)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter.

)amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i 1987. Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f lorn- og erosjovssikring, transport, isforhold og vanntemperatur og klima. Dessuten rr regionaløkonomiske virkninger vunl L Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokal in teresseorganisasjoner m. v, Vassdragsrapportene danner, sammen med høringsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet Plan.

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFØRINGSPROSJEKTET 688 OLDEREIDELVA Ol OLDEREID 02 BØRNUP ISBN-NUMMER: 82-7243-684-1

forord Regjeringen vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr. 63 (1984-85) Om Samlet plan for vassdrag. Planen ble Stortingsbehandlet 19. juni 1986 og fikk der tilslutning. Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen er derfor verken en utbyggingsplan eller en verneplan. I Samlet plan er vurdert 540 prosjektalternativer i 310 vannkraftprosjekter. Det tilsvarer en kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativer med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser er plassert først i den gruppevise prioriteringen. Al1ernativene er fordelt på 3 kategorier i 15 grupper: Kategori I omfatter prosjekter på i alt 11 TWh som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover. Den første tida kan bare prosjekter fra kategori I konsesjonsbehandles (gruppe 1-5). Kategori Il omfatter prosjekter som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål, 7 TWh (gruppe 6-8). Kategori III omfatter prosjekter som basert på de tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15). Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet plan-arbeidet i Nordland fylke. En kort omtale av et tidligere vurdert alternativer gitt i kap 1.2 i denne rapporten (se også St.meld. nr 63). Dette prosjektet ble her plassert i kategori Il, gruppe 8. De nye alternativene er en videreføring med sikte på å redusere negative konskvenser ved tidligere utbyggingsplaner. Resultatet av videreføringen vil inngå i en ajourføring av Samlet plan i 1987. Rapporten redegjør for mulige nye vannkraftplaner i Galtåga, BØrelva og Oldereidvassdraget, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. BodØ, 19. september 1986., /' l/'\ /) i/) ~;~'~1~i~~I~ti'~1~ vassdragsforvalter

INNHOLD l. 1.1 I.l.1 1.1.2 1.1.3 1.1. 4 1.1.5 1.2 NATURGRUNNLAG TIDLIGERE VURDERTE ALTERNATIVER Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling Tidligere vurderte alternativer side l-l l-l 1-2 1-2 1-2 1-3 2. 2. O 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport 2-1 2-1 2-2 2-4 2-4 2-5 2-5 2-5 2-6 2-7 2-8 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i 688 Oldereidelva 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-3 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-5 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggskraft, samband 3-7 3.6 Kompenserende tiltak 3-7 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilkn. 3-8 3.8 Kostnader pr. l. januar 1982 3-8 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 4.0.1 4. O.2 4.0.3 4. O.4 4.1 4.2 Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser Hydrologiske endringer Endringer i vanntemperatur og isforhold Lokale klimaendringer Naturvern Friluftsliv 4-1 4-1 4-1 4-2 4-2 4-3

4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi side 4-4 4-4 4-5 4-5 4-5 4-6 4-7 4-7 4-8 4-8 5. 5.0 5.1 OPPSUMMERING Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 5-1 6. KILDER 6-1

l - l l. NATURGRUNNLAG TIDLIGERE VURDERTE ALTERNATIVER I.l I.l. Naturgrunnlag. _B~l~g~e~h~t~ Det aktuelle området ligger hovedsaklig i Beiarn og Skjerstad kommuner, Nordland. BodØ kommune berøres indirekte. Området ligger ca 28 km Sø for BodØ. De aktuelle vassdragene har utløp til Beiarfjorden (Gal tåga) og Elvefjorden (BØrelva). - Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området veksler mellom karbonatbergarter (kalkspatmarmor og dolomittmarmor) og vulkanske bergarter (granitt, dioritt og kvartsdioritt). - Geomorfologi, storformer Der berggrunnen inneholder oppløselige bergarter (karbonatbergarter) vil kjemisk forvitring kunne dominere nedbrytningsprosessene og det dannes spesielle topografiske former som kalles karst. Prosessen kalles forkarstning. Topografisk karakteriseres karstlandskaper av lukkede forsenkninger (dolinjer,poljer), blinde daler og en sterkt oppspist bergoverflate hvor vegetasjonen kan være relativt sparsom. Hydrologisk er karst karakterisert ved at dreneringen kan foregå underjordisk. Sluk, kilder og grotter er vanlige fenomener. Ettersom berggrunnen i nedbørfeltene mange steder består av karbonatbergarter, eksisterer det en rekke karstfenomener. Det er bl.a. påvist flere karsthuler og jordbruer i området. Nedisningen i kvartærtiden har hatt avgjørende betydning for utformingen spesielt i dalene og fjordene. I de høyestliggende deler av nedbørfeltene har lokal nedisning og botnerosjon hatt betydning. Tindvatnet kan sees på som en stor botnsjø beliggende mellom markerte tinder (Lurfjelltinden og Indre Lurfjelltinten). - Kvartærgeologi I området Svartevatn - Børnup - GjØmmervatn (under skoggrensa) er det betydelig med løsmateriale (morene). Over skoggrensen er morenedekket tynt og usammenhengende, med innslag av blokkmateriale. Det finnes ingen randavsetninger innen det aktuelle området.

1-2 Området har hovedsaklig kystklima, men vintertemperaturen kan komme ned i _30 0 e, spesielt i indre områder. Hvert år kan en vente at ca 60 dager har minimumstemperatur under _looc. Store deler av området har en årsnedbør på ca 1000 mm. Reguleringsmagasinene har gode isforhold. Sprekkene langs land under nedtappingen har ikke vært til sjenanse, og en har ikke hatt oppvatning. Nær tappestedene er det åpne partier omtrent som ved naturlige utløpsos. Opplysninger om hydrologiske forhold finnes i kap 3.2.3.!.!.i _Veg~t~slo~. Området preges av skog opp til ca. 500 m o.h. Mot Beiarfjorden dominerer lågurtbjørkeskog. HØyere opp mot skoggrensa dominerer fattigere blåbær- og småbregnebjørkeskog (bl.a. i det meste av området Svartevatn-Børnup-Gjømmervatnl. I det østlige området er det også store myrarealer, hovedsakelig av fattigere type. I enkelte forsenkninger finnes det rikere vegetasjon, både i bjørkeskogen og på myrene. I fjellet dekkes de største arealer av fattige heityper som kreklinghei og blålyng-blåbærhei. Kravfull reinrosehei er ikke sjelden. Rik vegetasjon med reinrose finnes også på de hyppig forekommende kalkknausene. Langs bekker og vannkanter over skoggrensa er det gjerne vierkratt, som enkelte steder blir ganske tett og storvokst.!.~.~ _A~e~lio~d~l~ng. Totalt nedbørfelt for BØrelva og Galtåga er henholdsvis 44,6 og 22,6 km 2 I Galtådalen vokser det lauvskog på lav og middels bonitet. Det skal også være plantet litt gran i Galtådalen. Ved BØrnupvatn er det lauvskog på lav og middels bonitet. P.g. a. geitsetrene forekommer det her en del skade på 5 1.0 9 enkelte steder. Ved nedre del av BØrelven vokser det furuskog med en del innblanding av lauvskog. Enkelte steder er det også plantet noe gran. Boniteten kan anslås til middels. Rundt Børvatnet vokser det mest lauvskog på lav og middels bonitet med litt granplanting innimellom. Grasbevokste innmarker finns ved nedre del av Børelven og ved sørenden av BØrvatnet.

