Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB



Like dokumenter
Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Doublet "Dublett" "Double Zepp" "Extended Double Zepp" (EDZ) "Balanced antenna" "The All Bander" "Multiband Dipole" LB2TB, Lars Norsk Hammeeting 2018

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB

Moro med spoler og kondensatorer!

Denne artikklen er produsert for. Amatør Radio. "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave J-Pole antenne, 145MHz (2m)

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

UNIVERSITETET I OSLO

Avdeling for ingeniørutdanning

Data og kommunikasjon

Portabel 3 elements trådyagi for 2 m.

Beregning av gjensidig induktans

Installasjon IDT 120. Art. nr:

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).

4X Diamant antenne for 1296 MHz

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON

Studieretning: Allmenne, økonomiske og administrative fag

Emnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug Antall oppgaver: -4

EKSAMEN I EMNE SIE4015 BØLGEFORPLANTNING EKSAMEN I FAG BØLGEFORPLANTNING LØRDAG/LAURDAG 19. MAI 2001 TID: KL

PCB-antenner for 868 MHz

Kabelanlegg Side: 1 av 5

Kunsten å forstå Retningskoblere.

Forelesning nr.6 IN 1080 Elektroniske systemer. Strøm, spenning og impedans i RC-kretser Anvendelser av RC-krester

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

Koaksialkabel for fremtidens Kabel-TV nett. NEXANS KTV/antennekabel 2008

Forelesning nr.14 INF 1410

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Bane Regler for vedlikehold Utgitt:

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz.

Avdelingfor ingeniørntdanning

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

UNIVERSITETET I OSLO

ANTENNETEKNIKK. Temaer i denne modulen er: Jordatmosfæren. a) Radiobølgers oppbygning og hastighet i tomt rom.. b) Bølgelengde

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

WRAPAROUND S-BÅND ANTENNE FOR RAKETT

E6 Vinterbro Klemetsrud E1-1 Parsell: E6 Vinterbro - Assurtjern Entreprise: Levering av radioanlegg E BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 11. Veiledning: november.

Notater av: Sondre Kielland

Elektrisk og Magnetisk felt

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

BRUKSANVISNING OG MONTERING

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

Sikkerhetskontroll BE

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

TEKNOSTART 2017 Prosjektoppgave for studieretning Elektronisk systemdesign og innovasjon

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as,

UNIVERSITETET I OSLO

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE 1001 DATA- OG ELEKTRONIKKSYSTEMER ELEKTROFAG VG1 VÅREN Privatister. VG1 Data- og elektronikksystem

Tallinjen FRA A TIL Å

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

8. VIDEO UT 9. Betjeningsknapper 10. STRØM-indikator 11. PAL-indikator 12. Kanalvalgbryter 13. VIDEO INN. A. Meny B. Zoom C.

Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

PRODUKTKATALOG. Takes power where you need it

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen

Brukermanual for RadioLink base

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

UNIVERSITETET I OSLO

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Fysikkonkurranse 1. runde november 2000

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i kv-anlegg

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom.

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

Elektronikk. Sammenkoplingsteknologi. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

MAI 2016 ALTIBOX WIFI PLUSS INSTALLASJONS- OG BRUKERVEILEDNING

Tørrkjøler - kondensatorer

HOLUND ELEKTRONIKK AS BASEANTENNER

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

TTK4125 Datastyring Laboratorieøving: Transmisjonslinjer og EMC

Eskeland Electronics AS

1 AV/PÅ Kontroll 2 Minske Utgangseffekt 3 Frekvensvalg 4 Øke Utgangseffekt 5 Informasjon (Volum, ma, volt, ohm)

Forelesning nr.4 INF 1410

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

HIST PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK St.Øv.

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Når man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn.

Transkript:

Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.11 Antenner og mateledninger 1. Hva forståes med en matekabels (feeder) karakteristiske impedans? A: Avstanden mellom lederne B: Ohmsk motstand i kabelen pr. 100 m. C: Den impedans vi måler hvis kabelen er uendelig lang 2. En matekabels karakteristiske impedans er avhengig av hvordan kabelen er laget. Hvilken av nedenstående faktorer har ingen innvirkning på denne impedansen? A: Frekvensen vi måler ved B: Avstanden mellom lederne C: Isolasjonsmaterialet 3. I en matekabel opptrer det uunngåelig tap eller dempning (attenuation) Hvilken faktor betyr mest for dette tapet? A: Frekvensen vi sender med B: Avstanden mellom lederne C: Isolasjonsmaterialet 4. En matekabel har 8 db tap ved 30 Mhz og en lengde på 100 m. Hvor stort er tapet ved en lengde på 40 m? A: 4 db. B: 3,2 db C: 3 db 5. Hvis vi har 125 m av denne kabelen, og sender 100 W inn i den ved 30 Mhz, hvor meget av effekten kommer da frem til antennen? A: 50 W B: 25 W C: 10 W 6. Hva forståes med en matekabels hastighetsfaktor? A. Maksimal tillatt hastighet ut fra en kabeltrommel B. En egenskap ved kabelen som gjør at det elektriske signalet går langsommere enn i det tomme rom C. Maksimal vindhastighet kabelen kan tåle (faktor x 100 m/s) oppgav16.doc 7. mars 1998 Side 1

