prøvetaking. I tillegg til demoleringsfeltet i Øyradalen er det et anlegg for destruksjon av krutt og småkaliberammunisjon i Tønjumdalen. Destruksjonen av denne typen ammunisjon foregår i en forbrenningsovn med tilknyttet renseanlegg. I dette området har det vært tatt prøver enkelte år for å overvåke forurensning av tungmetaller. FFI anbefalte i 2008 at også dette området inkluderes i en årlig prøvetaking tilsvarende med det som foretas i Øyradalen. Resultater fra prøver tatt i 2013 fra både Øyradalen og Tønjumdalen er presentert i denne rapporten. Konsentrasjonen av kobber i demoleringsfeltet i Øyradalen er forhøyet i forhold til bakgrunnsnivået (< 100 mg/kg) i området. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kobber var på 725 mg/kg. Nivået av bly og sink er høyere enn bakgrunnsnivået, mens konsentrasjonen av de andre målte metallene er på bakgrunnsnivå. Konsentrasjonen av metaller i demoleringsfeltet har ikke endret seg vesentlig i løpet av det siste året, og nivået av de målte metallene ligger innenfor de krav som myndighetene har satt til friluftsområder. På grunn av et forhøyet nivå av kobber i demoleringsområdet, egner ikke området seg for beitedyr. I Nivla oversteg konsentrasjonen av kobber den økologiske grenseverdien ved to prøvepunkter med 0,8 og 1,5 µg/l, dette nivået overstiges også i Øydalselvi som ikke renner gjennom demoleringsfeltet. De forhøyede kobberkonsentrasjonene kan derfor ikke i sin helhet tillegges avrenning fra demoleringsfeltet. Nivået av bly oversteg ikke grenseverdien i Vanndirektivet. Fordi forurensingen er svært lokal, anses det som lite sannsynlig at kobber i Nivla har effekt på vannlevende organismer, men det kan ikke utelukkes. I Tønjumdalen ble det registrert et noe forhøyet nivå i forhold til bakgrunnsnivået av bly i nærområdet til destruksjonsanlegget, mens konsentrasjonen av de andre målte metallene (Cr, Ni, Cu, Zn, Hg, As og Cd) var tilsvarende det en naturlig kan forvente i området. Det har ikke vært noen vesentlig endring av konsentrasjonen av bly i grunnen rundt destruksjonsanlegget det siste året. Forurensningsnivået av ammunisjonsrelaterte metaller i grunnen rundt destruksjonsanlegget vil ikke utgjøre noen helserelatert risiko, og det vurderes at forurensningsnivået heller ikke utgjør noen risiko for beitedyr. Nivået av metaller i Kuvella var under det en vil forvente skal gi effekter på vannlevende organismer eller utgjøre en helserisiko. FFI-rapport 2014/01519 3

English summary In Øyradalen southeast of Lærdal center, the Military has a demolition field for munitions, where munitions are demolished by open air detonation. This area was established in 1976, and has since been used by the Military for demolition of munitions. From 1991 until today, soil samples from Øyradalen have been analyzed to monitor the concentration of heavy metals. The results from 1991 to 2007 were evaluated by FFI in 2008. Based on this evaluation a new monitoring program was established. In addition to the demolition field in Øyradalen, a destruction facility for small arms munitions and propellant are localized in Tønjumdalen. The destruction of such munitions takes place in an incinerator connected to a treatment plant. The contamination in this area has not been regularly monitored. In 2008 recommended that this area should be included in the monitoring program. This report present results from the monitoring of the munitions related contamination in Øyradalen and Tønjumdalen in 2013. The concentrations of copper in the demolition area in Øyradalen were higher than the background level (< 100 mg/kg) for this area. The mean concentration of copper in the demolition area was 725 mg/kg. The levels of lead and zinc are also above background levels, while the concentrations of other heavy metals did not exceed background levels. The level of metals in the demolition area has not changed significantly during the last year and the contamination level in Øyradalen is within the national limits for recreation areas. The demolition area is not suitable for grazing animals, due to high copper content. The concentration of copper exceeded the ecotoxicological screening level at two sampling points in the river Nivla by 0,8 and 1,5 µg/l, which means that the effects from copper on organisms in Nivla cannot be excluded. This level is also, however, exceeded in the river Øydalselvi which does not run through the demolition field. The elevated copper values can therefore not entirely originate from the demolition field. The concentrations of lead observed near the destruction facility in Tønjumdalen were above background levels, while the concentrations of other metals (Cr, Ni, Cu, Zn, Hg, As og Cd) were comparable with the background levels. No significant change in the lead concentration around the destruction facility has been observed during the last year. The contamination level in Tønjumdalen is within the national limits for recreation areas and there is no associated risk for grazing animals. The content of munitions related metals in Kuvella in Tønjumdalen was below effect levels for aquatic organisms, and below drinking water standards. 4 FFI-rapport 2014/01519

Innhold 1 Innledning 7 1.1 Tilstandsklasser og grenseverdier 8 2 Materialer og metoder 9 2.1 Prøvetaking 9 2.2 Analyse 12 3 Resultater og diskusjon 12 3.1 Øyradalen 12 3.1.1 Kobber i jord 12 3.1.2 Bly i jord 15 3.1.3 Andre metaller 16 3.1.4 Metaller i vann 17 3.2 Tønjumdalen 19 3.2.1 Metaller i jord 19 3.2.2 Metaller i vann 21 4 Vurdering av risiko 23 5 Konklusjon 23 5.1 Øyradalen 23 5.2 Tønjumdalen 24 Referanser 25 Vedlegg A 26 Vedlegg B 28 FFI-rapport 2014/01519 5

