Energiutredning Tinn 2009

INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 GENERELT... 5 3.2 KOMMUNEFAKTA... 6 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG... 6 3.4 OM NÆRINGSLIV OG DE STØRSTE BEDRIFTENE... 6 3.5 ATRÅ BARNE- OG UNGDOMSSKOLE... 7 3.6 LADEPUNKTER FOR EL-KJØRETØY... 7 4 DAGENS ENERGISYSTEM... 8 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 8 4.2 GRADDAGSTALL... 9 4.3 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 10 4.4 ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE... 10 4.5 ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORER... 14 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN... 18 6 TILGJENGELIGE ENERGIRESSURSER I TINN... 19 6.1 GENERELT... 19 6.2 VANNKRAFTRESSURSER... 19 6.3 BIOENERGIRESSURSER... 21 6.4 BIOENERGI FRA SKOGEN... 21 6.5 AVFALL... 21 7 ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE BYGG OG OMRÅDER... 23 7.1 GENERELT... 23 7.2 BAKGRUNN FOR VALG AV BYGG OG OMRÅDER... 23 7.3 AKTUELLE BYGG/OMRÅDER... 24 8 VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VIRKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGER... 28 8.1 STØTTEORDNINGER... 28 8.2 KOMMUNENS VIRKEMIDDEL... 32 8.3 HVA KAN EN UTBYGGER GJØRE... 34 8.4 KONSULENTER ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER... 35 8.5 LEVERANDØRER ALTERNATIV ENERGI... 36 9 VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 38 10 VEDLEGG 3: FAKTAOPPLYSINGER... 49 11 VEDLEGG 4: REFERANSELISTE... 50 2

1 Bakgrunn Lovgrunnlag. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på et offentlig møte. Første energiutredning forelå i desember 2004, og denne skal deretter oppdateres annet hvert år. Hensikt Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til beslutninger på energiområdet. Arbeidet skal blant annet bidra til å etablere en møteplass hvor man kan diskutere energiløsninger og få økte kunnskaper om energiforsyning og lokale energimuligheter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer. Sentrale aktører i tillegg til nettselskap er derfor kommuner, fjernvarmeselskap, større byggherrer, større energibrukere, med flere. Utredningen må også sees på som et ledd i å oppfylle nasjonale målsettinger på energi - området, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til et mer bærekraftig energisystem : Begrense veksten i energiforbruket. Øke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheten og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energiforbruk på nye fornybare energikilder. Øke bruken av naturgass. Konkrete mål frem til 2010: 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

2 Sammendrag Status Ser man bort fra energibruken i industrien, har Tinn kommune hatt et stabilt energiforbruk gjennom de siste år, selv om det har vært en liten nedgang i folketallet. Bruken av energi i tjenesteytinga har økt med ca 10 GWh fra 1991 til 2007, energibruken i husholdningene, inkl. hytter har gått ned med over 3 GWh i samme periode. Totalt stasjonært energibruk i Tinn var i 2007 ca 344 GWh, hvorav elektrisitet sto for ca 317 GWh. Industrien er den største forbrukeren, med et forbruk på 197 GWh, husholdningene bruker ca 93 GWh. Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Tinn. El-nettet har god kapasitet, det er relativt få avbrudd, stabil spenning og god leveringskvalitet. Man har investert mye i jordkabelanlegg i Rjukan og i andre områder med tett bebyggelse. I mer grisgrendte strøk benyttes det mer luftstrekk. Man forventer en jevn økning av energiforbruket i Tinn i årene framover (ser man bort fra industrien), basert på en forventning om stabilt/svakt økende innbyggertall og en betydelig utbygging av fritidsboliger og overnattingssteder i flere områder av kommunen. Muligheter til energiomlegging Det er flere interessante muligheter til energiomlegging i Tinn kommune, i tråd med myndighetenes målsettinger om mindre avhengighet av elektrisitet: Området Gaustablikk har hatt en betydelig utvikling, men står foran en videre storstilt utbygging av hytter og service/- overnattingsbygg. Tidligere intensjoner om alternativ oppvarming bør følges opp. Dette må skje ved at byggene planlegges for vannbåren varme og at man parallelt avklarer infrastruktur for energiforsyning, slik at dette kan legges samtidig med opparbeidelse av veier. Det er flere offentlige bygg i kommunen som er interessante for bruk av bioenergi: o Skolebygg i Attrå, i fbm. utbygging av ny barneskole (flis vurderes) o Rjukan videregående skole o Rjukan Barneskole o Rjukanbadet Telemark Bioenergiforum har et arbeid i gang med å vurdere bioenergi i disse byggene. Bedriften EKA Chemicals har et stort overskudd av spillvarme fra sin produksjonsprosess. Noe av spillvarmen benyttes i dag til oppvarming av en nærliggende fotballbane, men energimengden er tilstrekkelig til å varme opp flere store bygg i nærheten. Men en utredning i 2000 viste at en fjernvarmeutbygging som kan levere ca 3,0 GWh til omkringliggende bygg ikke ville være lønnsom i forhold til investeringen. Framtidig realisering vil være avhengig av høyere energipris, større kundegrunnlag eller mer støtte fra myndighetene. Området Gjuvsjå kan trolig være interessant i forhold til bioenergi. Spesielt tenkes det på hotell og service/- overnattingsbygg i et sentrumsområde, hvor varmebehovet kan bli betydelig. Man må da fra starten av legge til rette for vannbåren varme i bygningsmassen. For øvrig bør det legges større vekt på utnyttelse av enøkpotensialet i alle sektorer. Gjennomføring av privat- og bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10 %, eller ca 25 GWh. 4

3 Kort om kommunen 3.1 Generelt Tinn kommune er en moderne tradisjonsrik industrikommune med Rjukan by som administrasjonssenter. Byen var opprinnelig tuftet på kraftutbygging og Norsk Hydros virksomhet. Kommunen har et areal på ca. 2200 km 2 hvorav det meste er høyfjell. Kommunen har engasjert seg sterkt innen kultur, stedsutvikling og næringsliv innen industri, reiseliv og primærnæringene. Av kommuneplanen for Tinn 2002-2012 framkommer at Tinn kommune vil sette miljøet i fokus og framstå som en bærekraftig kommune. I planen sies det blant annet: Satsingsområde 4. Næringsutvikling og miljø: Bidra til etableringen av bærekraftig næringsmangfold og kontinuerlig næringsutvikling med spesiell vekt på reiseliv. Bidra til at landbruket fortsatt er en viktig del av næringslivet i Tinn. Satsingsområde 5 Energi: Arealinteresser, effektiv energibruk og energiøkonomisering i kommunale bygg er viktige tema. Utarbeide energiplan. Bruke tilgangen på energi som fortrinn for næringsetablering og utvikling. Satse på energiøkonomisering i kommunale og private bygg. Høsten 2009 ble Tinn kommunes klima- og energiplan vedtatt. 5

