NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500 Areal: 550 daa H.o.h.: 530-800moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde. Det tilbudte arealet strekker seg som en forlengelse av naturreservatet Nordre Dyttholknatten ned mot elva Aurdøla. Teigen er smal og i øvre deler er den ca 150 meter bred og ved elva i bunn er den ca 500 meter bred. Terrenget er bratt i øvre del før det slakker av mot bunnen. Berggrunnen består av granitt og granodioritt. Løsmassedekket består hovedsakelig av et morenedekke, men i de nedre deler er det en del innslag av torv og myr og ved elva Aurdøla er det fluviale avsetninger. Lokaliteten ligger i nordboreal vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjonen overgangseksjon. Området følger eiendomsgrensene hele veien rundt teigen. I bunn av teigen er det elva Aurdøla som markerer den nordlige avgrensningen. I øst og vest er det vekslende innslag av eldre, hardt plukkhogd skog og noen partier med hogstflater hogd de siste 20 årene. I sør mot de øvre delene av lia er det Nordre Dyttholknatten og fjellet som markerer grensa. Arronderingen av området er ikke spesielt bra i og med at det tilbudte arealet kun omfatter en smal stripe ned i lia og ikke følger naturlige topografiske, eller vegetasjonsmessige skillelinjer. Skogen er dominert av hardt plukkhogd fjellgranskog av blåbærtype. Enkelte mindre partier med småbregneskog forekommer. Innslaget av nøkkelelementer som gamle trær og død ved er svært lav og et stort område i de øvre deler av lia er flatehugd for ca 20 år siden. I de nedre deler av lia er det større innslag av furuskog på bærlyngmark og røsslyng-blokkebærmark. Den økologiske variasjonen i området er liten, mye grunnet liten størrelse og ensartet eksposisjon. Det registrerte artsmangfoldet er meget sparsomt i området. Av interessante arter ble kun den rødlistede sopparten gammelgranskål funnet på én gammel gran. Potensialet for rødlistede arter av lav og sopp vurderes som dårlig. Området oppfyller ingen av anbefalingene/kriteriene påpekt i evalueringen av dagens skogvern og området vurderes som ikke verneverdig. Feltarbeid Hele det tilbudte arealet ble gjennomgått 12.10.2005. Området er smalt og lett å få oversikt over slik at området ble godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Været var bra og hadde ingen negative påvirkninger på registreringsforholdene. Tidspunktet på året var godt med tanke på vedboende sopp, men i seneste laget for karplanter. Imidlertid innehar området stort sett nøysomme vegetasjonstyper slik at artsmangfoldet med tanke på karplanter er noe begrenset i utgangspunktet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt under ordningen med frivillig vern. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde. Det tilbudte arealet strekker seg som en forlengelse av naturreservatet Nordre Dyttholknatten ned mot elva Aurdøla. Teigen er smal og i øvre deler er den ca 150 meter bred og ved elva i bunn er den ca 500 meter bred. Skogen fortsetter både i østlig og vestlig retning. Naturgrunnlag Topografi Området består av en nordvendt liside som er slak i bunn før den stiger suksessivt opp mot Nordre Dyttholknatten naturreservat. De øvre deler er bratte og har partier med steinur. Geologi Berggrunnen består av granitt og granodioritt (NGU 2006a). Løsmassedekket består hovedsakelig av et morenedekke, men i de nedre deler er det en del innslag av torv og myr og ved elva Aurdøla er det fluviale avsetninger (NGU 2006b). 80
NINA Rapport 152 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (550 daa). Lokaliteten ligger i nordboreal vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjonen overgangsseksjon (Moen 1998). Klima Lokaliteten er nordvendt og skyggefull, spesielt i de øvre deler, men skogen er glissen og de lokalklimatiske forholdene er ikke spesielt fuktige. Vassfaret har et kontinentalt klima med en temperaturnormal på 2,8 grader (målt i Bagn som ligger noe lenger nord i Hallingdalen på 225 moh) og en nedbørsnormal på 780mm (målt i Hedalen rett vest for Vassfaret på 503 moh) (Meterologisk Institutt 2005). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er liten. Størrelsen og beliggenheten i en nordvendt liside gjør sitt til av den topografiske variasjonen er ensartet. Vegetasjonstypene er nesten totaldominert av nøysomme varianter samt at treslagssammensetningen er lite variert. Fuktighetsforholdene varierer noe fra fuktige myrer og fuktige bekkesøkk til tørre rygger med bærlyngskog, men de stabile, fuktige skogsmiljøene mangler. Variasjonen i skogtyper er også lav. Totalt sett vurderes den økologiske variasjonen som liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen i området. I de nedre deler av lia i kanter av myrer er det noe innslag av bærlyngskog og røsslyng-blokkebær skog. I et par av granbestandene lenger opp i lia er det noe innslag av småbregneskog, og langs fuktige sig noe svake utforminger av høgstaudeskog. Området viser lite variasjon i vegetasjonstyper og skårer lavt på verdiskalaen på dette punkt. Gran er det dominerende treslaget i det meste av området, men på de flatere partiene nederst i lia er det partier hvor furuskogen dominerer. Flere