6 FFI-rapport 2014/01519

1 Innledning I Øyradalen sørøst for Lærdal sentrum ligger et demoleringsfelt for ammunisjon, der Forsvaret sprenger og tilintetgjør ulike typer ammunisjon. Et kartutsnitt som viser plasseringen av demoleringsfeltet er vist i Figur 1.1. Dette området ble etablert i 1976 og har siden dette vært benyttet av Forsvaret til destruksjon av ammunisjon. I dag er det lokalisert fem groper etter hverandre langsmed dalen, der fire av disse benyttes til sprengning og en er reserve. Avstanden mellom gropene er 30 40 meter. Figur 1.1 Oversikt over lokaliseringen av Forsvarets demoleringsfelt i Øyradalen og destruksjonsanlegget i Tønjumdalen i Lærdal kommune. Kartgrunnlag: Statens kartverk. For å overvåke konsentrasjonen av tungmetaller i dette området, ble det i 1991 startet et program for prøvetaking og analyse av tungmetaller i jord. Det ble tatt prøver før demoleringen startet om våren og etter demoleringen ble avsluttet om høsten. Dette programmet har vært videreført frem til 2007. I 2008 foretok Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en gjennomgang av dataene fra overvåkingsprogrammet. Som følge av dette arbeidet ble noen prøvestasjoner utelatt fra overvåkingsprogrammet og enkelte måleparametere ble fjernet [1]. Det er foretatt en årlig prøvetaking i henhold til dette programmet fra høsten 2008. Resultatene er presentert i følgende FFI-rapporter: FFI-rapport 2009/01147 [2], FFI-rapport 2010/01494 [3], FFI-rapport 2011/01306 [4], FFI-rapport 2012/01308 [5] og FFI-rapport 2013/02362 [6]. I tillegg til demoleringsfeltet i Øyradalen, er det et anlegg for destruksjon av krutt og småkaliberammunisjon i Tønjumdalen. Dette anlegget ble tatt i bruk i 1988. Lokaliseringen av FFI-rapport 2014/01519 7

anlegget er vist i Figur 1.1. Destruksjonen av denne typen ammunisjon foregår i en forbrenningsovn med tilknyttet renseanlegg. I dette området har det ikke vært gjennomført tilsvarende årlig overvåking som i Øyradalen. Fra 1991 har det sporadisk blitt tatt prøver for å undersøke forurensning av tungmetaller i dette området. Etter en gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene, ble det av FFI anbefalt at også Tønjumdalen inkluderes i overvåkingsprogrammet. Det ble tatt prøver i henhold til anbefalt overvåkingsprogram i Tønjumdalen høsten 2008, 2009, 2011 og 2012. I 2010 ble det av ulike grunner ikke foretatt prøvetaking i dette området. Resultatene ble henholdsvis presentert i FFI-rapport 2009/01147 [1], FFI-rapport 2010/01494 [3], FFI-rapport 2012/01308 [5] og FFI-rapport 2013/02362 [6]. I denne rapporten blir resultatene fra overvåkingen i 2013 av tungmetallforurensning i de to områdene presentert. 1.1 Tilstandsklasser og grenseverdier For å kunne si noe om et område er forurenset, og hvor forurenset dette området eventuelt er, benyttes ofte det som kalles helsebaserte tilstandsklasser. Disse tilstandsklassene er utviklet av Miljødirektoratet i 2009 [7]. Oppbyggingen av tilstandsklassene er basert på risikovurderinger i forhold til menneskelig helse på individnivå. Tilstandsklassene sier også noe om hva slags arealbruk som kan aksepteres på et område i forhold til forurensningsgrad (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Oversikt over helsebaserte tilstandsklasser for metaller i jord. Tabellen viser grenseverdiene for tilstandsklassene, samt hvilket arealbruk som kan benyttes ved den gitte tilstandsklassen [7]. Tilstandsklasse 1 2 3 4 5 Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Nivå som Øvre grense Helsebaserte Helsebaserte Helsebaserte Normverdi anses å være styres av akseptkriterier akseptkriterier akseptkriterier farlig avfall Arealbruk (tilstandsklasse i toppjord) Boligområder, barnehage, dyrket mark osv. Boligområder, barnehage, dyrket mark osv. Sentrumsområder, kontorer, forretninger ol. Industri og trafikkareale Kobber (mg/kg) < 100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Bly (mg/kg) < 60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Sink (mg/kg) < 200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 Kadmium (mg/kg) < 1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000 Nikkel (mg/kg) < 60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500 Krom III (mg/kg) < 50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 8 FFI-rapport 2014/01519

I ferskvannvann benyttes Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann for å si noe om forurensningsgraden av vannet (Tabell 1.2) [8]. I motsetning til tilstandsklassene for jord, sier disse verdiene ingen ting om helsefaren ved de gitte konsentrasjonene. For å vurdere helserisiko for mennesker benyttes derfor ofte grenseverdiene i Drikkevannsforskriften (Tabell 1.3) [9]. En egen grenseverdi for akvatiske organismer benyttes for å vurdere eventuelle effekter på disse. Denne grenseverdien kalles EcoSL (Ecological Screening Level), og er den konsentrasjonen som ikke forventes å gi effekt på akvatiske organismer (Tabell 1.3) [10;11]. Tabell 1.2 Tilstandsklasse for metaller i ferskvann [8]. 1 Ubetydelig forurenset 2 Moderat forurenset 3 Markert forurenset 4 Sterkt forurenset 5 Meget sterkt forurenset Kobber (µg/l) < 0,6 0,6-1,5 1,5-3 3-6 > 6 Bly (µg/l) < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 Sink (µg/l) < 5 5-20 20-50 50-100 > 100 Kadmium (µg/l) < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 Nikkel (µg/l) < 0,5 0,2-2,5 2,5-5 5-10 > 10 Krom (µg/l) < 0,2 0,2-2,5 2,5-10 10-50 > 50 Tabell 1.3 Økologisk grenseverdi (EcoSL) for akvatiske organismer, samt grenseverdier for drikkevann [10;11]. EcoSL Drikkevannsforskrift Kobber (µg/l) 3,0 100 Bly (µg/l) 7,2 10 2 Materialer og metoder 2.1 Prøvetaking Prøvetakingen i 2013 ble foretatt av Einar Trulssen og hans medarbeidere ved Forsvarets destruksjonsanlegg i Lærdal. Det ble tatt prøver av jord fra de samme prøvepunktene i Øyradalen og Tønjumdalen som tidligere. I tillegg ble det inkludert ett nytt prøvepunkt i Øyradalen, prøvepunkt 34, som ligger ca. 100 meter sør for prøvepunkt 33. Dette ble gjort for å få bedre kjennskap til spredningen av metaller innover i Øyradalen. I 2013 ble det også tatt vannprøver ved de stasjonene i Øyradalen der det tidligere er blitt tatt vannprøver, bortsett fra prøvepunkt II [1]. I Tønjumdalen ble det tatt vannprøver av Kuvella på de samme stedene som tidligere; oppstrøms destruksjonsanlegget (ved ferist) og to prøver nedstrøms anlegget (ved bom og kontor). Det ble også inkludert et nytt vannprøvepunkt lenger oppstrøms Kuvella i forhold prøvepunktet ved ferist. FFI-rapport 2014/01519 9