7. Hvilken matekabeltype (feedertype) har minst tap? A: Koaksialkabel med skumisolasjon (foam insulation) B: Stigekabel (ladder feeder) C: Båndkabel (flatkabel) 8. Hva forståes med begrepet SWR (eller VSWR) Standing Wawe Ratio (eller Voltage SWR)? A. Størrelsen på de stående bølger B. Hvor meget av tilført effekt som når antennen C. Faseforskyvningen mellom strøm og spenning i matekabelen 9. Når får vi ikke stående bølger i en koaksialkabel? A: Når antennens impedans er 1,41 ganger kabelens impedans B: Når antennens impedans er lik kabelens impedans C: Når vi bruker en antenneavstemningsenhet (antennetuner) 10. Hvor lang er en halvbølgeantenne for 20 m båndet, ca.? A: 20,6 m B: 15,5 m C: 10,3 m 11. Hvor lang en såkalt 5/8 vertikalantenne for 2 m? A: 1 m B: 1,25 m C: 1,5 m 12. Hva forståes med begrepet «long wire» antenne A: En trådantenne lik en hel bølgelengde B: En trådantenne lengre enn en hel bølgelengde C: En spesiell antenne for lange avstander (DX) 13. Hva er impedansen i en halvbølge antenne, målt på midten? A: Meget høy B: Ca. 50-70 ohm C: Ca. 12,5 ohm 14. Hva er impedansen i en halvbølge antenne målt i enden? A: Meget høy B: Ca. 50-70 ohm C: Ca. 12,5 ohm oppgav16.doc 7. mars 1998 Side 2

15. En helbølge antenne har hvor mange strøm-maksima? A: 2 B: 3 C: 4 16. Hva forståes med en «radial»? A: En kvartbølgeantenne B: En horisontal antenne C: Flere horisontale ledninger (radialer) som tilsammen utgjør et kunstig jordplan 17. Hva forståes med en «Beverage» antenne? A: En spesiell mottagerantenne for 160 og 80 m B: En kort antenne bygget opp av sammenloddede øl/mineralvannbokser C: En radarantenne 18. Hvilken hensikt har en antennetuner (ATU eller ASTU)? A: Forhindre stående bølger i feederen B: Tilpasse senderens impedans til antennesystemets impedans C: Redusere tapet i feederen 19. Hvorfor er vi ofte faktisk nødt til å sørge for så lavt SWR som mulig (under 2 : 1)? A: For å redusere TVI B: Transistorsendere tåler ikke et høyt SWR C: For å få så lavt støynivå som mulig under mottagning 20. En halvbølge dipolantenne for 40 m båndet har som vi vet lav impedans i fødepunktet. På 20 m båndet blir denne antennen til en helbølgeantenne. (Også kalt 2 element collinear antenne.) Hvordan kan vi på dette båndet best (dvs med minst mulig tap) tilpasse denne antennen til en sender med 50 ohms impedans? A: Koaksialkabel og antennetuner B: Antennetuner med ferritkjerne C: Stigefeeder ¼ eller ¾ bølgelengde lang pluss antennetuner. 21: Hva forståes med en «balun» (balanced - unbalanced)? A: Impedanstransformator, tilpasser usymmetrisk feeder til symmetrisk antenne, f.eks en dipol B: Antennetuner med ferrittkjerne C: Snor som stager av (balanserer) en vertikal stavantenne oppgav16.doc 7. mars 1998 Side 3

22. Hvor høyt over jorden bør en horisontal halvbølge dipol minst henges opp for å gi god stråling for DX? A: ¼ bølgelengde B: ½ bølgelengde C: 1 bølgelengde 23. Hvor mange «lober» (strålemaksima) har en helbølge antenne? A. 2 B. 3 C. 4 24. En dipolantenne er 2 x 20,5 m lang. Med stigefeeder og antennetuner, hvilke amatørbånd kan denne antennen brukes på? A. Alle bånd (160 m til 10 m) B. 80 m og 40 m båndene C. 80-40-20-15-10 m båndene 25. Hvorfor er det mulig å parallellkoble en dipol for 40 m og en dipol for 20 m? (Altså med felles koaksialkabelfeeder.) A. Det er ikke mulig B. Impedansen i fødepunktet for den dipolen som ikke er i bruk er så høy at den ikke vil påvirke impedansen for den antennen som er i bruk C. Begge antenner har samme impedans 26. Hva er en «trap» (bølgefelle)? A. En vikling på en ferritkjerne B. En kondensator innsatt i antennen C. En parallellsvingekrets innsatt i en antenne som sperrer av endel av antennen ved resonnansfrekvensen 27. Hva forståes med en «isotrop» antenne? A. En antenne som kan motstå både is og tropevarme B. En tenkt antenne som stråler likt i alle retninger C. En kunstantenne (dummy) 28. Hva er en «Yagi» antenne? (Mer korrekt: Yagi-Uda antenne) A. TV-antenne B. En retningsantenne (beam) C. En japansk dreibar antenne oppgav16.doc 7. mars 1998 Side 4

29. En retningsantenne sies å ha et visst «gain», (på norsk: vinning) målt i dbi. Hva forståes med det? A. Feltstyrke i forhold til en isotrop antenne B. Feltstyrke i forhold til en dipol antenne C. Feltstyrke i forhold til en kvartbølge antenne 30. En amatør sender med 1 kw og en dipol. En annen amatør har en beam med et gain på 10 db. Hvor stor effekt må han sende med for at han skal høres like sterkt som den første? A. 500 W B. 250 W C. 100 W 31. En amatør har en 100 W sender og en dipol. Han får to tilbud, men har bare råd til ett av dem. Det ene tilbudet er et sluttforsterkertrinn som gir 600 W, det andre er en beam antenne med 7 db gain. Hva bør han velge? (600 W gir 7,7 db i forhold til 100 W) (log 6 ganget med 10) A. PA-trinnet, for det gir mest gain ved sending B. Beam-antennen, fordi den også gir et 7,7 db gain ved mottagning C. Ingen av delene, bruke pengene på kona. oppgav16.doc 7. mars 1998 Side 5