1-3 1.2. Tidligere vurderte alternativer. Tindvatnet/Galtåga inngår også som en del av prosjektet 68501 Nordlandselv (1983). Dette prosjektet går kort beskrevet ut på følgende: Øvre deler av Moråga og Savåga overføres til Kobbågvatnet som reguleres med l m demming. Lille Sandvatn reguleres l m med demming og vatnet overføres dels i tunnel dels som åpen, ny bekk til Nordlandselva. I Nordlandselva bygges en inntaksdam ved kote 260. Tindvatnet reguleres ved 6,5 m senkning. Vatnet fra KObbågvatnet, Galtåga og inntaksmagasinet i Nordlandselva overføres i tunnel til kraftsatasjon i Sandvika ved Beiarfjorden. Midlere årsproduksjon blir 66,3 GWh/år hvorav 52 % vinterkraft. Utbyggingskostnad er beregnet til 161,8 mill kr som gir en utbyggingskostnad på 2,44 kr/kwh (kostnadsklasse 111). De største konfliktene er knyttet til fagfeltene naturvern, friluftsliv, kulturminnevern og reindrift. Naturvern. En utbygging vil gjøre området uinteressant som typevassdrag og som mulig referansevassdrag. Det er knyttet forskningsmessig interesse til karstforekomstene i området. Disse kan bli påvirket ved en utbygging. Etablering av et kunstig magasin ved Stilla i Nordlandsdalen vil føre til forandring av landskapsbilde og neddemning av vegetasjon. Friluftsliv. Områdeverdi: Konsekvens: xx Store neg. Beiarfjellet/Lurfjellet er av de viktigste utfartsområdene i kommunen - særlig stor bruk på ettervinteren. Nordlandsdalen har særegne landskapskvaliteter. B.O.T. har merket turløype her med tilknytning til Børvatnet/Aselidalen og Falkflåget/Valnesvatnet i BodØ (område som er sikret ved generalplanvedtekt). Valnesvassdraget er varig vernet (Verneplan 111).

1-4 Det er endel hytter ved Kobbågvatnet, (Beiarnfolk). Savåga og Langvatnet Ellers jakt, fiske, bærplukking og fjellklatring. En utbygging vil medføre tildels store reduksjoner av landskapsverdien - særlig i Nordlandsdalen. Her blir det også direkte konflikt mellom turistforeningsløypa og inntaksmagasinet i Stilla. Det blir også landskapskonsekvenser p.g.a. reguleringssoner og tørrlegging av elver med fosser, stryk og mange jordbruer. En viss konflikt med fiskeinteressene i Kobbågvatnet og Lille Sandvatnet. Områdeverdi: Konsekvens: XXX Store neg '. Kulturminnevern. Området har en begrenset, men typisk kulturminnebestand som representerer ulike etniske grupper, med lokal kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi. De samiske kulturminnene har i tillegg identitetsverdi. En utbygging vil kunne berøre kulturminner direkte og indirekte, elver vil få redusert vassføring slik at kulturlandskap vil bli forringet. Områdeverdi: Konsekvens: XXX Store neg. Reindrift. Reguleringsområdet ligger i den nordvestlige delen av Harodal reinbeitedistrikt, og berører det gjennomflyttingsområdet som reindriftsgruppen på Saltfjellet benytter til og fra vint 0 beitene på halvøya mellom Beiarn og Misværfjorden. Utbyggingen vil neppe hindre flytting og trekk gjennom G rådet, men det vil miste mye av sin store verdi som hvi~eog oppholdsområde under flyttingen. Områdeverdi: Konsek:vens: XXX Store neg. Dette medførte at prosjektet 68501 Nordlandselv ble plassert i kategori Il, gruppe 8 i St. meld. nr. 63 (1984/85) om Samlet plan for vassdrag.

2 - l 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen. Isen på magasinene er lite brukt, men det er en del skiløpere som går der, til og fra hytter i området. Noe snøscooterkjøring forekommer, og år om annet drar reinflokker på vårtrekk gjennom området. Reintrekket går imidlertid for det meste mellom innsjøene, mens gjeterne kjører av og til over sjøene med scooter. 2.1 Naturvern. Naturgeografisk ligger hele prosjektområdet i "Nordlands maritime bjørk- og furuskogregion. Saltdal - SØrfoldområdet" (region 43a). Det dominerende landskapstrekk i området er de mektige fjellmassivene - Lurfjellet, og nord for nedbørfeltene, BØrvasstindan og Falkflågtindan. Disse tindene er sterkt preget av isens virksomhet. Under de mektige tindene vider det seg ut et mer åpent fjellplatå, som er småkupert og med mye bart fjell og flyttblokker. Vann og vassdrag skaper variasjon i landskapsbildet. Under skoggrensen veksler landskapet i Børnup-Gjømmervatnområdet mellom bjørkeskog og myrområder. Området har mye kalkrik berggrunn. Dette gir seg utslag i en rekke karstformer som huler og underjordisk drenering, og i forekomsten av kravfulle plantesamfunn som reinroseheier. Området vest for Lurfjellet (med Galtådalen) er lite preget av tekniske inngrep. Det samme gjelder langt på veg de Øvre deler av BØrelvas nedslagsfelt. Området øst for Lurfjellet er preget av forskjellige inngrep, i første rekke vassdragsreguleringer. Det er også landbruksvirksomhet og mange hytter i dette området. I området rundt Lurfjelltindene er det funnet en rekke sjeldne og kravfulle plantearter som dvergrublom, reinfytle og svartbakkestjerne. Et område omkring Galtåga nedstrøms Tindvatnet (med Uglegrotta) og den vestlige delen av Seglfjellet ut mot Beiarfjorden er spesielt interessante i forbindelse med karstfenomener. Områdene er ikke så godt kjent at verneverdige forekomster kan avgrenses.

