Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening Reglement for spesialistutdanningen med utfyllende bestemmelser og prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis.
Innhold Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi - Norsk Psykologforening... 3 Klinisk voksenpsykologi... 8 Klinisk barne- og ungdomspsykologi... 10 Psykologisk habilitering... 14 Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer... 16 Klinisk nevropsykologi... 17 Klinisk familiepsykologi... 19 Klinisk gerontopsykologi... 21 Klinisk psykologi med psykoterapi... 23 Klinisk samfunnspsykologi... 25 Klinisk arbeidspsykologi... 27 Utfyllende bestemmelser til fellesprogrammet... 29 Fellesprogrammet... 30 Utfyllende bestemmelser for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning... 34 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning... 36 Utfyllende bestemmelser om skriftlig arbeid... 41 Utfyllende bestemmelser om obligatorisk vedlikehold... 45 Kriterier for godkjenning av frie spesialkurs og vedlikeholdskurs... 47 Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis... 49 2
Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi - Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010) Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret oppretter og legger ned fordypningsområder og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (7.9.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (7.9.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1 Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog, jf. utfyllende bestemmelser. Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for 3
spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke. 2.2 Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i et arbeidsforhold som psykolog. Fellesprogrammet består av en kurssekvens på minimum 96 timer fordelt over ett år. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. 2.3 Fordypningsprogram Fordypningskurs kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet. 2.3.1 Rammer og krav Det kreves minimum tre årsverk praksis i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte fordypningsområdet. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle spesialistutvalg. Av 180 timer fordypningsveiledning skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 20 timer kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Gruppeveiledningen må være i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Rammene for godkjenning er fullførte fordypningskurs på minimum 128 timer fordelt over minimum 2 år. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling. Dersom fordypningskursenes omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. 2.4 Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av spesialistutvalget for felleselementene. Kurs godkjent for andre fordypningsområder er automatisk godkjent som frie spesialkurs. 2.5 Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller 4
faglig arbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden. 2.6 Vedlikehold av spesialiteten Hvert femte år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for vedlikehold. 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Godkjenningsutvalget, Spesialitetsrådet, Spesialistutvalgene og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 4.1 Landsmøtet Landsmøtet oppretter og nedlegger spesialiteter. Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer. 4.2 Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Godkjenningsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialistutvalg for fordypningsområdene og felleselementene samt Ankeutvalg for landsmøteperioden. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner fordypningsområder. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. 4.3 Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. 5
Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.4 Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.5 Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.7 Ankeutvalget 6
Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m. v Sentralstyret ved presidenten utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområdet psykologen har fått godkjent. Dersom psykologen har gjennomgått eksterne fordypningskurs som er godkjent av Godkjenningsutvalget, kan også dette komme med i spesialistdiplomet. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer. 7
Klinisk voksenpsykologi A1. Utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret 29. september 2011, ikrafttredelsesdato 1. oktober 2011) Definisjon Klinisk voksenpsykologisk arbeid sikter mot å bidra til bedre helse og mestring for personer med psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk voksenpsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med psykologfaglig ekspertise i kontekst av pasientens egenskaper, kultur og preferanser. Spesialister i klinisk voksenpsykologi har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av voksne med psykiske lidelser. De fleste spesialister i klinisk voksenpsykologi arbeider i Psykisk helsevern og forventes å kunne fylle de ulike ansvarsområder i denne tjenesten. Fordypningen i klinisk voksenpsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og psykologens samhandlingsmuligheter. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med andre relevante fagpersoner og gi forståelse for brukerperspektiv og samarbeide med pårørende der det er relevant. Praksis I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må minst 3 av årene (fordypningspraksis) være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av voksne med psykiske lidelser. I løpet av den samlede praksistiden skal psykologen ha ett årsverk klinisk praksis fra arbeid med barn og unge. Spesifisering av fordypningspraksis Minst ett årsverk må være ved poliklinikk på DPS. I poliklinikk skal psykologen ha behandlingsansvar for et bredt spekter av psykiske lidelser hos voksne. Minst ett årsverk skal være ved døgnavdeling. Begge praksissteder skal være under lov om psykisk helsevern. Enten poliklinikk eller døgnavdeling må være godkjent for tvang etter lov om psykisk helsevern. I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen ha: Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser Behandlet pasienter med psykisk lidelse og tilleggsproblematikk, herunder rus og avhengighet. Arbeidet med voksne i ulike aldre og livsavsnitt. Arbeidet med mennesker med ulik etnisk bakgrunn. Arbeidet med ulike faser av sykdomsforløp 8
Ha gjennomført terapier av kortere og lengre varighet Erfart ulike behandlingstilnærminger, herunder psykoterapi, psykoedukasjon, familiearbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og systemarbeid Deltatt i vurderinger av etablering og oppheving av tvungent psykisk helsevern Hatt behandlingsansvar for pasienter under tvungent psykisk helsevern Arbeidet med individuell plan Utarbeidet sakkyndige uttalelser til NAV, kontrollkommisjon eller tilsvarende Gitt veiledning og konsultasjon til andre faggrupper Samhandlet med andre tjenesteytere i ulike virksomheter Veiledning Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med voksne i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist med fordypningsområde klinisk voksenpsykologi, eller klinisk spesialist med bred klinisk erfaring innen fordypningsområdet. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, brukermedvirkning og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minst 128 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen vurdering og behandling av psykiske lidelser hos voksne. Målet med fordypningskursene er å bidra til at psykologen skal utøve kunnskapsbasert praksis på spesialistnivå. Kursinnholdet er i tråd med gjeldende læringsmål. Fordypningskurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes godkjent. De vil da bli vurdert etter søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, mål, forventet læringsutbytte, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 9
Klinisk barne- og ungdomspsykologi A2. Utfyllende bestemmelser for klinisk barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt av sentralstyret den 6. desember 2006) Praksis Av de 5 praksisårene i spesialisering kreves 3 årsverk i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge. Kandidaten skal ha arbeidet på minst to tjenestesteder i ett år eller mer. Minst to av årene skal opparbeides innen psykisk helsevern for barn og unge. I løpet av praksisperioden skal kandidaten ha: Utredet og diagnostisert ulike typer vansker, herunder alvorlige psykiske lidelser, krise-/suicidalfare, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker. Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge. Vunnet erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid. Tatt del i bredt samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer) I to av de tre årene i fordypningspraksis må kandidaten ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndgodkjennes av Psykologforeningen. Veiledning Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år i fast, gjennomgående gruppe skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning. Kursene skal gjennomgå metoder for vurdering av barn og ungdom med ulike og varierte typer av problemer, og ulike adekvate behandlingsformer. 10
Kursene skal ta for seg forstyrrelser hos barn og ungdom på forskjellig alderstrinn ut fra et utviklings- og samspillperspektiv. Kursene skal også dekke familieforståelse, systemtenkning, familieterapi og forståelse av de systemer psykologen arbeider innenfor. Det skal anvendes materiale fra deltakernes egen praksis. Kurssekvensen må omfatte et kritisk perspektiv på de metoder for vurdering og tiltak som det undervises i. Etiske problemstillinger i tilknytning til arbeid med barn og ungdom må også drøftes. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. Klinisk barne- og ungdomspsykologi A2. Utfyllende bestemmelser for klinisk barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt i sentralstyret 21.4.2012, med ikrafttredelse 1. juni 2012, med overgangsperiode til 1. juni 2017) Definisjon Klinisk barne- og ungdomspsykologisk arbeid skal gi bedre helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kultur bakgrunn og ønskemål. Spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av barn og ungdom, deres familier og nettverk. Psykologspesialistene veileder, konsulterer og gir råd til andre faggrupper. Psykologspesialister vil kunne inneha lederfunksjoner og vedtakskompetanse i psykisk helsevern. De fleste spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi arbeider i Psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike ansvarsområdene i denne tjenesten. I tillegg arbeider spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne-, ungdoms- og familievern. Fordypningen i klinisk barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, og særlig anvendelse av kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med barn og ungdom. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og psykologens samhandlingsmuligheter. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser, samt gi forståelse for brukerperspektiv. 11