steder i furuskogen danner grana et relativt tett undersjikt. Øverst i lia kommer det inn en del bjørk samt at den er representert sparsomt i resten av området. I de øvre deler av lia er det også noe fåtallig innslag av selje. Skogstruktur og påvirkning Granskogen er i en optimalfase og stort sett av ganske små dimensjoner. Skogen er stort sett dårlig sjiktet med lite variasjon i dimensjoner, høyder og alder. Sjiktningen er noe bedre i de nedre deler hvor det er partier med furuskog i toppsjiktet og gran i undersjiktet. Mye av granskogen står på lave boniteter og dimensjonene på de fleste av trærne er stort sett rundt 20 cm i brysthøyde. I et par av bestandene kommer det inn litt høyere boniteter og dimensjonene er noe større i disse bestandene. De fleste ligger da rundt 25-30 cm i brysthøyde. Innslaget av grove trær er svært lav i hele området og maks dimensjoner er opp mot 40 cm i brysthøyde. Alderen på granskogen ligger trolig rundt 80-120 år. Eldre trær enn 150 år er meget fåtallige. I de øvre partiene er det et stort felt med ungskog i hogstklasse to på ca 80 daa. Innslaget av læger er svært lav i hele området. Noen få ferske læger og et lite antall av godt nedbrutte læger ligger spredt i området. Innslaget av gadd er også svært lav. Furuskogen er også av relativt små dimensjoner og av ung alder. Skogen er dårlig sjiktet med liten variasjon i alder og dimensjoner. De fleste furuene ligger rundt 100-150 år. Enkelte eldre furuer opp mot kanskje 250 år finnes i kanten av myrer, men dimensjonene er små. Dimensjonene ligger rundt 30 cm i brysthøyde i de mest produktive områdene i de nedre deler, mens hovedparten ligger rundt 20 cm i brysthøyde. Innslaget av nøkkelelementer som gadd, læger og gamle trær er stort sett fraværende i hele området. Lang skogbruksaktivitet har resultert i en meget lav tetthet av nøkkelelementer knyttet til gran- og furuskogen i hele området. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Dytholfjell Artsmangfold Det registrerte artsmangfoldet er meget sparsomt i området. Av interessante arter ble kun den rødlistede sopparten gammelgranskål funnet på én gammel gran. Potensialet for rødlistede arter av lav og sopp vurderes som dårlig. Tilgjengeligheten av substrater som er egnet for kravfulle arter, som død ved og gamle trær, er meget lav i hele det tilbudte arealet. Moser er dårlig undersøkt, men potensialet for kravfulle og truete mosearter vurderes som nokså dårlig. Viktige levesteder som fuktig skog, død ved rik skog og skyggefulle bergvegger mangler. Insekter er ikke undersøkt. 81
NINA Rapport 152 Tabell: Artsfunn i Dytholfjell. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 1 1 Avgrensing og arrondering Området følger eiendomsgrensene hele veien rundt teigen. I bunn av teigen er det elva Aurdøla som markerer den nordlige avgrensningen. I øst og vest er det vekslende innslag av eldre, hardt plukkhogd skog og noen partier med hogstflater hogd de siste 20 årene. I sør mot de øvre delene av lia er det Nordre Dyttholknatten og fjellet som markerer grensa. Arronderingen av området er ikke spesielt bra i og med at det tilbudte arealet kun omfatter en smal stripe ned i lia og ikke følger naturlige topografiske, eller vegetasjonsmessige skillelinjer. Andre inngrep I den nedre delen av området går det en skogsbilveg parallelt med elva Aurdøla. Vurdering og verdisetting Dytholfjell er et lite fjellskogsområde med gran og furu. Området strekker seg som en smal kile ned fra fjellet og arronderingen er følgelig ugunstig med tanke på kanteffekter. Vegetasjonstypene er stort sett preget av nøysomme varianter og det er ikke registrert noen truede typer innen området. Skogstrukturen viser at det har vært drevet et aktivt skogbruk gjennom lang tid. Innslaget av viktige nøkkelelementer som gadd, læger og gamle trær er sjeldne innslag. Dette har også resultert i et meget begrenset registrert artsmangfold. Området oppfyller ingen av anbefalingene/kriteriene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Området vurderes som ikke verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Dytholfjell. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Totalt for Dytholfjell * 0 0 0 0 - ** * 0 0 * * - Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Meterologisk Institutt 2005. Klimastatistikk Norge: http://met.no/observasjoner/index.html. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/ 82
NINA Rapport 152 Dytholfjell (Sør-Aurdal, Oppland). Areal 550daa, verdi - 12 558 579 Åborputten Aurdalsætra 11 Fjellelvdalen 6710000mN n 1107 1120 Dyttholknatten Naturfaglige registreringer under ordningen med "frivillig vern" 2005 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1:12 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2006 Brunbakkbekken 1107 534000mE 83 535000mE
NINA Rapport 152 Bilder fra området Dytholfjell Ensjiktet granskog med lite død ved er typisk for store deler av området. Foto: Kim Abel Bildet viser hogstflaten i den øvre delen av området (ca 80daa). Foto: Kim Abel I furuskogen er det ofte et undersjikt av gran som er på vei opp. Foto: Kim Abel Furuskog oppbrutt av flere myrer er vanlig i den nedre delen av området. Foto: Kim Abel 84