2-2 Referanseområde Vassdraget som drenerer vestover (Tindvatnet-Galtågal er forholdsvis lite berørt av tekniske inngrep og kan derfor ha referanseverdi. Området har geofaglig interesse som en del av det største området med karbonatbergarter omkring Saltfjellet-Svartisen. Prosjektområdet har naturtyper som er representative for vassdrag på karbonatbergarter i regionen, med karstformer og variert vegetasjon. Dette gjelder særlig Galtåga. BØrelva renner gjennom et område med fattigere berggrunn, og mangler en del av de kvaliteter Galtåga har. Det nedslagsfeltet som i dag drenerer mot Oldereid, renner til dels også gjennom et område med kalkrik berggrunn, men p.g.a. de store tekniske inngrep kan det ikke lenger sies å ha spesiell verdi i naturvernsammenheng. 2.2. Friluftsliv Området har store landskapsmessige opplevelsesverdier, i første rekke p.g.a. de mektige tindemassivene (Lurfjelltinden, BØrvasstindan, Falkflågtindan). Området øst for Lurfjellet er sterkt preget av kraftutbygging. Særlig magasinene Mangevatn og Gjømmervatn er synlige fra det meste av fjellområdet, mens BØrnupvatn passeres når man kjører inn i området nordfra (Oldereid). Det er flere anleggsveger og traktorveger i dette området. I området BØrnupvatn - Gjømmervatn er det en rekke hytter. Mellom BØrnupvatn og Hellevadvatn ligger det 3 hytter. på Mangevatnets østside ligger det 8-10 hytter, ved Skorrigorrivatn en. Mellom Børnup og Svartvatn er det ei geitseter. Vegetasjonen rundt denne er sterkt nedbeita De Øvre deler av BØrelvas nedslagsfelt er lite preget av tekniske inngrep. Ved BØrvatn ligger det en del hytter G fraflytta gårdsbruk. I Galtågas nedslagsfelt er det ingen tekniske inngrep. Området er en del av et stort, sammenhengende fri~uftsområde som avgrenses av Beiarfjorden og Valnesvatnet i vest, Fjellvika - Hogndalen i nord, Misfjorden og Misværdalen i området som ellers strekker seg sørover mot Saltfjellet.

2-3 BodØ og Omegns Turistforening (BOT) har ei hytte i området, Lurfjellhytta. Fra denne går det merka stier til BØrvatnet, Aselidalen, Svartvassæter og Nordland (Beiarfjorden). Området er relativt lett tilgjengelig for store befolkningsgrupper. Viktige innfallsporter til området er Oldereid, Gjømmervatn, BØrvatn, Aselidalen og Beiarfjellet (rv 812). Tilgjengeligheten fra Beiarfjorden er noe mer vanskelig. Området er meget velegnet for friluftsliv. Vinterstid er særlig de sørøstre delene godt egnet, med helårsveg til godt over skoggrensa og lettgått terreng innover mot Lurfjellområdet. I sommerhalvåret er store deler av området godt egnet for turgåing, jakt, fiske og bærplukking (store deler av området er forøvrig statsgrunn, og gir derfor god adgang til molteplukking). Toppene av Lurfjelltinden og flere av Børvasstindan/Falkflågtindan er attraktive og ikke spesielt vanskelige mål. De egner seg mindre godt for fjellklatring sommerstid p.g.a. løst fjell. Området Gjømmervatn - Mangevatn og området fra Skjerstadvegen mot Lurfjellet er trolig de mest brukte områdene. Det første er særlig blitt brukt av lokalbefolkningen i Misvær (bl.a. hytteeiere), men tas nå i Økende grad i bruk av folk fra BodØ. Det samme gjelder området Skjerstadvegen-Lurfjellet. Elvestrekningen mellom Hellevadvatn og BØrnupvatn fungerer i dag som en del av tappeløpet fra Gjømmervatnmagasinet til Hellevadvatn. Elva brukes noe til fiske, og er meget lett tilgjengelig. Verdien og bruken er trolig begrensa. Det er lite spor av ferdsel langs elva. Området Lurfjelltinden-BØrvasstindan brukes mye av folk fra BodØ, helst i tilknytning til bruk av Lurfjellhytta. Denne hytta har BOT nylig pusset opp og utvidet. Store deler av området har attraktive naturkvaliteter og en relativt høg bruksverdi for store grupper - dagsturer og helgeturer for bygdefolk, helgeturer for BodØregionen. Jakt, fiske, bærplukking og fjellkatring/toppbestigning er aktuelle aktiviteter. BOT skal merke ei ny rute fra Lurfjellhytta og sørover forbi Gjømmervatn/Lurfjellet til ei ny turistforeningshytte ved Tverrbrennvatnet. Denne hytta ventes å bli bygd i 1987. Herfra blir det merka rute videre til Bjøllådalen.

2-4 Dermed blir dette trolig en viktig innfallsport for fotturister til Saltfjellet, og åpner for både nye langturer og kortere helgeturer. Området har i dag stor verdi for friluftslivet, og betydningen ventes å Øke de kommende årene. 2.3 Vilt og jakt Regionens vanlige arter opptrer i området. Ingen spesielle forekomster tiltross for at området har en gunstig biotopsammensetning. Elg forekommer som fast stamme i området. Viktige trekkveier og vinteroppholdsområder finnes. Rådyr forekommer som streifdyr. Gaupe finnes. Av de mindre rovpattedyrene opptrer rødrev, mår, mink, røyskatt og snømus. Hare forekommer. Av hønsefugl opptrer lirype, fjellrype, StOrfugl og orrfugl. Flere spillplasser for orrfugl er kjent i området. Det foreligger ikke sikre opplysninger om situasjonen for rovfugl/ugler. Området har et generelt bredt biotoputvalg for fugl, men artsutvalget synes allikevel å være noe tynt. Det berørte området har et representativt artsutvalg. Det er av noe størrelse, men skiller seg ikke ut verken kvantitativt eller kvalitativt. Referanseverdi Området er sterkt preget av tidligere utbygginger. Området regnes som middels produktivt, Bruksverdi Området har en betydelig bruksverdi, både for hyttefol et som nærområde til BodØ. Området er lett tilgjengeli0, mel bruksmulighetene er ikke fullt utnyttet. Liten verdi i viltsammenheng. 2.4 Fisk og fiske BØrnupvatn, Gjømmervatn, Svartvatn, Mangevatn og

2-5 Skorrigorrivatn er såvidt vites rene ørretvatn. Tindvatnet ble prøvefisket august 1986 og vurdert som fisketomt. I BØrvassdraget finnes ørret og røye samt at vassdraget er åpnet for sjøørret, sjørøye og laks ved at det er bygd fisketrapp opp til BØrvatnet. Området er meget sterkt preget av tidligere kraftutbygginger, og har lav representativitets og referanseverdi. Vatna inneholder fisk av god kvalitet og kvantitet og må sies å ha god produksjonsverdi. Bruksverdi Området er lett tilgjengelig og benyttes mye av lokalbefolkning og hytteeiere. Området er også i rimelig avstand fra BodØ. Bruksverdien er klart viktigste faktor i vassdraget. sett har vassdraget liten til middels verdi. Totalt 2.5 Vannforsyning Ingen av de berørte vassdrag/elver er i vannforsyningskilder. bruk som 2.6 Vern mot forurensning Ingen av de berørte vassdrag/elver er i bruk som resipient. 2.7 Kulturminnevern Langs Beiarfjorden er det gjort rike funn fra hele forhistorisk tid og middelalder. på gården Nordland er det funnet deler aven klebergryte og en avlstein av kleber (munnstykke til smiebelgl fra vikingetid/middelalder. Innenfor gården ligger helleren "Beinhelleren" som kan være en boplass med lang tradisjon. Det er sannsynlig at man kan finne andre kulturminner som kan knyttes til utmarksbruk i vikingetid/middelalder. Muligens vil det også være boplassspor etter fangstgrupper fra steinalderen. Mange av de tidligere brukerne på Nordland har vært kjente smeder og på begge sider av Nordlandselva i skogområdet opp til Stilla finnes tallrike kullmiler.