PRAKSIS I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må minst 3 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er klinisk praksis med barn og ungdom. Av de 3 årsverkene praksis fra klinisk barn og ungdom, skal minimum 2 årsverk (fordypningspraksis) være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser i Psykisk helsevern for barn og ungdom. Minimum ett årsverk klinisk praksis skal være på et tjenestested der voksne er primærklienter. ------------- I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen ha: Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser, suicidalitet, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker. Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge. Vunnet erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid, samt akuttvurderinger. Tatt del i samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer). I to av de tre årsverkene i fordypningspraksis må psykologen ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndgodkjennes av Psykologforeningen. Veiledning Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse 12
og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år skal gjennomgå metoder for vurdering av barn og ungdom med ulike og varierte typer av problemer, og ulike adekvate behandlingsformer. Kursene skal ta for seg forstyrrelser hos barn og ungdom på forskjellig alderstrinn ut fra et utviklings- og samspillperspektiv. Kursene skal også dekke familieforståelse, systemtenkning, familieterapi og forståelse av de systemer psykologen arbeider innenfor. Det skal anvendes materiale fra deltakernes egen praksis. Kurssekvensen må omfatte et kritisk perspektiv på de metoder for vurdering og tiltak som det undervises i. Etiske problemstillinger i tilknytning til arbeid med barn og ungdom må også drøftes. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 13
Psykologisk habilitering A3. Utfyllende bestemmelser for psykologisk habilitering Praksis Minst 3 årsverk av praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid rettet mot klienter med behov for habilitering. Arbeidsstedet skal ha et helhetlig tjenesteytende ansvar overfor mennesker med medfødte eller tidlig ervervede fysiske eller psykiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Det skal dokumenteres erfaring fra alle ledd i habiliteringsarbeid, fra identifisering og utredning av funksjonsvansker, til utarbeiding av individuelle planer og tiltak. Det skal dokumenteres bruk av ulike metodiske tilnærminger tilpasset den enkelte klients vansker, funksjonsnivå og livsarenaer. Kandidatens erfaring med direkte og indirekte klientarbeid over tid og veiledning til klientenes nærmiljø skal også dokumenteres. I tillegg skal det dokumenteres variasjon i klinisk praksis med hensyn til flere faser i livsløpet og ulike former for funksjonshemning eller kronisk sykdom. Det kreves minst to års arbeid i tverrfaglig team med andre fagfolk med tilsvarende arbeidsoppgaver. I tillegg kreves det erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom første- og annenlinjetjenester innen helse- og sosialsektoren og med andre rehabiliterings- og habiliteringstjenester. Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være knyttet til klinisk psykologiske utrednings- og behandlingsoppgaver som er forskjellig fra habiliteringsarbeid. Veiledning Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypning innen habilitering. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år i fast, gjennomgående gruppe skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning. Fordypningskursene skal ha hovedvekt på psykologarbeid med mennesker med psykiske eller fysiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom som målgruppe: Arbeid i forhold til primær- og sekundærvansker innen ulike syndromer, multifunksjonshemning, kronisk sykdom, psykisk utviklingshemning, 14
utviklingsforstyrrelser og autisme, kommunikasjonsvansker, bevegelsesvansker og sansedefekter med mer. Fordypningskursene skal gi en bred innføring i sentrale prinsipper for habiliteringsarbeid og spesifikke temaer innen fagfeltet: Tidlig intervensjon, kommunikasjons- og språkvansker, differensialdiagnostikk og atferdsforstyrrelser, og psykiske vansker. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 15
Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer A4. Utfyllende bestemmelser for psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Praksis Minst 3 års praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid med avhengighetstilstander. Dette vil vanligvis være arbeid med klienter med misbruks- og avhengighetsdiagnoser, og deres pårørende. Praksis knyttet til andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd, kan også godkjennes. Kandidaten skal ha bredde i sin kliniske praksis gjennom evaluering og behandling av ulike typer avhengighetstilstander. Avhengighetsatferd sees i forhold til somatisk og mental helse, og klientens sosiale situasjon. Primærforebyggende arbeid rettet mot store befolkningsgrupper godkjennes ikke. Det kreves minst to års arbeid i team med andre faggrupper og med psykologspesialist som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Det kreves erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom første- og annenlinjetjenester innen helse- og sosialsektoren, og med andre rehabiliteringstjenester. Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være klinisk psykologiske behandlingsoppgaver der avhengighetsproblemer ikke er sentrale. Veiledning Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi, og selv ha godkjent fordypningsprogram innen rus- og avhengighetsområdet, eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på 128 timer organiseres i to årsenheter, hver på 64 timer. Disse skal inneholde elementer som kunnskapsformidling, øvinger og egenaktivitet, refleksjoner over egen praksis og presentasjon av egen praksis, gjennom kliniske seminarer. Sentrale forståelsesmodeller for rus- og avhengighet skal være dekket gjennom kurssekvensen. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 16