Noen av prøvepunktene i Øyradalen, og de fleste i Tønjumdalen har merkepinne satt ned. Dette gjør det enklere å få tatt prøve på samme sted hvert år. De prøvepunktene der det ikke er satt ned merkepinner i Øyradalen, ble lokalisert ved bruk av laseravstandsmåler fra et kjent utgangspunkt i demoleringsområdet i retning mot nord, øst, sør og vest. GPS ble benyttet både i Øyradalen og Tønjumdalen for å lokalisere prøvepunkter, og posisjoner for alle prøvepunktene er vist i Vedlegg A. Det samme jordboret som er benyttet ved tidligere prøvetakinger i Øyradalen og Tønjumdalen ble benyttet [1]. Hvert prøvepunkt utgjør en flate på omkring 1 m 2, og herfra ble det tatt noen stikk fra overflaten og ned til 3-5 cm dyp med jordboret. Prøvene ble samlet i poser av polyetylen og sendt til FFI for kjemisk analyse. En oversikt over lokaliseringen til jordprøvene i Øyradalen er vist i Figur 2.1, mens det er gitt en oversikt over lokaliseringen til vannprøvene i Figur 2.2. Lokaliseringen til jordprøvene i Tønjumdalen er vist i Figur 2.3, mens lokaliseringen av vannprøvene er vist i Figur 2.4. Det er foretatt en ny nummerering av prøvepunktene i Kuvella, der K-1, K-2 og K-3 er henholdsvis ved bommen, ved kontoret og ved ferist. Nytt prøvepunkt K-4 er noe lenger oppstrøms Kuvella enn ved ferist. Figur 2.1 Oversikt over lokaliseringen til jordprøvene tatt i Øyradalen i 2013. 10 FFI-rapport 2014/01519

Figur 2.2 Oversikt over lokaliseringen til vannprøver tatt i Øyradalen i 2013. Prøvepunkt II i Øydalselvi ble ikke prøvetatt i 2013. Figur 2.3 Oversikt over lokaliseringen til jordprøver tatt i Tønjumdalen i 2013. FFI-rapport 2014/01519 11

Figur 2.4 Oversikt over lokaliseringen til vannprøver tatt i Kuvella i 2013. 2.2 Analyse Jord- og vannprøver ble oppbevart i kjøleskap hos FFI frem til videre behandling (1-2 måneder). Vannprøvene ble ved ankomst til FFI konservert ved å tilsette HNO 3 (65 % ultra pure) til en konsentrasjon i prøven lik 0,6 %. Analyse av metaller i vannprøvene ble utført på FFI med en ICP-MS (Thermo Xseries 2). Det ble analysert følgende elementer: arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn). Jordprøvene ble ved ankomst til FFI tørket i varmeskap ved 60 C i 24 timer, deretter ved 100 C i 1 time. Jordprøvene ble sendt til ALS Laboratory Group Norway AS for analyse av metaller. Følgende elementer ble analysert i jordprøvene: arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn). 3 Resultater og diskusjon Analyserapporter fra analyse av metaller i jord og vann er vist i Vedlegg B. 3.1 Øyradalen 3.1.1 Kobber i jord Figur 3.1 viser konsentrasjonsnivåer av kobber (Cu) i alle prøvene som ble tatt i Øyradalen i 2013. Det er som tidligere noe variasjon i konsentrasjonen mellom de ulike prøvepunktene, og med unntak av tre prøver er konsentrasjonen av kobber i tilstandsklasse Moderat eller bedre [7]. 12 FFI-rapport 2014/01519

Det var tre prøver i nedre del av tilstandsklasse Dårlig [7]. Konsentrasjonen av kobber i disse prøvene var 1080 mg/kg (prøvepunkt 6), 1300 mg/kg (prøvepunkt 10) og 1190 mg/kg (prøvepunkt 29). Prøvepunkt 34 var et nytt prøvepunkt av året. Konsentrasjonen av kobber ved dette prøvepunktet ligger i tilstandsklasse Moderat [7] med 402 mg/kg. Dette er noe lavere enn det som ble observert i prøvepunkt 32 og 33 (henholdsvis 590 mg/kg og 534 mg/kg) som ligger nord for prøvepunkt 34. Det ser derfor ut til at konsentrasjonen av kobber begynner å avta fra prøvepunkt 34 og videre innover i dalen til prøvepunkt 14, som ligger på bakgrunnsnivå for området. Lokale variasjoner i konsentrasjonen av kobber fremkommer som følge av at forurensningen er ujevnt fordelt i området, og at det hele tiden er forflytning av masse som følge av de sprengningene som finner sted. Konsentrasjonen av kobber i prøver tatt høsten 2013 er stort sett på samme nivå som prøvene tatt høsten 2012 og 2011, med mindre variasjoner i det enkelte prøvepunkt fra år til år (Figur 3.2). Målingene viser at området har et forhøyet nivå av kobber sammenlignet med referanseprøven lengst sør i dalen (prøvepunkt 14) og det en kan regne som naturlig for dette området [12]. Figur 3.1 Konsentrasjonsnivåer av kobber i jordprøver tatt fra Øyradalen i 2013. Verdiene er gruppert etter helsebaserte tilstandsklasser (Tabell 1.1). FFI-rapport 2014/01519 13