2 -- 6 Nordland hadde gårdssaga si i Galtåga. I Savåga har det vært både vassdrevet steinsliperi og ei bygdemølle. Navnet viser samtidig til gammel sagdrift i elva. Beiarn har vært preget av både norsk og samisk gardsbosetting med fiskerbondetilpassing. Området omkring Skjerstadfjorden er rikt på kulturminner fra forhistorisk tid og fram til idag. på garden HØgset er det funnet en grav fra eldre jernalder. En lang rekke gravfunn fra folkevandringstiden tyder på fast bosetting ved fjorden fra denne perioden. Ved Misvær skal det ha vært kleberbrudd. Norsk og kystsamisk befolkning har bodd ved siden av hverandre i dette området langt tilbake i tid. I botnen av Misværfjorden finnes en omfattende, gammel norsk gardbosetting. Det er tradisjon om kapell her tilbake i middelalderen. Her finnes mye verdifull gardsbebyggelse av tradisjonell karakter bevart. Handelen her har blant annet blitt ført med en samisk befolkningsgruppe i området. Skjerstadfjorden hadde tidligere en kystsamisk befolkning som forsvinner fra kildene på 1600-tallet. Tradisjonelt har også reindriftssamer fra Arjeplog-området benyttet beitene her om sommeren, men her har også foregått en mer lokal samisk reindrift i området. Fjellene her inngår i 30 Harodal reinbeitedistrikt, etter at de omfattende flyttingene over riksgrensa opphørte i vårt århundre. Det har vært vanlig at folk på gardene i området har hatt "sytingsrein " hos reindriftsamene. En må r eqne [r,.-;:3 å samiske kulturminner knyttet til ulik ressursut yttir~ området. Men utover fra 1600j1700-tallet erstattes denne aven samisk markebygdbosetting, i stor grad rekruttert fra reindriftsamer som holdt til på svensk side, i Arjeplog-området, om vinteren. Misværmarka var et sentrum for denne markebygdbosettinga. Området har en viktig kulturminnebestand og et ku~n~k pspotensiale som kan belyse ulike etniske gruppers tilpasnlng over et langt tidsrom, i lokal og regional sammenheng. Kulturminnene har opplevelsesverdi og pedagogisk erdi. de samiske også identitetsverdi. 2.8 Jordbruk og skogbruk Ved Børelv er det 4 bruk hvorav 2 er i drift. Det samlede innmarksarealet her er på ca 130 da og hele dette arealet drives av de to brukene som er i drift.

2-7 Det ene av disse brukene driver med melkeproduksjon og det andre driver med ungdyr (kjøttproduksjon). Også ved sørenden av BØrvatn er det innmarksareal, men ingen av brukene her er i drift. Innmarksarealet på vestsiden av elven brukes imidlertid som sommerbeite for ungdyr av den ene brukeren ved BØrelv. Det virker ikke som BØrelven kan ha noe særlig betydning som sjølgjerde for husdyr. I Børnupområdet ligger det to geitsetre, Svartvasseteren og Kvannhaugseteren (den heter ikke Kvannåsseteren). Begge setrene er avhengig av den bilveien som ble bygd i forbindelse med eksisterende kraftutbygging og Svartvasseteren må vedlikeholde en del av veien. Geiter fra begge setrene beiter på begge sider av elven fra Svartvatn og benytter dels ei jordbru over elven dels traktorbro for å komme over. Det er forøvrig en del saubeiting i områdene fra BØrnup mot Lurfjellhytta og det er da nødvendig at sauen kan krysse Skorrigorri- og Mangevassdraget. Ved BØrelv graver elven en del både i innmarksareal og skogsareal. Det har vært fløtet litt favnved i Galtåga frem til siste verdenskrig. Likeledes har det også blitt fløtet favnved i BØrelvvassdraget og i en viss grad også elven fra Hellevadvatn til BØrnupvatn. Slik fløting foregår ikke i dag og må ansees som lite aktuelt i våre dager. For skogbruket er det nødvendig med isveier over BØrvatn, BØrnupvatn og til dels Hellevadvatn. Uten slike isveier vil det bli klart vanskeligere og til dels umulig å nytte en god del av lauvskogressursene som står rundt disse vatna. Det kan ikke sies å være særlig stor aktivitet i skogen i noen av de områdene som vil bli berørt av dette prosjektet. Det foregår noe hogst av ved fortrinnsvis til eget behov, men også litt til salg. 2.9 Reindrift Reguleringsområdet ligger i den nordvestlige delen av reinbeitedistrikt 30 Harodal, som sammen med distrikt 28 Dunderland, (og delvis 29 Glommen) utgjør driftsområdet til reindriftsgruppen på Saltfjellet. Denne gruppen har fire driftsenheter og ca l 200 rein. DriftsmØsteret i Harodal/Dunderland varierer fra år til år p.g.a. de vanskelige vinterbeiteforholdene. Disse gjør det nødvendig å veksle mellom ulike områder fra vinter til vinter, og som regel også i løpet av vinteren.

2-8 HalvØya mellom Beiarn og Misværfjorden (og mellom Misværfjorden og Saltdalsfjorden) er således viktige vinterområder når beitene lenger inn på Saltfjellet låses p.g.a. ising. Selve reguleringsområdet ligger i flytteleia som går til og fra disse vinterbeitene. Utbyggingsområdet for Oldereidelva har vært i aktiv bruk de siste årene, bl.a. med kalvemerking i nærheten av Børnupvatn. Reindriftsgruppen på Saltfjellet er fra før sterkt belastet med en rekke ulike inngrep, og det foreligger også omfattende planer som ytterligere vil kunne innskrenke gruppens beiteområder. 2.10 Flom- og erosjonssikring Av de vassdrag som berøres av disse prosjektene har det forekommet flom- og erosjonsskader nede i utløpsområdet til Skredelva som har ett av sine naturlige utspring fra Mangevann. Etter reguleringen av Mangevann i 1955 har imidlertid skadene vært svært små, selv om overløp fra magasinet har forekommet. 2.11 Transport Ingen interesser.