Klinisk nevropsykologi A5. Utfyllende bestemmelser for klinisk nevropsykologi Praksis Minst 3 årsverk skal være i klinisk nevropsykologisk arbeid. I løpet av denne fordypningspraksis skal psykologen ha arbeidet med: utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering et heterogent pasientutvalg, som omfatter pasienter med hjerneorganisk sykdom og skade av ulik årsaksbakgrunn differensialdiagnostiske problemstillinger nevropsykologiske metoder overfor barn og voksne med minst et halvt årsverk i det feltet en har minst av. Minst to år av fordypningspraksis skal være i en institusjon med en helhetlig nevrofaglig virksomhet. Dette gjelder en nevrologisk avdeling, nevrokirurgisk avdeling, nevropediatrisk avdeling, nevro-rehabiliteringsenhet eller lignende. Kandidaten skal drive klinisk nevropsykologisk arbeid med anerkjente nevropsykologiske undersøkelsesmetoder. Praksisen skal innbefatte samarbeid med nevrolog eller annen relevant legespesialist. Kandidaten skal gjennom sin praksis få kjennskap til de viktigste nevrodiagnostiske metodene. Dersom kandidatens praksisplass ikke fullt ut tilfredsstiller disse kravene til en fordypningspraksis, kan dette kompenseres ved at en går inn i hospiteringsordninger eller deltidsengasjement ved egnet institusjon etter forhåndsgodkjenning fra spesialistutvalget. I søknad om forhåndsgodkjenning må det gjøres detaljert rede for hvordan kravene tenkes oppfylt. Veiledning Den kliniske veiledningen skal gis av godkjent spesialist i klinisk nevropsykologi. Minst halvparten av den kliniske veiledningen skal være individuell. Veiledning skal omfatte alle relevante aspekter ved rollen som klinisk nevropsykolog, herunder opplæring i nevropsykologiske metoder, rapportskriving, formidling av resultater, behandling og teamarbeid. Veileder må kunne bekrefte at kandidatens praksis fyller reglementets krav. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på 128 timer skal dekke de vesentlige sider ved nevropsykologisk utredning og behandling. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil 17
bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 18
Klinisk familiepsykologi A6. Utfyllende bestemmelser for klinisk familiepsykologi (Vedtatt av sentralstyret den 5. juni 2007) Praksis Det kreves minimum 3 årsverk med familieterapeutisk praksis. I denne skal det inngå møter med enkeltpersoner, par, utvidet familie og flere generasjoner, og der det arbeides med følgende: Parforhold, forhold mellom barn og foreldre og/eller forhold til utvidet familie. Plutselige og dramatiske hendelser som sykdom, dødsfall, overgrep, tap av arbeid, samlivsbrudd etc. Voksne som får psykiske vansker og deres pårørende. Barn og/eller ungdom som får psykiske vansker og deres familier. Samarbeid med andre instanser. Omfanget av arbeidsplass tilknytning: Ett av de fem praksisårene skal være i psykisk helsevern. Dersom kandidatens arbeidsplass ikke kan tilby alle de praksisområder som er beskrevet overfor, må kandidaten hospitere ved en annen arbeidsplass for å få den praksiserfaring som kreves. I to av de tre årene må kandidaten ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke spesialist ved arbeidsplassen, kan det erstattes ved et forpliktende samarbeid med psykologspesialist utenfor arbeidsplassen. Dette skal forhåndsgodkjennes av Norsk Psykologforening. I løpet av fordypningsprogrammet skal deltakerne følge fordypningspraksis og arbeide i ledetråd med to eller flere av de oppgavene som er definert som familiepsykologisk praksis. Veiledning Det kreves totalt 180 timer veiledning av spesialist i klinisk familiepsykologi. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal være knyttet til kandidatens praksis, dvs. arbeid med par, familier og større systemer. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs 19
Det kreves at kandidaten følger godkjent kurssekvens innen familiepsykologi på minimum 128 timer over to år. Fordypningen i familiepsykologi skal gi kandidaten kunnskap om og fortrolighet med: Sentrale sider ved det som skjer i en families livsløp og når en familie rammes av en uforutsett krise. Livsløpsområder handler om løsrivelse, pardannelse, familien får barn, fra barn til ungdom, aldring og død. Rolle- og kjønnsproblematikk, tro og verdier, myter og regler knyttes opp mot familiens utvikling. Deltakernes egen familieutvikling og den innvirkning denne har på forståelse og arbeid med familier berøres. Uforutsette familiekriser kan være skilsmisse, gjengifte, sykdom, ulykker, utviklingsforstyrrelser hos barn, overgrep og vold. Kandidaten skal presenteres for relevant kunnskap om uforutsette livskriser og konsekvenser for terapi (sum undervisningstid: 32 timer). Sentrale familieterapeutiske modeller og ulike terapeutiske arbeidsformer anvendt på problemområder som er vanlige å møte i familier. Det kan være tilfeller der et familiemedlem har bestemte symptomer, konflikt mellom medlemmer innenfor samme eller mellom ulike generasjoner, eller der det har funnet sted overgrep innenfor en familie og det er konflikt mellom familien og deler av hjelpeapparatet. Hvordan terapeutene selv inngår som en del av systemet man arbeider med vil bli belyst og aktuelle terapeutiske implikasjoner av dette drøftes. Videre vil forskning på egen praksis være et tema. Kurs holdt av andre kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltagere og deres bakgrunn. 20