Figur 3.2 Konsentrasjonsnivåer for kobber i jordprøver tatt fra Øyradalen i 2011 og 2012. Verdiene er gruppert etter helsebaserte tilstandsklasser (Tabell 1.1). Det gjennomsnittlige nivået av kobber i demoleringsfeltet (prøvepunkt 2, 6, 8, 10, 12, 16, 18, 19 og 29) er ved prøvetaking høsten 2013 på 725 mg/kg, noe som ligger i tilstandsklasse Moderat i henhold til helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Tabell 1.1). Det har ikke vært noen vesentlig endring i konsentrasjon av kobber i demoleringsfeltet i Øyradalen de siste fire årene (Figur 3.3), og nivået har vært i tilstandsklasse Moderat disse årene. Øyradalen kobber Gjennomsnittskonsentrasjon Cu (mg/kg) 1000 800 600 400 200 0 2010 2011 2012 2013 År Figur 3.3 Gjennomsnittskonsentrasjon av kobber i demoleringsfeltet i Øyradalen (9 punkter) fra 2010 til 2013. Nivået av kobber både nord i dalen og helt sør i dalen ligger i tilstandsklasse Meget god og God i henhold til de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn angitt i Tabell 1.1. I prøvepunkt 23 er det et forhøyet nivå av kobber, og nivået er høyere enn det som registreres i nærliggende prøvepunkter. Ved dette området har det også tidligere av ukjent årsak vært registrert et høyere innhold av kobber enn omkringliggende prøvepunkter. Det antas at dette kan 14 FFI-rapport 2014/01519

ha naturlige årsaker, da måling direkte på steiner med XRF1 i dette området har gitt høye konsentrasjoner av kobber. I geokjemisk atlas er det indikert at området ved Lærdal har et forhøyet nivå av kobber [12]. I fjellet overfor prøvepunkt 23 kan det være en kobberrik åre, som fører til at det finnes steiner med et forhøyet nivå av kobber her. 3.1.2 Bly i jord Figur 3.4 viser konsentrasjonsnivåer av bly (Pb) i alle prøvene som ble tatt i Øyradalen i 2013, mens Figur 3.5 viser nivåene for 2011 og 2012. Nivået av bly er en god del lavere enn det som registreres for kobber, og alle prøvepunktene befinner seg i tilstandsklasse Meget god og God, bortsett fra prøvepunkt 29, 32 og 33 (henholdsvis 135, 106 og 114 mg/kg) som har tilstandsklasse Moderat. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av bly i demoleringsfeltet (prøvepunkt 2, 6, 8, 10, 12, 16, 18, 19 og 29) er 65 mg/kg. Dette nivået klassifiseres som God i henhold til de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn (Tabell 1.1). I 2012 ble det registrert samme nivå av bly (gjennomsnitt 72 mg/kg) i dette området (Figur 3.5). Tilsvarende konsentrasjoner av bly er også registrert i området tidligere [2-6]. Konsentrasjonen av bly i demoleringsfeltet i Øyradalen de siste fire årene er fremstilt i Figur 3.6. Det kommer klart frem av denne figuren at nivået av bly i demoleringsfeltet har holdt seg på samme nivå de siste årene. Figur 3.4 1 Konsentrasjonsnivåer av bly i jordprøver tatt fra Øyradalen i 2013. Verdiene er gruppert etter helsebaserte tilstandsklasser(tabell 1.1). Røntgenfluorescensspektrometri FFI-rapport 2014/01519 15

Figur 3.5 Konsentrasjonsnivåer av bly i jordprøver tatt fra Øyradalen i 2011 og 2012. Verdiene er gruppert etter helsebaserte tilstandsklasser (Tabell 1.1). Gjennomsnittskonsentrasjon Pb (mg/kg) 72 70 68 66 64 62 60 58 56 54 2010 2011 2012 2013 År Figur 3.6 Gjennomsnittskonsentrasjon av bly i demoleringsfeltet i Øyradalen (9 punkter) fra 2010 til 2013. 3.1.3 Andre metaller I ammunisjon er ofte kobber i legering med sink (Zn), og det registreres derfor også et forhøyet nivå av sink i demoleringsfeltet for ammunisjon. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av sink er på 296 mg/kg i demoleringsfeltet (prøvepunkt 2, 6, 8, 10, 12, 16, 18, 19 og 29), mens den maksimale konsentrasjonen var 556 mg/kg (prøvepunkt 29). Gjennomsnittsnivået av sink i demoleringsfeltet ligger i tilstandsklasse God i de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn (Tabell 1.1). Av de andre metallene som ble målt i jordprøvene fra Øyradalen (krom, nikkel, arsen og kadmium) var det normale konsentrasjoner, og nivåene ligger i tilstandsklasse Meget god eller God i de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn (Tabell 1.1). 16 FFI-rapport 2014/01519