3.2 Kommunefakta Samlet landareal på 2200 km². Tinn kommune er eier av Tinn Energi AS Tettsteder: Rjukan, Attrå, Austbygdi Antall husstander var 3081 i 2001. Antall fritidsboliger i kommunen har økt fra 2365 i 2004 til 2694 i 2009 1.1.2009 var det 6010 innbyggere i Tinn kommune. Av figuren nedenfor ser vi at antall innbyggere i Tinn gjennom 90-tallet har gått ned. Samlet folketall vil i følge befolkningsframskrivningen fra SSB holde seg stabilt i Tinn kommune de neste 20 år. Figur 3-1: Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030 1. Kilde: SSB 3.3 Energibruk i kommunale bygg Kommunen har om lag 50.000m² bygningsmasse, og bruker ikke fyringsolje, alt er elektrisk. Kommunen var med i et Enøk-nettverk i regi av Enøksenteret i Telemark sent på 90- tallet og det ble gjort noen enøkanalyser i den forbindelse. Tinn kommune har en enøkplan fra ca 2001. Denne er ikke fulgt opp, men det er likevel gjort en del enøktiltak i fbm nødvendig renovering av bygninger. Dette er f.eks. utskifting av vinduer, installasjon av SD-anlegg i noen bygg, utbedring av ventilasjonsanlegg. SD-anleggene reduserer energiforbruket og fører dessuten til mer rasjonell drift av byggene, ved at de i større grad kan fjernstyres i forhold til temperatur, ventilasjon m.v. 3.4 Om næringsliv og de største bedriftene Tinn har en stor andel sysselsatte i industri, bygg og anlegg, offentlig sektor, samt i turistnæringen. Utviklingen i disse virksomhetene har mye å si for sysselsettingen i kommunen. Kommunen satser mye på utvikling av reiselivet, særlig vinterstid. Utbygging av Gaustablikkområdet, med hytter, overnattingstilbud og andre servicetilbud, er i full gang. Kommunen har igangsatt tiltak for å gi området en grønn profil inkludert energiløsninger. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 6

3.5 Atrå barne- og ungdomsskole Skolen fikk installert SD-anlegg i 2003. Anlegget omfatter skole med svømmehall og idrettshall som begge styres fra en pc. Energibesparelse begge bygg: ca 278 000 kwh per år, i forhold til det gjennomsnittelige forbruket fra før SD anlegget ble installert. Forbruk Skole/basseng [kwh] Idrettshallen [kwh] Sum for byggene [kwh] Maks effektuttak, begge bygg [kw] Snitt 1999-2002 788 174 260 000 1 048 174 565 kw 2004 635 000 150 000 785 000 390 kw 2005 525 015 153 780 678 795 350 kw 2006 563 246 146 038 709 284 379 kw 2007 649 460 146 355 795 815 402 kw 2008 620 009 150 007 770 016 392 kw Besparelse fra 1999 til 2008 168 165 109 993 278 158 173 kw 3.6 Ladepunkter for el-kjøretøy Tinn kommune er blitt tildelt kr 150 000 til etablering av 5 ladepunkter for ladbar motorvogn. Tilsagnet er gyldig til 11.3.2010. Beløpet er 30.000 kroner per ladepunkt, og dette kommer som direkte tilskudd. Det bør derfor ligge godt til rette for å ta i bruk el-biler i løpet av 2010. 7

4 Dagens energisystem 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Høyspenningsnettet Høyspenningsnettet består av luft- og jordkabelnett med driftsspenning inntil 24kV. Området vest for Rjukan til Vinje grense, er bygget i ulike tidsepoker. Driftsspenning er 10kV og består i alt vesentlig av luftlinje på tremaster, med innslag av spredte jordkabler til enkeltstående nettstasjoner (avgreninger). Totalt sett vurderes standard og driftssikkerhet til god, med relativt få utfall og små driftsproblemer. Forsyningen dekker spredte boliger, industriarbeidermuseet, hotell og hytteområder. I selve Rjukan og området ned til Miland er høyspenningsnettet i sin helhet bygget som jordkabelanlegg. Alder på anleggene er veldig variable, med de eldste i selve byområdet (10kV) og relativt nye anlegg til industriområdet (24 kv), samt strekningen i fra Dale til Miland (24 kv). Anleggene er svært driftssikre, rimelig godt dimensjonert og har lite utfall pga. feil. Forsyningen dekker Rjukan by, et industriområde og anlegg til gårdsbruk og boligfelter. Øst for Miland/Mæl består høyspenningsnettet i det vesentligste av luftledningsnett (24 kv). Internt blir dette nettet betegnet som bygdenettet, et strålenett med ensidig mating til Atrå, Husevoll, Gjøystdal, Gauset med Kalhovd, Austbygde, Tessungdalen med sidedaler og Hovin. Totalt har dette nettet en utstrekning på ca. 200 km, beliggende i skog og fjellterreng med innslag av åpne landbruksområder. Nettet er inne i en periode med omfattende reinvesteringer, der målet er økt leveringssikkerhet og mindre avbrudd. Tiltak i denne sammenheng er at blank tråd byttes med isolert line og selvbærende luftkabel, i tillegg til en del jordkabel i spesielle områder. Dessuten legges det betydelige ressurser i skogrydding, oppisolering og jordstrømbegrensende tiltak, som alt i alt skal bedre driftsforholdene i områdene vesentlig. Forsyningen dekker noe industri, landbruk, boligområder, offentlige bygg og til dels store hytteområder. Gaustaområdet har i dag delvis dobbel forsyning, en via jordkabel og den andre via en eldre luftlinje til forsvarets anlegg i Gaustatoppen. Det er en storstilt turistutbygging i området og i den sammenheng er og blir det bygget mye nytt. Anleggsløsninger blir i sin helhet valgt som jordkabelanlegg (24 kv). Driftssikkerheten betegnes som god i området og det registreres lite feil og avbrudd. 4.1.2 Lavspenningsnettet Som høyspenningsnettet, består lavspenningnettet av jordkabel og luftnett. Spenninger er 230V, 400V og 1000V, avhengig av tidspunkt for bygging og forsyningens bruksområde. Alder er veldig variabel, men generelt kan en si at feil og avbrudd som skyldes lavspenningsnettet, representerer en svært liten andel av de totale driftsavbrudd som energiverket har i løpet av et år. Generelt kan en si at luftlinjer nyttes i områder med lav kundetetthet, men at utviklingen går i retning langt større andel jordkabelanlegg enn luftlinjer ved nybygging. I tillegg bygges så godt som alle nyanlegg som 400V-anlegg og kvaliteten på nytt og bestående må totalt sett vurderes til stabilt og godt. 4.1.3 Nettstasjoner Avhengig av alder, er transformatoranlegg enten bygget som mastearrangementer (eldst) eller nettstasjoner plassert på bakken. Ved reinvesteringer og nyanlegg bygges det nå konsekvent nettstasjoner på bakken. Dette for å øke driftssikkerhet, personsikkerhet og at tilhørende 8

ledningsanlegg mer og mer bygges som jordkabelanlegg. Totalt er det pr. dato ca. 370 transformatoranlegg i drift innenfor forsyningsområdet. 4.1.4 Innmatingspunkter Tinn kommune er en relativt stor kraftutbyggingskommune med flere store kraftverk. Innmating til energiverket har dermed stort sett sin beliggenhet tett opp til produksjonsenhetene. Dvs. Frøystul, Vemork, Såheim, Moflot, Mæl, Tinnkraft og Stegaros kraftverker. Innmating foregår dels som transformering gjennom egne transformatoranlegg og dels via skilletransformatorer i mot den enkelte kraftstasjon. Kapasiteten har i dag gode marginer, men utvikling i blant annet Gaustablikkområdet, betinger kapasitetsøkning på enkelte innmatingspunkter. Nye utfordringer står en også overfor om potensialet for småkraft blir utnyttet fullt ut. Særlig er det deler av bygdenettet som ikke har kapasitet til innmating og overføring av de effekter som er beregnet som utnyttbare. 4.1.5 Nøkkeltall Uttak nivå 2 Statnetts 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 topplasttime [MWh] Frøystul (Tinn Energi) 0,4 0,6 0,6 0,8 0,6 0,5 0,7 Frøystul (Rauland Kraft) 3,8 4,1 4,6 5,9 5,0 4,6 5,3 Hydro Rjukan Næringspark 14,2 11,6 12,8 9,8 10,5 12,1 13,3 Såheim (Tinn Energi) 8,3 8,6 9,0 11,5 8,4 8,8 9,9 Moflåt (Tinn Energi) 15,9 16,9 17,0 19,2 16,1 19,7 14,4 Mæl (Tinn Energi) 8,2 8,2 8,3 9,6 8,0 5,6 5,8 Sum 50,8 50,0 52,3 56,8 48,6 51,3 49,4 Uttak til Tinn Energi AS 32,8 34,3 34,9 41,1 33,1 34,6 30,8 4.1.6 Andre nett Ved siden av energiverket er Norsk Hydro den eneste som i dag har eget nett innenfor Tinn kommunes grenser. Dette anlegget består av høy og lavspentanlegg i Hydro Rjukan Næringspark, i hovedsak til forsyning av industrivirksomhet og utleielokaler. Samlet antas det et forbruk på ca. 60 GWh innenfor næringsparkområdet. 4.2 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for Tinn, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 4-1: Kilde: ENOVA År 2004 2005 2006 2007 Normal Graddagstall 4623 4380 4333 4333 4813 9