3-1 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 688 Older eidelva Denne ut bygg i ng splane n er en videreføring av e t tidligere Samlet Plan-prosjekt, 685 No rd l a nd s e l v hvor Tindvatn e r med som reguler ingsmagasin for Ol Sandvika kraftverk. Oldereidvassdraget l igger i Skjerstad kommune i Nord land fylke med ut l øp i Misværfjorden. Vassdrag et e r a l l e r ede utbygd ved Oldereid kraftverk som ha r sitt inntak i Børnupvatn. Herfra ledes vannet v i a t unnel og rørgate fram til kr a f t s t as jon i dagen med utløp i Misværfjorden. Mangevatn, Gj ømmervatn og Børnupvatn er eksisterende maga s i ne r. Gjømmervatn er overført t i l Jordbruvatn og Mangevatn til Svartevatn via tunneler. Berørte vassdrag ved overføring av nye felt t il Mangevatn og Oldereid kraftstasjon er Børelva og Galtåga. Gal tåga ha r sitt ut l øp i Beiarfjorden, og nedbør f e l t e t l i gg e r ho ved sakelig i Beiarn kommune. Børelva renner ut i Elvefjorden i Bodø kommune. Data for nedbør f elt og mi dle r e vassføri ng ved ut l øp : Oldereidelv*) Bør e l va Galtåga Areal km 2 69,6 44,6 22,6 Mid!. vassføring m 3 /s 3,5 2,3 1, 2 * ) Ved eksistere nde ut bygg i ng Det vil he r bli be handlet 2 frittstående utbygg ing s a l t erna t i ve r som begge kan bygges ut hve r for seg. 3.1.A Kraftverksprosjekt, Alt. A Bilag 3. 1 Kar t 3.1. 1. A Overføring Ti dnva t n/ Bør e l va Ol Olde r e i d kraftverk Hoveddata : Instal lasjon (e ksis t.) Merproduksjon Ut byggings kostnad 12, 0 MW 9,3 GWh 7, 2 mill kr De t er he r planer om kun overføring av felt til Olde r e i de l va for økt produksjon i eksisterende Oldereid kraftverk. Gjel dende felt er Tindvatn på 4,5 km 2 og øvre deler av Bør elva på 3, 0 km 2.

3-2 Tindvatn tilhører vassdraget Galtåga og tenkes overført til Oldereidelva via en 400 m lang tunnel for så å renne åpent ned i Skorrigorrivatn. Tindvatn blir ikke regulert. Øvre del av Børelva med inntak ca kote 540 overføres til Oldereidelva via en 500 m lang kanal før det også renner naturlig ned i Skorrigorrivatn. Kanalen må sprenges i fjell. Ved inntaket må det bygges en mindre dam for heving av vannstanden. Det vil ved dette utbyggingsalternativet ikke bli bygget nye anleggsveier eller reguleringsmagasiner. Svartvatn kraftverk Det er også sett på muligheten for utnyttelse av fallet mellom Mangevatn og Svartevatn, en midlere brutto falhøyde på 47,2 m. Totalt nedbørfelt inklusive Tindvatn/Børelv-overføringen er på 16,5 km 2 og har et tilsig på 0,96 m3/s eller 30,6 mill m3/år. Kraftverkets magasin blir Mangevatn med 7,0 mill m 3 Som vannveg eksisterer i dag en tunnel fra Mangevatn. I tillegg må det legges rør fra tunnelens utløp til kraftstasjon nede ved Svartevatn. Ved en installasjon på 0,5 MW ved Qmax 1,3 m 3/s er det beregnet en midlere produksjon på 3,1 GWh til en utbyggingspris pålydende 5,3 mill kr eller 1,71 kr/kwh. Da installasjonen er under l MW, behandles den ikke i Samlet Plan, men er kun nevnt her til informasjon. 3.1.B Kraftverksprosjekt, Alt. B Bilag 3.1 Kart 3.1.1.B 02 Børnup kraftverk Hoveddata: Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 1,0 MW 4,6 GWh 11,0 mill kr Kraftverket vil utnytte ca 42 m midlere brutto fall mellom inntak i Hellvadvatn og utløp i Børnupvatn. Kraftstasjonen blir liggende i dagen og vassvegen bestå av ca 650 m rørgate. Fram til kraftstasjonen bygges ca 1300 m anlegjsveg Kraftverket vil benytte magasinet i Gjømmervatn på 43 mill m Det er ikke planlagt ytterligere reguleringer.

3-3 Det er i tillegg sett på muligheten for overføring av Moråvatn og Beirskardvatn til Gjømmervatn for merproduksjon i Oldereid kraftverk og eventuelt Børnup kraftverk. For lang overføringstunnel gjør imidlertid utbyggingen ulønnsom etter dagens kraftpriser og blir derfor ikke behandlet nærmere her. 3.2 Hydrologi - reguleringsanlegg 3.2.1 Vassmerker Vassmerke 713 Oldereidvatn i Oldereidelva er benyttet med årsserien 1922-1951. 3.2.2 Magasin voium (mill m 3 HRV LRV Demn. Senkn. Sum Gjømmervatn 397,92 389,17 43,0 Børnupvatn 320,00 308,00 5,0 Mangevatn 471,70 465,00 7,0 Sum 55,0 Merknad: Alle reguleringer eksisterer

3-4 3. 2.3 Nedbørfel t - Avløp Inntaks- Areal Spe s if i kt Midlere a vl øn kote km 2 avløp m 3 / s mill m 3/år m o.h. lis km 2 Tindvatn 777 4,5 61 0,27 8, 7 Børelv 540 3,0 60 0, 18 5, 7 Mangevatn 472 9,0 57 0,51 16, 2 Sum Sva r t e va t n kraftstasjon 472 16,5 0, 96 30, 6 Gjømmervatn 382 28,2 47 1,33 41,8 Hellerud va t n 36 2 4,6 51 0, 23 7, 4 Sum Børnupvatn kraftstasjon 362 32,8 1,56 49,2 Børnupvatn 320 8,2 51 0,42 13,4 Sum Ol de r e id kraftstasjon 320 57,5 2,94 93, 2 Restvassføring Bø r e l v O 41,6 56 2, 33 67,4 Restvassføring Galtåga O 18,1 51 0, 93 29,2 Spesifikt avløp er tatt fra nytt i so hyda t ka r t (1978) og arealene er planimetrert på nye 1:50.000 kart. 3.2.4 Vassføring etter utbygging Profil av berørte vasdrag med beskrivelse av vassføringen etter utbygging: Bilag 3.2 og 3.3 Ved utbygging av Alt. B, Bjørnup kraftstasj on vil elvestrekningen mellom Hellrudvatn og Bjørnupvatn på det nærmeste b li tørr lagt hele året. Ellers vil situasjonen f o r Oldereidelva ikke forandres.

3-5 3.3 Vassveger 3.3.1 Nye overføringer (Alt. A) Fra-til Type Lengde Tverrsn. m m3 Børelv- Skorrigorrivatn Kanal 500 min. tv. Tindvatn- Skorrigorrivatn Tunnel 400 min. tv. Merknad: Alt. B har ingen nye overføringer 3.3.2 Driftsvassveger (Alt. B) Fra-til Type Lengde Tverr sno Falltap m Ømm (m/loo m) Innt. Hellrudv. stasj. Børnupv. Plastrør 650 1000 0,5 Merknad: For Alt. A bygges ingen nye driftsvassveger 3.3.3 Fallhøyder Børnup Kraftverk Oldereid Overvann max/min kote 357,0/357,0 320,0/308,0 Undervann " 320,0/308,0 2,0/2,0 Brutto fall, middel (m) 42,0 314,0 Netto fall, middel (m) 39,0 3.4 Kraftstasjon 3.4.1 Teknisk beskrivelse For Alt. A tenkes det overførte vannet utnyttet i eksisterende Oldereid kraftverk sam har sitt utløp i Misværforden og inntak i Børnupvan. Stasjonen ligger i dagen og har installert en Peltonturbin med max ytelse 12,0 MW ved midlere fall og slukeevne 3,9 m 3/s. Dens brukstid i dag er ca 4400 timer. Det er ikke tenkt å øke installasjonen. Ny brukstid blir ca 5200 timer. Alt. B Børnup kraftstasjon blir liggende i dagen nede ved Børnupvatn hvor den har sitt utløp. Inntak i Hellvadvatn. Det installeres en Francis-turbin med max ytelse 1,0 MW ved midlere fall og slukeevne 3,0 m3/s. Verkets brukstid blir på ca 4600 timer.