3.1.4 Metaller i vann I 2013 ble det tatt vannprøver i Nivla og Øydalselvi i Øyradalen. I Figur 3.7 er det vist en oversikt over konsentrasjonen av kobber ved de ulike prøvestasjonene, mens Figur 3.8 viser samme oversikt for bly. Resultatene fra målingen i 2012, 2011 og 2010 er tatt med for sammenligningens skyld. I Tabell 3.1 er konsentrasjonen av metaller i de forskjellige prøvepunktene oppsummert med fargekoder som viser hvilken tilstandsklasse (Tabell 1.2) de hører under. Konsentrasjonen av kobber i Nivla er noe høyere nedstrøms demoleringsfeltet (prøvepunkt B) enn oppstrøms (prøvepunkt A). Dette tyder på at det er en viss avrenning av kobber fra demoleringsfeltet og ut i Nivla. Nivået av kobber i disse to prøvepunktene er på samme nivå med det som er målt tidligere år. For to av prøvepunktene (C og E) ble det i 2012 målt et nivå av kobber som var høyere enn det som har vært tilfellet tidligere. Kobberkonsentrasjonen ved disse prøvepunktene er ved prøvetaking i 2013 igjen nede på det samme konsentrasjonsnivået som det har vært målt tidligere år. De høye kobberverdiene i 2012 ser derfor ut til å være som følge av en episodisk hendelse eller forurensing av prøvene. I henhold til Miljødirektoratet sin klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Tabell 1.2), ligger nivået av kobber i tilstandsklasse Markert forurenset til Sterkt forurenset. I området ved Lærdal er bakgrunnskonsentrasjonen av kobber høye i grunnen [12], og dette fører til at nivået av kobber i vannet i området er forhøyet. Det er verdt å merke seg at konsentrasjonen av kobber i Øydalselvi (prøvepunkt D) nesten er på samme nivå med det en finner i Nivla rett nedstrøms demoleringsfeltet. Dette indikerer at det naturlige nivået av kobber er forhøyet i området. Grunnen til de forhøyede konsentrasjonene av kobber i området kan derfor ikke i sin helhet tillegges demolering av ammunisjon. Konsentrasjonen av kobber er langt under de krav som stilles til drikkevann i Drikkevannsforskriften på 100 µg/l (Tabell 1.3), noe som forteller at kobberkonsentrasjonen i vannet ikke er til skade for mennesker. Kobberkonsentrasjonen er imidlertid for tre av seks prøvepunkter over EcoSL grenseverdien på 3,0 µg/l (Tabell 1.3). En kan derfor ikke utelukke at kobber kan ha en viss effekt på vannlevende organismer. Da den forhøyede konsentrasjonen av kobber er på et såpass begrenset område, og kun overstiger EcoSL verdien med høyst 1,5 µg/l, er imidlertid sannsynligheten for effekt på vannlevende organismer liten. FFI-rapport 2014/01519 17

14 12 10 Cu (µg/l) 8 6 4 2010 2011 2012 2013 2 0 A B C D E I Prøvepunkter Figur 3.7 Konsentrasjon av kobber i Nivla og Øydalselvi i Øyradalen fra 2010 til 2013. Se Figur 2.2 for lokalisering av vannprøver. Konsentrasjonen av bly er noe høyere nedstrøms demoleringsfeltet (prøvepunkt B) enn rett oppstrøms demoleringsfeltet (prøvepunkt A). Dette indikerer en viss avrenning av bly fra demoleringsfeltet og ut i Nivla. Konsentrasjonen av bly synker ned mot prøvepunkt C. I prøvepunkt E er konsentrasjonen av bly på samme nivå med det som registreres i referanseprøve I innerst i Øyradalen. Konsentrasjonen av bly i Øydalselvi (prøvepunkt D) er tilsvarende med det som registreres rett oppstrøms demoleringsfeltet (prøvepunkt A). I 2012 ble det registrert mye høyere konsentrasjoner av bly i de fleste prøvepunkter enn tidligere år. Det var spesielt høye konsentrasjoner ved prøvepunkt C og I. Fordi prøvepunkt I er en referanseprøve innerst i Øyradalen, ble det antatt at de forhøyede konsentrasjonene av bly ikke kunne skyldes avrenning fra demoleringsfeltet. Blykonsentrasjonen i alle prøvepunktene er i 2013 tilbake til normale verdier, og det antas derfor at de høye verdiene målt i 2012 skyldtes forurensing av prøven eller en episodisk hendelse. Konsentrasjonen av bly ligger i tilstandsklasse Ubetydelig forurenset i prøvepunkt E til Sterkt forurenset i prøven rett nedstrøms demoleringsfeltet (prøvepunkt B) (Tabell 1.2). Konsentrasjonen av bly er i alle prøvene lavere enn grenseverdien for drikkevann på 10 µg/l og EcoSL grenseverdien på 7,2 µg/l (Tabell 1.3). Effekter på både mennesker og vannlevende organismer som følge av bly kan derfor utelukkes. Konsentrasjonen av de andre metallene (krom, nikkel, sink og kadmium) ligger i tilstandsklasse Ubetydelig forurenset til Moderat forurenset (Tabell 3.1). 18 FFI-rapport 2014/01519