4.3 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2004-2007 ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1971-2000). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 4-2: Graddagskorrigert energiforbruk i Tinn. Kilde: SSB Temperaturkorrigert forbruk 2007, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4813 Graddagstall 2007 4333 Temperaturkorrigert forbruk 2007 Forbruk 2007 156 GWh 147 GWh 4.4 Energibruk fordelt på energibærere 4.4.1 Totalt energibruk Usikkerhet og forbehold med hensyn til SSB-tallene. Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2009 har man statistikk fram til og med 2007. Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Tinn Energis statistikk t.o.m. år 2004. Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Tinn kommune var i 2007 på 344 GWh. Industrien sto for 197 GWh av dette, og hadde en økning på hele 80 GWh fra 2006 til 2007. Ellers har det totale energiforbruket i Tinn i perioden 1995 til 2007 vært rimelig stabilt på omkring 250 GWh årlig. Elektrisitet er den dominerende energibæreren og står for ca nærmere 92 % (ca 316 GWh) av det totale energiforbruket i 2007. Strømforbruket, utenom industrien, har holdt seg stabilt på rundt 120 GWh siden 2001. Øvrige energislag blir beskjedne i forhold, nærmest kommer bioenergi (ved, flis og lign.) med om lag 20 GWh årlig. Bruken av bioenergi har hatt en nedgang fra 2000 til 2007 grunnet et lavere forbruk i husholdningene og i industrien. Diagrammet nedenfor er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårsforbruk. 10

Figur 4-1: Kilde: SSB og VTK 4.4.2 Elektrisitet Industrien i Tinn har et varierende energiforbruk. Tallene fra 2005, 2006 og 2007 er inkludert Hydros strømbruk, så disse tallene er høyere enn årene før. Vi ser allikevel at det har vært en stor økning fra 2006 til 2007, på over 80 GWh. Innbyggere og virksomhet i Tinn kommune nyter godt av avtalekraft som gir en gunstig pris i forhold til markedsprisen. I 2007 var strømprisen 23øre/kWh + mva. ( I tillegg kommer nettleia) Elforbruket i husholdningene(inkl. hytter) har holdt seg nokså stabilt på rundt 70 GWh per år. Tjenesteytinga har et strømforbruk på rundt 50 GWh, og bruken har økt noe de siste årene. 11

Figur 4-2: Kilde: VTK 4.4.3 Fossilt brensel Det ble brukt ca 7,4 GWh fossilt brensel i Tinn kommune i 2007. Med fossilt brensel mener vi produkter som kommer fra petroleum: tungolje, fyringsolje, gass og parafin. I Tinn kommune har forbruket av fossilt brensel gått nedover i alle kategorier, utenom gass. Figur 4-3: Kilde: SSB Parafin Parafin er i hovedsak brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden. Parafinforbruket til husholdningen har gått jevnt nedover fra 400 000 kwh i 1995 til 200 000 kwh i 2007. Tjenesteytinga har et jevnt forbruk av parafin på ca 100 000 kwh per år. Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativene er vanligvis elektrisitet og ved. I hht. SSB er det ca 185 husstander som har mulighet til å fyre med parafin. 12

Fyringsolje Fyringsolje brukes hovedsakelig i forbindelse med oppvarming av bygninger i tjenesteyting. I industrien blir fyringsolje også brukt i produksjonen. Industrien hadde et forbruk av fyringsolje på over 4 GWh i 2005, men i 2007 ligger forbruket på under 1 GWh. Tjenesteytinga har et nokså jevnt forbruk som ligger på omtrent 4 GWh per år. Gass Bruken av gass er beskjeden, men hadde en økning fra 1995 til 2005, fra 2005 til 2007 har forbruket gått ned fra 4 GWh til 2 GWh. Dette skyldes i hovedsak at industrien ikke lenger bruker gass. Tjenesteytinga har hatt et varierende forbruk av gass, og fra 2006 til 2007 gikk forbruket opp med 1,5 GWh. Husholdningene (inkludert hytter) har hatt en relativ stor økning i forbruket av gass på 600 000 kwh siden 1995. Det er sannsynligvis hyttenes forbruk som er årsaken til den store økningen, men dette forbruket er redusert noe de seneste årene. Tungolje Tungolje brukes i produksjonen i industrien. Bruken er beskjeden. 4.4.4 Bioenergi Vedfyring er den dominerende bruk av bioenergi i Tinn og er utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Noe går det også med på hyttene og fritidsboligene. Forbruket i husholdningene har ligget på rundt 20 GWh de senere år. Det ble tidligere benytta bioenergi i industrien, men dette opphørte i mellom 2000 og 2005. Trolig har dette sammenheng med nedleggelse av sagbruk som tidligere benyttet flis og lignende til tørking. Det er ikke funnet større brukere av bioenergi i noen sektorer. Tjenesteyting har et lite forbruk av bioenergi på 200 000 kwh i 2007. 20 GWh ved tilsvarer ca 12 300 fm 3 ved. Årlig uttak av ved for salg er stipulert til 3000 m 3. Det meste selges trolig innen kommunen, til boliger og hytter. I tillegg kommer ved til eget bruk. Figur 4-4: Kilde: SSB 13

4.5 Energibruk fordelt på sektorer Basert på tall for energibruken fra SSB fram til 2007 og el-tallene fra Tinn Energi kan utviklingen i energiforbruket vises. Tallene er ikke graddagskorrigerte, men skulle gi et godt bilde av utviklinga og fordelinga av energibruken på de ulike sektorene. Totalt energiforbruk i Tinn har i siste 10 års periode vært forholdsvis stabilt for alle sektorer, med uttak av industrien, som har hatt en kraftig økning på 80 GWh fra 2006 til 2007. Figur 4-5: Kilde: SSB og VTK 4.5.1 Fossilt brensel Det ble benytta ca 7,5 GWh fossilt brensel i Tinn kommune i 2007. Med fossilt brensel mener vi produkter som kommer fra petroleum: fyringsolje, gass og parafin. I Tinn har industrien nesten sluttet å bruke fossilt, mens bruken i tjenesteyting og husholdninger er ganske stabil. Figur 4-6: Kilde: SSB og VTK 14

4.5.2 Energibruk i husholdningene Husholdningene har hatt et jevnt nedadgående totalt energibruk fra 1995 til 2007. Det har vært en nedgang i folketallet i Tinn kommune i denne perioden, men det har vært en økning i antall hytter og fritidsboliger. Bruken av bioenergi, sannsynligvis i form av ved, hadde en stor økning fra 1995 til 2000, men etter 2000 har bruken gått nedover igjen. I 2007 lå forbruket på omtrent 20 GWh. Andelen elektrisitet er ca 77 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Forbruket av elektrisitet har blitt redusert med til sammen nesten 8 GWh fra 1995 til 2007. Forbruket av elektrisitet i fritidsboliger utgjør i 2007 ca 15,3 GWh av de totale 71,3 GWh, og dette utgjør litt over 21 % av bruken til husholdningene. Forbruket av parafin og fyringsolje utgjør henholdsvis 0,2 % og 0,1 % av det totale energiforbruket til husholdningene i 2007. Figur 4-7: Kilde: SSB og VTK Energibruken per innbygger har økt noe når man ser på de røde søylene, som viser energibruk per innbygger, inkludert bruken i hytter. Ser man på strømbruken per innbygger, uten hyttene (de blå søylene), er forbruket ganske stabilt pr. innbygger. 15