3-6 3.4.2 Manøvrering Oldereid kraftver k v i l t i lpasses de nne. gå som t i d l igere, og Børnup kr aftverk v i l 3.4.3 Beregningsmetode f o r produksjonen Produksjonsberegningene er foretatt ved Va ssdragsdirektoratets s i mule r i ngs modell "F lerverk" og data fra vassmerke 713 Oldereidvatn. 3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriks j oner) Kraftverk Børnup Older. e. Older. ny Økning Old. l. 0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2) 32,8 50, O 57, 5 7,5 Midl. til løp inklusive flomtap ved inntakene (mill m 3/GWh) 49,2/4,6 78,8/54,0 93,2/63,8 14,4/9,8 Magasin (mill m3/%) 43, 0/87,4 55,0/7, 0 55, 0/59,0 2.0 STASJONSDATA Midl.brutto fallh. (m) 42,0 314,0 314,0 Midl.ener.ekv. (kwh/m 3) 0, 093 0,685 0, 685 I ns t al l. ved midl. fallhøyde (MW) 1,0 12,0 12,0 Maks. s lu keevne med mid l fall høyde (m 3/s) 3,0 4,9 4,9 Brukstid (timer) 4600 4400 5200 800 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (GWh/år) 4,0 45,1 48,5 3,4 Midlere sommerproduksjon (GWh/år) 0,6 8,7 14, 6 5,9 Midlere prod. (GWh/år) 4,6 53,8 63, 1 9,3 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl 7% rente i byggetiden (kos t n. n i vå 1.1.82 (mi L], kr) 11, O 7,2 Utbygg i ng s ko s t nad (kr/ kwh) 2,39 0,77 Verdiklasse III I Byggetid (ca år) l l "- 5. 0 NEDENFORLIGGENDE VERK Mid l. e ne rg ie kv i va l e nt (kwh/ m3) 0, 68 5 O Økt prod. (GWh/år) O

3-7 Merknad: Den oppgitte energiekvivalenten for Oldereid kraftverk synes noe lav (0,685 kwh/m 3 ). Usikkert om dette skyldes forh0~dsmessiq stort falltap i vannvegen eller lav virkningsqrad på turbinen. 3.5 Anleggsveger - Tipper - Masseutt~k - Anleq!ikrift - F!band 3.5.1 Anleggsveger Bilag 3.1 Strekning Lengde Nybygging/opprusting (m) Eksisterende veg v/svartevassæter-børnup kraftstasjon 1300 Nyby~gin~ Merknader: Gjelder kun for Alt. B 3.5.2 Øvrige transportanlegg Alt. A baseres hovedsakelig på helikoptertranspert. 3.5.3 Tipper - Masseuttak IHlag 3.1 Tipp for overføringstunnel fra Tindvatn l~~es pa ~net sted ved påhugg. 3.5.4 Anleggskraft - Samband Anleggskraft for Alt. A, Tindvatn ovf, AnlegCjskraft for Alt. B, Børnup kraftstasjon. 800 m linje fra eksisterernte linje til 900 m linje fra eksistereruie linje til 3.6 Kopeenserende tilt~k 3.6.1 Terskler Ingen terskler forutsettes bygd. 3.6.2 Landskapspleie Tipp tilpasses landskapet. 3.6.3 Restriksjoner Ingen restriksjoner foreslås.

3-8 3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning 3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet Oldereid kraftverk kjøres som før og Børnup kraftverk tilpasses dette. 3.7.2 Linjetilknytning For Børnup kraftverk tenkes anleggslinjen å være permanent. 3.8 Kostnader pr 01.01.82 (7% rente i byggetiden) 3.8.1 Tindvatn/Børelv-overføringen (Alt. A) mill kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 4,0 3. Driftsvassveger 4. Kraftstasjon, bygningsmessig 5. Kraftstasjon', maskin. og elektr. 6. Transportanlegg -Anleggskraft 1,0 7. Boliger - Verksteder 0,2 8. Terskler - Landskapspleie 0,1 9. Uforutsett 0,3 10. Investeringsavgift 0,6 Il. Planlegging - Administrasjon 0,3 12. Erstatninger (ervervelse) 0,5 13. Finansieringsutgifter 0,2 Sum utbyggingskostnad Kostnadsklasse I, 0,77 kr/kwh Beregnet etter midlere årlig produksjon 3.8.2 02 Børnup kraftverk (Alt. B) mi 11 kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 3,6 4. Kraftstasjon, bygningsmessig 0,5 5. Kraftstasjon, maskin. og elektr o 4,3 6. Transportanlegg - Anleggskraft 0, 3 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 0,5 10. Investeringsavgift 0,9 Il. Planlegging - Administrasjon 0,5 12. Erstatninger (ervervelse) 13. Finansieringsutgifter 0,4 Sum utbyggingskostnad il.. 90840/HH.j,.. ~Jlt~ Kostnadsklasse Ill, 2,39 kr/kwh Beregnet etter midlere årlig produksjon

VU-PROSJEKTTEGNINGER - Karttegn. SYMBOL Delvis Ikke TEKST EKSEMPEL Utbygd utbygd utbygd Nr. navn. mak. ylei.e Kraftverk CJ 04 GRAVFOSS 28.6 (18.6) I MW m/lde~al. For Pumpekraftverk CD pumpekr.ftva k: Turbln- 02 JUKLA (35.0/35.0) Pumpe O Regulert vatn Kontur lom ved HRV Uregulert vatn Nedberfelt Navn. Ylal.a/pumpaylel.a. Utbygd ylel.a Iparanlas. maga.lnvolum I mlll.m3 m. 1da.lmal. HRV-LRV.Ulbygd O 14 ST0LSDAL 4.0 EIAVATN 11.0 (6.0) malla.lnvolum all 139.0-134.0 (139.0-137.5) HRV-LRV Iparante. (0_0"'- 1.-... Navn. araal I km 2 I.rTVERRANA ""..'-...",...,...1 midlere 'raavlep I mlll.m 3.,1.9/4.2.) o.",.-.-' Vasaveg med Inntakapunkt Nørdpll. m'leatokk. Detaljer til hjelp ved.tedfeatlng Inntegn med.tandard karttegn. @ ~-- =~======= l l l l -1--1--1--1-- '--I ~ eksilterende kraftlinje planlagt kraftlinje taubane dam tipp

,------,--,.,--~--~-- z <Cii-----:...- ( ṫ - 28.2/41.8 ''\ / Kartref.: 2029 Il, 2029 III lo I ~ 1 2 ~ I!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!l~iiiiiiiii~!!!!!!!!!!!!!~3km 01 Oidereid02 Børnup ~eg~n...:.:j.~.~~~ Kfr.: S amiet lan for vassdra ~~-+--~ NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersøkelser VU