14 12 10 Pb (µg/l) 8 6 4 2010 2011 2012 2013 2 0 A B C D E I Prøvepunkter Figur 3.8 Konsentrasjon av bly i Nivla og Øydalselvi (Øyradalen) fra 2010 til 2013. Tabell 3.1 Konsentrasjon av metaller i Nivla og Øydalselvi (Øyradalen). Konsentrasjonene er markert med fargekoder for de metallene som har tilstandsklasser (Tabell 1.2). Cr (µg/l) Ni (µg/l) Cu (µg/l) Zn (µg/l) As (µg/l) Cd (µg/l) Pb (µg/l) A 0,1 0,6 2,5 1,8 0,09 0,01 0,9 B 0,1 1,2 4,5 6,8 0,09 0,04 3,0 C 0,1 0,7 3,8 3,7 0,1 0,02 1,5 D 0,2 0,6 3,6 1,7 0,06 0,009 0,7 E 0,08 0,3 1,9 2,1 0,1 0,01 0,5 I 0,08 0,8 2,7 2,1 0,06 0,01 0,6 3.2 Tønjumdalen 3.2.1 Metaller i jord Figur 3.9 viser en oversikt over konsentrasjonsnivåer av bly i jord ved destruksjonsanlegget for ammunisjon i Tønjumdalen. I nærområdet til destruksjonsanlegget er konsentrasjonen til bly forhøyet, noe som viser at aktiviteten i destruksjonsanlegget har ført til nedfall av bly i nærheten av anlegget. Den maksimale konsentrasjonen av bly ble registrert i prøvepunkt 14 med 192 mg/kg. I 2012 var den maksimale konsentrasjonen av bly (314 mg/kg), også registrert i prøvepunkt 14 [6]. Det har også tidligere vært registrert en forhøyet konsentrasjon av bly i FFI-rapport 2014/01519 19

nærområdet til destruksjonsanlegget (Figur 3.10). Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av bly i prøvene tatt langs veien ved destruksjonsanlegget (prøvepunkt 1, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16) er beregnet til 98 mg/kg, mens tilsvarende tall for 2012 var 135 mg/kg [6]. Gjennomsnittskonsentrasjonen av bly i Tønjumdalen de siste tre årene er illustrert i Figur 3.11. Konsentrasjonen av bly i jord ved destruksjonsanlegget ligger i tilstandsklasse God i de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn (Tabell 1.1). I 2008, 2009 og 2011var den gjennomsnittlige konsentrasjonen av bly i dette området henholdsvis 128, 90 og 96 mg/kg [2;3;5]. Det ser derfor ut til at konsentrasjonen av bly har endret seg lite de siste årene. Det er en viss tendens til at det er høyere konsentrasjon av bly innover i dalen (vestover) fra destruksjonsanlegget enn østover, noe som kan skyldes at vinden i hovedsak blåser innover dalen. Det ble i 2013 foreslått å legge et prøvepunkt 17, 50 m lenger innover i dalen for å få bedre oversikt over spredningen. Dette rådet ble fulgt og punkt 17 er i år analysert. Det viser seg at ved dette punktet er blykonsentrasjonen i jorden på bakgrunnsnivå (20 mg/kg). Figur 3.9 Konsentrasjonsnivåer av bly i jordprøver tatt fra Tønjumdalen i 2013. Verdiene er gruppert etter helsebaserte tilstandsklasser (Tabell 1.1). 20 FFI-rapport 2014/01519

Figur 3.10 Konsentrasjonsnivåer av bly i jordprøver tatt fra Tønjumdalen i 2011 og 2012. Verdiene er gruppert etter helsebaserte tilstandsklasser (Tabell 1.1). For de andre målte metallene er det kun registrert lave konsentrasjoner (Vedlegg B), som kan sammenlignes med bakgrunnsnivåer [12] for dette området. Nivået av disse metallene ligger i tilstandsklasse Meget god og God i de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn (Tabell 1.1). Gjennomsnittskonsentrasjon Pb (mg/kg) 140 120 100 80 60 40 20 0 2011 2012 2013 År Figur 3.11 Gjennomsnittskonsentrasjon av bly ved destruksjonsanlegget i Tønjumdalen fra 2011 til 2013. 3.2.2 Metaller i vann Det ble også tatt vannprøver fra Kuvella som renner gjennom dalen, og resultatene etter analyser av metaller i disse prøvene er vist i Tabell 3.2. Konsentrasjonen av bly i vannet i Tønjumdalen er i tilstandsklasse Moderat forurenset til Markert forurenset. Konsentrasjonen er likevel under både Drikkevannsnormen og EcoSL grenseverdien. Det kan derfor utelukkes at innholdet av bly i Kuvella kan være skadelig for mennesker eller vannlevende organismer. Det er verdt å merke seg at det høyeste nivået av bly ble registrert i prøvepunktet lengst oppstrøms demoleringsanlegget. Konsentrasjonen av bly i Kuvella de siste årene er illustrert i Figur 3.12. Nivået av bly i FFI-rapport 2014/01519 21

prøvepunkt K-3 er nå nede på samme nivå som ved tidligere målinger, etter et unormalt høyt nivå i 2012 [6]. Da verdiene i 2013 er tilbake til det samme nivå som tidligere, antas det at den høye verdien målt i 2012 mest sannsynlig skyldtes forurensing av prøven eller en episodisk hendelse [13]. Konsentrasjonen av kobber i Kuvella er i tilstandsklasse Ubetydelig forurenset til Markert forurenset (Tabell 1.2). Disse nivåene av kobber overskrider ikke Drikkevannsnormen eller EcoSL grenseverdien (Tabell 1.3). Konsentrasjonen av krom, nikkel, sink og kadmium er alle i tilstandsklasse Ubetydelig forurenset (Tabell 1.2). 7 6 5 Pb (µg/l) 4 3 2 2010 2011 2012 2013 1 0 K-1 K-2 K-3 K-4 Prøvepunkter Figur 3.12 Konsentrasjon av bly i Kuvella (Tønjumdalen) fra 2010 til 2013. Tabell 3.2 Konsentrasjon av metaller i vannprøver tatt i Kuvella (Tønjumdalen) i 2013. Konsentrasjonene er markert med fargekoder for de metallene som har tilstandsklasser (Tabell 1.2). Cr (µg/l) Ni (µg/l) Cu (µg/l) Zn (µg/l) As (µg/l) Cd (µg/l) Pb (µg/l) K-1 0,1 0,4 1,7 4,0 0,06 0,01 1,1 K-2 0,1 0,2 0,5 2,2 0,06 0,007 1,5 K-3 0,09 0,2 0,6 1,7 0,04 0,009 1,0 K-4 0,2 0,3 1,2 4,3 0,07 0,02 2,3 22 FFI-rapport 2014/01519