Figur 4-8: Kilde: SSB og VTK Tinn kommune ønsker å tilrettelegge forholdene for vekst i turismen, både hva gjelder hyttebygging og overnattingsbedrifter. Denne utviklingen er i full gang og vil trolig bidra til at energiforbruket i husholdninger (inkl. hytter) og tjensteytende næring vil øke jevnt i årene som kommer, selv om innbyggertallet skulle forbli stabilt. 4.5.3 Energibruk i industrien Industrien har hatt et varierende energiforbruk de siste årene, fra 91 GWh i 2000 til 196 GWh i 2007. Tallene fra før 2005 inkluderer ikke Hydros nett i Hydro Rjukan Næringspark. Elforbruket står for omtrent 100 % av det totale energiforbruket i industrien i 2007, og som diagrammet under viser har forbruket økt veldig fra 2006 til 2007. Det er økt energibruk på Hydro som er grunnen til denne økningen. Figur 4-9: Kilde: SSB og VTK 16

4.5.4 Energibruken i tjenesteyting Energiforbruket var rimelig stabilt fra 1995 til 2000, men etter dette har forbruket hatt en jevn økning, fra 46 GWh i 2000 til 55 GWh i 2007. Bruken av fyringsolje ligger stabilt på litt over 4 GWh per år. Gassforbruket har økt noe de siste årene, mens både bioenergiforbruket og parafinforbruket har ligget på samme nivå de siste årene. Elektrisitet står for 90 % av forbruket i 2007, fyringsolje står for 8 % og gass står for 2 %. Figur 4-10: Kilde: SSB og VTK 17

5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Utviklingen i energibruken i Tinn er vesentlig knyttet til utviklingen i befolkningsmengde og i industrien. Tinn kommune bestreber seg på å tilrettelegge for eksisterende og nye bedrifter og øke antall arbeidsplasser. Dette er selvsagt svært viktig for å opprettholde innbyggertallet og en tilfredsstillende kommuneøkonomi. Energimessig er Tinn kommune preget av noen store dominerende, konsesjonsbelagte industribedrifter. For øvrig er det en rekke mindre bedrifter av ulik art. Energibruken i industri og næring følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således avhengig av markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og bestreber seg derfor på å redusere energibruk per produsert enhet, dersom dette har en vesentlig betydning i kostnadsbildet. Energiprisene er således viktig faktor for energieffektiviteten i bedriftene. Elektrisitet er den dominerende energibærer. For Tinnsamfunnet som har konsesjonskraft, vil strømprisene være politisk bestemt og vil derfor trolig vesentlig lavere enn markedsprisene for øvrig. Utover prisendringer på energi kan endringer i produksjonen for de større bedriftene kan gi betydelige utslag i den totale energibruken i industri og næring i Tinn. Utbygging av turistnæringen vil gi økt energibehov framover. Uten at det er gjort nærmere undersøkelser om dette, forventer Tinn Energi at energibruken i industri framover mot 2020 blir på noen lunde samme nivå som i dag. Imidlertid vil Gaustautbyggingen alene bety en stipulert økning på 25 GWh, når den er ferdig, dvs. ca 10 % økning fra dagens nivå på totalt energiforbruk i Tinn. I tillegg foreligger det en del andre utbyggingsplaner, men realisering av disse er mer uviss. 18

6 Tilgjengelige energiressurser i Tinn 6.1 Generelt Tinn kommune er rik på energiressurser, særlig har enorme vannkraftressurser skapt grunnlaget for industriutviklingen og opprettelsen av Rjukan-samfunnet. Tinn har også betydelige bioenergiressurser innenfor sine områder, da særlig skog. Tinn har også gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien til å hente gratis varme fra omgivelsene (luft, innsjøer, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene knapt utnyttet. Rjukan har en større bedrift som har tilgjengelig spillvarme med moderat temperatur. Selv om Rjukan ligger ugunstig til i forhold til utnyttelse av solenergi, har andre områder av Tinn med sydvendt beliggenhet betydelig solinnstråling som kan utnyttes. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. 6.2 Vannkraftressurser 6.2.1 Eksisterende kraftverk Statkraft, Hydro og Tinn Energi Produksjon er de selskapene som eier kraftverk i Tinn kommune. Oversikt over fall og kraftverk presenteres i underliggende tabeller. Store kraftverk. Kraftverk Eier Effekt MW Produksjon GWh Frøystul Hydro Energi 45 199 Vemork Hydro Energi 200 1143 Såheim Hydro Energi 185 1083 Moflot Hydro Energi 30 162 Mæl Hydro Energi 38 219 Mår Statkraft AS 180 1038 Økende energipriser gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk 0-100 kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Små kraftverk Kraftverk Eier Effekt MW Produksjon GWh Stegaros Tinn Energi Produksjon AS 2,5 12 6.2.2 Vannkraftpotensial Økningen i kraftprisene den senere tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er nå avklart, etter flere år med uvisse har regjeringa gått inn for en støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år, for mindre vannkraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter 1.1.2004 19

Figur 6-1: Kilde: NVE Det finnes i alt ca. 30 mulige fall for til dels lønnsom småkraftverkutbygging i Tinn. Tabellen representerer de anleggene som har kommet lengst i forhold til planer for utbygging. Kraftverk Vassdrag Effekt MW Produksjon Husvoll Husvollåe 1,6 GWh 5,8 Røysland Gjøyst 1,6 6 Lurefossen Lure 3 12 Strengen Mårvassdraget 3 17 6.2.3 Behandlingsrutiner offentlige myndigheter NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. 20

6.3 Bioenergiressurser 6.3.1 Generelt Tinn kommune har betydelige bioenergiressurser innenfor sine områder som ikke utnyttes, først og fremst skog. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av liten etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. 6.4 Bioenergi fra skogen Tinn kommune har ca 360.000 dekar produktiv skog, dette er omtrent 10 % av Telemarks samlede skogsressurser. I følge skogbruksjefen har man i Tinn: Total årlig tilvekst på ca 100.000 m 3 (all slags skog) Ca 60.000 m 3 av dette er nyttbart virke. Ca 14.000 m 3 årlig tilvekst av lauvskog. (Om lag 30 GWh/årlig brennverdi) Årlig uttak av ved for salg er stipulert til 3000m 3. I tillegg kommer ved til eget bruk. Bare tilveksten av lauvskog representerer en energimengde på omlag 30 GWh/årlig brennverdi. Så vidt men vet er det kun et våningshus som fyrer med flis, og det er ikke kjent om noen har anskaffet pelletskamin. Trebearbeidende bedrifter vil få flis / sagspon o. l som avfall fra sin produksjon. Dette er verdifullt råstoff som biobrensel direkte, eller for videreforedling til ulike typer biobrensel. ( briketter) Trebearbeidende bedrifter i Tinn: Haugen Treindustri Lurås E. Høvellast Det er ikke undersøkt nærmere hvilke flismengder eller kvaliteter disse har. Det kan også finnes andre, mindre sagbruk og trebearbeidende bedrifter utover disse. 6.5 Avfall Avfall er en ressurs, både når det gjelder til materialgjenvinning og til energigjenvinning. Samlet avfallsmengde fra Tinns husstander utgjorde 2.047 tonn i 2007. Det er innført kildesortering på husstandsnivå i hele kommunen. Ordningen i dag består i kort trekk i henteordning for våtorganisk avfall og bringe ordning for andre fraksjoner som papp/papir, glass, metall etc. Dette gjelder fastboende. For hytter har det ikke vært en sorteringsløsning utover at disse også kan benytte returordningene for papir, glass/metall og restavfall. Tinn kommune innførte en ny innsamlingsordning fra 2009. Ny henteordning ble innført for fastboende og hytter der det skal hentes våtorganisk avfall, papp/papir, glass/metall, plast og farlig avfall ved husstandene. Om lag 43 % av avfallet fra husstandene fra Tinn, inklusiv hytter, ble gjenvunnet i 2007. Det ble deponert 3.173 tonn i 2007 mot 3.330 tonn i 2006 og 3.221 tonn i 2005. Av mengden på 3.173 tonn i 2007 kom 1.176 tonn fra husholdningene. Dette blir deponert på Atrå fyllplass, inntil den blir fylt opp i løpet av 1-2 år. Senere vil det trolig bli aktuelt å sende restavfallet ut av kommunen. 21

