Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Transkript

1 Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb

2 Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg og startmotor. 3. Fordelerens oppgave: Fordele gnisten til riktig sylinder etter riktig tenningsrekkefølge. Bestemme riktig tenningstidspunkt. 4. Coilens oppgave: Lage en høy nok spenning til at det kan slå en gnist over tennpluggens elektrodegap ( volt). 5. Styresentralens oppgave: Den har som oppgave blant annet å bryte, og å slutte primærstrømmen. 6. Tenningsbryterens oppgave: Koble til og fra batteriet. 7. Høyspentkablenes oppgave: Lede strømmen til riktig tennplugg, slik at det blir en gnist over elektrodegapet. Spenningen er veldig høy. Derfor har kablene en meget tykk isolasjon.

3 Batteritenningsanlegg

4 Stiftetenningsanlegget stifter kondensator

5 Elektromagneten Kobler vi spenning til en spole (som i coilen). Vil det bli et magnetfelt rundt spolen. Når strømmen kobles fra faller magnetfeltet sammen. Ved endring i magnet feltet får vi en induksjon. Hvis det er jernkjerne i spolen vil magnetfeltet bli kraftigere.

6 Transformeringen i coilen Transformeringen i en coil skjer vanligvis når primærkretsen brytes. Magnetfeltet faller da sammen rundt begge spolene, og det induseres en høy spenning i begge. Men det er i sekundærspolen det blir den høyeste spenningen, fordi den har flest viklinger ( V). Den har ca. hundre ganger flere viklinger enn primærspolen.

7 Transformeringen i coilen

8 Coilen (tennspolen)

9 Tenningscoilens virkemåte

10 Pass på! Pass opp for høye spenninger i tenningsanlegget. Berør ikke uisolerte kontakter, og ta ikke av høyspentkablene mens motoren går.

11 Fordeleren

12 Fordelerlokk-rotor Karbonstift 2 Senterelektrode 3 Fjær 4 Mansjett 5 Sideelektrode 6 Luftgap 7 Fordelerlokk 8 Rotor 1 Elektrode 2 Balansevekt 3 Flammebeskyttelse

13 Tennpluggkabler

14 Selvinduksjonen Den selvinduserte spenningen som oppstår når kretsen brytes, kan bli ganske høy ( V).

15 Kondensatoren Kondensatoren tar opp spenningen som ville gitt gnist over stiftene når de går fra hverandre. A: Primærstrøm på grunn av selvinduksjon 1: Stifter 2: Primærvikling 3: Sekundærvikling

16 Kondensatoren.

17 Induktansen (selvinduksjonen) i coilen Induktans er en motstand som oppstår i en spole når magnetfeltet rundt spolen varierer i styrke. Induktansens størrelse er avhengig av de samme regler som gjelder for induksjon. 1. Magnetfeltets styrke. 2. Antall viklinger. 3. Bevegelseshastigheten.

18 Induktansen (selvinduksjonen) i coilen Stiftene åpner Stiftene leder På grunn av induktansen (motspenning) i primærspolen, vil det ta litt tid før primærstrømmen når sitt høyeste nivå. Tilsvarende når kretsen brytes, men tidsforsinkelsen er mye mindre (raskere brytning).

19 Tid pr. magnetisering Motorturtall: 3000 o/min. = 50 o/sek. 4 sylindret motor 2 stiftåpninger pr. motoromdreining 100 åpninger / lukkinger pr. sek. Tid pr. magnetisering = 1/100 sek.

20 Formotstand

21 Formotstand Formotstanden gir: Høyere spenning til coilen under start. Høyere energi på coilen ved høye turtall

22 Induktansens virkning i coilen a. Primærstrøm i coil med stor induktans (stiftetenning). b. Primærstrøm i coil med mindre induktans (formotstand). c. Primærstrøm i coil med elektronisk styring.