LENGDEPROFIL GALTAGA ro ~ lo W I\) m.o.h, 1000 800 600 400 200 10 9 8 7 6 5 4 3 2 km fra fiorden overført vatn reduset vannføring l I,- --~ 0% 77% Vannføring i... av årsmiddel

lengdeprofil B0RElVA m l» (Q W W m.o.h, 600 500 400 300 200 for overterlno <, "'--------- 100 Børvatnet 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 km fra fjorden overført vatn l 0% redusert vannføring I 81% 93% Vannfarln å,i:ji år srnidoel

4 - l 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser -Alt.A - OverfØring Tindvatn/BØrelva Det må sprenges en ca 500 m lang kanal samt anlegges inntaksdam i BØrelva. Sprengmasse fra kanalen samt tunnelmasse fra 400 m tunnel vil bli lagt i tipp på egnede steder i terrenget. -Alt. B - BØrnup kraftverk Kraftstasjon og ca 650 m rørgate blir liggende i dagen. Det må bygges ca 1200 m anleggsveg og 900 m kraftlinje. - Alt.A - OverfØring Tindvatn/Børelva Galtåga vil bli tørrlagt i Øvre deler. Ved utløpet vil årsmiddelavløpet bli redusert med 23 %. Bekken fra Lurfjellet vil bli tørrlagt umiddelbart nedenfor overføringspunktet. Ved utløpet i BØrvatnet vil årsmiddelavløpet bli redusert med 13 %. - Alt. B - BØrnup kraftverk Elvestrekningen mellom Hellvadvatn og BØrnupvatn (ca 800 m) blir tørrlagt. VannfØringen i elva er regulert (Gjømmervatnmagasinet). Vanntemperatur - alt A At 3 km 2 av Øvre del av BØrelva overføres til Mangevatn vil ikke bli merkbart på vanntemperaturen, verken i BØrelva eller det vassdraget overføring skjer til. Når Tindvatn tas vekk fra Galtåga, vil det bli noe mer merkbar reduksjorr i avløpet der enn i Børelva. Dette kan føre til noe Økt maksimumstemperatur om sommeren, og-raskere reaksjon på endringer i lufttemperatur. AvkjØlingen mot aoc om høsten kan komme noe tidligere. I vassdraget overføringen skjer til blir endringene neppe merkbare, V~nntemperatur - alt B Når driftsvannet fra Hellvadvatn føres i tunnel istedenfor i elveleiet, vil dette muligens medføre noe høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur, men endringene

4-2 vil bli svært små. Isforhold - alt A OverfØringen av feltet fra BØrelva får ingen merkbar innvirkning på isforholdene. Om Tindvatn overføres kan dette føre til noe tidligere islegging i Galtåga, i alle fall øverst i vassdraget. I det vassdraget overføringen skjer til ventes ingen merkbare endringer. Isforhold - alt B Der driftsvannet fra BØrnup kraftstasjon skal komme ut i BØrnupvatn blir det råk, som kan bli litt større enn råka i innløpsoset under nåværende forhold. Forøvrig ventes ingen endringer i isforholdene. Det ventes ingen endringer l i noen av alternativene. temperatur- og frostrøykforhold 4.1 Naturvern - Alternativ A - OverfØring av BØrelva/Tindvatn En utbygging vil gjøre Galtåga uinteressant som eventuelt typevassdrag og som mulig referansevassdrag. Inngrepene kan føre til forandringer i karstforekomstene og dermed reduseres den forskningsmessige verdien knyttet til disse. Også BØrelva vil bli uinteressant som evt. typevassdrag. Ellers må endringene i Børelv-vassdraget sies å være relativt små. - Alternativ B - BØrnup kraftverk En utbygging vil Ødelegge elvestrekningen mellom Hellevadvatn og BØrnupvatn, men med de store inngrepene som er i vassdraget fra før, blir det ingen vesentlig endring av vassdragets verdi sett under ett. Konfliktområder Det er vanskelig å peke på spesielle konfliktområder i forhold til naturvern. Positive effekter Ingen.

4-3 Ingen. 4.2 Friluftsliv -Alt. A TØrrlegging av deler av Galtåga og BØrelv-vassdraget vil til en viss grad være negativt landsskapsmessig ved at variasjonsskapende vannstrenger fjernes. Av større betydning vil det likevel være hvordan inngrepene for overføringen til Skorrigorrivatn skjer. Større steintipper vil kunne virke svært skjemmende i terrenget ved en uheldig plassering. Dersom overføringen fra Børelvvassdraget skjer gjennom en åpen kanal, vil dette bli et negativt landskapselement i seg selv, i tillegg til at det trolig vil kreve mye sprengningsarbeid. Mellom Tindvatnet og Skorrigorrivatnet blir det en ny bekk som kan tenkes å bli et visst hinder å passere for fotturister. -Alt. B Tørrlegging av elva og anleggelse av rørgate får her store negative J<onsekvenser for 3 hytteeiere. Elvestrekningen blir uegnet for friluftsliv. Ny veg fram til BØrnup vil være negativt i et område med mange veger fra før av. Konfliktområder Ingen spesielle. Positive effekter Ingen. Dersom overføringen av de Øvre deler av BØrelva til Skorrigorrivatn kunne bores, ville dette trolig være en langt bedre landskapsmessig løsning enn å sprenge ut en åpen kanal. Massene bør skjules godt i terrenget. Den planlagte merka løypa fra Lurfjellhytta og sørøstover vil krysse bekkeløpet mellom Tindvatnet og Skorrigorrivatn. Dersom vannføringen blir stor her, kan det være aktuelt med bygging av bru/klopp for å lette ferdselen.

4-4 4. 3 Vi l t og j akt I ng e n av alternativene vente s å f Ør e til n e gati ve v irkn i nger f o r v i ltet. Det er d ermed ikke p åk r evet med ko mpensasjonstiltak, og verdiendring for området blir ti lnærmet lik null. 4. 4 Fisk og fiske - Al ternativ A Ove r f øring av Tindvatn vi l i kke f Ør e til negative virkninger. Ove r føring av Børelva vil redusere vanntilgangen t i l lave relig g e nde deler av dette vassdr aget. Dette vi l være mege t uhel dig, da vassdragets l a ve r e deler er l a ks- og s jøørret førende, og d e t e r ned l agt mye arbeid me d bygging av fi s ketra p p og tilretteleg g ing f o r fis ke. Forøvrig i ngen vesentlige negative v irkn i nger. Ing e n. - Al ternat iv B Med u n n tak av tørrlegging av en kort e lvestrekning, i ngen konf l ikte r. Veibygging v i l gjøre o mr åde t let tere tilg jengelig. Minstevannføring og ters kler vil r edusere den v i s u e lle e ff ekten av tørrlegging og o p prettho l d e en vis s fiske b e s tand i e lva. - Al t e rnativ A Redusert v a s s før ing i BØrelv v i l s anns ynligvi s medf Ør e p r oble me r f 0r sjøfiskens oppga ng og rep r oduks j c n i v a s s dra get. De t er den høyestliggende d e l av ne dbør s fe l tet som t as vekk, dette medfører ste rk reduksjon a v van nfør i ngen i Bø r e l v sommertid. De Øv r i g e i n ngre p v i l kun i l i t e n grad s k ad e fiskeintere s ser. - Al ternativ B Ingen vesent lig ver d iendring.