237 184 192 184 193 95 62 75 72 95 23 Figur 6-2: Avfall fra husholdninger til deponi (kg/innbygger). Kilde: SSB Det er strenge restriksjoner på forbrenning av avfall, både når det gjelder utslipp av forurensninger til luft og energiutnyttelse. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i fbm. større anlegg og med jevn energietterspørsel året rundt. Således er dette mest egnet som grunnlast i større fjernvarmeanlegg, eller som energiforsyning til prosessindustri med kontinuerlig, varmekrevende produksjon. Dersom man tenkte seg at hele mengden restavfall kunne nyttiggjøres til energigjenvinning i et avfallsforbrenningsanlegg, representerer restavfallet på 1.176 tonn (2007) en energimengde på nærmere 3,4 GWh. En energimengde tilsvarende anslagsvis det 170 eneboliger bruker hvert år. Det er lite sannsynlig at det finnes lønnsomme muligheter for avfallsforbrenning i Tinn. Utsortert hvitt rivingsvirke kan imidlertid brennes på lik linje med rein flis og ved. 22

7 Alternative varmeløsninger for utvalgte bygg og områder 7.1 Generelt Tinn har, som i Norge forøvrig, en høy andel boliger oppvarmet direkte elektrisk. (98 % elektrisk i Tinn i hht. SSB) Eksisterende boligmasse er derfor lite interessant i forhold til omlegging av hoved-energikilde, med mindre man foretar en omlegging i forbindelse med rehabilitering av boligen. Mulige alternative løsninger kan imidlertid være å finne i større bygninger med vannbåren varme og i nye utbyggingsområder hvor man kan planlegge alternative varmeløsninger fra starten av. Figur 7-1: Kilde: SSB 2001 Basert på oppvarming med lokale energiressurser som for eksempel flis, vil dette kunne gi: Arbeidsplasser. lokal verdiskaping / produksjon. Miljøvennlig energiforsyning. Avlastning av el-nettet. 7.2 Bakgrunn for valg av bygg og områder Tinn har både enkeltbygg og områder som kan være egnet for alternative varmeløsninger, følgende kategoriene er interessante: Bygninger som representerer en viss energimengde og har luft- eller vannbåren oppvarming. Bygninger hvor det skal foretas en gjennomgripende rehabilitering, fordi man da har en gylden anledning til å etablere vannbåren oppvarming og alternativ energikilde. Områder med større bygninger som har luft- eller vannbåren oppvarming og som ligger i rimelig nærhet til hverandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av en felles varmesentral kan man ved å fase ut eksisterende fyrhus oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssiden og få muligheter til å etablere rimeligere energiforsyning (for eksempel bioenergi). Nye, planlagte utbyggingsområder hvor mulighetene til å etablere infrastruktur som også omfatter nærvarmeanlegg, er tilstede. Dette kan være næringsvirksomhet eller bolig. Hovedsaken er at man har en viss varmetetthet, dvs. et visst varmebehov innenfor et avgrenset område, slik at investeringene i infrastruktur står i forhold til varmesalget og inntjeningen på samme måte som annen obligatorisk infrastruktur. 3400 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Antall boliger og oppvarmingsystemer i Tinn 3081 Elektrisk oppvarming / andre Vannbåren oppvarming 65 23

7.3 Aktuelle bygg/områder 7.3.1 Oversikt over aktuelle bygg Under er en oversikt fra Tinn Energi over eksisterende bygg med elkjel. Vi ser av tabellen at det totalt er 5 bygg i kommunene som har elkjel, og at det totale forbruket er på i overkant av 1,6 GWh. Disse byggene har vannbåren varme og har derfor mulighet for overgang til alternativ energi. 7-1: Kilde: VTK Bygning/sted kwh-forbruk i 2008 Varehuset 266 121 Rjukan videregående skole 542 164 Atrå ungdomsskole 613 381 Rjukanhuset 173 361 Rådhuset 72 412 Totalt 1667439 7.3.2 Oversikt over aktuelle områder Oversikt over planlagte bygg/områder/rehabilitering med mulighet alternativ energiforsyning: Bygning/sted Energi forbruk Informasjon / status til varmeformål Rjukan sentrum/ Svadde 5 000 000 kwh Fjernvarme EKA Chemicals. Diverse større bygninger tilknyttet. Atrå Ungdomskole og 300 000 kwh Vannbåren varme svømmehall Ny skole Atrå Vannbåren varme Rjukanhuset kulturbygg 230 000 kwh Vannbåren varme Rjukanbadet Også vurdert i fjernvarmenett Rjukan Videregående Bioenergi vurdert 2007 skole Rjukan Barneskole Bioenergi bør vurderes Industriområdet Svadde Eksisterende + nytt under utvikling Gaustablikk-området Nye utbyggingsområder må vurderes mht. energiløsninger. Gjuvsjå-området Etablering av nytt turistanlegg. Energiløsninger vurderes. I Tinn kommune alene er det planarbeid på gang for fritidsboliger i kommunedelplaner for: Øvre del av Månavassdraget (Rjukan Skinnarbu) antall ikke avklart Gaustaområdet ca 850 tomter Breisetdalen inntil 70 fritidsboliger Sandsetdalen 40 + 60 fritidsboliger Hovin antall ikke avklart Lure, Nystaul og Skirvedalen, - ca 4-500 nye tomter (avhenger av rammeplan) Til sammen vil det sannsynligvis ligge overordna planer for mer enn 2000 nye fritidsboliger i Tinn Kommune i løpet av de neste årene. 24