23 Tennpluggen

24 Tennpluggtyper

25 Temperaturen i tennpluggen

26 Merking av tennplugger

27 Tennspenningen

28 Selvrensing på tennpluggen Gnisten brenner ren porselenet rundt midtelektroden.

29 Plugger med lang levetid Tennplugg med fire sideelektroder. Mindre slitasje (lang levetid) Ingen justering

30 Tenningstidspunktet Forbrenningen tar en viss tid etter at tennpluggen har antent blandingen. Samtidig vil stempelet hele tiden være i bevegelse. Blandingen antennes ca før stempelet har nådd øvre dødpunkt ved tomgangsturtall. Vi får da maksimalt trykk når stempelet har en stilling på ca. 10 etter øvre dødpunkt. For å oppnå maksimal effekt av motoren, ønsker vi et maksimalt trykk over stempelet ca. 10 etter øvre dødpunkt. Rommet over stempelet vil da være minst mulig, samtidig som rådens stilling vil være slik at trykket utnyttes til en dreiebevegelse av veivakselen.

31 Tidlig og sen tenning Ulemper ved for tidlig tenning: Tenningsbank Lavere effekt Større bensinforbruk Vanskelig å starte Ulemper ved sen tenning: Lavere effekt Større bensinforbruk Høy temperatur på motoren

32 Tenningsregulering Turtallet. Tenningstidspunktet må kunne forandres i forhold til motorens omdreiningstall. Når stempelet beveger seg fortere opp og ned i sylinderen ved økende omdrieningstall, må gnisten komme tidligere enn ved et lavere omdreiningstall. Dette for at forbrenningen skal være ferdig når stempelet har nådd 10 E.Ø.D.

33 Sentrifugalregulatoren Sentrifugalregulatorens oppgave er å regulere tenningstidspunktet avhengig av motorens turtall. Sentrifugalregulatoren sitter under giverplata i fordeleren og kan kun ses hvis giverplata skrus ut.

34 Sentrifugalregulatoren Sentrifugalregulatoren består av to vekter og noen returfjærer. Regulatoren er festet til den øvre del av fordelerakselen, og kan vri på den øvre delen av fordelerakselen der giveren sitter. Det er viktig at akselen kan vris lett rundt. Det er derfor nødvendig å smøre opp denne akselen innvendig, hvis fordeleren skal overhales.

35 Vakuumregulatoren Vakuumregulatorens oppgave er å regulere tenningstidspunktet avhengig av fyllingsgraden. Den sitter festet utenpå fordeleren og består av et hus, en membran, en returfjær og et forstillerstag. Undertrykket kommer fra manifolden ved gasspjeldet. Undertrykket vrir på sensorplata mot tidlig eller senere tenning.

36 Avbryterkontaktene (stiftene)

37 Avbryterkontaktene (stiftene)

38 Kontroll og justering av stiftene Måling av stifteåpning med bladsøker

39 Måling med kamvinkelmåler

40 Måling med kamvinkelmåler Liten stifteåpning gir stor kamvinkel Stor stifteåpning gir liten kamvinkel

41 Kontroll av tenningstidspunktet

42 Kontroll av tenningstidspunktet Oppkobling av tenningslampe: Koble de den røde ledningen til batteri pluss. Koble den sorte ledningen til batteri minus. Koble induksjonsklemma over tennpluggkabel nr.1. Tomgangsturtallet må være riktig.

43 Statisk justering av tenningstidspunktet Juster stifteåpning / kamvinkel Sett prøvelampa mellom 1(-) på coilen og gods Sett på tenningen (ikke ha tenningen på lenge av gangen) Turn motoren til det øyeblikket hvor lampa begynner å lyse (syl.1) Kontroller med tenningsmerket (8-12 f.ø.d.) Hvis det er feil må det justeres Sett motoren på tenningsmerket for 1. sylinder (databoka) Løsne fordeleren og sett på tenningen Vri fordeleren til det øyeblikket lampa lyser