4 Vurdering av risiko Det har ikke vært noen vesentlig endring i konsentrasjonen av metaller i jord fra Øyradalen det siste året. De vurderinger som ble gjort i 2013 med bakgrunn i måleresultatene fra 2012 [6] vil derfor fortsatt gjelde. Det ble da konkludert med at forurensningen av metaller som er påvist i Øyradalen ikke vil utgjøre en risiko for folk som bruker området som turområde, men en kan ikke helt utelukke en viss risiko for beitedyr i området som følge av kobberforurensningen. Det er i selve demoleringsfeltet de høyeste nivåene av metaller påvises. Dette området består av grus og stein, og vil derfor ikke inneholde noe som er spiselig for beitedyrene. Sannsynligheten for at beitedyr vil få i seg skadelige mengder kobber er derfor veldig liten. I Tønjumdalen er forurensningen av metaller i jorden fortsatt lav, og de vurderinger som ble gjort i 2012 med bakgrunn i resultater fra 2011, vil fortsatt gjelde. Forurensningsnivået er der vurdert til ikke å utgjøre noen helserisiko eller risiko for beitedyr. De høye kobber og blykonsentrasjonene som ble funnet under analyse av vannprøvene (Kuvella og Nivla) tatt i 2012, finnes ikke igjen i vannprøver fra 2013. Mistanken om feil under prøvetaking eller nivåer som følge av ekstremvær (episodisk hendelse) styrkes derfor. Det er fortsatt noen forhøyede verdier av kobber i Nivla som overstiger den økologiske grenseverdien (EcoSL). Fordi denne overstiges med kun 1,5 µg/l og fordi forurensingen er svært lokal, anses det som lite sannsynlig at kobber i Nivla har effekt på vannlevende organismer, men det kan ikke utelukkes. I Kuvella overstiges ikke den økologiske grenseverdien (EcoSL) for kobber eller bly i noen av prøvene. Det kan derfor utelukkes at konsentrasjonen av metaller i Kuvella kan ha en effekt på vannlevende organismer. Nivået av metaller i Nivla og Kuvelle utgjør ingen helserisiko. 5 Konklusjon 5.1 Øyradalen Det registreres et forhøyet nivå av kobber i og rundt demoleringsfeltet som følge av destruksjon av ammunisjon. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kobber i demoleringsfeltet ble høsten 2013 registrert til 725 mg/kg (ni prøvepunkter) og klassifiseres i tilstandsklasse Moderat i de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn. Konsentrasjonen av kobber i dette området er på nivå med det som har blitt registrert tidligere år. Gjennomsnittskonsentrasjonen av bly i demoleringsfeltet er beregnet til 65 mg/kg (ni prøvepunkter) og ligger i tilstandsklasse God i de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn. Dette er på nivå med det som er blitt registrert tidligere. Nivået av sink (tilstandsklasse God ) i demoleringsfeltet er høyere enn det en finner på referansestasjonen (prøvepunkt 14). Konsentrasjonen av sink er på nivå med det som ble målt i 2012. Det ble ikke registrert konsentrasjoner av andre ammunisjonsrelaterte metaller over det en vil regne for bakgrunnskonsentrasjoner for området. FFI-rapport 2014/01519 23

De høye verdiene av kobber og bly i Nivla som ble målt i prøver tatt i 2012, er nå i 2013 nede på normale verdier. Det konkluderes derfor med at verdiene fra 2012, enten var som følge av feil ved prøvetaking eller en episodisk hendelse (høy vannføring). Likevel viser analyser av vannprøver i Nivla et noe forhøyet nivå av kobber og bly nedstrøms demoleringsfeltet (tilstandsklasse Moderat ). Det ble også funnet et forhøyet nivå av kobber i referanseprøven oppstrøms demoleringsfeltet. Forurensningsnivået i grunnen ved demoleringsfeltet er innenfor de helsebaserte krav som er satt til friluftsområder. På grunn av et forhøyet nivå av kobber i demoleringsfeltet, egner ikke området seg for beitedyr. Nivået av kobber i Nivla er ved tre prøvepunkter over den økologiske grenseverdi på 3,0 µg/l, mens nivået av bly er under grenseverdien på 7,2 µg/l. Forurensingen er svært lokal og sannsynligheten for effekter på vannlevende organismer er liten, men kan ikke utelukkes. Alle konsentrasjoner av bly ligger under den økologiske grenseverdien for bly, og bly anses derfor ikke som en trussel for vannlevende organismer. Det er lite sannsynlig at nivået av metaller i Nivla utgjør noen helserisiko. 5.2 Tønjumdalen Det registreres et forhøyet nivå av bly i jorden rundt destruksjonsanlegget, mens nivået av andre metaller er på bakgrunnsnivå. Gjennomsnittskonsentrasjonen av bly i jorden rundt destruksjonsanlegget er på 98 mg/kg (ni prøvepunkter). Dette er omtrent på samme nivå med det som er målt tidligere og nivået klassifiseres som God i henhold til de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn. Forurensningsnivået av ammunisjonsrelaterte metaller i grunnen rundt destruksjonsanlegget vil ikke utgjøre noen helserelatert risiko, og det vurderes at forurensningsnivået heller ikke utgjør noen risiko for beitedyr. Nivået av metaller i Kuvella er tilbake til samme nivå som målt før 2012. Det konkluderes derfor med at de forhøyde verdiene fra 2012 enten var som følge av feil ved prøvetaking eller en episodisk hendelse (høy vannføring). Nivået av bly er under grenseverdien i Vanndirektivet, og gjennomsnittskonsentrasjonen av kobber er under den økologiske grenseverdien på 3,0 µg/l. Konsentrasjonen av metaller i Kuvella er under de krav som er stilt til drikkevannskilder. Det er derfor sannsynlig at de nivåer av metaller som er registrert i Kuvella ikke vil utgjøre noen helserisiko eller ha effekt på vannlevende organismer i elven. 24 FFI-rapport 2014/01519