7.3.3 Fjernvarme Rjukan Bedriften EKA Chemicals har et stort overskudd av spillvarme (ca 10 GWh) fra sin produksjonsprosess. Noe av spillvarmen benyttes i dag til oppvarming av en nærliggende fotballbane. I 2000 ble det gjort en teknisk / økonomisk analyse av et fjernvarmeanlegg med varme fra EKA til aktuelle bygg / kunder i Rjukan. Med de avstander det er til de aktuelle bygg viste det seg at investeringskostnadene ble for høye i forhold til inntjeningen fra solgt varme. Nedenfor følger noen nøkkeltall for prosjektet: Varmesentral: Spillvarme på ca 20 C som løftes opp til ca 75 C ved hjelp av varmepumpe. Alternativ1: Full utbygging 7 kunder + 2 boligfelt. Energileveranse ca. 4,8 GWh / 3,8MW o Energipris for lønnsomhet: 71,6 øre/kwh + mva Alternativ 2: Redusert utbygging 4 kunder. Energileveranse ca 3,0 GWh / 2,1MW o Energipris for lønnsomhet: 77,0 øre/kwh. + mva I disse energiprisene er ikke eventuell støtte fra myndighetene trukket fra. Med en støtte på 40 % fra NVE, (Norges Vassdrags- og energidirektorat) ble det i 2000 kalkulert en nødvendig varmepris på 53 øre/kwh + mva for å oppnå lønnsomhet. Rammer og nivå på støtte fra myndighetene er siden endret, Enova SF har nå ansvaret for støtteordningene. I enøkplanen for Tinn kommune, utført av Norsk Enøk og Energi, framkommer det at gjennomsnittlig energipris for kommunens bygninger i 2003 var 43 øre/kwh. I tillegg kommer investeringer, driftskostnader og vedlikehold av fyringsutstyr. Følgende bygg / kunder var vurdert tilknyttet i fjernvarmenettet: Alternativ 1: Ny svømmehall, Rjukan barneskole, Rjukan aldershjem, nytt gartneri. Alternativ 2: Overstående bygg + Nordisc, Rjukan industribygg, 2 nye boligfelt. Videre utvikling: Skal man ha noe håp om å benytte billig spillvarme fra EKA Chemicals, må kundegrunnlaget styrkes slik at varmesalget blir større. Tinn kommune og Tinn Energi må støtte opp om energiløsningen ved å kreve/oppfordre til vann/luftbårent anlegg i nye bygninger og bygg som skal rehabiliteres innenfor aktuelt fjernvarmeområde. Tinn kommune må støtte opp om energiløsningen ved å legge til rette for infrastruktur fram til kundene. Tinn kommune må støtte opp om energiløsningen ved riktig lokalisering av nyetableringer, slik at kundene ligger i nærheten av hverandre med korte rørstrekk. 7.3.4 Område Gaustablikk I kommunedelplanen Gausta- Rjukan framgår det en ambisjon om at: Gaustaområdet skal utvikles til et av de ledende områdene for alpinturisme i Norge. Området skal utvikles i bærekraftig retning, med en helhetlig, framtidsrettet og miljørettet profil. 25

Utbyggingen av Gaustaområdet skal være i tråd med intensjonene i et bærekraftig reiseliv og være så energi- og ressurseffektivt som mulig. Av kommunedelplanen framgår at: Bebyggelsen i området skal ha vesentlig lavere forbruk av energi fra vannkraft eller fossile brensel enn i sammenlignbare områder. Stipulert energibehov: (Tinn Energi) effektbehov på 15 MW, årlig energibehov på 25 GWh, derav ca 50 % er termisk energi (oppvarming og tappevann). Tallene er basert på et sentrumsområde med 50 000 m 2 og fritidsboliger på totalt 88 000 m 2 Alternative energiløsninger som avfallsforbrenning, varmepumpe, sol og vind, bioenergi og gass/olje ble vurdert i 2001. I ny Plan og Bygningslov ligger det betydelige muligheter for kommunen til å styre utviklingen på valg av energiløsning. Byggene må utstyres med vannbåren varme og det må legges opp til en felles varmesentral basert på fornybar energi. Infrastrukturen for energiforsyning, må legges samtidig med opparbeidelse av veier og det må settes av plass til en fornuftig lokalisering av en varmesentral. Det er utarbeidet en Miljøhåndbok for Gaustautbyggingen, hvor anbefalinger vedrørende energiløsninger er et av temaene. Det henvises også til nettstedet www.hytteveilederen.no og boka Hytter og miljø. 7.3.5 Område Gjuvsjåområdet Reguleringsplanen for Gjuvsjå ble vedtatt 29.8.02. Planen omfatter utbygging av ca 600-800 fritidsboligtomter og et næringsområde på 92 daa. Næringsområdet kan utbygges med ca 25 000m 2 hotell og forretning. Energibehovet til fritidsboligene kan variere sterkt, men antas et gjennomsnitt på 15 000 kwh per enhet, vil dette forbruket tilsvare ca 10 GWh. For hotell og forretning kan antas 250 kwh/m 2, dvs. ca 6 GWh. 26

Samlet energibehov til ny bygningsmasse kan stipuleres til 16 GWh. Forutsatt at ca 70 % av dette er knyttet til oppvarming, tappevann og ventilasjon, dreier det seg om ca 11 GWh. Dette er forbruk som ikke behøves dekkes av elektrisitet, dvs. andre energiløsninger kan være aktuelle. Varmeleveransen vil gi viktig og varig verdiskaping i området i et svært langsiktig perspektiv. Prosjektet er fremdeles i en oppstartfase og energiløsninger bør undersøkes nærmere før infrastruktur legges. Det henvises også til nettstedet www.hytteveilederen.no og boka Hytter og miljø des.2006 7.3.6 Område Møsvatn/Skinnarbu Området er en del av kommunedelplan av øvre del av Månavassdraget. I planområdet er det i dag om lag 300 hytter på frikjøpt tomt/leietomt med om lag 2500 sengeplasser, 50 sengeplasser i utleiehytter/camping, 250 hotellsenger/pensjonat. Grunneierne har fått utarbeidet en utviklingsplan for Skinnarbuområdet, utført av Plankontoret Hallvard Homme AS. I den videre utvikling og vurdering av området, bør også energiløsninger bli et tema. For eksempel kan løsninger basert på bioenergi eller varmepumpe være aktuelle. Slike løsninger kan gi: Miljøvennlig, bærekraftig energiforsyning. Lokal verdiskaping knytta til energileveranser. Varige arbeidsplasser (bioenergi) Avlastning av el-nettet i området - redusert effektbehov) Særlig kan det være aktuelt med nærmere vurdering av det tettest utbygde området : Nasjonalparksenter Høgfjellshotellet Utleigeeiningar Kommersielle aktivitetar Bustadar Avstanden er heller ikke så stor til Skinnarbu landhandel og Møsvatn ungdomsherberge. 27

8 Vedlegg 1: Fornybar energi virkemiddel og støtteordninger 8.1 Støtteordninger Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: 8.1.1 Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra 2009. I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i forbindelse med lavkonjekturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare 28

energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Lokale energisentraler Program for lokale energisentraler skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder. Kun registrerte foretak kan søke. Program for lokale energisentraler er en investeringsstøtteordning. Investeringer i varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve, askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og anleggsarbeider. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Investeringskalkulatoren er basert på delvis forhåndsdefinerte verdier, herunder økonomisk levetid, kalkulasjonsrente og alternativ energipris Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. b. Energibruk bolig, bygg og anlegg Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, 29

og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kwh redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Det er tre delprogrammer: Prosjekt med energimål over 2 GWh/år Prosjekt med energimål mellom 0,5 og 2 GWh/år Forbildeprosjekt (minimum energimål 50 % i forhold til dagens praksis). Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av tre delprogrammer: støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Større kommuner med innbyggertall over 50 000, og fylkeskommuner, vil kunne få tildelt et større støttebeløp til utarbeidelse av energi- og klimaplan hvis behov, begrenset oppad til kr 300 000. Støtte til forprosjekt er også for disse kommunene begrenset oppad til kr. 100 000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. d. Støtteordninger for fornybar elektrisitet OED la 3.10.2007 frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Intensjonen var at det fra 2008 skulle komme en ny støtteordning for elektrisitet fra fornybare energikilder. Denne ordningen ansees nå som uaktuell. Isteden 30

jobbes det med en ny ordning for grønne sertifikater i samarbeid med svenske myndigheter. Planen er at dette skal avklares høsten 2009. I mellom tiden er mulighetene som følger: Vindkraft: eget program hos Enova: Søknadene vil bli rangert etter kostnadseffektivitet. Investeringstøtten fra Enova skal være utløsende for at parken bygges og skal gi aktøren en rimelig avkastning på investeringen. På grunnlag av søknaden vil Enova foreta en kontantstrømanalyse basert på avkastningskrav (8 % reelt før skatt), levetid (byggetid + 20 år produksjon), kraftpris (gjennomsnittlig siste 6 mnd 3-årsforward observert på Nordpool ved dato for søknadsfrist) og inntekt (kraftpris x forventet energiproduksjon) Bio-kraft: del av Enovas varmeprogram (i forbindelse med fjernvarme; se over) Vannkraft og annen kraftproduksjon: ingen støtte Regjeringen har varslet at det kommer alternative støtteordninger basert på investeringsstøtte i statsbudsjettet til høsten i påvente av en ordning med sertifikater. 8.1.2 Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra 20 000-580 000 kroner, avhengig av tiltak. Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet for tilskudd og lån på inntil 80-90% av kostnadene. 8.1.3 Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Man kan søke om midler fra programmet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Både privatpersoner og foretak kan søke. Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å 31

kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere Mer informasjon på www.invanor.no 8.1.4 Andre myndigheter Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på www.telemark-fk.no Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene i Telemark Kommunene i Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, (Med unntak av Vinjes Enøkfond ) men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Mer informasjon på http://www.(aktuell kommune).kommune.no/ 8.2 Kommunens virkemiddel Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. 32

Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble revidert i 2007, og hadde en overgangsordning til 01.07.09. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se www.energimerking.no for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg 33

8.2.1 Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF gir støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 8.3 Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50% støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. 34

b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører som for eksempel Skagerak Varme, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bondevarmeprogrammet. 8.4 Konsulenter alternative energiløsninger Nedenfor har vi listet opp noen rådgivere som har kompetanse på alternative energiløsninger. Listen er ikke utfyllende! a. Generelt Noen tradisjonelle VVS- konsulentar har kunnskap om alternativ energi og prosjektering. b. Konsulenter - lokale Norsk Enøk og Energi AS Tønsberg tlf 33 37 84 40 Tradisjonell og fornybar energi. Utredninger, forprosjekt, rådgivning og detaljprosjektering. Varmeplaner, klima- og energiplaner. c. Konsulenter dekker hele landet Sweco Grøner, Lysaker tlf 67 12 80 00 Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Multiconsult AS, Oslo tlf 22 51 50 00 Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Norconsult AS, Sandvik tlf 67 57 10 00 Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Norsk Energi, Oslo tlf 22 06 18 66 Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Energigården, Brandbu tlf 61 33 60 90 Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger ENERCON AS, Nittedal tlf 67 07 05 94 35

Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Siv. Kjell Gurigard, Lillehammer tlf 905 20 861 Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Thermoconsult, Drammen tlf 32 21 90 50 Varmepumper. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 8.5 Leverandører alternativ energi Nedenfor er det listet en del leverandører som leverer løsninger for alternativ energi. Listen er ikke utfyllende! a. Generelt Stort sett alle rørleggerbedrifter leverer utstyr for energiproduksjon basert på alternativ energi i mindre skala. De som er angitt under leverer anlegg for større skala. b. Leverandører - lokale Skogenergi AS, Skien tlf 35 56 93 03 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Bergsli AS, Skien tlf 35 50 35 00 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Fønhus Maskin AS, Larvik tlf 33 16 56 50 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Innkjøpsringen A/S, Tjodalyng tlf 33 19 95 53 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Biogas AS, Sandefjord tlf 33 48 21 60 Biogassanlegg, utstyr for kraft-/ varmeproduksjon, små kjelanlegg Fønhus Maskin AS, Larvik tlf 33 16 56 50 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler c. Leverandører dekker hele landet Tangen Automasjon A/S, Vestfossen tlf 918 23 104 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Normann Etek AS, Oslo tlf 22 97 52 20 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi og varmepumper, samt ferdige varmesentraler SGP Biovarme AS, Sandvika tlf 67 52 21 50 Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler d. Leverandører varme basert på alternativ energi Nedenfor har vi listet en del leverandører som leverer ferdig varme basert på alternativ energi. De står for bygging og drift av varmesentral og fjernvarmenett. Listen er ikke utfyllende! Skagerak Varme, Porsgrunn tlf 35 93 50 00 36

Bio Varme AS, Oslo tlf 22 31 49 60 Skogenergi AS, Skien tlf 35 56 93 03 Eiker BioEnergi AS, Hokksund tlf 907 51 987 918 23 104 Statoil Norge AS, Hamar tlf 22 96 27 98 e. Større leverandører bioenergi Løvenskiold Fossum tlf 35 50 43 50 Leverer briketter Bergene Holm AS, Larvik tlf 33 15 66 20 Leverer flis av ulike kvaliteter (fra fabrikk) Statoil Norge AS, Hamar tlf 22 96 27 98 Leverer pellets (fra fabrikk) Norsk Biobrensel AS, Åmli tlf 37 25 26 00 Leverer briketter (fra fabrikk) Det er utover disse en rekke mindre, lokale leverandører av flis, pellets, briketter og ved. 37

9 Vedlegg 2: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Pelletskjel for boliger Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Tørr ved Punkt-varme i boliger 0-140 øre (60 øre i snitt) Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 25-35 øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 32-70 øre Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000,- Energipris ved: 0-100 øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: 900.000,- Energipris pellets storkunder: 25-30 øre/kwh. Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. 38

Biogass kan produseres av: Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft-/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Vestfold og Homannsberget camping, Svelvik Solcellepaneler Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse skjer ved bruk av solceller eller solfangere. 39

Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på 12 15 %. Ytelsen ligger på maksimalt 70-80 W/m 2, og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har en virkningsgrad på 85 95 %. Ytelsen er maksimalt ca 600-800 W/m 2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Enovas tilskuddsordning til husholdninger omfatter i dag solfangere til boliger (20 % støtte, maks 10 000 kr). Solfangere kan brukes til oppvarming av vann sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 30 40 % av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende, men det finnes eksempler på privatpersoner som har installert solfangere på huset sitt og har gode erfaringer med dette. Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes av investeringskostnadene for anlegget og driftskostnadene. For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal på 20 m 2. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr: ca 60.000,- Energidekning: 7.000 kwh/år gratis solenergi. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg -området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk. (Industri, svært store bygg og virksomheter.) Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. 40

Det kommer CO 2 -avgift på naturgass fra 1.7.2007 på kr.201 per tonn CO 2 = ca 4,7øre/kWh. Dette tilsvarer avgiften på lett fyringsolje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Generelt ligger prisen på naturgass 10 20 øre/kwh lavere enn for propan, men har store investeringskostnader. Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2 10 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kwh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110 % av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Økonomi 41

Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og vedlikehold av alt utendørs utstyr. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem: Investering: Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: 85.000,- Boliggass koster normalt 45-60 øre pr KWh inkl. mva. Gassprisen justeres månedlig etter internasjonale noteringer på propan. Den avhenger også av hvor langt fra nærmeste tankanlegg du bor. Sannsynligheten er stor for billigere energi med gass i de kalde periodene. Fyringsolje Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener likevel at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. CO 2 -avgiften på lett fyringsolje er 201 kroner per tonn CO 2. Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og mulighet for å få rimeligste tariff (uprioritert kraft 2 ). Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Oljekjelens oppbygning Tekniske forhold: 1 l olje tilsvarer ca 10 kwh i teoretisk brennverdi. Gamle oljekjeler har 60 76 % virkningsgrad. Nye kjeler har en virkningsgrad opp mot 90 % Økonomi Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og forbruksvann: ca 80.000,- Oljepris: Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Våren 2009 ligger prisen på ca 8,2 kr/liter 2 Dagens ordning med uprioritert tariff skal fjernes. Da kan prisen på strøm til kjeler gå opp med 20-30 øre/kwh, noe som vil påvirke lønnsomheten i slike anlegg betydelig. Det kan bli anledning til å beholde uprioritert tariff dersom det kan bevises lokale effektproblemer i strømnettet. 42

levert boligkunde. Dette tilsvarer ca 99 øre/kwh ved en årsvirkningsgrad på 85 %. Prisene varierer betydelig fra år til år. For større kunder gis rabatter avhengig av kvantum. Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100 % for vannfall til 30% for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. 2005 var et år med mye regn, og dette førte til at Norge produserte 138 TWh elektrisitet. I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft (99,5 %). Hitra vindmøllepark Regulert vassdrag Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikke-fornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. Norge utveksler kraft med utlandet. Import/eksport varierer fra år til år, men i et år med normal nedbør må vi importere strøm for å dekke vårt behov. De siste årene har vi imidlertid hatt overskudd av strøm til eksport. Jo mer vi kan produsere av vannkraft jo mer kan vi eksportere av vår miljøvennlige kraft. I Norge, i motsetning til de fleste andre land, blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: 25.000,- Elektrisitetspris: Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Pr. mai 2009 lå elektrisitetsprisen til forbruker rundt 80-100 øre/kwh. 43