4-5 alternativene berører aktuelle vannforsyningsinter Ingen av esser. 4.6 Vern mot forurensning Utbygging vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser angående vern mot forurensning. Dette gjelder begge alternativer. 4.7 Kulturminnevern For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området ved Nordland og langs Nordlandselv befart av arkeolog og samisk etnograf, likeledes områder i Misvær og Misværdalen. Opplysninger er hentet fra litteratur og arkiv. Tindvatn, inntak BØrelva, Hellvadvatn og kraftstasjonsområde ved BØrnupvatn samt trase for anleggsveg er ikke befart. Konfliktområder Al t. A Inntak og tipp ved overføringstunnel fra Tindvatn, samt overføringskanal fra Øvre del av Børelva vil kunne berøre kulturminner. Redusert vannføring i Galtåga kan indirekte berøre vanntilknyttede kulturminner langs elva og ha negativ virkning på kulturlandskapet. Alt. B Inntak i Hellevadvatn, rørgate, kraftstasjon ved BØrnupvatn samt anleggsveg vil kunne berøre kulturminner. Reduksjon av opplevelsesverdi og pedagogisk verdi, mulig reduksjon av kunnskapsverdi. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer.

4-6 4.8 Jordbruk og skogbruk Alternativ A OverfØringen av Øvre del av BØrelvvassdraget mot Oldereid vi1 i gjennomsnitt for året medføre en reduksjon av vannføringen på ca 8 %. Siden det er vannforekomster fra forholdsvis høytliggende fjellområder som overføres, må det antas at sommervannføringen ved BØrelv vil bli relativl mer redusert enn den årlige middelvannføringen. Siden eksisterende innmarksarealer ved BØrelven ligger forholdsvis høyt i forhold til elven, noe som også i stor grad gjelder skogsarealene, vil vanntilgangen til jordbruksvekster og skog neppe bli dårligere ved en redusert vannføring. Den reduserte vannføringen i Galtåga vil bare i mindre grad ha noen negativ virkning på skogens vekst. En redusert vannføring i BØrelven vil ikke påvirke drikkevannskildene som nyttes av brukere ved BØrelv. Kraftutbyggingen vil kunne medføre større vannføring i elven fra Svartvatn til BØrnupvatn. Hvis dette medfører at eksisterende jordbru ikke lenger kan nyttes av geitene for å passere elven, kan utbyggerne erstatte dette ved å bygge egnet bro over elven. Både overføringen av Øvre del av Børelvvassdraget og av Tindvatn mot Skorrigorrivatn skal foregå bl.a. gjennom kanal og eksisterende elver og vil kunne gjøre det vanskelig for sau og passere både om sommeren og under høstsankingen. Hvis dette i praksis skulle vise seg å bli et problem, kan utbyggerne bygge og vedlikeholde broer over elvene på egnede steder samt sette opp og vedlikeholde ledegjerder i tilknytning til broene. Redusert vannføring i BØrelvvassdraget og Galtåga vil kunne gjøre det vanskeligere eller umulig å foreta noen fløting disse elvene hvis planlagte regulering gjennomføres. Siden fløting ikke kan sies å være noen særlig aktuell må transportere skogsvirke på i dag, kan ikke dette betrakte~ som noe stort tap. Denne ulempen for skogbruket ka ~mildertid erstattes ved anlegg av traktorveier langs elvene i kombinasjon med traktorbro enkelte steder. Utbygging etter alternativ A vil medføre større vanngjennomstrømming i vassdraget fra Svartvatn og frem til inntaket ved BØrnupvatn. Dette samt plassering av kraftverk ved Svartvatn vil kunne forårsake dårligere is på BØrnupvatn og muligens gjøre det mer problematisk å frakte skogsvirke over isen her.

4-7 Slike problemer vil kunne kompenseres med anlegg aven ca 300 meter lang traktorvei langs Børnupvatnets nordøstre side og en traktorvei fram til og langs vatnets sørøstre side. Redusert vannføring i BØrelvvassdraget vil kunne redusere BØrelvens skadelige graving i innmark og skogsmark ved BØrelv. Alternativ B Dette alternativet vil muligens gjøre det noe vanskeligere å benytte isen på BØrnupvatn som isvei for skogbruket. Dette kan erstattes med en 300 meter lang traktorvei langs nord Østre side av vatnet og en traktorvei på ca 800 meter fra BØrnup kraftverk til Børnupvatnets sørøstre side. Denne reguleringen vil helt eliminere muligheten for å fløte skogsvikre i elven fra Hellevadvatn til BØrnupvatn. Dette kan neppe betraktes som noe stort tap i dag. Ulempen kan imidlertid erstattes med anlegg av traktorvei langs elvens Østre side. Den 650 meter lange rørgaten som er planlagt fra Hellevadvatn til Børnup kraftverk vil kunne bli et hinder for fremtidig anlegg av skogsvei Østover. Utbyggerne kan kompensere for dette ved å dekke de ekstra kostnadene ved å passere rørgaten. Hvis utbyggerne anlegger traktorvei langs elvens Østside som erstatning for tapt fløtingsmulighet, vil skogbruket ikke ha behov for å passere rørgaten. Anlegg av kraftlinje fra BØrnup kraftverk til eksisterende kraftlinje vil medføre en ca 750 meter lang kraftlinjegate gjennom lauvskog med middels og lav bonitet. Anlegg av bilvei på 1300 meter frem til Børnup kraftverk vil kunne bli til god nytte for skogbruket. 4.9 Reindrift Overføringene mot Øst vil Øke vannføringen i elvene mot Skorrigorrivatnet, og dette kan skape problemer for flytting og trekk i området. 4.10 Flom og erosjonssikring Alternativ A Både overføring av Tindvatn og Øvre del av BØrelva til Mangevann er tenkt utført ved å lede vann i tunnel ut i eksisterende bekker som munner ut i SkorrigorrivatnjMangevann. Her må en undersøke nærmere hvilke konsekvenser dette medfører av erosjonsskader i bekkene som får vesentlig Økt vannføring.

4-8 Med Økt overføring til Mangevann må en også regne med hyppigere overløp til Skredelva og igjen Økt erosjon i utløpsområdet. Mindre vannføring i Galtåga og BØrelva vil ikke ha nevneverdige konsekvenser da det i dag ikke er flom- og erosjonsproblemer langs disse vassdragene. Alternativ B Prosjekt 02 BØrnup vil eliminere erosjonsproblemer i elva mellom Hellevadvatn og BØrnupvatn. 4.11 Transport Ingen interesser, ingen konsekvenser. 4.12 RegionalØkonomi Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne størrelse. Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregninqene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en produksjon som er mindre enn 15-20 GWh.