Referanser [1] Arnt Johnsen, "Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune,"ffi Rapport 2008/02017, 2009. [2] Arnt Johnsen, "Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2008,"FFI Rapport 2009/01147, 2009. [3] Arnt Johnsen, "Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2009,"FFI Rapport 2010/01494, 2010. [4] Arnt Johnsen and Øyvind Voie, "Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2010,"FFI Rapport 2011/01306, 2011. [5] Arnt Johnsen and Øyvind Voie, "Overvåking av tungmetallerforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2011,"FFI Rapport 2012/01308, 2012. [6] Ida Vaa Johnsen, "Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2012,"FFI Rapport 3013/02362, 2013. [7] Miljødrektoratet, "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn," Statens forurensningstilsyn,ta-2553/2009, 2009. [8] Miljødirektoratet, "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann.," Statens forurensningstilsyn,veiledning 97:04, 1997. [9] Helse- og omsorgsdepartementet, "FOR 2001-12-04 nr. 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)," Helse- og omsorgsdepartementet,2001. [10] Øyvind Voie, Arnljot Einride Strømseng, Arnt Johnsen, Helle Rossland, Tove Karsrud, and Kjetil Longva, "Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt,"ffi Rapport 2010/00116, 2010. [11] EU, "Europeiske-parlaments og rådets direktiv,", 2013/39/EU ed 2013. [12] Ottesen R.T., Borgen J., Bolviken B., Volden T., and Hauglund T., "Geokjemisk atlas for Norge, del 1:Kjemisk sammensetning av flomsedimenter," Norges geologiske undersøkelse,2000. [13] A. E. Strømseng, Ljønes M., Bakka L., and Mariussen E., "Episodic discharge of lead, copper and antimony from a Norwegian small arm shooting range," Journal of Environmental Monitoring,2009. FFI-rapport 2014/01519 25

Vedlegg A Posisjon til prøvepunkter Tabell A.1 Lokalisering av prøvepunkter i Øyradalen. Koordinatene er oppgitt i UTM sone 32 (WGS84). Prøvepunkt Øyradalen Nord Øst 2 6759969 429143 3 6759968 429163 4 6759969 429182 6 6759977 429084 8 6759983 429042 10 6759941 429107 12 6759901 429100 13 6759822 429082 14 6758221 428702 16 6759999 429118 18 6760037 429128 19 6760066 429133 20 6760096 429142 22 6760174 429165 23 6760214 429183 24 6760247 429192 25 6760446 429262 26 6760693 429322 29 6759973 429113 30 6760032 429178 31 6759893 429159 32 6759732 429026 33 6759632 429005 34 6759542 428976 A 6759543 429007 B 6760130 429151 C 6761519 429264 D 6761435 429431 E 6763445 429176 I 6758215 428759 26 FFI-rapport 2014/01519

Tabell A.2 Lokalisering av prøvepunkter i Tønjumdalen. Koordinater oppgitt i UTM sone 32 (WGS84). Prøvepunkt Tønjumdalen Nord Øst 1 6768761 420068 2 6768771 420062 3 6768782 420057 5 6768719 420086 9 6768773 420080 10 6768781 420105 11 6768795 420130 12 6768806 420179 13 6768754 420049 14 6768747 420037 15 6768733 420021 16 6768721 420006 17 6768681 419985 K-1 6768782 420234 K-2 6768733 420145 K-3 6768694 420019 K-4 6768628 419968 FFI-rapport 2014/01519 27

Vedlegg B Analyserapporter 28 FFI-rapport 2014/01519

FFI-rapport 2014/01519 29

Under er det gitt en oversikt over prøvenummereringer for de enkelte jordprøvene, slik at det er mulig å gjenkjenne disse i analyserapporten fra ALS laboratory Group Norway AS. FFI-nr Prøvepunkt 14-795 2, Øyradalen 2013 14-796 3, Øyradalen 2013 14-797 4, Øyradalen 2013 14-798 6, Øyradalen 2013 14-799 8, Øyradalen 2013 14-800 10, Øyradalen 2013 14-801 12, Øyradalen 2013 14-802 13, Øyradalen 2013 14-803 14, Øyradalen 2013 14-804 16, Øyradalen 2013 14-805 18, Øyradalen 2013 14-806 19, Øyradalen 2013 14-807 20, Øyradalen 2013 14-808 21, Øyradalen 2013 14-809 22, Øyradalen 2013 14-810 23, Øyradalen 2013 14-811 24, Øyradalen 2013 14-812 25, Øyradalen 2013 14-813 26, Øyradalen 2013 14-814 29, Øyradalen 2013 14-815 30, Øyradalen 2013 14-516 31, Øyradalen 2013 14-517 32, Øyradalen 2013 14-518 33, Øyradalen 2013 14-519 34, Øyradalen 2013 14-520 1, Tønjumdalen 2013 14-521 2, Tønjumdalen 2013 14-522 3, Tønjumdalen 2013 14-523 5, Tønjumdalen 2013 14-524 9, Tønjumdalen 2013 14-525 10, Tønjumdalen 2013 14-526 11, Tønjumdalen 2013 14-527 12, Tønjumdalen 2013 14-528 13, Tønjumdalen 2013 14-529 14, Tønjumdalen 2013 14-530 15, Tønjumdalen 2013 14-531 16, Tønjumdalen 2013 14-532 17, Tønjumdalen 2013 30 FFI-rapport 2014/01519