Mindre vannfall Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4-8 TWh. Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) 1. Mikrokraftverk 0-100 kw effekt 2. Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt 3. Små kraftverk 1-10 MW effekt Generator, Sagfossen, Siljan Behandlingsrutiner offentlige myndigheter: NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må Minikraftverk, Sagfossen, Siljan vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for Turbin kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i henhold til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Økonomi Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde, tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av levert elektrisitet (øre/kwh) varierer med markedets tilbud og etterspørsel. (Norpool kraftbørs). Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene samt skatter og avgifter. Foruten investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator, trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet og planleggingskostnader. Ved en netto kraftpris på 15 20 øre/kwh vil en investering på opp mot 2 kr pr. kwh kunne gi lønnsomhet. Våren 2009 ligger netto kraftpris på ca 30 øre/kwh. 44

Varmepumpe En varmepumpe henter varme fra omgivelsene og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Det unike med varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi. Varmepumpene benevnes etter hvor de henter varme fra og leverer til. Det er tre hovedtyper; luft/luft, luft/vann og vann/vann varmepumpe. Luft/vann og vann/vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for å avgi varmen igjen, noe som gir svært god Skisse av varmepumpe komfort og energioppdekning. Luftbaserte varmepumper blåser varmen ut på et sted i bygget gjennom en vifte og er derfor også egnet for montering i eksisterende boliger med elektrisk oppvarming. Vann/vann varmepumpa kan hente lagret varme fra avhengig av lokale forhold. Se f eks. www.enova.no for mer informasjon om lønnsomhet, fordeler og ulemper med de ulike typene og kjøpsveiledning. Varmepumpesalg 1992-2008 For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmings- og kjølebehov i bygningen. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2 9 1 3 9 1 4 9 1 Støtte til varmepumper 5 6 7 8 9 0 9 9 9 9 9 0 1 1 1 1 1 2 1 2 3 4 5 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 6 7 8 0 0 0 2 2 2 Varmepumpesalg: Kilde: Norsk varmepumpeforening Økonomi: Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader (vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi varmepumpen leverer pr tilført kwh i drivenergi. Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler: Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi Luft-luft kr. 25.000 7.000 kwh/år ca 4.000 kwh Vann-vann 4 kw kr. 10.000 15.000 kwh/år ca 10.000 kwh Vann-vann 350 kw kr.1.500.000 750.000 kwh/år ca 480.000 kwh 45

Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme omfatter distribusjonssystemer for varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er det som regel et eget rom der utstyret for fjernvarmetilkoblingen står. I denne kundesentralen er det en varmeveksler der kundens vann varmes opp av fjernvarmevannet, og fordeles til kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere. Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir derfor betydelig lavere investering. Avfall; 1911,70 Brensel til produksjon av fjernvarme 2007 (GWh) Elektrisitet; 733,1 Spillvarme; 190,8 Gass; 198,4 Flis og bark; 630,1 Gass- /dieseloljer, tunge fyringsoljer; 237,5 Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at el- og oljefyring kan erstattes av mer miljøvennlig energi. Det er enklere å utnytte disse kildene i et stort anlegg som kan drives med god oppfølging enn lokalt for de enkelte bygg. De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at fjernvarme stort sett er basert på bruk av fornybare energiressurser. Pelletsfyrt varmesentral i nærvarmenett, Kirkebakken, Horten Pelletskjell i varmesentral, Kirkebakken Lønnsomheten for et fjernvarmenett bestemmes i hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett. Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er kostnaden for produksjon av varmen og prisen på de brensler man skal konkurrere mot (olje og el). For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som etablerer seg i fjernvarmeområdet kan få tilknytningsplikt dersom kommunen krever det i henhold til PBL 66a. Økonomi Varmeprisen i et fjernvarmenett skal etter energiloven være konkurransedyktig i forhold til kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. Spillvarme 46

Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme. Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et fjernvarmenett. Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye, avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20 og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en varmepumpe for å heve varmen til ønsket nivå. Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren. For å distribuere varmen til ønsket forbrukssted må den samles i bedriften og som oftest overføres til vann i varmevekslere for distribusjon i fjernvarmenett. Herøya Industripark har mye spillvarme Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er jo allerede produsert og kan erstatte annen energiproduksjon fra f.eks. olje eller el. Det er imidlertid en usikker energikilde. Dersom man bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må man være forberedt på at produksjonen av spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom produksjonen faller helt bort, må man investere i en ny varmesentral for fjernvarmenettet. Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet gratis. Det vil imidlertid være nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem, ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett. Økonomi Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. Vannbåren varme Et vannbårent oppvarmingssystem gir stor fleksibilitet. Man kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. Dersom man har flere energikilder til disposisjon kan man til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Legging av vannbåren gulvvarme Når det gjelder vannbåren varme skiller man gjerne mellom høy- og lavtemperatur varmesystemer. I et system med høye temperaturer (60-80 grader) benytter man gjerne radiatorer eller varmluftsvifter som varmekilder. I et lavtemperatur anlegg (25-40 grader) benytter man gulv-, vegg-, eller takvarme. Man har da store varmeflater som er skjult i konstruksjonen. Det finnes også lavtemperatur radiatorer med større varmeflate. Radiator Fordeler med lavtemperatur varmeanlegg: Fleksibel møblering Ingen berøringsfare, ingen støvforbrenning Godt egnet ved bruk av fornybare energikilder som solvarme og varmepumper Godt inneklima og god komfort 47

For å oppnå god komfort og lavt energiforbruk er det viktig å ha riktig styringssystem for varmeanlegget. Anlegget deles opp i ulike soner som styres uavhengig av hverandre. Dersom det kreves en rask regulering av varmen bør man ikke legge varmerør i tunge konstruksjoner som trenger tid for oppvarming og nedkjøling. Økonomi Kostnadene for et vannbårent varmeanlegg er større enn for tradisjonelle panelovner. Et vannbårent varmeanlegg er imidlertid en forutsetning for å kunne utnytte rimeligere energikilder (olje, uprioritert el, varmepumpe eller bioenergi) og kan således redusere byggets driftskostnader. Hvor stor besparelsen blir, avhenger av hvor høy elektrisitetsprisen blir i fremtiden, sammenlignet med andre energikilder som kan benyttes i sentralvarmeanlegget. Enøk Fra og med 1.1.2002 opphørte nettselskapenes ansvar for enøkarbeidet i kommunene, ved at ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova SF i Trondheim. Enovas arbeid finansieres ved at alle el-kunder betaler en Enova-avgift på 1 øre/kwh. Enøkbegrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur og tilstrekkelig ventilasjon. Enøkbegrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende. Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50 % økning i energiprisene. 48

10 Vedlegg 3: Faktaopplysinger 49

11 Vedlegg 4: Referanseliste 1. Telemark Skogselskap 2. Tinn Energi AS 3. Kommuneplan for Tinn 4. Klima- og energiplan 5. Enova SF www.enova.no 6. Statistisk Sentralbyrå (SSB) www.ssb.no 7. Veileder for lokale energiutredninger 8. REN mal for lokale energiutredninger 50